Takk for gratulasjoner: Jeg er i Herrens hender.

Kjære alle og enhver som har sendt meg gratulasjon på min 73 årsdag. Det er berikende å høre til i et stort fellesskap i Norge og i utlandet. Jeg hilser dere med mitt favorittord i Bibelen:

Salme 37,5 
 Legg din vei i Herrens hånd!
 Stol på ham, så griper han inn.

Da jeg ble ordinert til prest i Lund kirke sommeren 1971, vitnet jeg ut fra Salme 37,5. Siden har jeg levd i dette ordet som gir trygghet under skiftende forhold. Guds hånd holder. Biskop Kaare Støylen og de som var med på å be for meg med håndspålegging, er døde. Lund kirke der jeg ble ordinert, er brent ned. Men Guds mektige, trofaste og varme hånd lever, og der ligger jeg med alle min feil, forsømmelser og fall. I Herrens hånd hviler jeg i Jesu soningsverk på Golgata, i syndenes forlatelse og i håpet om oppstandelse og evig liv.Jeg kan synge med i Jeg er i Herrens hender.

 

På Henie Onstad kunstsenter kjøpte jeg denne plakaten med bilde av en utstrakt, åpen hånd til alle på flukt. Det Norske Flyktningeråd brukte denne plakaten et år som refuge/tilflukt 20.06-18.08. Vi har bruk for Guds hånd, og Gud har bruk for våre hender for å nå ut til mennesker på flukt.

Lyngdal 16.01.2017

Trygve Omland

Roms røtter bærer store endringer.

I går var jeg på et apotek. Der kom jeg i samtale med en person som var opptatt av et bilde fra Rom av min far, Andreas Omland, og Torleif Vintland, til høyre på bildet. De sitter i en diger rot med mange store rotgreiner som er dratt opp av jorda. Torleif dreiv med bureising på brn. 4 på Østre Rom. Bildet er kanskje tatt i slutten av 1930-årene. Det tyder på at det har vært skog i dette området før.


 

Jeg ble nysgjerrig på å se for meg hvordan det har vært i Østre Rom og Vestre Rom før. Interessen ble skjerpet med tanke på at det skal bygges Helsehus til over 400 millioner kroner rett foran huset der Torleif bodde. T.  Vintlands hus er nettopp revet.

Jeg slo opp i Oddleif Lians bok Lyngdal II GARD OG FOLK s. 273-284. Her bruker jeg stikkord som vi kan fantasere ut fra. Jeg avgrenser til tidsrommet 1668-1959. Hva ser jeg?

Jeg ser mye skog, hogstskog, eiketrær, furu, osp

Jeg ser lyngmo, torv til brensel 

Jeg ser frukthager, bikuber

Jeg ser utmark, utslåtte, kulturbeite

Jeg ser heimejordet, innmark

Jeg ser hester, naut, sauer, lam, geiter, griser, storfe, kuer, kalver, høns, rev i bur

Jeg ser eng, åker, høy, korn, poteter, kålrot, roer, fornepe, gulrøtter, jordbær, bringebær, tomater, agurk

Jeg ser kverner, fiskeplasser, badstue

Jeg ser husmannsplasser og gårder med våningshus og låver, bolighus

Jeg ser sparebank, sagbruk, smie, forretninger, fabrikker, steinbrudd

Jeg ser under 2. verdenskrigen en militærleir med sykehus og kino og

Jeg ser gamlehjem, bo- og servicesenter, kommunale boliger

Jeg ser at Rom har vært i utvikling og endring fra gårdsbruk til handel, industri og boligfelter.

Sigbjørn Obstfelder gir kanskje uttrykk for det noen føler:

Jeg ser, jeg ser?

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underlig?

Jeg kan forstå om noen griper til ord av Olav Mostøl:

Rotfeste

treng

eit menneske

for å bere

bører i motvind.

For mange er endringene uttrykk for medvind.

Hvilke endringer ser du som leser dette i tillegg til det jeg ser?

Se mer om Rom før og nå på trom.blogg.no

Trygve Omland

Rom 11.01.2017.

Bønn om fred i USA og alle land.

Jeg fikk lyst til å minne om Frans av Assisis fredsbønn med utgangspunkt i  Ground Zero. Det er tomten der tvillingtårnene World Trade Center stod inntil de ble ødelagt i terrorangrepet 11. september 2001. På Ground Zero ble det bygget et minnesmerke og et nytt tårn. Måtte det bli et fyrtårn for fredsskapende holdninger og handlinger i 2017.

Herre, gjør meg til et redskap for din fred.

På Ground Zero i New York  i  2015 så jeg ned i et åpent sår av betong og hardt materiale. Kontrasten til den brutalt harde betongen var vann, levende vann, vann som rant, vann som rant hele tiden. Vann er liv. Vann renser stygge sår. Vann skaper nytt liv og vekst. Vann gir håp for framtida. Håp om mer fred og rettferdighet og frihet. 

Herre
gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen

Trygve Omland

Lyngdal 10.01.2017

Hvor går USA nå?

Snart skal den nye presidenten for USA innsettes. Den lange valgkampen har ført til at jeg har blitt mer usikker på hva USA blir i framtida. Jeg sitter igjen med stor usikkerhet og mange spørsmål. Hvilke svar gir dere som bor i USA og vi som ser og hører om USA på TV i Norge?

 



Jeg var i USA 18.-27. september 2015, og jeg er dypt takknemlig for mange berikende opplevelser.

Hvilke verdier er viktige for USA?
Jeg lufter her noen stikkord som er tatt fra ei bok som kom ut i 2009:
USA – ANNERLEDESLANDET I EN NY TID av Ole O. Moen, s. 42-43.
Uavhengighet
Selvstendighet
Frihetstrang
Likeverd
Arbeidsomhet
Handlekraft
Oppfinnsomhet
Hardførhet
Mot
Optimisme
Samarbeid
Samfunnsånd og dugnadsånd
Sterk vinnerkultur. Bedre å gjøre en feil enn å la være å handle


Jeg lurer på hvordan disse verdiene og karaktertrekkene som følge av verdiene kan føre i negativ retning og i positive retning?
Negativt?

Overdreven individualisme
Asosial selvstendighetstrang og isolasjon
Enhver er seg selv nok
Vekt på praktiske holdninger kan svekke teoretiske og analytiske perspektiver
Populistisk ringakt for eggheads som er en begrep for intellektuelle

Positivt?

Kampen for frihet og likeverd må fortsette med full styrke.

En hver person skal ha mulighet til å bygge opp sine egen kapital og karriere.

Eventyret om Askeladden skildrer mulighetene som en fattig outsider  kan få.

En hver person må selv sørge for seg og sine gjennom hardt arbeid.

Fokus på oppfinnsomhet og optimisme må alltid stå i sentrum.

Jeg håper USA, Norge og hele verden vil stå sammen i et forsøk på å legge til rette for mer rettferdighet, frihet, fred  og samarbeid.

Lyngdal 9. januar 2017.

Trygve Omland

 

 

 

 

 

 

 

Konrad og Amalies diamantbryllup.

Har du vært i diamantbryllup? Det kan feires etter å ha vært gift i 60 år? Da jeg var åtte år, fikk jeg med meg et minne fra diamantbryllupet til Konrad og Amalie Omland 14. mars 1952. Konrad er bror til min farfar, Teodor Omland. De bodde da på Omland i Lyngdal bare noen få meter fra hverandre. Det eneste jeg husker fra diamantbryllupet, var noe som skjedde på loftet. Der sto det noe festmat. Et mykt og mildt lite husdyr hadde funnet ut at det var godsaker der oppe. Det snille, husvarme dyret lurte seg opp på loftet på sine lydløse bein og forsynt seg av mat som var laget til gjestene i diamantbryllupet. Katten var neppe invitert til festen, men han hadde likevel stor glede av å delta i selskapet på sin måte. Hva kan vi lære av denne erfaringen? Og hva kan vi reflektere over i diamantbryllup?

Diamanter er  et hardt materiale. De må slipes for å bli skinnende og skjønne å se på. Begrepet diamant kommer fra det klassiske språket gresk og betyr uovervinnelig. Diamant er en ettertraktet edelstein. Både 60 års diamanten, edelsteinene i ekteskapet og festmaten må vi ta godt vare på, så vi ikke minster noe verdifullt.

 

Bildet: Amalie f. Berntsdatter Handeland f. 1870 og d. 1966 og Konrad Sakarias Pedersen Omland f. 1867 og d. 1966. De gift seg i 1892. De døde samme år i 1966.

Jeg har funnet en sang på seks vers som ble skrevet til Konrad og Amalies diamantbryllup. Jeg tar  med her vers 2, 3 og 5 som skildrer personene,  livet på gården og utreise til Amerika.

På slik en dag er det tanken går

helst langt tilbake i tiden.

Ja de har strevet i mange år

så trutt og trofast på gården.

Og barneflokken var riktig stor –

så blir det travelt for far og mor.

Men alltid blid. De hadde tid

når noen kom og dem besøkte.

Ja Konrad var slik en grepa mann

til arbeid ute og inne.

For han var snekker og tømmermann,

der var ei bedre å finne.

Og var det kjøring og slikt, med hest

på gården, som det trengtes mest.

Vi gikk den vei – han sa ei nei –

selv om han hadde nok å gjøre.

Ja, barna vokste og reiste ut –

helt til Amerika de ville.

De hjemme savnet den store gutt.

I stuen ble det så stille.

Men intet sted er på denne jord

som nettopp hjemme hos far og mor.

Og det vi vet – at de er med!

I tankene de er tilstede.

 

Valg av bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 6.01.2017.

Besøk i messiansk menighet i New York

Venner av jøder, Facebook-venner i USA og venner av USA sender jeg en spesiell nyttårshilsen. Shalom.

Høsten 2015 besøkte vi en messiansk menighet i New York. Det har blitt til en inspirasjon for livet.

Israelsmisjonen tok oss selvsagt med til en messiansk menighet i New York, og det ble en sterkt opplevelse av fellesskap på tvers av ulikheter. Vi har felles røtter i Jesus som Messias og i hele Bibelen.


Velkomsten til den messianske menigheten viser oss røttene i Det gamle testamentet og i det jødiske ved mange symboler.

Bønnesjal: Brukes av jødiske menn under bestemte bønner. Bønnesjalet har oftest striper i begge ender, og hjørnene skal være utstyrt med spesielle snorer (frynser) i henhold til forskriften i 4 Mosebok 15, 37?38.


Kipa: en kalott som brukes av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, studier og måltider. Mange ortodokse, og alle ultraortodokse, bruker en kipa hele dagen, av respekt for Gud.

 
Flagg med jødiske symboler: Lysestaken Menoraen og Davidstjerna.

Løven av Juda er Jesus Messias.I Åp.5 leser vi: Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret? Denne mektige personen er Jesus Kristus som skal komme tilbake til jorden og opprette sitt fredsrike.

Symbolet er antagelig i sin aller eldste variant fra oldtidens Egypt. Det fulgte kanskje med israelittene da Judas stamme utvandret fra Egypt. Løven av Judas stamme nevnes også i Første Mosebok.



Under gudstjenesten vendte vi oss en gang under en liturgisk bønn mot Jerusalem. Det ga en sterk bevisshet om hvor og hva sentrum i vår tro er. For kristne betyr det å vende seg mot stedet der templet sto, der Jesus døde og sto opp igjen og kommer igjen.

Budskapet i gudstjenesten var blant annet dette:
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Rom 8,31.
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Rom 8,35.
Ingenting skal skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Kvinnen til høyre blåser i en shofar som lå på bordet foran i salen.

Messianske jøder bruker shofaren som uttrykk for åndelig krig. I NT finner vi den igjen i Åp. 8, 7: Den første engel blåste i basunen (hebr.: ba-sjofar) …. Da er det den siste tid og ikke bare et nytt år skal komme, men en helt ny tid når Kristus selv er her på jord. Se også 1. Tes. 4, 16; 1. Kor. 15, 51-52.
Jødedommen: Shofaren eller bukkehornet er det eneste instrumentet som kan taes i bruk i synagogen. Instrumentet kan bli brukt til ære for Gud, eller når man forteller historier om krig.

Etter gudstjenesten opplevde vi et rikt fellesskap knyttet til et måltid med god mat og drikke.


Jeg tror vi har noe å lære av messianske menigheter som kan knytte oss sterkere til Jesus som Messias/ Kristus. Våre jødiske røtter bør vi studere nøyere og meditere mer over.

Trygve Omland

Lyngdal 5. januar 2017.

Jeg vet på hvem jeg tror.

Jeg leser for tida ei bok jeg fikk til jul om CARL FR. WISLØFF som ble misjonsfolkets professor. Han levde fra 1908 til 2004. Egil Sjåstad har skrevet en grundig og lettlest biografi om en av de mest markante ledere innen teologi, kirke og misjon på 1900-tallet. Han var en glitrende god foreleser på Menighetsfakultet, der jeg var student fra 1965 til 1971.

 

Wisløff har skrevet en rekke bøker. Sjåstad forteller om en av bøkene som har fått en eventyrlig utbredelse. I et fagpanel blant Dagbladets litteraturkjennere ble denne boka – Jeg vet på hvem jeg tror ? rangert i 2008 som en av de 25 viktigste sakprosabøker i Norge etter 2. verdenskrig. Boka hadde i 2005 et opplag på 21. Totalt er den solgt i over 73 000 eksemplarer bare i Norge. I tillegg er den blitt oversatt til 16 språk. Min utgave fra 1965 har studieplan. Boka er mye brukt i bibelgrupper. Boka sikter på å gi en kortfattet, populær troslære.  

Mange vil nok finne boka i bokhylla eller lagt bort på loftet. Finner du den ikke, kan du spør på gjenbruksbutikker.

Takk til Egil Sjåstad for biografien om Wisløff som skaper lyst til å lese mer om og av misjonsprofessoren. Boka fører oss inn i viktige temaer og tendenser innen kirkeliv, bedehusliv , misjonsliv og samfunnsliv på 1900-tallet. Kjøp og les.

Trygve omland, Lyngdal 2017.

Julenek til fuglene.

Jeg kjøpte et julenek utenfor Kiwi. Juleneket skal være av den beste sorten korn. Det er en fin tradisjon å legge ut nek til fuglene. Det er tegn ute på at jula kommer snart.

De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos Erik Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753) i følge Store Norske Leksikon. Skikken er eldre både i Norge og Sverige. En forestilling om kornbandet før var at fuglene ikke skulle skade åkrene om sommeren fordi de fikk korn om vinteren. Det varslet et godt år om fuglene kom og spiste av kornet. En annen forestilling var at alt levende skulle ha føde og fred i jula. Både mennesker, dyr og fugler skal få litt ekstra til jul.

Jesus bruker fuglene som forbilder og bilder for å vise hvor verdifulle vi er. Han sier:  Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Men glemmer vi de minste små som flyr rundt oss? Glemmer vi at vi mennesker fra unnfangelsen av er mer verd enn småfuglene?

 

Bildet: Julenek  brukte jeg en gang som stjerne på et juletre  etter jul. Det minner oss om Guds omsorg for de små, de fattige, de som føler seg utenfor.

Henrik Wergeland viser fram en fattig husmann som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

Et herlig julekveldsmåltid jeg vet.

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.

 

Utvalg ved Trygve Omland, Lyngdal 3.01.2017/20.12.2017.

Nytt år med mer hvile?

Godt nytt år med mer tid til å strekke ut beina og ta en pust i bakken for å hvile. I følge en legende skal den hellige apostelen Johannes ha sagt til en bueskytter: Menneskenaturen er som buen din. Den får styrke til edel åndelig dåd når den stundom kan få hvile i skyldløs lek.

Bildet er tatt i skogen i Romsåsen i et åpent hvilerom med utsikt mot fjorden fra Kvavik i Lyngdal.

Var Hans Majestet Kong Harald inne på noe som kunne likne å hvile seg i sin nyttårstale? Han sa: På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, sto det: Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.

Var det Kongenes Konge som sa til sine medarbeidere: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt! For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.

Skal vi lytte mer til kongenes ord i 2017?

God hvile så langt det er mulig.

Trygve Omland, 2.01.2017.

Nyttårslys under Guds nåde.

Nåden fra Gud er en lysende tråd i mine nyttårstanker.

Jeg besøkte pasienter på sentralsykehuset i Kristiansand den siste dagen i 1983. På den ene siden av meg satt en mann som hadde vært  søndagsskolelærer i 30 år. På den andre siden satt det en for meg ukjent mann som hadde fått amputert den ene foten. Jeg leste fra Bibelen Ef. 2,4-6 og Jes 12,3, og han fikk en traktat om hvordan vi kan komme til himmelen. Har du flere traktater, spurte han. Jeg ga han resten av traktatene som jeg hadde i lomma. Et amputert bein og en rullestol  kunne ikke stoppe trangen til å vitne om veien til  himmelen. En indre fred lyste ut av mannens  bleike ansikt. Det indre lyset døde ikke bort og fort som en nyttårsrakett.

 

På bildet ser vi et lysende juletre som snart står uten lys. Slik er det ikke med Guds nåde fra Han som er verdens evige lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, sier han.

Nådens nattlys kommer sterkt fram i et vers av Hjalmar Svennevig. Han kom til Lyngdal som sogneprest i 1934, og han flyttet til Oddernes menighet i 1955. Han har skrevet mange salmer. Jeg skal siterer et vers fra en salme til nyåret som har overskriften Nyårsnatt.

Men du min Gud, meg nåde gav

og bar meg på din arm.

Og no, når året sig i grav,

eg takkar, sæl og varm.

 

Et vers fra Inger Hagerup kan virke helt mørkt som svarte natta etter en nyttårsrakett. Hun skriver:

Ingen vei tilbake.

Ingen utvei heller.

Vi er blinde fanger

samlet på et hvelv.

Min reaksjon på dette diktet er:

Mange åpne veier ligger foran.

En vei fører ut av fangenskapet.

Han som er veien, sannheten og livet

leder oss fram til  en sikker strand.

Nådens velsignelse har Kaj Munk minnet oss om. I 2015 besøkte jeg Kaj Munks prestegård i Vederø i Danmark. En nyttårsnatt sto han alene på en klitt ytterst mot havet med stjernene som alterlys over seg. Da løftet han armene over sine to sogn i Vederø og Stadil og lyste Herrens velsignelse over dem for det nye året.

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og være deg nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Bilder og tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 2.01.2017.