7. Luther-tur: Menighetens salmesang i sentrum.

Under Luther-turen med Kristiansand Blå Kors 9.-16.2017 kjøpte vi ei CD-plate med Martin Luthers 29 mest berømte hymner. Den første salmen er Ein feste Burg ist unser Gott/ Vår Gud han er så fast en borg. Den regnes gjerne for Luthers hovedsalme. Vi forbinder den med hans åndelige kamp under reformasjonen for 500 år siden. Salmen er en fortolkning av Salme 46 i Bibelen. Den ble sannsynligvis til omkring år 1527. Da var det en pestepidemi i Wittenberg, der Luther ti år tidligere slo opp de berømte 95 tesene mot misbruk av avlatshandel. Under epidemien kjente Luther på lidelser og indre anfektelse. Vi synger i salmen om Guds omsorg og makt: Han frir oss ut av nød og sorg/og vet oss vel å berge. Luther synger her om sin personlige kamp og om menighetens troskamp i verden mot djevelen. I Jesus Kristus kun frelse er.

 

Bildet er tatt fra heftet Lutherstadt Wittenberg Tourist-Information 2017/2018. Vi ser inn i kirken som Martin Luther prekte mye i.

Luther flytter salmeskatten fra noe som prestene alene stelte med til å bli menighetens felles sang. Han knyttet seg til folkelige sangtradisjoner, og han brukte salmene i en pedagogisk og kulturell hensikt. Boktrykkerkunsten og hans egen bibeloversettelse ble viktige hjelpemidler i spredningen av salmene. Mange salmer ble trygt enkeltvis og spred rundt som flyvesedler. Salmene hadde tydelige bibelske læreinnhold, og de kunne brukes i opplæringen i kristen tro. 

 

Bildet tok jeg i kirken i Wittenberg som Martin Luther talte mye i. Jeg måtte betale for å få lov til å fotografere inne i kirken. Pengene trengte kirken sårt for å klare utgiftene. Bare åtte prosent i Wittenberg var medlemmer i den lutherske kirken. 

Orgelet ble et viktig instrument og en god drivkraft i utviklingen av menighetens salmesang.

Vi kjenner til 57 dikt av Luther, og av disse regner vi 42 som salmer og sanger. På CD-en med 29 hymner av Luther er fire melodier fra Johan Sebastian Bach (1685-1750). Her ser vi samspill mellom to giganter i Guds kirke.

Kilde: Skeie, Eivind, Martin Luthers salmediktning i En sang for Herren, s 51-62, Andaktsbokselskapet 1981.

Lyngdal 28. september 2017.

Trygve Omland

6. Luther-tur: 95 teser mot avlatshandel.

Den lutherske reformasjonen startet i 1517 i Wittenberg i Tyskland. Vi kom dit 12.09.2017 på vår reise med Kristiansand Blå Kors i med 500 års jubileet. 

 

Vår lokale guide i Wittenberg til venstre og vår egen spesialist på Martin Luther, reiseleder, Jostein Andreassen.

 

95 teser mot avlatshandel ble et vendepunkt.

Da paven i den katolske kirken begynte å bygge den enorme Peterskirken i Roma, ble salg av avlat en viktig inntektskilde til å finansiere det. Avlat er ikke tilgivelse for syndene. Bare Gud kunne tilgi. Selv om Gud hadde tilgitt synderen synden, så var det daglige synder som det måtte gjøres bot for. I begynnelsen var avlat et middel til å ettergi slike botsøvelser. Det kunne være å si fram bønner, ofre eiendom og penger til kirken og dra på pilegrimsreise.  Avlat ble etter hvert et middel til å sone straffen for daglige, timelige synder før man døde. Slik kunne de slippe lettere gjennom skjærsilden etter døden. I følge den katolske tro fantes det et overskudd av gode gjerninger i kirken etter helgener. Kirken kunne bruke dette til å ettergi krav om bot fra vanlige mennesker. Folk kunne altså kjøpe seg fri fra straff og ledelse ved penger. Avlatshandler, f. eks. Tezel, reiste rundt og solgte avlatsbrev. Dette utviklet seg til å bli formulert i en setning på rim.  Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer. 

Slottskirkedøra i Wittenberg  som ble oppslagstavle for de 95 tesene. Bildet er tatt fra en tysk brosjyre.

 

Martin Luther protesterte sterkt mot tankegangen bak avlatshandelen. Derfor spikret Luther opp på slottskirkedøra i Wittenberg sannsynligvis den 31. oktober 1517 hele 95 teser mot misbruk av avlatsbrev.  Dette regner vi som starten på reformasjonen for 500 år siden.

Den første tesen lyder slik: Da vår Herre og Mester Jesus Kristus sa: Gjør bot! (Matteus 4,17), så ville han at hele livet skulle være bot. Et håp om frelse som bygger på avlatsbrev er tomt, og det selv om avlatshandleren, ja, om paven selv skulle ha gitt sin sjel som pant for brevet. (Tese 52). Luther protesterte på denne måten mot en religiøs praksis som var kommet helt bort fra det bibelske sporet. Samtidig inviterte han teologer og andre til å diskuterte misbruket av avlat. Allerede våren 1518 sendte Luther ut en liten traktat kalt En preken om avlat og nåde. Den kom ut i mange opplag og ble spredt i brede lag av folket, og på denne måten ble Martin Luther og hans reformatoriske budskap kjent for mange mennesker. Guds nåde nådde nå ut. Gjennom 500 år har nådens evangelium satt mange mennesker i frihet i Kristus Jesus.

 

Statue av Martin Luther i Wittenberg. Bildet er tatt fra en tysk brosjyre.

 

Mange i Blå Kors kan vitne om Guds nåde. Organisasjonen ble startet i Norge i 1906, 29 år etter starten i Sveits. Derfor er det god mening i at Kristiansand Blå Kors feirer Luther-jubileet med Luther-tur. Vi er en del av den reformatoriske bevegelsen som vitner om Guds rettferdighet og frelse gitt oss som gave, og som vi tar imot gratis ved tro.

Kilder:

Magerøy, Lars Inge, Munken som endret Europa Reformatoren Martin Luther, Luther Forlag, 2016.

Wisløff, Carl Fr., Martin Luthers teologi, Lunde Forlag 1983.

 

Lyngdal 27. september 2017.

Trygve Omland

Angela Merkel en mektig mor for Tyskland.

Hva er det med Angela Merkel, verdens mektigste kvinne? Hvorfor er det en selvfølge at hun velges for fjerde gang til regjeringssjef og forbundskansler i Tyskland? Jeg fotograferte 11.09.2017 en valgplakat av Merkel gjennom vinduet i en buss på tur gjennom Berlin. I dag leste jeg om henne i Vårt Land dagen før valget. Jeg fikk lyst til undres over hennes sikre posisjon i Tyskland. Vårt Land nevner mange sider ved henne. Jeg reflekterer videre ut fra flere synspunkt?

 

 

  • Hun sanser folkemeninger og politiske svingninger.
  • Hun har en analytisk og lyttende holdning.
  • Hun tar temaer fra opposisjonen og gjør dem til sine.
  • Hun surfer på at arbeidsledigheten er lav og økonomien god.
  • Hun er symbolet på stabilitet i en uforutsigbar verden.
  • Hun er fra Øst-Tyskland og symboliserer gjenforeningen av Tyskland.
  • Hun står for en ny tid: Ja til å være mer energivennlig og nei til atomkraftverk.
  • Hun viste raushet i flyktningkrisa og strammet inn når det ble nødvendig for å få demokratisk støtte i folket.
  • Hun reiser verden rundt som en stabiliserende statsleder med naturlig autoritet og spiser sammen med de mektigste i verden.
  • Hun handler selv privat på supermarkedet, lager potetsuppe til mannen og ferierer i et lite feriehus som hun har eid i 30 år.
  • Hun skjermer privatlivet og gir ikke intervjuer i hjemmet sitt.
  • Hun arbeider hardt, er nøktern og har ingen skandaler på seg.
  • Hun er en tøff og tydelig politiker, men hun ser ufarlig ut.
  • Hun beskrives som ydmyk, viljesterk, strategisk og kalkulerende. (https://tv.nrk.no/program/KOID22008217/angela-merkel).
  • Hun vokste opp som datter til en prest i DDR og kjenner godt til det religiøse liv under kommunisme og etter kommunismens fall.
  • Hun har oppfordret folk til å gå mer i kirken, til å lære å kjenne sin bibel på nytt, til å sette seg såpass inn i Bibelens budskap at man er i stand til å gjøre rede for hva som for eksempel er pinsens funksjon og betydning. (Avisen Dagens lederskribent onsdag 28. oktober 2015).

Bildet tok jeg på busstur i Berlin 11.09.17. Kanslerembete. Forbundskanslerens kontor.

Hva kan vi lære av Angela Merkel?

Lyngdal 23. september 2017.

Trygve Omland

5. Luther-tur: Guds nåde kom til Europa på nytt.

Kristiansand Blå Kors tok oss med til Lutherstadt Wittenberg  12. septeember 2017 for å gjøre oss mer kjent med Martin Luther og hans reformatoriske oppdagelse.  Byen har vakre omgivelser. Den ligger nær elva Elben. Men det var ikke dette som opptok Luther for 500 år siden. Han satt i et tårnværelse i klosteret i Wittenberg og forberedte en forelesning. Han grublet over begrepet Guds rettferdighet. I en bordtale mange år seinere forteller Luther at disse ordene rettferdig og Guds rettferdighet virket på hans samvittighet som et lyn. Han tenkte: Er Gud rettferdig, må han straffe. Slik var han opplært til å tenke.

 

Bildet er tatt fra brosjyrer Unterweg zu Luther.

 

Denne dagen studerte Luther begrepet rettferdighet i Rom. 1,17.  For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. En ny forståelse av Guds rettferdighet forandret Luthers lære og liv. Han hadde lenge vært opptatt av spørsmålet: Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? Nå oppdaget han at Guds rettferdighet i Rom 1,17 ikke er den strenge, dømmende rettferdighet over en fattige synder. Guds rettferdighet betyr at vi blir rettferdiggjort og forløst ved Kristus Jesus. Det er ikke vår fortjeneste, men det er uttrykk for Guds barmhjertighet. Gjennom nådens rettferdighet ser Gud i nåde på synderen som tror på Jesus. I tårnet i klosteret har Den hellige ånd åpenbart Skriften for meg, skreiv Luther. Noen år etter denne oppdagelsen i tårnet, skreiv Luther i 1545 at nå føler jeg meg gjenfødt, og som en som er kommet gjennom åpne dører inn i paradis.

Forskerne har lenge diskutert om når Luthers reformatoriske gjennombrudd skjedde. Noen hevder at det var i 1514-1515, mens Luther selv sier det var seinere i 1519. Tidspunktet er ikke det viktigste. Det avgjørende er at Guds rettferdighet og frelse er en gave som gis ved troen på Jesus alene. Guds nåde alene frelser oss.

For slik står det skrevet i Bibelen: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. Ef2,8-9.

Martin Luther fant den nådige Gud, og Guds nåde har nådd inn til mange mennesker siden.

Store Norske Leksikon sier dette om Guds nåde: Nåde, det er uttrykk for Guds kjærlighet som for Kristi skyld lar nåde gå for rett, fritar de skyldige for den fortjente straff, tilgir dem og tilbyr dem evig liv i sitt rike.

Jeg anbefaler til fordypning boka: Munken som endrer Europa av Lars Magerøy, Luther forlag som del av Lunde forlag 2016.

Jeg takker Blå Kors for at de praktiserer Guds nåde i deres arbeid og tok oss med på Luther-tur.

 

Vår lokale guide fortalte engasjert om Martin Luther, og utfordret oss med å si at det var bare 8 prosent (10 prosent i en guidebok) som var medlemmer i den evangelisk-lutherske kirke i Wittenberg, slik jeg forsto det. Europa trenger å høre Jesu ord til kvinnen ved brønnen i Joh 4,13-14 om Jesus som er kilden med vann som veller fram og gir evig liv.

Lyngdal 22. september 2017

Trygve Omland.

Kuer på bytur i Europa.

 

Lyngdalskuas framtid?

Hva sa ordfører Jan Kristensen om Lyngdalskuas framtid i Lister24 den 1. april 2017?

 

Hva sa Ommund Fidjeland om Lyngdalskua i Farsunds Avis 11. september 1994

 

Hvorfor stopper jeg ved ei ku på bytur i Lichenstein i 2010?

 

Hva kan ei ku på kafe i byen Eisenach i Tyskland brukes til i 2017?

 

Hva kan ei utskåret ku i Europa i  2010 symbolisere?

 

Lyngdalskua gir meg identitet under reiser utenom Lyngdal.

Jeg er spent på om Lyngdalskua overlever 2020?

Lyngdal 21. september 2017.

4. Luther-tur: Nei til Luthers syn på jøder.

Da vi spiste på en trang, liten kafe i Berlin 11.09.2017, hørte vi noen snakke norsk. Det viste seg å være ungdommer fra Søgne som var på skoletur. De hadde vært i Polen med Hvite busser for å se konsentrasjonsleirer etter Holocaust.

 

Bilde 1: Folk på vei til Holocaust-monumentet i Berlin i 2010.

 

På vår Luther-tur med Blå Kors kjørte vi sakte forbi Holocaust-monumentet i Berlin. Det er et minnesmerke over jødene som ble drept i Europa under 2. verdenskrig. De 2711 store, tunge, rektangulære betongklossene gir meg en tung opplevelse av noe hardt, knugende, innestengt.  På en reise vi var med på i 2010, stoppet bussen ved dette dystre minnesmerket, og vi gikk stille og reflekterende mellom de firkantede steinblokkene. Aldri, aldri mer må Europa og verden utføre forbrytelser mot jødene igjen, tenker jeg. Vi må sto opp mot antijudaisme og antisemittisme i vår tid. Martin Luthers syn på jødene må vi si nei til tydelig og klart.

 

Bilde 2: Inne i Holocaust-monumentet i 2010. Det kan føles som du er i en labyrint uten utgang.

Luther delte fordommene mot jødene som preget hans samtid. Han omtalte jødene med stygge, giftige ord. Jødene tok med glede imot ei bok i 1523 med tittelen: At Jesus Kristus ble født som jøde. Men i 1543 skreiv Luther en ny krass bok Om jødene og deres løgner. Jødene ville ikke tro at Jesus var Messias. Da anbefalte Luther at synagoger skal brennes, jødenes egne hus rives ned, deres hellige skrifter konfiskeres og unge jøder sendes på tvangsarbeid. Samme år i 1543 kom det ut en ny bok av Luther om jøder som kanskje er enda verre. Ca. 400 år seinere kunne Hitler og hans nazister sitere fra utvalgte avsnitt av Luther, når de raste mot jødene. Igjen må jeg si et kraftfullt nei til Martin Luthers syn på jødene. Les mer om dette i boka Martin Luthers teologi av Carl Fr. Wisløff 1983, Lunde forlag, side 224-225.

Kampen mot ideer som fyrer opp under jødehat, rasistisk undertrykkelse og rasisme må fortsette med uforminsket styrke.

Lyngdal 21. september 2017.

Trygve Omland.

3. Luther-tur: Bønn om fred

 Luther-turen som vi var med på 9.-16. september 2017, ble arrangert av Blå Kors i Kristiansand.  I Berlin ble Blå Kors synlig for meg på en uvanlig måte. Vi fant fort fram til en moderne kirke i sentrum av Berlin kledd innvendig i blått glass. Den blå fargen favnet for meg himmel og hav og hele universet. Den korsfestede Kristus møtte oss i et kunstverk på veggen over alteret. Mens jeg skriver dette, går tankene til 2 Kor 5,18: Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.

 

 

Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche er en protestantisk kirke. Den ble bygget i nyromantisk stil mellom 1891 og 1895 til minne om keiser Vilhelm I av Tyskland, som hadde samlet Tyskland.

Kirken ble totalskadet under vest-allierte bombeangrep mot Berlin i 1943. Mellom 1951 og 1961 bygget Egon Eiermann dagens kirke. Det 68 meter høye gamle tårnet ble integrert i en ny bygning som et minnesmerke for krigens redsler. Se mer i Wikipedia.

 

 

I Berlin står Keiser Wilhelms minnekirke med tydelige arr etter bombingen av Berlin under 2. verdenskrig. Rundt kirken står julemarkedet.  Fremover kommer minnekirken til å stå som en påminnelse om det mange opplever som tyskernes 11. september og 22. juli. 

Vi deltok i en kort fredsgudstjeneste i det blå kirkerommet. Presten ledet oss i bønnen Vår Far, som Martin Luther satte høyt, og leste Herrens velsignelse over oss. Jeg siterer noe som handler om fred.

Gi oss idag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.

Herren velsigne deg

og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og være deg nådig!

Herren løfte sitt ansikt mot deg

og gi deg fred!

4 Mos 6,24-26.

Lyngdal 20. septembe 2017

Trygve Omland

2. Luther-tur: Terror og tårer.

Vi bodde to netter i Berlin City Center på Hotel Crown Plaza. Det var ikke langt fra stedet som ble rammet av ondskap, vold og drap for ni måneder siden. Tolv mennesker ble drept og 48 skadet da en lastebil kjørte inn på et julemarked i sentrum av Berlin 19. desember 2016.

Jeg forstår ikke at mennesker kan drepe uskyldige medmennesker blindt og brutalt. Ondskapen har røtter som ikke råtner, men gror opp i nye former. Terroren fører til frykt og tårer. Terroren truer og tyner tilliten mellom mennesker, miljøer og myndigheter. 

 

Bilde 1 ble tatt 11.09.2017 nær markedsplassen midt i Berlin. Blomster og lys, mange røde lys, tolker jeg som uttrykk for blodige tårer i sorg og i protest mot terroren. Kjærligheten, barmhjertigheten og rettferdigheten lever videre og gir håp.

 

Mange ganger har vi bekjent i forbindelse med dåp og i gudstjenester: Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. I den eldste kristne kirke regnet de ikke bare med at det eksisterte én god Gud. De visste at det finnes en ond makt, ja, et mangfold av onde makter som vi må si nei til med ord, og i holdning og handling. Enda legges det ned blomster i Berlins sentrum som tårer etter terroren. Vi minnes de som ble berørt og de som ble drept bare noen dager før vi skulle feire fødselen til Guds Sønn, Jesus Kristus, fredsfyrsten. Han sa og sier til sine disipler: Salig er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Matt 5,9.

 

Bilde 2, tatt 11.09.2017, viser døpefonten  i den nye keiser Wilhelms minnekirke. Kirken står oppreist med kort avstand til terrorhandlingen. Martin Luther sier i sin forklaring om dåpen at den er et nåderikt livets vann og et bad som gjenføder ved den Hellige Ånd, som Paulus sier i brevet til Titus 3,5-8.

 

500 års jubileet for Martin Luthers reformasjon utfordrer oss til å grave fram hans lille katekisme fra 1531 og lese hva han skriver om det femte bud:

Femte budet
Du skal ikke slå ihjel.

Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe ondt, men hjelper ham når han er i nød.

Lyngdal 19. september 2017

Trygve Omland