1.   Ikke husrom i Betlehem.

Julespillet Veien til Betlehem på Prestneset i Lyngdal ble jeg ikke med på i år. Jeg var for sein til å bestille billett. Da det var sju forestillinger igjen, var det ikke flere billetter til salgs. Heldigvis har jeg gått veien til Betlehem flere ganger før. Julespillet skaper stillhet, spenning og stor glede over at en frelser er oss født.

I det virkelige Betlehem har jeg vært ca. 15 ganger. Betlehem i Israel og i Lyngdal gir oss stadig fornyelse av troen på julens juvel, Jesus Messias.

I 1982 var vi en gruppe på ca 50 på reise i Israel, og vi skulle spise på en restaurant i Betlehem. Ordet Betlehem betyr brødhus, og det fører tankene mine til Jesu bønn om daglig brød og til Jesus selv som sier: Jeg er livets brød. Gud har omsorg for din helse og din frelse, for livet her og det evige liv.

Jesus, Guds Sønn, ble kanskje født i en hule som var varmere om vinteren og kaldere om sommer enn et vanlig hus. Rommet som vises fram som Jesu fødested kan minne om en hule. En slik hule kan være stor, og den kan brukes til å ta vare på husdyr om natta. Vi ser for oss at Josef og Maria fikk lov til å bruke den innerste delen av hula som kunne brukes til å lagre mat til dyrene. Det var det beste og det tørreste stedet, og bedre enn hardt underlag.

I Bibelen leser vi i Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det greske ordet for husrom kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.

Biskop Brorson i Danmark har gjennom en julesalme vist oss hjertet eller sinnet som en aktuell hule eller et husrom for Guds Sønn i dag.  

Mitt hjerte alltid vanker,
i Jesu føderum,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

 

Å, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn

og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

 

Bildet: Jeg leser fra juleevangeliet i 1983 for FN-soldater fra Norge i grotten i Betlehem der vi tror Jesus  ble født.

 

Veien til hjertet i religiøse mennesker i Norge i dag kan kanskje begynne i Jesu føderom. I 1983 ledet jeg ca. ti bussturer hver på tre dager fra Libanon gjennom Israel. Der vi tror Jesus ble født, leste jeg fra juleevangeliet i Luk 2. Som regel hadde jeg med rundt 20 norske soldater og offiserer. Jeg tror julens glade budskap berørte noen i den fredsbevarende styrken i Libanon. Vi som lengter etter fred kan lytte til det himmelske fredsbudskapet:

Ære være Gud i det høyeste,

 og fred på jorden

 blant mennesker Gud har glede i! Luk2,14 

Lyngdal 1. desember 2017.

Drømmen om frihet i Syria og Libanon.

Drømmen om frihet lever videre i Syria ?! …?

Bildet viser landskap i Libanon nær Syria og Israel.

 

Jeg satt sammen med tre flyktninger, tre voksne menn fra Syria, i Lyngdal bedehus under den internasjonale festen 24.11.2017. Den ene mannen sa at situasjonen i Libanon er farlig. Jeg tenker at situasjonen er farlig fordi den er farlig i Syria.

Amnesty Internasjonal har skrevet ved inngangen til 2016: Krigen i Syria fortsetter å rase etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia. https://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria

VG skreiv allerede i 4.07.2014: Libanon klarer ikke lenger å håndtere strømmen av syriske flyktninger. Landet står overfor økonomisk og politisk kollaps, advarer myndighetene. Rundt 1,1 millioner syrere har så langt flyktet til det lille nabolandet med om lag 4 millioner innbyggere. Siden har enda flere flyktninger strømmet til Libanon.

 

Jeg blir trist når jeg tenker på den menneskelige katastrofen som rammer folk i Libanon og Syria. I 1983 var jeg bataljonsprest i FN`s fredsbevarende styrke i den norske bataljonen (NORBATT 11) i Libanon. Også da var situasjonen farlig. Mens vi norske var opptatt av TV-aksjon for menneskeverdet, ble ca. 300 drept i Beirut i den internasjonale fredsstyrken.

Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk, da jeg kom til Beirut med hjelm og skuddvest og så de stygge merkene etter krigen. Det skinnende hvite var tilsølt med blod.

 

Kart fra boka om Syria, der det lyse på kartet er Syria.

I det siste har jeg leste deler av ei bok om Syria skrevet av Bendik Sørvig med tittelen DEN TAPTE REVOLUSJNEN, utgitt på Manifest AS forlag 2017.

Boka slutter slik:

Drømmen om frihet lever likevel videre ? I det overveldende mørket som omgir landet i dag, representerer denne drømmen et glimt av håp for fremtiden.

Jeg tenker: Håpet om fred, frihet og demokrati må vi holde fast ved i trass mot ondskapen og på tross av alt ondt som skjer. Vi håper og ber til fredens Herre om en fredelig revolusjon fylt av rettferdighet og kjærlighet.

Uten håp er alt håpløst.

Lyngdal 28.11.2017

Trygve Omland

Salmevalg ved Luther-jubileet i Nidarosdomen.

Jeg gledet meg over samlevalget ved feiringen av Martin Luthers 500 års jubileum i går 31.10.2017 i Nidarosdomen. Salmene samler opp Guds ord og ord om Jesu liv og lære fra mange folkeslag gjennom mange hundre år. Salmene som felleseie kom fint fram siden det var en økumenisk gudstjeneste som ble sendt på TV. Jeg har valgt ut første strofe i salmer som ble sunget som fellessang. De kan brukes som hjelp til meditasjon, ettertanke, bønn, takk, lovsang, tilbedelse, tro, bekjennelse og forkynnelse.

Vår Gud han er så fast en borg, / han er vårt skjold og verge. / Han hjelper oss av nød og sorg / og vet oss vel å berge. / Vår gamle fiende hård / til strid imot oss står. / Stor makt og arge list / han bruker mot oss visst. / På jord er ei hans like.

Tekst: Martin Luther 1529 etter Salme 46 i Bibelen. Oversatt av M.B. Landstad 1855.

Noen må våke i verdens natt,
noen må tro i mørket,
noen må være de svakes bror,
Gud, la din vilje skje på jord!
Hjelp oss å følge ditt bud!

Tekst: Svein Ellingsen 1975.

Måne og sol,

skyer og vind

og blomster og barn

skapte vår Gud.

Himmel og jord,

allting er hans,

Herren vår Gud vil vi takke.

Herre, vi takker deg.

Herre, vi priser deg.

Herre, vi synger ditt hellige navn.

Tekst: Britt G. Hallqvist 1973.

Eg veit i himmerik ei borg
ho skin som soli klåre
Der er kje synder eller sorg
der er kje gråt og tåre

Tekst før 1600, oversatt av Bernt Støylen 1905.

O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger, dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

Tekst: H. F. Lyte, oversatt av Gustav Jensen 1913.

 

Orgel i Wittenberg der Luther hadde gudstjeneste.

Trygve Omland

Lyngdal 1.11.2017.

En avholdsmann var kandidat som kansler i Tyskland.

Jeg var nettopp kommet hjem fra en reise i Martin Luthers spor i Tyskland 9.-16.september 2017. Blå Kors Kristiansand sto for opplegget som var alkoholfritt. På nyhetene hadde de nettopp fortalte om Martin Schulz, kandidat til å velges som kansler i Tyskland. I denne situasjonen spirer det noen tanker som kan være aktuelle også etter valget i Tyskland og under 500 års jubileet for Martin Luther.

 

Martin Schulz

Martin Schulz. Bilde fra https://twitter.com/Martin Schulz.

 

Martin Schulz satset som ung på å bli proff fotballspiller, men den drømmen ble knust på grunn av en kneskade. Nederlaget førte til at han ble alkoholiker, og han fullførte aldri videregående skole.

Men Schulz reiste seg igjen. Han ble avholdsmann, tok utdannelse som bokhandler og ble borgermester i Würselen lengst vest i Tyskland.

Deretter ble han valgt inn i Europaparlamentet, der han har vært i hele 23 år, de siste fem årene som president. Du kan lese mer om denne mannen på https://www.nrk.no/urix/martin-schulz-til-nrk som er min kilde.

Fortellingen om Martin Schulz inspirerer oss til å vise solidaritet med mennesker som har opplevd livstruende nederlag. Det finnes mange på Sørlandet med behov for å møte medmennesker som sier nei takk til alkohol. Schulz viser oss at det er mulig å reise seg etter nederlag, ta utdannelse og bli ressursperson i samfunnet.

Jeg leste på internett om en annen tysker som åpnet øynene våre for det glade budskap om frelsen i Kristus Jesus.  I år feirer vi 500 års jubileum for denne mannens gjenoppdagelse av de gode nyhetene om frelse uten gjerninger. Martin Luther oppdaget Guds nåde under stille refleksjon over Rom 1,17. Guds rettferdighet er ikke en streng dømmende rettferdighet, men uttrykk for Guds barmhjertighet og nåde. Vi blir frelst, ikke på grunn av gode gjerninger, men alene ved troen på Jesus Kristus. I troen på evangeliet er det en veldig kraft som kan reise oss opp fra synd, fall, feiltrinn og forsømmelser. Vi kan følge Luther i disse sporene.

 

Statue av Martin Luther I Wittenberg. 

 

Men vi er fri fra å følge Luther i hans syn på alkohol. Martin Luther var glad i øl, og hadde en kone som var ølbrygger. Den ufortjente frelsen gir oss frihet til å velge en annen holdning til alkohol. Vi blir ikke rettferdige for Gud ved å si nei til alkohol. Men for mange er det frigjørende å stå sammen med mennesker som trenger støtte til å velge en alkoholfri livsstil. 

Trygve Omland              

Artikkelen står i Bladet Egden nr. 3 – september 2017. Det er et blad for Det norske totalavholdslag (DNT ) i Agder. DNT Edru Livsstil i Norge har som mål å ha 2300 medlemmer innen 2019. 

Luther-rose om tro og liv.

Luther-rosen er Martin Luthers teologi uttrykt gjennom bilder og symboler. Han designet selv rosa. Han brukte den første gang på et brev til sin venn, juristen Christoph von Scheurl. Han fikk siden fremstilt en signetring med rosa på. Det ble til Luthers seglmerke fra 1530.  Han brukte den på sine brever og skrifter som bevis på  at de var ekte. Luther-rosa ble også et symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Jeg synes det er viktig å løfte fram denne rosa i forbindelse med 500 års jubileet for Martin Luther. Les mer  på Internett i folkekirkendk/om troen…

 

 

Kilde bing.com/images

Først skal rosa ha et svart kors i et naturlig rødt hjerte som skal minne om at troen på den korsfestede Jesus Kristus gjør oss salige.  For ved en slik tror fra hjertet, blir en rettferdig. 

Hjertet skal stå midt i en hvit rose for å vise at troen gir glede, trøst og fred. 

Rosa står i et himmelfarget felt for å vise at gleden i ånden og troen er en  begynnelse på den framtidige,  himmelske gleden.

Den gylne ringen ytterst viser at saligheten i himmelen varer til evig tid, og er mer dyrebar enn all glede og gods, slik gull er det ypperste og mest dyrebare malm.

Les mer s. 398 i boka  Martin Luther Rebell i en brytningstid av Heinz Schilling, Vårt Land forlag oversatt 2016.

Trygve Omland

Lyngdal 27.10.2017. 

 

 

 

 

 

12 Luther-tur: Kirkemusikk.

Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det utviklet seg nye musikalske former i Nord-Europa, skriver Harald Herresthal (f, 1944) i sitt storverk Musikkens verden Den klassiske musikkens historie. Han har vært professor ved Norges musikkhøyskole. Kirkemusikken er en viktig siden ved 500 års jubileet for Martin Luther.

 

I Stadtkirche i Wittenberg hadde Martin Luther mange gudstjenester. Orgelet og ordet inspirerte hverandre.

 

Martin Luthers (1483-1546) innsats og holdning til musikk kom i stor grad til å prege den musikalske utvikling i de landene som offisielt ble protestantiske. Luther ville at menigheten i større grad enn før skulle være aktivt med i gudstjenesten. Han mente at man skulle synge på morsmålet for å føre kirke og folk nærmere hverandre. For å aktivisere menigheten skapte han sanger som alle kunne lære seg. Åndelige sanger på morsmålet ble tidligere gjerne sunget utenfor kirkerommet, bare unntaksvis i gudstjenesten eller høymessen. Luther gjorde menighetens sang til en sentral del i private andakter og samlinger.

 

Luther prekte gjerne i denne kirken. Han aktiviserte menigheten ved å føre sammen folket, salmene og orgelet. Prest uten menighet var meningsløst.

 

De lutherske salmene ble et viktig middel til å utbre den lutherske lære og bekjennelse. Salmene var nydiktet, men melodistoffet var ofte hentet fra sanger som var kjent fra før. Det kunne være gamle latinske hymner, del av populærmusikk, åndelige viser på morsmålet, og kjente verdslige sanger. Luther mente at man ikke skulle utrydde gregorianske melodier. På hans tid var det liten forskjell på verdslig og kirkelig tonespråk. Opprinnelig verdslige tekster kunne bli endret i kirkelig retning.

Luther hadde en god musikalsk utdannelse. Han diktet 36 salmer, og sannsynligvis komponerte hans selv minst 20 melodier. Luther så på musikk som et middel og en hjelp til å legge ut teksten fra Bibelen. Musikken understreket bibelordene, og musikken hadde kraft til å føre mennesker inn under Ordet for å høre budskapet. Den lutherske koralen ble utgangspunktet for de fleste musikalske former i den evangeliske gudstjeneste, og mange komponister ble inspirert. De lutherske salmene ble fremført under gudstjeneste som vekselsang mellom menighet og kor.

 Luther mente at nest etter teologien gis det ingen kunst som kan måle seg med musikken som var en Guds gave. Katolikker var fortvilet, for de mente Luther hadde fått overbevist flere sjeler med sine salmer enn med sine prekener og skrifter.

Veiledning for gudstjeneste som Luther ga i Formula Missa i 1523 viser ikke noe avgjørende brudd med den gamle gregorianske tradisjonen. Men Luthers syn på form og oppbygning av messe, også kalt gudstjeneste, ga rom for stor grad av frihet.

De protestantiske menighetene i i Lyngdal i dag viser at det er store forskjeller i musikalsk uttrykk under gudstjenester, f. eks. mellom Lyngdal kirke og naboen Lyngdal Misjonskirke.

Kilde: Herresthal, Harald, Musikkens verden Den klassiske musikkens historie, Aschehoug forlag, 2. opplag 2010, Oslo. 684 sider.

Lyngdal 18. oktober 2017.

Trygve Omland

11 Luther-tur: Fredløs og forfulgt.

Wartburg i Tyskland var et tilfluktssted for Martin Luther 1521 mai -1522 mars, da Martin Luther var på  flukt fra Worms. Han var fredløs og forfulgt fordi han ikke ville trekke tilbake bøkene han hadde skrevet som talte paven i Roma midt imot.

 

 

Jeg ble fascinert av symbolverdiene,  en kanon, hvite duer og vakre blomster, som var samlet på et sted på Wartburg. I sum ble dette for meg håp om fred, rettferdig frihet, rein glede og fargerikt liv.

I Bibelen er duen brukt i flere symbolske sammenhenger. I 1. Mos. 8,8-12 sender Noa ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten. Den kom tilbake med et oljeblad.

Ved Jesu dåp er alle evangelistene enig om at Den Hellige Ånd kom ned i skikkelse av en due. Les mer i Wikipedia.

 

 

Utsikt fra Wartburg. Warte betyr utsiktstårn, og burg betyr borg eller slott. En av de meste brukt salmene  som Luther skreiv, var Vår Gud han er så fast en borg. Kan oppholdet som fredløs og forfulgt på Wartburg være noe av bakgrunnen for denne salmen? Han skreiv den i 1529 etter Salme 46 i Bibelen. Slik begynner Salme 46: Gud er vår tilflukt og vår styrke, og slik slutter den: Jakobs Gud er vår faste borg.

 

 

Vi fikk ikke lov til å fotografere inne i bygningene på Wartburg. Dette bildet er fotografert av etter et annet bilde. Dette rommet  kalles Lutherstube. Her satt Luther og oversatte Det nye testamente til folkelig tysk i ca. 11 uker for nesten 500 år siden. Luther bodde anonymt her som fredløs. På denne bakgrunn tenker jeg på Jesu ord til disiplene som Luther oversatte. Ja, salig er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker onde om dere på alle vis. Matt 5,11.

Trygve Omland

Minner fra Luther-turen 13.09.2017, skrevet i Lyngdal 13. oktober 2017.

10. Luther-tur: Bibelen på folkespråket.

Martin Luther så på Skriften, det vil si Bibelen, som den aller høyeste og edleste helligdom, ja, den aller rikeste berggruve som aldri kan graves tom.

På vår reise i Luthers fotspor med Kristiansand Blå Kors 13. september 2017 gikk vi sakte oppover trinn for trinn til vi nådde høydepunktet Wartburg. På toppen av fjellet blåste det kraftig. Det ble som et symbol på at vinden river voldsomt i dem som går mot strømmen og står fast i stormen.

 

Fotografert av fra brosjyre.

 

Luther søkte tilflukt på Wartburg fra tidlig mai 1521 til mars 1522. I slutten av mai ble han lyst fredløs av Riksdagen i Worms fordi han ikke ville bøye seg for paven i Roma og den romersk-katolske kirke. I et lite rom som nå kallles Lutherstube, satt den forfulgte Luther og oversatte Det nye testamente fra gresk til folkelig tysk på ca 11. uker. Oversettelsen kom ut i Wittenberg september 1522. Første opplag ble fort utsolgt, og det kom en rekke nye opplag inntil hele Bibelen forelå i 1534. Språket i den nye oversettelsen var folkespråket som barna i gata, husmora på kjøkkenet og den vanlige mannen på markedet snakket.

 

Malerie av Paul Thumann. Bildet fotografert av fra Luthers Bilderbiografie.

 

 Til hvert enkelt skrift i Det nye testamente skreiv Luther en forklarende fortale. I 1738 fikk fortalen til Romerbrevet kirkehistorisk betydning. Presten John Wesley hørte denne talen lest opp i en menighet i London. Gud virket da i hjertet hans gjennom troen på Kristus. Han følte at hjertet ble underlig varmt, og han følte at han stolte på Kristus alene for frelsen. Han sa at han fikk en visshet om at Kristus hadde tatt bort hans synder og frelst han fra syndens og dødens lov. Dette ble starten på vekkelsen som førte til at Metodistkirken ble til. Metodistkirken er et av verdens største kirkesamfunn med over 80 millioner medlemmer. I Norge har vi 46 menigheter og over 12.000 medlemmer. Luther satte spor i mange andre kirker enn den evangelisk-lutherske.

Kilder:

Lerfeldt, Svend, Lutherboken, Lunde Forlag 1977.

Luthers Bilderbiografie, Die einstigen reformastionszimmer der Wartburg.

Magerøy, Lars Inge, Munken som endret Europa, Luther Forlag 2016.

http://www.metodistkirken.no/hoved/om

Trygve Omland

Lyngdal 13. september 2017

9. Luther-tur: Styrt av Skriften og samvittigheten.

Vi stoppet ikke i Worms på Luther-turen med Kristiansand Blå Kors 9.-16.09.2017. Likevel tar jeg med Luthers klare ord om å være overbevist av Skriftens vitnesbyrd, dvs. Bibelen, og bundet av samvittigheten med Guds ord.   

 

Torget i Lutherstadt Wittenberg med statue av Martin Luther.

 

Martin Luthers kjente erklæringen fra Worms

       18. april   1521:

Sitat: Ettersom Deres aller høyeste majestet og Deres høye herrer krever av meg et klart, enkelt og bestemt svar, så vil jeg gi et slikt, og det er dette; Jeg kan ikke la min tro underkastes hverken paven eller noe kirkeråd, fordi det er klart som dagen at de ofte har tatt feil og sagt hverandre imot.

Hvis jeg derfor ikke kan bli overbevist av Skriftens vitnesbyrd eller ved de klareste grunner, dersom jeg ikke blir overbevist ved hjelp av de skriftsteder jeg har sitert, og dersom de således ikke binder min samvittighet med Guds Ord, så kan og vil jeg ikke tilbakekalle, for det er farlig for en kristen å tale mot sin samvittighet. Her står jeg, jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg! Amen. Sitat slutt.

Sitatet er tatt fra: http://www.robin.no/~arildjo1/luther/Full9.htm

 

Trygve Omland 3.10.2017

8 Luther-tur: Ekteskapet med Katharina av Bora.

Martin Luther giftet seg med en 16 år yngre kvinne den 13. juni 1525. Vielsen foregikk i Luthers hjem i Det svarte kloster. Bryllupet ble holdt hemmelig til etter vielsen. Luther så ikke på ekteskapet som et sakrament slik den romersk-katolske kirke gjør. Likevel var ekteskapet mellom mann og kvinne innstiftet av Gud.

 

Statue av Katharina av Bora i Wittenberg.

 

Her ser vi Johannes Bugenhagen vie Martin og Katharina i Luthers hjem i 1525.

Bildet er fotografert av fra s. 140 i Lars Inge Magerøys bok om Munken som endret Europa. ill: Paul Thuman. 

 

I innbydelsen til bryllupet skreiv han til en venn: Jeg elsker ikke min hustru, jeg akter henne høyt. To uker etter vielsen feiret de den i kirken og holdt fest i Rådhuset. Luther skreiv i en innbydelse: Du må komme til mitt bryllup. Jeg har fått englene til å le og djevelen til å gråte.

Ved å gifte seg brøt han to løfter om å leve i sølibat, først som munk, og så som prest. Han giftet seg fordi det var praktisk og nyttig, i tråd med det som var vanlig på den tida.  Katharina fødte det første barnet ett år etter bryllupet. Ekteparet fikk seks barn. De eneste etterkommere etter Luther som lever nå, stammer fra den eldste dattera Margrethe. Hun levde i et lykkelig ekteskap og fikk ni barn, men bare tre av hennes barn levde opp.

Med Guds nåde er jeg kommet i et svært lykkelig ekteskap, skreiv Luther. Jeg vil ikke bytte min Kæthe bort mot Frankrike eller Venedig, sa Luther. Han kalte henne for keiserinne og Wittenbergs morgenstjerne. Katharina støttet sin mann under hans åndelige kriser. Sammen hadde ekteparet Luther et åpent og gjestfritt hjem. Stuen var gjerne full av folk. Studentene måtte stå, når de skulle skrive notater etter Martins bordtaler.

 

Luther synger og spiller sammen med sin familie. Til venstre ser vi medarbeideren Philipp Melanchthon. 

Jeg har fotografert av fra Lars Inge Magerøys bok om Munken som endret Europa, s. 144. ill: Gustav Spangenberg.

 

Katharina administrerte et kloster med betydelig gods. Hun styrte kvegdrift, bestyrte et bryggeri, hjalp studenter og var vertskap for alle som kom for å søke råd hos ektemannen. Under utbrudd av en alvorlig sykdom i Wittenberg, åpnet hun et hospital i byen.

Ekteparet Luther har etterkommere i Sør-Norge, ellevte generasjons etterkommere som bosatte seg i Hurum rundt århundreskiftet 1800/1900.

Hvis en har nåde og fred i sitt ekteskap, så er det en gave som kommer nest etter det å kjenne evangeliet, sa Luther.

Kilder: 

Lerfeldt, Svend, Lutherboken, Lunde Forlag 1977.

Magerøy, Lars Inge, Munken som endret Europa Reformatoren Martin Luther, Luther Forlag, 2016.

En lokal guide i Wittenberg, Wikipedia og  andre adresser på Internett.

Lyngdal 30. september 2017.

Trygve Omland