I sommer var vi på gudstjeneste i Sarons Dal. Biskop Stein Reinertsen kom med et kraftfullt budskap fra Bibelen. Under nattverden la jeg merke til to menn som gjorde tjeneste sammen. De sto sammen. Sammen sto de og delte ut brødet og vinen, Jesu blod og Jesu legeme. Så ble det en synlig forbrødring. De ga hverandre en klem. Den ene mannen var jøde og den andre kom til Norge som 13 åring for vel 30 år siden fra Iran. I storpolitikken er Iran og Israel fiender. Her så jeg to mennesker som bygde bro mellom to folk som kjemper mot hverandre. Det var et lite lys i mørket. Midt-Østen og Europa er i krise. Men Kristus gir oss glimt av lys i nattmørket, lysglimt midt i tunnelene.
Det gror mellom steiner i veikanten i Sarons Dal. Dette bildet tok jeg i sommer, da vi var på gudstjeneste der. Guds rike vokser mellom vonde sår og harde minner.
Det merkelige skjer at personen som var innvandrer fra Iran og som jeg så på avstand i Sarons Dal, nå har bodd hos oss fra 11.-15. november. Han har vært hovedtaler under ei møteuke på Lyndal bedehus med fokus på hva Gud gjør blant innvandrere. Han heter Shervin Ebrahimian.
Det er spennende å leve, og det er interessant å se på hvilke muligheter som spretter opp med sikte på å integrere nye mennesker i våre miljøer.
Jeg begynte å tenke på et dikt om å bygge broer. Her kommer et utdrag:
Regnbuen sier: Se på meg. Jeg er en bro. Jeg er et tegn på himmelen. Bygg broer. Bøy dere. Løft armene til en bue. Bind sammen. Bryt lenker. Bygg.
Se stålsøyler og tårn mot skyene: En bro. Hør vindfløyten mellom wirene: En bro. To mennesker møtes. Ansiktene blusser. En bro. Ord som blir sagt. Hengivelse, fred. En bro.
Hva har jeg lært av temamøtene på Lyngdal bedehus 11.-15.11.2015?
Shervin Ebrahimian som var hovedtaler under temauka på Lyngdal bedehus
1. Vi skal ikke la oss styre av det synlige kaoset i verden i dag, men av Guds usynlige rike. 2. Vi er ikke en del av kaoset og forvirringen, men i Kristus er vi forvandlet til et nytt liv. 3. Vi skal være bevisst hva vi er i Kristus. I Ham er vi salt og lys fordi Han bor i oss som Guds folk. 4. Guds kjærlighet, nestekjærlighet og kjærlighet til fiender åpner dører inn til flyktninger som kjenner på tomhet og tunge krav. 5. Mange muslimer i verden i dag tar imot Jesus Kristus, og de trenger ekstra beskyttelse og omsorg.
Takk til alle som har jobbet for at temauka på Lyngdal bedehus skal sette spor inn i framtida? Takk til organisasjonene som arrangerte disse matrike og matnyttige møtene: Kristent interkulturelt arbeid, Det norske Misjonsselskap, Norsk luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, og Normisjon. Takk til predikantene Shervin Ebrahimian og Egil Grindland som har delt ut rikelig og raust fra Bibelen og fra egne erfaringer om møter med innvandrere.
Lyngdal bedehus var fylt søndag ettermiddag av mennesker i ulike alder fra mange forskjellige land. Vi opplevde et fargerikt fellesskap som inspirerte til å bygge relasjoner med flyktninger og innvandrere ut fra ei temauke som vil sette spor etter seg i framtida.
Jeg håper Lister24 og Lyngdals Avis følger med i alt det positive som skjer midt i utfordringene fra strømmen av flyktninger. Radio Lyngdal har sendt intervju med hovedtaleren Shervin Ebrahimian.
Lyngdal bedehus er et spennende og lærerikt møtested for innfødte og innvandrere. I går kveld var temaet: Hva gjør Gud blant innvandrere i dag? Ca 80 personer møtte fram. De måtte sette opp flere bord for å gi plass til alle. I kveld kl 19.30 er spørsmålet: Hvordan kan jeg bli med på det Gud gjør? Talere er: Shervin Ebrahimian som arbeider for Misjon blant innvandrere og Egil Grindland som er innvandrerkonsulent for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). En halv time før møtet er det bønnesamling. I går var det god oppslutning om bønnemøtet.
I morgen skal Shervin besøke Kristen Videregående Skole, tale inn fem andakter i Radio Lyngdal som blir sendt i uke 52 i år. Han skal bli intervjuet i radioen, og han skal delta på spillekveld kl 18 i regi av Kristent interkulturelt arbeid (KIA) i bedehuset. Temaet da er om møtepunkt mellom ulike nasjonaliteter.
På lørdag blir det seminar kl 11 på bedehuset om tro mellom venner og om hvordan vi kan nå muslimer med evangeliet.
Søndag blir det familiefest med internasjonalt kake og dessertbord. Et KIAkor fra Kristiansand skal delta. Fem organisasjoner på Lyngdal bedehus står sammen om å bli mer kjent med innvandrere og arbeidet blant dem. Arrangører er KIA, NLM, NMS, Imf og Normisjon.
Shervin Ebrahimian. Han er i Lyngdal 11.-15. november 2015. Han fortalte i går kveld på møtet i Lyngdal bedehus om en vanskelig ungdomstid etter at han kom fra Iran til Norge. Han hadde ikke funnet seg selv, og han falt utenfor miljøet. Han kjente ikke til norske kleskoder og ungdommens musikksmak. Selvfølelsen ble svakere og svakere. Da han ble 18 år, ble han kjent med et rusmiljø i Kristiansand. Der følte han seg for første gang inkludert og godtatt. Men så møtte han Jesus, og han ble frelst og fikk en nytt liv. Han kom til Norge som en liberal muslim, og nå vitner han om Jesus for muslimer og andre som vil høre på de gode nyhetene. Vi har mye å lære av Shervin.
Jeg har vært på Lyngdal bedehus noen ganger sammen med innvandrere i regi av Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Det har vært en lærerik utfordring.
Bildet er tatt fra KIAs nettside. Utdrag av bildet ble brukt som privat foto i Lister 7. november 2015. Vi ser norske personer og innvandrere samlet på Lyngdal bedehus.
I neste uke, 11.-15. november, går fem organisasjoner på bedehuset sammen om temaer knyttet til innvandring. Vi får høre om hva Gud gjør blant innvandrere i dag, og om hvordan vi kan bli med på det Gud gjør. På tvers av ulike politiske syn på innvandring er det viktig å komme sammen med fremmede i vår egen by for å ta del i det som skjer. Jeg tror vi går inn i en lærerik uke som gir oss større trygghet i en kritisk tid.
Talere er: Shervin Ebrahimian som arbeider i Misjon blant innvandrere og Egil Grindland som er innvandrerkonsulent i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Shervin forteller til Norge I DAG:
– En dag møtte jeg veggen. Jeg var hjemme i leiligheten til moren min, da jeg plutselig innså tomheten i det livet jeg levde. Det var som om jeg kunne se meg selv for første gang. Jeg hadde fått en sønn, og så at jeg ikke var noen god far, og at jeg heller ikke var noen god sønn for min mor. Nå vet jeg at dette var noe Gud gjorde, Han åpnet øynene mine. Men det første jeg tenkte var at jeg ikke orket å leve mer, for det var for sterkt å se sannheten i øynene, forteller han.
– Finnes du Gud? Da må du hjelpe meg! ropte han ut i bønn, før han gikk inn i en dyp depresjon der han verken forlot leiligheten eller inntok mat.
– Ekte glede og fred Etter tre dager i denne tilstanden, ringte telefonen. Det var en kamerat som nylig hadde forlatt rusmiljøet. – Han som har skapt himmel og jord har tatt bolig i meg! Jeg har blitt frelst, og nå er jeg på vei til deg. Jeg har med en Bibel som jeg har kjøpt til deg, sa kameraten. – Da han kom, så jeg at det strålte av ham. Jeg kunne se forandringen i ansiktet hans, for jeg kjente ham så godt fra før, forteller Shervin. – Akkurat idet jeg ropte til Gud om å hjelpe meg, hadde Martin blitt minnet om meg, og fortalt om meg til en kristen iraner han hadde blitt kjent med, og han sendte med Martin en hel bærepose med kristen musikk og tale-CDer på iransk til meg. Den første gangen han ble med på møte, tok han imot frelsen, og ble fri fra rustrang med det samme. – På det møtet var det som om taleren bare snakket til meg. Jeg fikk troen der og da. Jeg bare forsto at dette var sant, at det var dette jeg hadde lengtet etter, sier han. – Jeg er fri, sa han til folk etter møtet. – Jeg hadde aldri før kjent slik ekte glede og fred, det var helt enormt. Jeg var løst fra alt stoff, også røyk. I sommer er det 13 år siden, fortalte Shervin Ebrahimian i august 2013.
Temauka ender med familiefest søndag 15.11 kl 16.30 med internasjonalt kake- og dessertbord, og sang av KIA-koret fra Kristiansand. Vi har en interessant og aktuell uke foran oss.
Stor glede kjente jeg da jeg leste nyheter fra Laget i høst. Gleden var nok ekstra stor siden jeg har vært skoleungdomsprest i Laget først i Rogaland og så i Agder til sammen i fem år.
Tønnes Christian Due-Tønnessen er nyansatt i Norges kristelige Student- og Skolelag (Laget) 1. august 2015. og jobber ut fra kontoret i Kristiansand. Han forteller gjennom Lagets Nyhetsbrev 15. oktober 2015 følgnde:
Kick off leir med lagsungdom var høydepunktet så langt, sier han. Det kom 30 stykker i tillegg til 7 ledere. Det ble et helt spesielt fellesskap. Her utfordret vi ungdommene til selv å sette ord på sin tro, sine bønner, utfordringer, oppmuntringer og drømmer. Det var utrolig gøy å se hvor mye dette fikk bety og hvor mye de inspirerte hverandre.
Temaet var at vi er skapt for noe større en oss selv. Dette brukte Gud på en spennende måte, da han hadde plassert oss som nærmeste nabo til 70 asylsøkere/flyktninger.
På slutten var det en av de unge som spurte om vi kunne invitere dem til lunch. Det gjorde vi selv om vi hadde lite mat, og det kom en stor gjeng. For flere av dem som kom, ble det første gang de hadde møtt en kristen.
De fortalte fra sin situasjon og vi fortalte dem om Jesus. Hele atmosfæren var fylt av glede og Guds godhet. Lederen for mottaket opplevde at det vi gjorde var kjempeflott og fylt av respekt for våre nye landsmenn. Det mest fantastiske av alt var at samværet ble avsluttet med at en av dem som kom på besøk, og som gikk på krykker, ble bedt for av en av lagsungdommene. Han ble helt helbredet i foten og kunne gå uten krykker. For et utrolig vitnesbyrd!
Gjengitt av Trygve Omland, Lyngdal 6. november 2015
Vemestad kvinneforening er på en måte mor til alle misjonsforeningene i Kvås. I forbindelse med jubileumsfesten i går i Lyngdal bedehus den 25.10.2015 er det naturlig å minnes kvinneforeninga i Kvås. Gustava Kielland var med på å stifte foreninga i Kvås 2-3 år etter foreninga i Lyngdal prestegård ble stiftet i begynnelsen av 1840-årene. Før foreninga i Kvås ble stiftet, reiste flere kvinner fra Kvås til Lyngdal og deltok på møtene i prestegården. Anna Moi forteller at Tarjer Birkeland kom til dem på Vemestad kl 5 om morgenen for å gå til møte i prestegårdens kvinneforening. Jeg ser for meg fire-fem kvinner fra Kvås til fots med rokk på ryggen.
Gustava Kielland, ca. 80 år gammel og blind, forteller om møtene i prestegården i boken Erindringer fra mitt liv som kom i nytt opp lag i 2013. Mange kom langveis fra, men ingen klaget over den lange veien. Etter hvert som medlemmene kom, satte de seg straks til å arbeide, det var et arbeidsmøte, og ingen tid måtte spilles. Det var utrolig så meget det ble spunnet, sydd og strikket på en slik dag?Rokkene surret, kardene raslet, strikkepinner og nåler rørte seg raskt i de flittige hendene, og tungen løp om kapp med dem. Jeg ser for meg kvinnene fra Kvås på vei hjemover i Kvåsdalen tent av misjonsilden i prestegården. De hadde nok mye å snakke om etter kvinnemøtet sammen med fru Gustava: Nyheter om nøden i verden, nye mennesker de hadde vært sammen med, den lille misjonsbøssa og ord fra Bibelen om misjonens store sak. I ettertid ser vi at kvinnene var pionerer. De var kvinner som tok internasjonalt ansvar lenge før politikerne kom på banen for alvor. Barna ble også med i misjonsvisjonen. To eller tre småpiker var med da misjonsforeningen i Lyngdal startet, forteller Gustava. I Kvås vokst det fram mange nye kvinneforeninger for NMS i l tillegg til Vemestad-foreninga var det i 1920 kvinneforeninger på Veggje, i ytre Austheia, i øvre Vestheia, i ytre Vestheia, i øvre Vestheia og i Kvås. En gang kvinnene skulle bryte opp fra det siste foreningsmøtet i Kvås før jul, sa Adriane Vemestad. Nå æ dette det seinste møte i år, og møje kan forandre seg til me møtast i det nye året. Men det seie eg dokke bodn: Dokke må ikkje slutta å arbeida. Det ble hennes testamente til misjonskvinnene i Kvås. Hun døde straks på nyåret. Vemestad kvinneforening har ført arven videre. Det så vi på Vemestad bedehus på fredag 19.09.2014, da basaren brakte løs og barn sang om Jesus, misjonens Herre.
Bilde 1. Rokk fra Rom som minner oss om misjonsarven fra mange slektsledd. Bilde 2. Illustrasjonsbilde. Kvinner fra Flatekval kvinneforening på Voss sto å boken SÆDEN som bar hundre fold 1840-194. Gustava Kielland og hennes livsverk.
Trygve Omland
26.10.2015
Kilder: Kvinneforeningsarbeid i Kvås gjennom mer enn 100 år av B. O. H i en avis 3.mai 1954, SÆDEN som bar hundre fold 1840-1940 om Gustava Kielland og hennes livsverk, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år av H. J. Svennevik og E.M. Wåskeland 1946.
Kjente personer sto i kø på Lyngdal bedehus søndag 225.10.2015 for å hedre misjonskvinneforeningene i Lyngdal. Ordfører Jan Kristensen husket den gode maten som han fikk smake når det var kvinneforening hjemme hos hans mor. Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan husket tanter som var med i den samme foreninga. De forventet at overskuddet på årets basar på Foss allltid var noe høyere enn året før. Da det ikke var stiging i inntekter et år skyldte de på influensa. Stortingsrepresentant Ingen Foss har mange gode minner fra deltakelse i kvinneforening og basar i Kvinesdal. Misjonskvinnene kan si til Storting og Regjerning: Velkommen etter med internasjonalt engasjement, nødhjelp og kvinnerepresentasjon. Kvinnene fikk stemmerett i Det Norske Misjonsselskap i 1904, og i staten Norge i 1913. Kultursjef Jan Seland minnet om at kulturprisen for Lyngdal gikk i 1990 til Rom kvinneforning og Grønndokka kvinneforening. Siden har flere misjonskvinner fått kulturprisen.Sokneprest Ragnhild Lied var stolt over å bo i Lyngdal prestegård der kvinneforeningenes mor, Gustava Kielland, bodde i sin tid.
Jeg har en visjon som jeg ser gå i oppfyllelse: Kvinner for Kristus, kvinner med korsmerket, kvinner i kulturlivet, kvinner til fremmede kyster.
Jeg var heldig som fikk sitte til bords med trofaste tjenere i Gustava Kiellands forening.
Til venstre på bildet sitter Torhild Vidringstad og så Solveig Madland Meberg. De er aktivt med i Gustava Kiellands kvinneforening. Medlemstallet er nede på seks. I tillegg er det en støttegruppe som hjelper dem. Behovet for nye medlemmer er stort. Det haster med å få inn nye i foreninga hvis den skal leve videre.
Representanter fra tre foreninger ble her hyllet med sterk applaus fra rundt 150 misjonsinteresserte på Lyngdal bedehus. De tre foreningene har røtter som går ca 175 år tilbake i tid: Gustava Kiellands forening, Grønndokka kvinneforening og Vemestad kvinneforening.
Til høyre på bildet ser vi utsendinger fra NMS Region Sør: Leder i regionstyret Valborg Hauan og misjonskonsulent Ellen Jorunn Norheim.
Lokalhistoriker Ådne Fardal Klev kåserte med glimt i øyet om Gustava som barn og banebryter for den største kvinnebevegslen i Norge på 1800-tallet. Jeg anbefaler alle misjonsinteresserte å få tak i boka av og om Gustava Kielland som ble gitt ut i 2013 av Ådne.
Studiesjef ved Misjonshøgskolen, Kristin Fjelde Tjelle holdt festtalen om kvinneforeningenes betydning for misjonen, samfunnet og ute i andre land som bl a Sør-Afrika og Kina.
Anne Persdotter Flugstad sang og spilte rollen som venninne og nabokone til Gustava Kielland med humor og alvor.
Arild Tobiassen ledet jubileumsfesten. Han fikk virkelig innfridd sine store forventninger. Mange hadde tatt med kaker og smørbrød som smakte godt. Takken går til en hver som gjorde denne festen mulig som inspirasjonskilde til å vinne verden for Kristus.
Bildet viser utdrag fra forsida til boka av Ådne Fardal Klev med tekster av Gustava Kielland.
I morgen den 25.10.2015 skal det feires at vi har hatt kvinneforeninger for Det Norske Misjonsselskap i Lyngdal i 175 år. Det blir gudstjeneste i Lyngdal kirke og misjonsfest i Lyngdal bedehus. Jeg legger ut noen bilder av misjonskvinner som jeg har funnet.
Bilde av Rom kvinneforening 1940 i boka Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år.
Bilde av Grønndokka kvinneforening 1940 i Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år.
Bilde av Rom kvinneforening i Farsunds Avis 27.04.2007 da navnet ble endret til Gustava Kiellands forening.
Bilde fra Farsunds Avis 6.02.1988. Tre generasjone som har vært medlem i Rom kvinneforening. Fra v. Min mor Thorhild Omland Vegge, min mormor Olene Rom og min oldemor Sofie Amalie Herdal.
Bilde fra Fædrelandsvennen 14.02.1959. Vår gode nabo, Helene Vintland, som møtte trofast opp til foreningsmøter selv om hun var 84 år.
Vi har god grunn til å minnes misjonskvinna Gunhild Regine Rom. Hun hadde heimen som misjonsstasjon. Det er på tide at hun får større oppmerksomhet i vår tid.Vi har god grunn til å minnes misjonskvinna Gunhild Regine Rom. Hun hadde heimen som misjonsstasjon. Det er på tide at hun får større oppmerksomhet i vår tid.
Søndag 25. oktober 2015 slår misjonsfolket i Lyngdal på stortromma. Vi blir innbudt til jubileumsgudstjeneste i Lyngdal kirke om formiddagen og misjonsfest i Lyngdal bedehus om ettermiddagen. Det er 175 år siden kvinneforeningene i Lyngdal så dagens lys. Prestekona, Gustava Kielland, er blitt kalt kvinneforeningenes mor med rette. Men mange andre kvinner har også vært med i misjonsbevegelsen som vi kunne kalle KVINNER FOR KRISTUS. Jeg vil peke på ei kvinne som er grundig omtalt i boka Misjonsarbeid i Lyngdalgjennom 100 år. Navnet er Gunhild Regine Rom. Da medlemstallet i den første kvinneforeninga økte sterkt, delte de foreningen i to. Det ble da en forening for den øvre del av Lyngdal, og en for den nedre del. Dermed oppsto to foreninger som nå blir feiret, Grønndokka kvinneforening og Rom kvinneforening som nå heter Gustava Kiellands kvinneforening. Gunhild Regine Rom var den første lederen på Rom. Vi feirer også Vemestad kvinneforening.
Gunhild Regine Tobiasdatter Oftebro hadde en solid bakgrunn for å lede en misjonsforening. Hennes far var bror til misjonspresten Ommund Oftebro, og misjonslege Christian Oftebro var hennes bror. Hun tok med seg misjonsengasjementet inn i sitt nye hjem på Rom da hun giftet seg med Tollak Larsen Rom i 1868. Hun var da rundt 24 år. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca. 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreninga i heimen sin.
Hennes datter, Anna Elisabeth Asheim, født 1884, skildrer foreningsmøtene i misjonsheimen på en vakker måte. Hun skriver blant annet: Jeg glemmeraldri den vidunderlige fred og åndsfylde som omgav oss der inne i stuen. Det var som hele rommet var fylt derav. Som liten pike og ungpike og voksen kvinne satt jeg så stille og andaktsfull og suget i meg den vidunderlige atmosfære som fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.
Gunhild hadde en særlig evne til å trøste og hjelpe de som var i åndelige vansker. Noen kom til foreningsmøtet før det skulle begynne for å snakke med Gunhild. Trygg og frimodig fortalte da Gunhild om Guds kjærlighet i Kristus. Tvilen og mismotet ble byttet ut med fred og visshet.
Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, kom kaffien og koppen fram, og så rokken og kardene. Seinere hadde de andakt og leste fra Misjonstidene som er bladet til Det Norske Misjonsselskap, og de talte sammen om det som lå dem på hjerte.
Gunhild var opptatt av mer enn misjon. Hun fødte 11 barn i løpet av 22 år fra 1869 til 1891 ifølge min opptelling i Oddleif Lians bok Lyngdal II. Jeg tenker at Gunhild og hennes mann har hatt store utfordringer med så mange barn og med stort engasjement i misjon og samfunn. Hennes mann Tollak Larsen Rom var kasserer i Lyngdal Sparebank på Rom fra 1894 til 1919. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner, og han måtte da holde banklokalet med brensel og lys.
Gunhild Regine Tobiasdatter var poståpner i 1886-1908. Hun var datter til Tobias Bergersen som var poståpner i 47 år på Romsmoen fra 1839 til 1886, og han drev bokhandel i postrommet. Der var mest religiøse bøker, men også aviser og tidsskrifter. Det kan vel kalles et kultursenter. En ridestein ligger vest for huset, og det tyder på at dette er viktig ferdselåre. Dette forteller litt om det kulturelle miljøet som Gunhild levde i.
Tollak og Gunhild var født samme år, 1844. Gunhild døde i 1932, og Tollak døde i 1938, altså rundt 88 år og 94 år. I Lians bok er det bilde av en stor forsamling som feirer diamantbryllupet til Tollak og Gunhild i 1928. Mange vil nok finne kjente og slektninger på bildet. Vi skjønner at her ser vi frukten av et engasjert ektepar med et stort nettverk og mange virksomheter.
