Plan for Handelsparken på Rom i Lyngdal med fokus på natur og kultur?

Vi trenger flere fargerike og friske trær og busker i Handelsparken på Rom i Lyngdal.

Vi trenger en plan som kan heve kvaliteten på Handelsparken, så den blir noe som likner på en park med fokus på natur og kultur. 

Begrepet park skaper forventninger om noe mer enn butikker og asfalt.

Hva er en park…? Er det ikke noe mer enn parkering?

Før i tida var det mange frukttrær og hager på Rom. Kan det gi inspirasjon til å gjøre Handelsparken  hyggeligere med rotfeste i hagene på Rom?

Kan det nye, blomstrende  Alleen være et forbilde for Handelsparken til å skape et annerledes kjøpesenter som er noe mer enn handel?

Nå skal jeg ikke sammenlikne Rom med Roma eller New York. Men kan det tenkes at et lite sted som Rom i Lyngdal  har noe å lære av storbyer med store områder planlagt til park? Central Park i New York som ble vedtatt i 1853 imponerte meg da jeg var der i 2015. Stemmer det at et arkitektfirma kalte Rom for den amerikanske byen? 

 

 Se hvordan rognebærene pynter opp innkjøringen til Handelssenteret.Kan vi få mer av dette?

Kan vi få mer av dette? Og mer variasjon?

Trygve Omland

Lyngdal 16. august 2017.

Biltema i Lyngdal med røtter i trebilen.

I dag 16. mai 2017 åpner Biltema på Rom i Lyngdal for salg i nye, utvidede lokaler. Tankene mine går da tilbake til bildet på forsida i Lyngdalsboka 2002.  

 


 

Fotoet er utlånt av Solveig Madland Meberg.

På bildet ser vi Alfred Finkelsen Agersmyr født i Akersmyr 1848. Vi ser lekebilen til Alf Opsahl. Bilen ble laget av Alfs onkel, Tore i Herdalen som ble født i 1897 og bosatt i USA. Bildet ble tatt 1928 under et familiebesøk hos Abraham Opsahl i Alleen. Den lille gutten er Robert Rom som ble født i 1926. Han er to-tre år gammel. Robert er sønn til Olene og Reinert Rom. Både Reinert og Robert har jobbet og bodd i USA.

Her knyttes Alleen, Rom og USA sammen i en trekant til felles vekst og utvikling. Den amerikanske bydelen på Rom går hånd i hånd med den europeiske byen i sentrum av Lyngdal kommune. Burde ku-byen knytte nye og  sterkere bånd mellom veteranbilenes hjemland og vekstkommunen Lyngdal? Vi våger og vi vil. Bilbyen Lyngdal vil nok legge til rette for enda flere stasjoner til å lade batteriene på el-biler. Trebilen fra 1928 var langt forut for sin tid med sikte på å lage miljøvennlige biler. Når E 39 blir ferdig med fire kjørebaner, blir lufta på Rom sunnere å puste i. Vi har mye å glede oss til.

Jeg lurer på om dagens Biltema kan tilby en håndlaget lekebil av samme kvalitet som bilen Tore laget. I fjøset på Rom gnr 156 brn 1, står det et par trehjul som minner om hjulene på lekebilen. Kan det være en forbindelse her?  Burde vi slå et slag for tre som stoff til å lage bil-leker av? Eller er jeg nå kommet langt bort fra Biltema?

Trygve Omland

Lyngdal 16. mai 2017.

Hva betyr navnet Rom i Lyngdal?

Da jeg gikk kveldstur i går 11. mai 2017, fikk jeg et spørsmål om navnet Rom. Hva er opprinnelsen til navnet, og hva betyr det? Jeg forstår at dette er et aktuelt spørsmål for mange, siden Rom har blitt et sentralt sted i Lyngdal kommune. Oddleif Lian skriver noe om dette i Lyngdal II Gard og Folk 1984 s. 273 og 285. Jeg refererer fra hans kilde som hjelper oss på vei til å forstå noe rundt navnet Rom.

I  Norske Gaardnavne er navnet Rom tolket som opprinnelig  dativ av r a (r o). Det betyr vrå, krå eller krok. Bakgrunnen for dette må være gårdens beliggenhet øverst i det nordøstre hjørnet av slettelandet ved Lygnas utløp.  Passer dette til at Rom ligger i nordøstre hjørne i en krok på ei slette? Ja, vil jeg si, nå vi ser hele Lyngdalssletta under ett, også det vi kaller Rom i dag.

Rom besto før av to gårdsnummer 155 som er Rom østre og 156 som er Rom vestre.

Østre Rom grenser mot østre Høyland, Lille Bjodland,  Herdalen og Vestre Rom. En mindre del av gården ligger adskilt lenger vest på Romsmoen.

Gamlehjemmet ble flyttet fra Agnefest til Østre Rom etter et testamente i 1923. Den nye institusjonen fikk navnet Nils Finkelsen og hustrus minde.

Vestre Rom er i dag noe misvisende fordi det er oppstykket og spredt. Gården har teiger som grenser til Nygård, Angersmyr, Hagen, Gauksåsen og Tuen, og i øst mot Gullkjønna og i nord mot Østre Rom. Videre deler Østre Rom Vestre Rom i to, og går helt nord til østre Høyland, i sørøst og vest grenser Vestre Rom til Prestegården.

Hans Olsen Rom overtok huset og gården på Vestre Rom i 1913. I 1919 ble han gift med Petra som  fikk navnet Rom. Jeg bodde med mine foreldre i andre etasje fra jeg ble født i 1944 til 1950. Nå er det huset revet, og det er bygd en barnehage der.

I dag har jeg inntrykk av at vi bruker navnet Rom mer romslig som samlebegrep for områdene fra Herdalen til Prestegården. De nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen går da inn under begrepet Rom, tenker jeg. Eller er dette inntrykket feil? Trenger vi en ny grensesetting i framtida for Rom? Rom går nå igjen i mange navn: Rom næringsområdet (planarbeid 2007),  Romskogen, Romeid AS, Romsåsen, Romskroken, Romsveien (2013).

Fra gammelt av hadde Østre Rom og Vestre Roms felles bubeite.  Det ble regulert og skrevet ned i 1800 (1808?) med mer bestemmelse om antall dyr etter bruk og skyld (leie). De to gårdene ble utskiftet i 1850-54.

Her og nå bruker jeg navnet Rom avgrenset om hele slettelandet fra grensen ved Herdalen i øst til grensen i vest ved Prestegården, og videre tar jeg med de nye byggefeltene i Romsåsen og Hagekleiva. Rom er i sterk utvikling. Hvilke kurs bør Rom ha framover?

Mange personer har Rom som etternavn, slektsnavn eller familienavn som går i arv, f. eks. Reinert og Olene Rom. Etternavnet ble i mange år til ut fra gården eller stedet mannen bodde på. Far til Reinert hette før han flyttet til Rom Nikolai Theodor Eilertsen Forberg. Men barna fikk etternavnet Rom. Navnet gikk så videre til nye generasjoner ved vielser. Kvinner og barn tok lenge mannens etternavn. Har noen laget en oversikt over alle i Lyngdal som heter Rom? Det hadde vært interessant å se.

Kolbjørn Stuestøl har skrevet til meg at det er 198 personer i Norge som har etternavnet Rom. TAKK, Kolbjørn.

Trygve Omland

Lyngdal 12. mai 2017

Rom i Lyngdal i forvandlingens tegn.

Store deler av Rom-området står i forvandlingens tegn, kunne vi leste i Farsunds Avis 29. januar 1987. Nå har det gått 30 år siden da, og vi ser hva som har skjedd. Vegvesenet laget i 1986 en skisse på Rom med et to-plan-kryss som hadde et virvar av kjørefelt og avkjørsler. Protestene mot denne to-etasje-planen var sterke og mange. Hvordan hadde det sett ut på Rom i dag med et to-plan-kryss hadde vunnet fram? Se skissen nedenfor.

 



Vest-Agder Vegkontor la fram denne skissen datert 4.4.1986 som utbedringsplan for E 18 på Rom i Lyngdal.  

 

I dag 29.4.2017 leser i avisen Lister at planleggere foreslår en rundkjøring på  E 39 ved Handelsparken for å avvikle trafikken til Lyngdal nye helsesenter.

 

Bildet ble brukt i Farsunds Avis 16.12.1986.

Jeg er glad for at mitt barndomshjem enda står oppreist. Hadde plan-skissen fra 1986 blitt realisert, så hadde huset på bildet blitt rasert. Hvordan hadde sletta på Rom sett ut i dag, hvis et plan-kryss i to etasjer hadde vunnet fram?

 

Trygve Omland

Lyngdal 29.04.2017.

Jula i Handelsparken og jula.

Jeg stakk innom den nye butikken Jula i Handelsparken på Rom i dag 16.mars 2017. Dørene ble først åpnet i går for noen utvalgte som var spesielt invitert, har jeg inntrykk av. Ryktet sier at det var nesten 1000 mennesker inne i den nye butikken i går. Ved inngangen sto det en mann med noe som liknet på en boks. Jeg spurte: Er det kollekt? Nei, sa han, og tilbød meg en bitteliten søt sak pakket godt inne.

Bildet: Jeg er ikke flink til å være hjemmefikser og enda mindre flink til å være proff. Hvor skal jeg da gå?

I dag vrimlet det med folk som jeg ikke kjenner. En lyngdøl jeg kjenner fortalte at Petra Rom, som bodde der Rom barnehagen er, hadde spådd for lenge siden at her skulle det komme by til bygda. En annen person som jeg har sett før, dyttet på ei vogn med varer mellom fulle hyller. Han spurte forvirret: Hvor er kassen? Det var lettere å finne fram før, da dette var et åpent landskap med gress, poteter, korn, kuer, sauer og hester.

Jeg tjente noen kroner i dag på å kjøpe teskjeer i plast, papptallerkener og marsinpanbrød 5-PK til den svimlende summen kr 49,60. Jeg håper det kan være et lite bidrag til at Jula får hjulan til å gå rundt. Da jeg hadde betalt for varene med kort, glemte jeg å ta dem med meg. Mannen i kassa så det og kom etter meg med den lille posen som inneholdt verdier til nesten 100 kroner til full pris. Beriket (?) ruslet jeg hjem på smale veier med posen som viste hvor jeg kom fra. Med røde, sterkt røde og store bokstaver sto det på den tynne plassposen Jula.

Da jeg kom hjem, ble jeg ble minnet om jula, en høytid som kommer om vel ni måneder. Vi klarer oss ikke uten den høytidelige høytida som vi kaller jula. Da får vi gaver gratis, og vi kan ta imot Den Største Gaven som er helt GRATIS.

God jul.

Bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 16. mars 2017.

Oppmåling og mimring

 
I dag 16.02.2017 var jeg på oppmålingsforretning fordi gården vår er nabo til et jordstykke som Odd Norman Roland eier. Odd er rundt 90 år, han bor i Farsund, han kjører bil, og i dag skulle han kaste kvister som han har i bilen. Oppmåling kan føre med seg mye annet. Odd har mye å fortelle om livet på Rom, da han vokste opp her.
 

Odd Norman Roland foran og jeg bak. Vi står ved steingjerdet mellom gårdene våre nær Litleåna.

Vi fikk mulighet til å mimre litt om tida da Odd vokste opp på Rom. Han var mye sammen med min onkel, Robert Rom, som ble født 1926. Odd koser seg når han forteller om Rom før i tida. En dag fant vi 20 egg som hønsene hadde lagt fra seg under låven til dine besteforeldre, sa Odd. Eggene ble ikke til glede for noen, for de var råtne. Skalk fra brød som min mormor, Olene Rom, serverte, ble derimot til stor glede. Odd kunne nesten enda kjenne den gode smaken av skalken med mye smør på. Han forteller at de prøvde å lede fisk inn i ei felle i Litleåna ved å legge stein som ei renne. Men alle likte ikke at vi fant på slike ting.
 
Han bekreftet at mine besteforeldre på Rom hadde skysstasjon, da hester var i bruk som transportmiddel langs hovedveiene.
Han pekte på stua mot vest i det gamle huset på Rom, grnr 156 brnr1. Der holdt Tomine seg stort sett inne, sa Odd. Jeg føyde til at hun hadde visst vært i Mandal en gang, og hun plukket bær i skogen. Selv om hun ikke hadde vært på reise langt av sted, ble hun ble 93 år. Hun døde i 1950.
 
Da vi sto ved steingjerdet mellom gårdene våre, fortalte jeg om en gang jeg bakket en hest med kjerre inn i ei hesje vi holdt på å lage. I stedet for å jage hesten framover, jaget jeg den bakover. Jeg ble nok redd og oppjaget. En annen gang seig en hest jeg kjørte ned til vomma i et vannrikt jorde som lå på høyde med Litleåna. Jo mer hesten sparket fra, jo mer seig han ned i den blaute jorda. Da var det godt å få hjelp fra en nabo som kunne mer om hvordan vi skal samarbeide med hester enn jeg kunne.
Oppmåling av grenser rundt et jordstykke kan brukes til å mimre uten grenser. Gamle grenser mellom små gårdsbruk på Rom forsvinner stadig mer. Men de mange gode minnene fra hverdager med slit, svette og smil på gårdene, må ikke graves ned under asfalt, betong og handel.
 
Odd Norman Roland foran og jeg bak står nær Litleåna og steingjordet som er grensen mellom gårdene våre.
 
Bilde og tekst: Trygve Omland, Rom 16.02.2017.

Besta på Rom i Lyngdal

Besta var en god nabo og en trofast misjonskvinne. Jeg flyttet til nabogården til Besta i 1950 sammen med mine foreldre. Jeg var seks år da, og Besta var min gode nabo til hun døde i 1961. Besta bodde i et hjørne av huset til sønnen Karl Fredrik Vintland og hans kone Inger f. Skaret. Jeg ble kjent med Besta blant annet fordi jeg lekte sammen med hennes barnebarn, Anna Helene Vintland. Bilder jeg har kommet over hjelper meg til å huske det gode mennesket Besta som heter Anne Helene Tobiasdatter Vintland ø.. Hun ble født i 1875 og døde i ca. 86 år. I 1903 ble hun gift med Ole Severin Abrahamsen Vintland ø. som døde det året jeg ble født i 1944. Familien bodde flere år på østre Vintland.

I 1934 skilte Ole Abrahamsen ut en del av eiendommen på Rom østre bnr. 1 til sin eldste sønn, Karl Fredrik Vintland. Nå bor det et oldebarn der sammen med familien. Han heter Karl Petter Vintland, og han er sammen med kona Anne kjent for dyrking og salg av bringebær med topp kvalitet. Besta hadde likt å smake de store, røde, saftige bringebærene. Jeg liker å smake på små glimt av et godt menneske i nabolaget. Når jeg skriver dette, kan jeg se ned til huset der Besta bodde. I fantasien ser jeg henne spinne på rokken i stova, og en ny trå blir til. Tråder tilbake til kjente og kjære medmennesker gjør livet rikere når jeg selv er  blitt 73 år.

 

Anne Helene Vintland omgitt av planter. Feirer hun en gebursdag eller…?

 

Jeg ser Anne Helene Vintland  på bildet. Hun er ca. 62 år. Kan du finne henne? Har du noe å fortelle om henne?

Helene, kan du navnene på alle disse kvinnene som din farmor var sammen med?

Bildet viser Rom kvinneforening i 1940. Se side 103 i boka Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år ved Hj. Svennevik og E.M. Wåskeland, utgitt i Flekkefjord 1946. Foreninga ble startet av Gustava Kielland i 1840 eller 1844 i Lyngdal prestegård.

Trygve Omland

Lyngdal 9.02.2017.

 

 

 

Roms røtter bærer store endringer.

I går var jeg på et apotek. Der kom jeg i samtale med en person som var opptatt av et bilde fra Rom av min far, Andreas Omland, og Torleif Vintland, til høyre på bildet. De sitter i en diger rot med mange store rotgreiner som er dratt opp av jorda. Torleif dreiv med bureising på brn. 4 på Østre Rom. Bildet er kanskje tatt i slutten av 1930-årene. Det tyder på at det har vært skog i dette området før.


 

Jeg ble nysgjerrig på å se for meg hvordan det har vært i Østre Rom og Vestre Rom før. Interessen ble skjerpet med tanke på at det skal bygges Helsehus til over 400 millioner kroner rett foran huset der Torleif bodde. T.  Vintlands hus er nettopp revet.

Jeg slo opp i Oddleif Lians bok Lyngdal II GARD OG FOLK s. 273-284. Her bruker jeg stikkord som vi kan fantasere ut fra. Jeg avgrenser til tidsrommet 1668-1959. Hva ser jeg?

Jeg ser mye skog, hogstskog, eiketrær, furu, osp

Jeg ser lyngmo, torv til brensel 

Jeg ser frukthager, bikuber

Jeg ser utmark, utslåtte, kulturbeite

Jeg ser heimejordet, innmark

Jeg ser hester, naut, sauer, lam, geiter, griser, storfe, kuer, kalver, høns, rev i bur

Jeg ser eng, åker, høy, korn, poteter, kålrot, roer, fornepe, gulrøtter, jordbær, bringebær, tomater, agurk

Jeg ser kverner, fiskeplasser, badstue

Jeg ser husmannsplasser og gårder med våningshus og låver, bolighus

Jeg ser sparebank, sagbruk, smie, forretninger, fabrikker, steinbrudd

Jeg ser under 2. verdenskrigen en militærleir med sykehus og kino og

Jeg ser gamlehjem, bo- og servicesenter, kommunale boliger

Jeg ser at Rom har vært i utvikling og endring fra gårdsbruk til handel, industri og boligfelter.

Sigbjørn Obstfelder gir kanskje uttrykk for det noen føler:

Jeg ser, jeg ser?

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underlig?

Jeg kan forstå om noen griper til ord av Olav Mostøl:

Rotfeste

treng

eit menneske

for å bere

bører i motvind.

For mange er endringene uttrykk for medvind.

Hvilke endringer ser du som leser dette i tillegg til det jeg ser?

Se mer om Rom før og nå på trom.blogg.no

Trygve Omland

Rom 11.01.2017.

Hvor er røttene til Roms framtid?

Alle minner er fremadrettet, de handler egentlig om framtida,  skrev en klok mann.

Vi som har vokst opp på Rom i Lyngdal, har mange minner og rike røtter, og vi ønsker at fortida skal være med å forme framtida.

 

Bildet: Blir Handelsparken inspirert av broa over Lilteåna til å  bygge sammen fortid og framtid?

Lyngdal handelspark er et nytt begrep i landbruksområdet på Rom. Det blir nok ikke skapt grunnlag for mye melkeproduksjon på matjordene her lenger. Vi må stikke fingeren i jorda og spørre hvor vi kommer fra. Fortida fortjener en plass i framtidas handelspark.

Siden begrepet park er kommet med som en del av navnet på det nye næringsområdet, må vel det åpne for grønne områder. Jeg håper at handelsnæringen på Rom gir plass til hager med frukttrær og alleer med trær. Grantrærne som sto lik generaler på geledd ved det gamle gamlehjemmet på Rom inspirerer til å plante noen helårsgrønne trær.  

Nye Rom Sagbruk i fire etasjer er et godt eksempel på vilje til å knytte sammen gammel og ny tid. Trær og plen langs veien viser at det går an å skape noe som likner på et kulturlandskap. Det grønne skifte, som mange snakker om i dag, kan vel vise igjen i mer enn El-biler. Hvordan kan Handelsparken utvikle tråder tilbake til noe av det som var på Rom før: Små gårder, kuer, kalver, hester, høns, griser, rever, steingjerder, potetkjellere, badeplass, frukttrær, hager, tomater, agurker, busker, bær, grønnsaker?Lykke til med jordbærene og bringebærene.

Graver vi i gamle papirer, finner vi omtale av fiskeri, kvernsted, potetkjeller, badstue, buvei og kirkevei. Arkeologene har gravd i matjorda og funnet spennende spor av liv langs Litleåna. Her er mange muligheter til å gjøre minner om til fremadrettete fargeklatter i et nytt kulturlandskap kombinert med handel.

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar sa i følge Farsunds Avis 7.12.2011 om lyngdøler: De har ikke vært spesielt flinke til å ta vare på det gamle. Viss det er sant, skal det være sant i framtida også?

Minner handler egentlig om framtida. Natur, kultur og handel må rekke ut hendene til hverandre i et felles løft.

Tekst og bilder: Trygve Omland

Rom 8. desember 2016

Lyngdal Avis inn i Rom Sagbruk.

Vi leste for kort tid siden at redaksjonen i Lyngdals Avis har flyttet inn i 3. etasje i Rom Sagbruk på Rom  Da får de mange store  saker å skrive om. I morgen åpner dørene inn til  XXL.


 

Redaktøren i Lyngdals Avis, Erlend Haddeland, tok jeg i handa og ønsket han velkommen til Rom. Som kjent fører alle veier til Rom. Erlend hadde jeg som elev på Kristen videregående skole. Det gjør det ekstra stas å stikke innom redaksjonen i dag. 

Alle i redaksjonen og andre som er nysgjerrig på utviklingen på Rom, bør ta seg en tur opp på verandaen i fjerde etasje i Rom Sagbruk for å få et raskt overblikk over det nye Rom.

 

Lyngdal helsehus blir omgitt av mange boliger og et bredt utvalg av butikker.

Vi ser Hagekleiva slynge seg oppover i det nye byggefeltet i bakgrunnen på bildet. Hans Majestet Kong Haakon ble kjørt oppover den gamle hovedveien som kalles Hagekeiva før 2. verdenskrig. Mye har forandret seg siden da.

 

Broa ved Haijehølen (Hagehølen) på Rom binder sammen gammel og ny tid. Jeg håper dette stedet igjen kan bli brukt som badeplass og møtested for nye generasjoner. Jeg håper det blir rom på Rom for mennesker og dyr, natur og miljø, lek og noe som er gratis. 
 

Lyngdals Avis får mye å skrive om fra fortid og nåtid sett fra 3. etasje i Rom Sagbruk. Lykke til.

Tekst og bilder: Trygve Omland, 23. november 2016.