Mange trær tåler sol og storm, og vokser i dybden under harde vindkast. Hva kan vi lære av gamle trær og gamle mennesker?
Dette spørsmål kom opp, da facebook minnet meg om en tekst med bilde fra september i fjor.
På søndag 4.09.2016 var vi på tur i de indre bygder i Aust- og Vest-Agder. Da fant vi fram til ei eik som var ca. 1000 år. Treet har levd nesten like lenge i Norge som vår kristne tro. Vitner ikke det om slitestyrke og livskraft i treet og troen? Er ikke det en innbydelse til å ta bedre vare på naturen vår og vår kristne tro?
En av Birkenes kommunens største severdigheter er den 1000 år gamle Mollestadeika.
Tre km sør for Birkeland sentrum, godt merket med skilt fra rv 41, finner du Mollestadeika i Birkenes kommune.
Med tusen år på bakken, er det Norges tredje største tre når vi går ut ifra tykkelse og omkrets.
Bare ei eik i Ullensvang og ei ved Horten er større. Eika er innhol, men den vokser fremdeles. Holet har en diameter på 1,30 m. Treet har seks store greiner, og krona dekker ei flate på over 200 kvadratmeter.
Ofret øl til eika
Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlig voksekraft og underjordiske vetter til eika. Oldtidsfedrene våre trodde at mannen som ryddet gården fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp på gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat, melk og øl til eika. Ikke minst var det viktig å gi eika det første ølet som ble tappet av øltønna. Dersom ikke dette ble gjort, trodde folk at trivselen på gården ville bli borte, og at fattigdom og armod ville komme til å rå. Også hvis et vettetre ble skadet, trodde de det kunne komme ei ulykke over gården.
I heftet om Mollestadeika er det gjengitt åtte sagn.
Kilde: birkenes.kommune.no
Tekstvalg og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 5.09.2016
Jeg var på Lyngdal Dyrskue i dag 3.09.2016. Eller hva var det? Var jeg på handelskue eller menneskeskue eller traktorskue eller…? Hvor er dyrene, tenker jeg. Hester lå et hestehode foran de andre husdyrene med sin hestemønstring. Et par små griser hadde krøpet sammen i en binge og nesten gjemt seg bort. Noen bittesmå kyllinger trakk til seg stor oppmerksomhet på et lite område. Livdyrauksjonen ble avlyst fordi noen kuer var syke. Noen få dyr til så jeg. Lyngdalsoksen lå fredelig og slappet av godt gjerdet inne. Vi kunne gjette på oksens tyngde.
Torleiv Rom kjører barn rundt på dyrskueplassen i en gammel Gråtass. Kan det tenkes at noen av barna har en framtid som bønder. Da må vel dyrskuet vise fram flere slags dyr og flere dyr. Nye, store, topp moderne traktorer sto side om side i stor mengde. Men hvor er husdyrene? Hvor er dyrskuet? Hvor er lydene fra levende dyr?
Landbruksmuseet i Lyngdal har en side på facebook som inneholder noen artikler om melk og melkeprodukter. Siden Lyngdal Dyrskue er i gang 2.-4. september 2016, er det naturlig å minne om Landbruksmuseet på Dyrskueplassen og på Facebook. Her skriver jeg litt om ysting.
Lyngdal Meieri og ysting
Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.
Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.
Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.
I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.
Mysost
Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitemelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler. http://www.melk.no/melk-og-meierifak?/?/meieriordbok/mysost/
Gaudaost
Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.
Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.
Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.
Lyngdal Meieri og produksjon av ost i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.
Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.
