Utsikt mot Møskedalen og Lygna fra høydedrag mellom Oftebro og Akersmyr.

Her er et eventyrlig landskap, åpent og bølgende som på et opprørt hav.

Utsikt mot Rinnan, Romåsen og Romskogen.

Vi skimter Alloc fabrikk i midten av bildet. Dalsiden er kledd med edelgran.

Vi aner at dette kan bli til julestemning og gang rundt juletreet.

 

Utsikt mot Lyngdal prestegård, Lyngdal kirke og Romleiren til høyre.

Et lite utdrag av Oftebro ser vi midt i bildet.

Vi så store felter med juletrær og julepynt.

En sauerase kalt Shropshire spiser ikke på grantrærne, men holder småvekster nede til glede for edelgran. En edelgran kan vokse ti-femten cm på et år uten at det brukes plantevernmiddel. Uwe Rutzen fortalte i Lyngdals Avis 12. mars 2015 at han har en plan om å ha klart et sauefjøs høsten 2016 med plass til 1400 sauer.

I 2007 begynte Skogkonsult å satse på juletrær. En skotsk saugjeter i Danmark fant ut at Shropshire ikke skrelte av barken eller spiste kvister på grantrærne. Vi hørte svak bjelleklang i den snauklipte skogen. Det skapte stemning i stillheten.

Fuglene har også fått sitt husrom.

Et morkent, makkspist tre var ikke hogd ned. Det ble brukt som støtte for et fuglebur.

I et område her er det registrert over 40 forskjellige fuglearter.

Hele dette området er også rikt på dyreliv, elg, hjort og rådyr.

Jeg tror den lysegrønne sylinderen skal beskytte en vekst mot skader. Jeg tror dette er et eksperiment.

Kanskje noen kan fortelle mer om dette.

Fra Høylandsveien kan vi se over til Skogkonsults storslagne prosjekt på den andre siden av Romsletta. Opplysningsvesenets Fond har de siste ni-ti årene brukt store beløp på et område som er på over 700 mål for å åpne det for juletreproduksjon.

Vi har tidligere gått inn i området fra Akersmyr. Denne gangen gikk vi inn fra Oftebro. Begge veier fører inn til et nettverk av veier, mye sauelort og storslått utsikt. God tur.

Trygve Omland

26. april 2015.

 

Blir du med på en fantastisk flott vår-vandring på en sti rundt Korshavn?

Alle blomstene strekker seg mot sola.

Vi opplever liv i overflod mellom steiner og kratt.

Langs stien lever  ville blomster vilt vakre i urer og ulendt terreng.

Langs gangveien i Korshavn er dette biblioteket åpen 24 timer i døgnet med selvbetjening.

En kasse på veggen er en rimlig løsning.

I Korshavn tar de vare på et lite, skakt tre ved hjelp av rive, tau, bord og en staur.

Jeg er overfylt av sterke inntrykk fra Guds kunstarena.

Jeg må sitte for å  fordøye skjønnheten, sjøen og stien.

Korshavn er perlen.

Trygve Omland

19.04.2015

 

Her var jeg 4. juli 2010. Nå håper jeg på norsk seier her i Garmisch-Partenkirchen1. januar 2015.

Takk for alle minner fra 2014, og lykke til med nye muligheter i 2015.

Livet er som å hoppe på ski. Noen ganger svever vi gjennom lufta med en god følelse. Andre ganger blir svevet uryddig og stygt å se på. Noen ganger faller vi og slår oss i kroppen eller tankene eller sinnet. Vi lander alltid på et eller annet vis, og vi går opp igjen i hoppbakene og prøver på nytt. Det gjelder å bruke de ny sjansene vi får til å svev i frihetens friske rom. Men noen ganger er vinden for hard. Vi må ta en pause, vente og se hvordan været er.

Trygve Omland

31.12.2014

PS. Anders Jacobsen, vinneren av hopprennet 1.01.2015, har klart å kjempe seg opp og fram gjennom ned- og oppturer. Det gjelder å ikke gi opp, men gå opp igjen for å  hoppe på nytt og på nytt. Lykke til. DS.

Garmisch-Partenkirchen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland, like ved grensen til Østerrike. Byen ligger vakkert til i de bayerske alper. Byen har 29 875 innbyggere (2004).

Det var olympiske vinterleker her i 1936, og alpint verdensmesterskap i 1978 og 2011. 1. januar hvert år arrangeres det tradisjonsrike nyttårshopprennet i Olympiabakken, som inngår som renn nummer to i den tysk-østerrikske hoppuka.

Kilde: Wikipedia.

Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet.  Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. Sal 104,1-2

Vi vandret 2 km på en sti fra Raulandsakademiet der vi bodde 25.-27. august 2014. Gud åpenbarte sin skaperevne. Jeg låner ord fra Erik Bye:

Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.

Langs stien øste og pøste høstens Herre over oss av sin fargeprakt.

Maur og tyttebær er gode naboer langs stien. Jeg undres på hvor de små,

hvite steinene er kommer fra, eller er det noe annet enn stein? Mauren gir oss iallfall visdom.

Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Ordsp 6,6 

Mauren er ikke noe sterkt folk, enda legger den seg opp føde om sommeren. Ordsp 30,25

Når vi spiste på Raulandsakademiet, så vi overnattingsfløyen. Bakteppet var tett skog. Jeg ble spesielt opptatt av tre slanke, høye furutrær i midten med tettsittende kongler i toppen fulle av frø og framtidshåp. Vi var godt førnøyd med maten og miljøet på Raulandsakademiet. På tunet var det låve, eldhus, årestoge og stall. Det ble kalt Telemarkstunet. Her ble studenter utdannet i folkekultur ved Høgskolen i Telemark, Rauland.

Vierli på Rauland tilbyr oss gratis utsikt.

Velkommen til Camp Vierli – Riders Palace.

Vi er ved foten av Hardangervidda på Skinnarbu og nyter vafler i kafeen til

Hardangervidda Nasjonalparksenter

 Velkommen til den internasjonalt prisbelønte interaktive utstillingen om naturen og villreinen som lever på Hardangervidda.

 
Veien mellom Rauland og Haukeli er smal og svingete, men speiler Guds himmel og jord.

På Hovden vandret vi på en grusvei som endte i Lislevatn,

et naturreservat som  åndet av stillhet og skjønnhet med utsikt mot slalåmbakkene.

Her var det ingen hytter eller heseblesende turister utenom kona og jeg.

Trygve Omland

29.08.2014

Da vi var inne i tunnellen til fiske- og laksetrappa søndag 17. august 2014, møtte vi mange kjente.

Gjennom et vindu i laksetrappa så vi en skadet fisk svømme i brunt vann. Vi fikk høre at vannet skal bli mindre brunt senere og mer opplyst, slik at vi lettere kan se fisk.

Ved inngangen til tunnellen kjente vi  lukten av nystekte lapper. De smakte godt.

Her kan laksen starte på sin reise til Hægebostad der ordfører Ånen Werdal står klar med ny fiskestang og fangst i blikket.

Se midt i bildet. Der er inngangen til tunnellen og fisketrappa.

Kulissene rundt fisketrappa er fantastiske. Vi rusler rolig opp på veien til Dydland og Fidjestøl i varmt dusjregn. Gamle trær svinger seg i steinrøysa langs veien.

Elva mi

Det lever et eget liv langs elva,
både utenfor og i.
Et yrende liv som tilhører der,
et liv som er fylt av respekt og verdi.
For elva tjener ikke bare seg selv,
den har så mye mer å gi.
Den opprettholder alt livet omkring,
så viktig er denne elva mi.

Utvalg fra diktet  av Trond Rudsli, 22.05.2010

Veien, Lygna og ura er perfekte paraleller i Guds praktfulle penselstrøk.

Her står vi og ser fra veien som ble laget for mange år siden. De som laget veien i ei steinrøys laget kulisser for den moderne fisketrappa. La oss  huske på de som gikk foran i slit og seig utholdenhet.

 

Jeg har lest om denne veien  i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien.  Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Trygve Omland

17. august 2014

 

Kvåsfossen fisketrapp eller laksetrapp på 220 m er landets lengste laksetrapp i fjell i Norge. Laksetrappa har en høydeforskjell på 20 m.

Når vannmengden øker og vannet blir reinere, håper vi å få se spenstige sprell og sprett fra laksen. Her er 53 kulper.

Tunnelen som vi gikk gjennom, skal være 60 meter fra innslaget av fisketrappa og ut til inngangsportalen.

Da vi var inni tunnelen, gikk lyset flere ganger. I tett kø sto vi pluteslig i tett mørke. Steiking av mat til smaksprøver utløste sikkerhetsreaksjon. Men da lyset kom igjen, dukket min nabo, stortingsrepresentant Ingen Foss, opp. Ei lyspære kastet glans over Ingunn, og hun fikk nok med seg noen lyse ideer fra vandringen i tunnelen.

På vei til åpningen av laksetrappa kjørte NRK Sørlandet lenge bak meg, men på en rett strekninkg i Kvås, der 50 km sonen slutter, suste NRK-bilen forbi. Pressen var ivrig tilstede og godt representert med bl a Lister24, Lyngdals Avis, Radio Lyngdal, NRK Sørlandet og …

Ordfører i Lyngdal,Jan Kristensen, holdt en engasjert og personlig laksetale, ordfører  i Hægebostad , Ånnen Werdal,  fulgte opp med en spenstig tale som var en lakselord verdig. Statsråd Tine Sundtoft roste samspillet mellom offentlige og private aktører før hun klippet snoren, og vi kunne gå inn i den eventyrlige tunnelen, der man ikke skulle tro at noen laks kunne bo.

Vi så fisk fra fisketrappa på en TV-skjerm. Ser du fisken? Seinere skal vi se laksen i laksetrappa.

Folk i ulike alder fosset inn til åpningen av Kvås laksetrapp eller fisketrapp mandag 4. august 2014.

Lyngdalsvassdraget strekker seg fra Rossevatn i Eiken til Kvavikfjorden. Lygna vil dra til seg mange turister og befolkningen i nærområdene i framtida.

Mer informasjon: Laksetrapp Kvåfossen – Odd Arve Kvinnesland – Fylkesmannen.no

Den smale vei til Havik
på Lista var fylt opp av biler langs hele veien og på parkeringsplassen. Solglade familier og folk i alle fasonger lå strødd utover den myke, milde sanden. Vinden kjølte oss ned til passelig, behagelig temperatur. Himmel og hav var sydd sammen med glitrende sting. Seilbåter, store skip og hang glidere spilte på lag med vind og bølger.

20. juli 2014 ble en god dag 46 år etter brudevielsen vår i Oddernes kirke i 1968.

Bildene viser vind du ikke ser, og kunst i mose på stein, og blikk mot havet.
Skaperen spiller på mange strenger. Bare se og hør…

 

 

Ser du steinansiktet?

Moseøyne, mosenese, mosemunn.

Jeg tenker på ansiktet til høyre, ansiktet i stein.

Hvordan er mitt og ditt ansikt? Et steinansikt eller…?

Hav
Men nu er der helg over havet!
Lysdis saalangt en kan øine —
slig underfuld Paradis-stilhed —
Og himmelrummet deroppe,
det havblanke dyb dernede,
alt svæver i endeløs sol.

Utdrag fra Nye Digte (Vilhelm Krag) – 1897

Med tærne i tanga og bølgeskvalp fra havet sommeren 2013 smaker jeg på saltet som bevarer livet og krydrer det.

I 2014 behandlet jeg terrassen på hytta med Tang farge.

Nå kan jeg sitte  i hytta på heia med tærne på  Tangfarget veranda og se ned på ferskvannet  og tenke på tang i saltrik sjø.

Med tærne i tanga eller i Tanga bobler gleden fram i et bang nok en gang. Livet blir som en høysang. Fra hei til hav hører vi en klang fra det høye. Jeg kjenner en trang etter å takk Han som har skapt og skaper all tang. Han gir adgang til sin himmelske hall som er full av allsang.

Plast fra havet

Det er kunstner Solveig Egeland som står bak prosjektet. Hun ønsker å formidle hvordan plast i havet påvirker fugl, fisk og fauna.

Hytta er et pilotprosjekt for lignende krypinn som er planlagt langs kysten av Hvaler, Lista og Svalbard.

– 98 prosent av all sjøfugl som blir funnet død har gjennomsnittlig 46 plastbiter i magen, forklarer Egeland.

Ideen fikk hun da hun leste en reportasje om søppelrydding på Svalbard. Resultatet har blitt tankevekkende kunst i en tid hvor vi forbruker og kaster mer og mer.

Kilde: http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article768171.ece. Bildet tok jeg sommeren 2013.

Spor i sand

ukjente spor, men synlige spor

spor uten ord, men spor av en bror

alle setter vi spor

på jord

Tilgivelse skapte fornyelse på en skolelagsleir

Vi reiste langs kysten i Rogaland på Nordsjøvegen fra Egersund  via tunneller til Bru, Rennesøy og Finnøy. Den siste tunnellen til Finnøy kostet kr 150 å kjøre gjennom. Bildet er inngangen til Utsyn ungdomssenter på Finnøy. Utsyn er et kristent leirarbeid. Hvert år blir det arrangert leirer som samler flere hundre barn og unge. Jeg var leder på en skolelagsleir her i 1970-årene. Et par gutter fra øya kom til leiren etter at det skulle være ro, De laget problemer for oss. Men neste dag kom de tilbake og ba om tilgibvelse for oppførselen kvelden før. Det skapte fornyelse blant oss på leiren. Gode minner å ta med seg inn i 2014.

Tørr sommer

Vi rastet her mellom Helland og Egersund.

Dalane Folkemuseum.

Her kan vi velge mellom å sove i en vugge eller et skap. Jeg er for lang for begge soveplassene. Hva velger du?

Egersund kirke

Her hadde jeg en vielse 14.mai 1994. Kirka sto åpen 10. juli 2014 da vi var der, Vi gikk inn og lyttet til kraffuill orgelmuisikk, Verten hadde fått mer enn nok av den voldsomme musikken, ga hun klart uttrykk for. Jeg minnes tilbake til vielsen for 20 år siden. Da sa jeg blant annen etter Ludvig Hope at heimen er rota og ryggen i ei sant kristenliv og i alt sant menneskeliv.

Obrestad fyr

Her kunne vi ikke betale med visakort. Husk kontanter viss du skal besøke fyr og ønsker å spise enkel mat. Vi levde for moderne i tiltro til visakortets fortreffelighet. Etter besøket på Obrestad kjørte vi til Hå prestegård.. Der kunne vi bruke visakort, men betalingsterminalen var nettopp stengt da vi kom fram. Ha mat med viss du skal reise langs Nordsjøvegen.

Bethel bedehus på Finnøy

Det ble innviet i 1878, og er det eldste bedehuset i Ryfylke som er i bruk.

Hesby kirke på Finnøy vokser

Et lite frø i litt jord bruker Gud for å skape noe stort. Jeg kom på Jesu ord i Mark 4,31-32 Guds rike er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Kan vi ikke si det samme om et lite frø i kirkeveggen og kirken i dag?

Stavanger Domkirke

Her var vi med på meditasjon kl 21, stillhet, bønn og Guds ord. På veggen fant jeg et bilde av 18 søsken som levde for lenge siden. Bare tell om du ikke vil tro det. Jeg kom til å tenke på  1 Mos 1,28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.
Jeg er enebarn. Barn har ulik oppvekst både før og nå.

Sau på Kvernaland

Da vi skulle reise videre fra et hyggelig besøk hos familie, møtte en sau oss. Var det for minne oss om at vi alltid må tenke på den bortkomne sauen?

Luk 15,4
Jesus sier: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?

God utsikt

En måke på hodet til Obstfelder ser ut mot Breiavannet i Stavanger.

JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Fortsatt god sommer.

Husk på å finne et sted med god utsikt,

Trygve Omland

13. juli 2014

Blir du med på en vandring i ladestedet Sogndalstranda som nå er en turistmagnet? Kona og jeg var der for føsrste gang i sommer. Stedet tåler flere besøk.

I dag er det ca 80 innbyggere i Sogndalstrand. En del av de gamle husene benyttes som fritidshus.Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste ladestedene i Norge. I 1863 bodde det over 500 innbyggere i ladestedet. Sogndalstrand er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Rogaland med mer enn 64 tusen besøkende i 2009.

Sogndalstrand Kulturhotell omfatter: Hotell i tidligere kommunehus, Folvikhuset, Skredderhuset, Mydlandhuset, Restaurant Folvik, Krambukafe’en, Sjøbua, Fengselet (pub m.v.) og uteservering. Hotellet har totalt 24 rom fordelt på 8 forskjellige hus, samt kurs og konferanselokaler. Da vi var her 4.07.2014 var restauranten full av folk i forbindelse med en gravferd. Det forklarte oss om grunnen til at parkeringensplassen for Sogndalstranda var overfylt med biler.

Landhandel

Julenissen i juli ser fram til jul. Det eneste vi kjøpte var drops for kr 45.

Rosengren galleri i et annet bygg tilbyr foruten billedkunst også glasskunst, keramikkarbeider og smykker fra norske designere.

Vi kunne betrakte utviklingen av jordbær i gatebildet fra blomst til modent bær.

Grip øyeblikket. Gå ikke videre før øynene er fylt av friske farger og fargerikt mangfold.

Erteblomst (Inger Hagerup)

Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,

for vinger har jeg jo ? nesten.

Men likevel sitter jeg fast på meg selv.

Det er ikke dumt forresten

å være både en blomst og en fugl

når en skal prise dagen,

og attpåtil sitte i hemmelighet

med bittesmå erter i magen.

Livets trapp

livet har mange trinn
slik trappa
enten går det oppover                 
eller nedover
du må ta en pause
innimelllom
låner du hånden
til din venn
på de tyngste dagene
går det bra
låner du hjertet ditt
vært ikke øyet vått

Kilde: http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=297046

Stranda ved havet.

Sjøfarten spilte ved siden av fiske en fremtredende rolle. I 1845 var det 20 familier som tilsammen eide 17 små skip.

Fiske var viktig for stedet som ligger ved kysten. Elva Sokna har sitt utløp ved Sogndalstrand. I eldre tider hadde denne stor betydning som en svært rik lakseelv. I 1886 ble det solgt 763 laks fisket i elva med gjennomsnittsvekt på 6 kg. Fra 1750 var det rikt torskefiske. Ellers var det særlig sildefiske som til forskjellige tider har hatt stor betydning for stedet. Toppåret var i 1837, da det ble eksportert 29.000 tønner sild.

Jordbruk har fra gammelt av vært en binæring, da det til nesten hvert hus hørte til et jordstykke som kunne fø ei ku eller to og noen sauer. Driftsbygningene lå stort sett inne i den lille byen.

Kilde: http://sogndalstrand.mamutweb.com/

Trygve Omland

5. juli 2014/3. september 2018.