I går var jeg på Havik på Lista der jeg for mange år siden satt og studerte fag før jeg skulle opp til en eksamen. Det var et inspirerende miljø å lese  i: Sol, sand og strand, bølgende fjellknauser og blå bølger i det åpne havet med høy blå himmel over.

Her på Havik studerte jeg en gang før en eksamen. Finnes det bedre miljø til studier?

Nå har skolene startet opp igjen. Elevene skal i gang med å lese lekser. Da gjelder det å finne steder å lese i som motiverer til lekselesing. For noen år siden fikk jeg innsyn i lekselesing på et noe uvanlig sted. Fantasien finner ofte fram til nye muligheter.

Lekselesing i grisehuset på Lyngdal Jordbruksskole

Jeg ga noen elever og lærere ved Lyngdal Jordbruksskole følgende oppgave: Fortell om en spennende, morsom eller oppmuntrende opplevelse på internatet. Svarene skulle jeg bruke i skolens informasjonsblad Lyngdalsbandet.

En elev, ei jente, fortalte om lekselesing i grisehuset om natta. Vi skulle ha prøve i samfunnslære. Natta før prøven satt et par av oss i grisehuset og leste til prøven fra kl 02.00 til 04.30. Så gikk vi inn i dusjen. Deretter gikk vi inn på rommet Kl 05.00 for å lese videre til prøven. Den natta sov jeg to timer, fortalte eleven, og føyde til: Resultatet på prøven er jeg godt fornøyd med.

Det kan vel ikke kalles griseflaks. Resultatet kom som følge av hardt arbeid i et inspirerende miljø, tenker jeg.

Jeg lurer på hvor elevene nå for tiden leser til prøver på skolen. Skolen har verken griser eller grisehus.

Trygve Omland

Lærer på Lyngdal Jordbruksskole/Kristen Videregående Skole 1992-2009.

Ole Fladstad, innbyr du til å lese lekser der grisehuset var før?

Foto og tekst: Trygve Omland, foto det første bildet: Ingebjørg Omland.

Lyngdal 19.08.2016

Jeg ser en liten gutt som har lært å gå for ikke veldig lenge siden. Han går trygt fram og tilbake i midtganga i idrettshallen på Kristen videregående skole. Det er storsamling på bibelcampen søndag den 24. juli 2016 kl 11. Gutten virker trygg og glad. Han har sutt i munnen, koseklut i den ene handa og lekemobil i den andre, og han går og går. Kanskje er det ca. 600 mennesker i salen. Men gutten virker trygg i folkemassen. Han går med leketelefon inn i framtida som ingen av oss kjenner. Han går trygg og glad. Slike trygge møteplasser har vi stort behov for. I en reportasje på fire sider i Vårt Land i dag sier en kvinne om Lyngdal bibelcamp: Jeg oppfatter det som en trygg og god plass.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har fått tillatelse til å bruke dette bilde på min blogg. Jeg fotograferte gruppen Seven utenfor idrettshallen på KVS etter konserten deres.

På scenen er det sju unge jenter som har konsert. De kalles Seven. Trygge og glade ser de ut. I hvite kjoler synger de med innøvde kroppsbevegelser som i en revy. De har sunget i år på Justøya, på Drottningborg og i Sarons Dal.  Nå er turen kommet til Lyngdal bibelcamp. Jeg tror barn og unge trenger å oppleve trygghet og glede som motvekt mot truslene og terroren som vi ser på TV-skjermene og på alle de andre mediene.

Bildet viser barn som synger på scenen under konserten ved Seven på Lyngdal bibelcamp.

Vi leser i avisen Vårt Land i dag: PST (Politiets sikkerhetstjeneste) anslår at trusler og hatytringer mot politikere vil øke i 2016. Statsminister Erna Solberg sier i den samme reportasjen at unge kvinner er spesielt utsatt. Trygghet og glede trenger vi alle som en skjerm mot ondskapen og vondskapen.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngal 25. juli 2016.

Vi kjørte og kjørte for å finne en plass å parkere bilen på området til Kristen videregående skole i Lyngdal. Det var biler over alt. Til slutt fant vi en plass ved luftegården for hester. Vi skulle på søndagens storsamling på Lyngdal bibelcamp kl 11 i dag  den 17. juli 2016. Jeg ble imponert over å se den store idrettshallen fylt med folk i alle aldersgrupper. Mest gledelig var det å se den store barneflokken på podiet som sang om troen på Jesus.

Hvorfor strømmet så mange barn og mennesker i forskjellig alder til dette møtet? Jeg tror omsorgen for barnas framtid står sentralt. Et godt opplegg for barn og unge er en sterk oppmuntring til å komme hit, tror jeg. Forkynnelsen bygger på at Bibelen er Guds ord til oss i dag. I går var det misjonsløp som samlet inn løfter om  90 000 kr til å drive misjonsarbeidet. Det vitner om engasjement.

En stor barneflokk fra Lyngdal bibelcamp synger på podiet i idrettshallen på Kristen videregående  skole i Lyngdal.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 17. juli 2016.

Barnespråk var tema i avisen Vårt Land i går 9. mars 2016. Det minnet meg om at jeg tok et kurs i barnespråk ved Agder Distriktshøyskole i 1993. Temaet interesserer meg i dag som bestefar og som tidligere lærer i norsk på Kristen Videregående Skole.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Rhododendronen er et rosetre som blomstrer årlig om våren og sommeren. Bildet fotograferte jeg i dag.

Knoppene minner meg om små barnekropper som skal utvikle seg til å bli  store språkblomster til glede for seg selv og andre. 

Grunnlaget og vekstmuligheten for språkutviklinga legges i de første årene i barnets liv. Jeg fant det i dag interessant å tenke over noen spørsmål knyttet til barnespråk.

Kan stemningen og språkbruken i familien påvirke barn allerede i mors mage?

Kan barnets følelse av trygghet som baby og i tiden før skolestart ha betydning for språkutviklinga?

Kan voksnes mangel på bruk av språket i barnets første leveår forsinke og svekke språkutviklinga helt opp i videregående skole?

Hvorfor er det viktig å avdekke barns språkproblemer så tidlig som mulig?

Hvorfor er det viktig at voksne setter av god tid over lang tid til å samtale med barna og lese for barna med pauser til samtale om stoffet?

Hvorfor er generelt jenter bedre i språkbruk enn gutter, og hva kan vi lære av det for å styrke språkopplæringa for gutter?

Hvorfor var vi bare to menn på kurset om barnespråk i 1993, men en stor gruppe kvinner, og hva kan det fortelle om menns prioritering av barn?

Hva betyr det for språkutviklinga for gutter at det er få menn som jobber i barnehager?

Hvorfor kan gutter bli sittende lenger enn jenter å leke uten språklig kontakt med voksne i barnehager?

Hvorfor bør vi drøfte om voksne snakker annerledes til gutter enn til jenter?

Hva betyr det for språkutviklinga at mange barn har liten kontakt med besteforeldre og eldre menn og kvinner?

Hvordan kan tidsklemma i hjemmet virke inn på språkopplæringa i hverdagen?

Hvordan virker barns bruk av sosiale medier inn på språkopplæringa?

Hvilke muligheter har vi til å stimulere språkbruken gjennom lek generelt, og hvilke utfordringer spesielt har vi når det gjelder gutters måte å leke på?

Hvordan kan barn med minoritetsspråk bli stimulert ut fra sitt kulturelle miljø, og hvordan kan disse barna bli en ressurs for et mangfoldig barnemiljø?

Hvorfor er det viktig å drøfte muligheter og utfordringer for barn som to-språklige?

Slik kunne vi fortsette å reflektere over enda flere spørsmål for å styrke språkopplæringa for barn. Gjennom samtaler stimulerer vi både språkbruken og fellesskapet på tvers av alle slags forskjeller.

Lykke til?

Trygve Omland

10. mars 2016

Jeg så fram til en ny time på Kristen Videregående Skole Sør Lyngdal. Timen begynte som vanlig. Men jeg bar på en hemmelighet. Elevene skulle få en overraskelse i denne timen. Plutselig banket det på døra til klasserommet.
Forsvinn ut, sa en elev høyt og tydelig da døra gikk opp. Eleven satt rett ved døra. Hun trodde det var andre elever som banket på og ville inn.
Døra ble åpnet og inn kom en kjent og kjær stortingsrepresentant, deretter skolens rektor og så en lokal eller regional politiker.
De ble møtt med klar tale: Forsvinn ut!
Mottakelsen ble ikke slik jeg hadde tenkt meg. Risikoen ved å holde på en hemmelighet kan ha en høy pris. Men timen tror jeg ble god, nyttig og aktuell. Gjestene hadde humor nok på lager til å ta imot denne noe uvanlige velkomsten.

Nå skal vi stemme inn gode representanter til styrende organer i Den Norske Kirke og i det norske samfunnet.
Godt valg. Forsvinn inn i lukket avdeling til hemmelig valg. Har du et smil på lager, så smiler vi tilbake over partigrensene. En liten latter letter på stemninga.

Trygve Omland
Lyngdal 31. august 2015.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvor er det gamle grisehuset?

Grisehuset var den eldste bygningen på Lyngdal Jordbruksskole før.

Bildet har jeg fotografert av fra Lyngdalsbandet nr 4 – 1992. Jeg begynte som lærer ved Lyngdal Jordbruksskole det året.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Grisehuset som pedagogisk drivhus

Jeg ga noen elever og lærere ved Lyngdal Jordbruksskole følgende oppgave: Fortell om en spennende, morsom eller oppmuntrende opplevelse på internatet. Svarene skulle jeg bruke i skolens informasjonsblad kalt Lyngdalsbandet.
En elev, ei jente, fortalte om lekselesing i grisehuset om natta. Vi skulle ha prøve i samfunnslære. Natta før prøven satt et par av oss i grisehuset og leste til prøven fra kl 02.00 til 04.30. Så gikk vi inn i dusjen. Deretter gikk vi inn på rommet Kl 05.00 for å lese videre til prøven. Den natta sov jeg to timer, fortalte eleven, og føyde til: Resultatet på prøven er jeg godt fornøyd med.

Er grisen undervurdert som pedagogisk inspirator?

Bildet har jeg fotografert av Lyngdalsbandet nr 1- 1987. Skolen feiret da 40 års jubileum.

Det kan vel ikke kalles griseflaks. Resultatet kom som følge av hardt arbeid i et inspirerende miljø, tenker jeg.
Jeg lurer på hvor elevene nå for tida leser til prøver på skolen. Skolen har verken griser eller grisehus.

Trygve Omland
4. august 2015

Bygland Skogskole

I 2002 ble Bygland Skogskole overtatt av Indremisjonsforbundet. Jeg var til stede da den nye skolen ble åpnet som Bygland Kristelige Videregående skole. Tunet og områdene rundt bygningene var fylt av folk i ulike alder og fra mange kanter. Det var varmt og vakkert vær.

Elever fra Lyngdal Kristelige Videregående skole (KVS) hjalp til som støttespillere ved starten av Bygland KVS.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Rektor ved Lyngdal KVS, Leidulv Nesgård, sto i spissen ved innvielsen av Bygland KVS sammen med ledere i Indremisjosnforbundet og politiske ledere i fylket og kommunen.

Her blåses det til start for en ny skole, og nå skal det snart blåses til start for et nytt skoleår 13 år seinere. Barnevogna midt i bildet minner oss på at vi må gi barn og unge best mulig utdannelse og hjelp til å finne en kristen identitet.

Jeg ønsker Bygland KVS lykke til. Mange kan være med å gjøre skolen kjent. Skolen trenger flere elever i framtida.

Les mer om skolen på http://kvs-bygland.no/

Foto og tekst: Trygve Omland den 3. august  2015.

Fra venstre gen.sekr. i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og rektor ved KVS, Ståle Andersen. Bak skimter vi litt av et nytt bygg med bl a internatrom.

Oppgaven som husfar på internatskole kan gi mange overraskelser. Jeg jobbet fra august 1992 til januar 2009 som lærer ved Lyngdal Jordbruksskole som siden fikk navnet Kristen videregående skole (KVS). Her vil jeg dele med dere tre opplevelser som jeg smiler av i dag. Små øyeblikk kan åpne for rike refleksjoner.

Elevene i internatene på Lyngdal Jordbruksskole/KVS skal være på rommet sitt til en bestemt tid. Alle elevene har rett til å få ro og stillhet så de er uthvilt til neste dag. Mitt ansvar som husfar var blant annet å gå rundt og ta noen stikkprøver for å se til at elevene var på rommet sitt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En kveld kom jeg inn i et rom der stemningen var litt underlig. Det var noe mistenkelig i lufta. Jeg var nok ventet. Elevene hadde fått tid nok å skjule noe for meg. Jeg forlot ikke rommet i hast. Det kan være klokt å gi seg god tid iblant. Etter en stund steig en elev ut fra et skap. Han hørte til i et annet rom. Skapet var ikke noe behagelig soverom. Seinere har denne elven blitt en kjent forkynner og forsamlingsleder. Denne eleven er en av mange som ikke var på rett rom til rett tid når husfar kom på besøk. Husfar kunne spandere på seg et smil iblant etter en runde på internatene.

En kveld kom jeg inn i et rom som ikke var preget av overdreven orden. Eleven som skulle være på rommet sitt ifølge reglene for ro om natta, var ikke å se noe sted. I senga hans sto det et kje alene og kjedet seg. Men hvor var den snille eleven som ga husly til kjeledyret sitt? Jeg forlot kjeledyret og gikk ut på tunet. Plutselig møtte jeg husverten som delte senga si med et kje. For eleven var nok dette et kjedelig sammentreff.
Eleven måtte inn på rommet sitt, og kjeet måtte ut av senga for å overnatte uten dyne på et sted som passet bedre for dyr. Eleven skal ha ros for en raus og romslig omsorg for et lite husdyr.

En kjedelig oppgave som husfar måtte utføre ofte, var å låse dører opp og låse dører igjen. Jeg ble lei av å låse, låse opp og låse igjen. En gang var jeg med elever nede i kjelleren som dørlåser. Da fikk jeg plutselig en oppmuntrende tanke. Jeg så for meg framtida i Guds evige by med porter uten lås, åpne hele døgnet. Jeg skulle en gang slippe å gå med nøkler for å låse opp og igjen. Jeg delte tanken spontant med elevene der og da. I den nye himmel og den nye jord blir det ingen dører å låse. Vi leser i Åp 21,25: “Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der.”

I dag, mens jeg skriver, slår jeg opp i Det gamle testamente og finner en visjon om Guds verden slik han vil den skal bli. Jeg leser i Jes 60,11: “Portene dine skal alltid stå åpne,/ verken dag eller natt skal de stenges,/ så folkeslagenes rikdom kan bringes til deg/ og kongene deres føres fram.”
Da er det fullstendig tillit mellom Israels folk og alle folkeslag. Gud vil skape en varig tillit mellom folkene. “I Have a Dream”, ropte Martin Luther King.
En gang i Guds fullkomne rike kan vi stole 100% på hverandre. Vi kan kaste alle nøkler for alltid. Vi kan gå åpent og fritt gjennom alle porter og alle dører. Det lærte jeg i en kjeller i en kjedelig tjeneste som husfar med nødvendige nøkler i handa. Gud åpnet mine øyne…

Trygve Omland
9. juli 2015

Austad teater fokuserer i Folketoget på veien videre i kommunesammenslåinga.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Lyngdal Misjonskirke samlet imponerende mange i Folketoget for å fokusere på menighetsprosjektet Veien til Betlehem…

De tre vise menn, eller de hellige tre konger i Folketoget på vei til Betlehem.

Til venstre Andreas Omland og dattera Thora i Folketoget på vei til Betlehem…

Russ fra Kristen videregående skole i Folketoget utstyrt med vannpistoler og russekort.

Er sikkerheten her god nok i forhold til barn som løper etter russkort på veien, mens en store trakter rukker framover?

Trygve Omland

18. mai 2015