Påske og pinse i Grundtvigs salmer.

Jeg var med Si-reiser til kirka og prestegården i Udby 5. juni 2015, der Grundtvig hadde sine første leveår. Bildet som viser en bukett med Natt og dag utenfor kirka i Udby, kan stå som et bilde på Grundtvigs liv og diktning. Han viser oss kontrastene i livet: Død og liv, mørke og lys, sorg og glede, helvete og himmel.

Her kan du sitte ned og meditere over sammenhengen mellom påske og pinse.

I morgen 20. Mai 2018 er det pinse på nytt. Grundtvig har blitt kalt pinsens dikter. Den hellige Ånd skal kaste lys over påskens budskap. Dermed ser vi at påskens hendelser og pinsen hører sammen.

Grundtvig skriver: Paaske-Morgen slukker Sorgen,/Slukker Sorgen til evig tid! Jesu oppstandelse blir trøster, og Jesus tørker tårer ved hjelp av Ånden. Slik skreiv den danske salmedikteren N.F.S. Grundtvig i 1843 på dansk. Salmen koker over av glede over Jesu oppstandelse fra de døde. Salmen spiller på mange strenger: Bokstavrim som s i slukker Sorgen, og motsetninger som Helvede græder, Himlen sig glæder og motsetninger mellom vokaler som mørk ø-lyd og lys i-lyd i møde i Paradis!

Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren. Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen. Vi merker det i strofen: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig ei mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skakl være.

Vil du lese mer om Grundtvig, kan du se i trom.blogg.no kategori Reiser i opplevelser/Danmark.

Velsignet pinse.

Trygve Omland

Lyngdal 19.05.2018.

Guds menighet er jordens største under.

Mens verdensriker stiger og de synker, … 

Er natten lang, er kampen full av kvaler, …

Som en kontrast til krigen synger vi om håpet at:

Kristus er i all evighet den samme,

og fast hans rike på sin klippe står.

Kirken går mot fullkommenhetens vår.

Slik kunne vi fortsette å vise fram kontrastene mellom krigen og Kristus.

Guds menighet er  et annerledes folk.

Fangen var den første forfatteren som ble fengslet av nazistene under krigen. Etterpå skreiv han boka I nazistenes fengsel. Han skriver : Jeg lærte en ting denne tiden, som jeg alltid kommer å være takknemlig for:

min kropp med dens elendighet er min, men den er ikke meg.

Salmen er oversatt til dansk, svensk og engelsk, og den finnes blant annet i den danske salmeboken (2002) og den finlandssvenske (1986).

Slik slutter salmen:

Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel,

men kjemp frimodig – se, jeg kommer snart!

Lyngdal 2018

Trygve Omland

Kilder:

Store Norsk Leksikon.

Norsk salmebok.

Lundes sang & salmeleksikon.

 

Takk til alle som gratulerte meg med dagen.

Jeg er overveldet over de mange gratulasjonene jeg fikk på min 74 årsdag. Takken går til hver enkelt som sendte en hilsen på facebook. Jeg er takknemlig og oppmuntret. 
Vi har en tradisjon i vår familie som er knyttet til feiring av gebursdager. Min svigerfar leste gjerne Salme 23 i Bibelen på denne dagen. Selv om han er død for mange år siden, lever vitnesbyrdet fra Salme 23 videre.  I år var det barnebarnet Thora som leste denne bibelteksten for oss ni som var samlet rundt middagsbordet. 
Teksten fører oss gjennom Herrens trygge omsorg i gode og onde dager.
 
 
 
Denne bibelen fikk mine besteforeldre, Olene og Reinert Rom, til sin bryllupsdag i 1913. Guds ord det er vårt arvegods.
 
Sal 23,1-6 En salme av David.
 
 1 Herren er min hyrde,
 jeg mangler ikke noe.

 2  Han lar meg ligge i grønne enger,
 han leder meg til vann der jeg finner hvile.

 
3  Han gir meg nytt liv.
 Han fører meg på rettferdighets stier
 for sitt navns skyld.

 
 4  Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
 frykter jeg ikke noe ondt.
 For du er med meg.
 Din kjepp og din stav,
 de trøster meg.
[i dødsskyggens dal kan også oversettes “i mørkeste dal”.]
 
5  Du dekker bord for meg
 like foran mine fiender.
 Du salver mitt hode med olje.
 Mitt beger renner over.

 
 6  Bare godhet og miskunn
 skal følge meg alle mine dager,
 og jeg skal bo i Herrens hus
 gjennom alle tider.

 
Lyngdal 15. januar 2018
Trygve Omland.
 

Oslo Soul Children sang Amazing Grace for hele folket.

Oslo Soul Children hadde konsert foran Slottet i Oslo 9. mai 2017 under feiringa av 80 års dagen for Hans Majestet Kong Harald V og Dronning Sonja.

Oslo Soul Children sang for Kongeparet

Kilde og der bildet er tatt: http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388

Normisjon er utrolig stolte av Oslo Soul Children sin deltagelse i bursdagsfeiringen. Det var kjempegøy! Siden slottet ønsket at koret skulle ha en så sentral rolle i bursdagsfeiringen, viser det hva slottet vil løfte fram i Norge. Vi er imponert over den jobben alle ansatte og frivillige gjør, og vi er takknemlig for at Acta ? barn og unge i Normisjon har heiet frem denne bevegelsen i mange år.

Soul Children er et av konseptene til Acta ? barn og unge i Normisjon. Det er Norges raskest voksende korbevegelse.

Visste du forresten at det er 200 Soul Children kor i Norge? Bli du også en del av denne bevegelsen. Se mer:  http://www.acta.as/acta-puls/acta-puls-artikkel/article/1421388.

Jeg satte spesielt pris på sangen Amazing Grace – Å nåde stor.

Forfatteren av sangen, John Newton, var ute for en dramatisk hendelse på en sjøreise. I den ene siden av skipet var det slått et stort hull. John visste at det bare var spørsmål om tid før de gikk ned. John kastet seg til slutt ned på det klissvåte dekket og ropte: Herre, hvis dette ikke går, så se i nåde til oss! John fortjente ikke Guds nåde, men han fikk ta imot nåden likevel. Som ved et under nådde hele mannskapet land gjennom stormen. De ble berget. Siden skreiv John Newton en salme om Guds nåde som har nådd ut til veldig mange mennesker.

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me
I once was lost but now I?m found
Was blind but now I see

?T was grace that taught my heart to fear
And grace my fear relieved
How precious did that grace appear
The hour I first believed

Through many dangers, toils and snares
We have already come
?T was grace that bro?t us save thus far
And grace will lead us home

When we?ve been there ten thousand years
Bright shining as the sun
We?ve no less days to sing God?s praise
Than when we first begun

Amazing grace how sweet the sound
That saved a wretch like me

Trygve Omland

Lyngdal 11. mai 2017.

Han tek ikkje glansen av livet.

Jesus drar båten i land.

Kjente og kjære sanger skrevet av Trygve Bjerkrheim (1904-2001) fylte storsalen i Lyngdal bedehus i 2016.. Det var ikke mange ledige stoler. Trygve Bjerkrheims (TB) venner skapte en kraftfull konsert. Bjerkrheim har skrevet minst 15 000 sanger. Ti sanger på et ark ble sunget med innlevelse og livsglede. TB`s  venner hadde da 1000 medlemmer. I Norsk Salmebok fra 2013 er TA representert med fem salmer og ni oversatte salmer. I Sangboka fra 1983 var det ca. 90 sangtekster av TB.

 


 

Her skal vi stoppe for en av de mest brukte sangene: Han tek ikkje glansen av livet.

Historia bak denne sangen er knyttet til ei kvinne fra Telemark med navnet Signe Edland. Denne gudfryktige kvinnen døde av kreft i ung alder. Hennes valgspråk var alltid: Jesus tek ikkje glansen av livet. Da livet hennes ebbet ut, fikk hun besøk av ei nabojente. Signe sa til denne jenta like før Signe døde: Du burde verta ein kristen, du! For Jesus tek ikkje glansen av livet.

Trygve Bjerkrheim var tilstede ved dødsleie. Han hørte Signes mor trøste dattera med ordene: Signe, Jesus dreg båten i land.

Bjerkrheim spurte mora seinere om det var et vanlig uttrykk i bygda.

  • Nei, svarte hun.
  • Hvorfor sa du det da?
  • Jeg måtte si det!

Dagen etter satt Trygve på bussen til Kviteseid i Telemark. Han satte seg opp i en bakkehelling, mens han ventet på neste buss. Det var en vakker vårdag, dagen før 17. mai. Glitrende sol sendte glans over fjellheimen. Fuglene kvitret, og barna lekte. Da fikk Bjerkrheim en gave fra Gud som ble til glede for folk langt unna og lenge. Han skreiv ned denne sangen:

 

Han tek ikkje glansen av livet


 

1.

Han tek ikkje glansen av livet,

den frelsar som kallar på deg.

Først då kan for alvor du leva

når han får deg fylgja på veg.


 

2.

Du høyrer dei dårande røyster,

som lovar deg gullglim og glans.

Men ingen legg lys over vegen,

som Jesus og kjærleiken hans


 

3.

Han hjelper i brattaste bakkar,

og stør deg når vegen blir smal.

Han signar dei sollyse sletter,

og lyser i dødsskuggens dal.


 

4.

Han fører deg frelst over fjorden,

heilt fram til den himmelske strand.

Når døden sin brottsjø du møter,

vil Jesus dra båten i land.


 

5.

Han tek ikkje glansen av livet,

han gyller din morgen og kveld.

Og opnar ei dør til dei salar,

der æveleg høgtid du held 

Foto og utvalg: Trygve Omland 22.04.2016

Kilde: DGB 1988.

Trygve Omland

Lyngdal 2017.

Den blomstertid nå kommer.

Jeg lyttet til Salmesang – ei bok med våre 50 mest kjente og kjære salmer. Da jeg kom til vårsalmen Den blomstertid nå kommer, stoppet jeg for å reflektere over teksten. Jeg så for meg blomster, gress, åkrer, urtesenger, bjørketrær og fugler. På vandring fra vinter til vår og sommer fant jeg denne bønnen:

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!

 


Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,

den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

 

 

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot

det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

 



 

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?

Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

 

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!

 

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!

La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!

Salmetekst: Trolig Israel Kolmodin, 1694. Omarbeidet og oversatt av M.B. Landstad, 1851. Melodi: Svensk folketone fra 1693. Salmen dukket opp i filmen Englegård med vårbilder fra den svenske landsbygda.

Tekstvalg og bilder av Trygve Omland.

Lyngdal 28. mars 2017.

Håp i det tapte

Hvis du synger  salmen Lær meg å kjenne dine veie som forfulgt elle som flyktning eller som sørgende etter tap av familie og hjem, hva blir da viktig i salmen og i livet?

 

Foto av plakat fra Flyktningerådet  som jeg kjøpte på Henie Onstad Kunstsenter. Jeg gripes av Guds utstrakte hånd og alle menneskehender som åpner seg for de som har fått livet sitt ødelagt. Guds sterke hånd vil lede oss gjennom det tapte mot nye mål på jorden og i himmelen.

Mitt favorittord i Bibelen er Salme 37,5. Slå opp bibelverset sammen med sangen, – les og  syng.

 

                                                                  Lær meg å kjenne dine veie

 
Lær meg å kjenne dine veie
og gå den trøstig skritt for skritt
Jeg vet at hva jeg fikk i eie
er borget gods, og alt er Ditt
Men vil Din sterke hånd meg lede
jeg aldri feil på målet ser
og for hvert håp som dør her nede
får jeg et håp i himlen mer
 
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem
Og når i angst mitt hjerte banker
da må du kalle motet frem
Når jeg har tenkt meg trett til døden
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut
Men lær meg fremfor alt å kjenne
Din grenseløse kjærlighet
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo
Dens vei går gjennom det vi tapte
og gir oss mere enn det tok.
 
Denne salmen ble skrevet i 1902 av en mann som hadde vært på pilegrimsferd. Da han kom hjem, var huset hans brent ned. I brannen døde familien hans. DA skrev han denne salmen. Forfatteren heter Jakob Peter Mynster Paulli. Han ble født 24. mars 1844 i København og døde 30. januar 1912 i København. Han var en dansk prest og salmedikter. Han er særlig kjent som forfatteren av salmen Lær meg å kjenne dine veie som finnes i Sangboken fra 1983 nr 530 og i Norsk salmebok 2013. Wikipedia. På YouTube er det mange innspillinger av sangen.
 

 

Trygve Omland, Lyngdal 11. mars 2017.

Salme som spor i snøen

I vinterferien 2017 var jeg så heldig at jeg fikk se ny snø legge seg over landskapet i Treungen. Snøen ble for meg et bilde på den rene rettferdigheten fra Skaperen av himmel og jord. Jeg løftet mine øyne mot fjellene. Fjellet foran meg var kledd i hvit bryllupskjole som skummet over busker og trær. Jeg tok et bilde gjennom hyttevinduet. Fjellet så jeg da i fire ruter som laget et kors, et minne om Han som renser fra all synd. Når jeg ser på bildet i dag, begynner jeg å tenke på salmen Den store, hvite flokk, å se, og bildet i Bibelen av  en skare Kledd i hvite kapper.

Tar vi Salmeboken og Bibelen med  i tankene våre når vi er på tur i Guds skaperverk, kan turen bli overfylt av takknemlighet.

 

Den store, hvite flokk, å se / som tusen berge full av sne / med skog omkring / av palmesving, / for tronen, – hvem er de? / Det er den helteskare som / av hin den store trengsel kom / og har seg todd i Lammets blod / til himlens helligdom. / Der holder de nu kirkegang / med uopphørlig jubelklang / i høye kor, / hvor Gud han bor / blant alle englers sang.

Tankene går også til Åp7,9 {Den store hvite skaren}.
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.

Lyngdal den 27. februar 2017

Trygve Omland
 

STORKONSERT I KILDEN KOKTE AV GLEDE.

Barnebarna tar meg med inn i store opplevelser. Sist lørdag, 5. november 2016, var jeg til stede ved en stor konsert i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Barnebarnet Thora er med i et barnekor i Lyngdal Misjonskirke som var med i Team Sulebakk Storkonsert i Kilden.

Bildet av det store barnekoret i Kilden tok jeg på lang avstand med mobiltelefon. Alle barna ble ikke med på bildet.

Hvitkledde barn sto tett sammen i et kjempestort kor som sang med hele kroppen og med stor kraft. Spenstige dansere og kjente artister satte farge på konserten. Storkonserten hadde det kristne budskapet i fokus. Konsertsalen var nesten full av begeistrede foreldre, besteforeldre og andre.  Det boblet av livsglede og sprudlende liv. Siste sang løftet oss opp under stjernehimmelen sammen med en stor flokk sangere som liknet engler. Slik tenker i all fall jeg.

Team Sulebakk er en familiegruppe fra Bergen som inspirerer til korsang i menighetene i Norge. De mange lederne i kor rundt i landet fortjener takk for tjenesten de utfører med sang og musikk.

Storkonsert ble arrangert første gang i Grieghallen i Bergen i 2012, og nå arrangeres den for fulle hus i tillegg også i Stavanger Konserthus, i Kilden i Kristiansand, i Bjørnsonhuset i Molde, og fra høsten 2016 også i Oslo Konserthus. Flere byer er på vent.


I månedene før den store konsertdagen kan alle som ønsker det få besøk av profesjonelle instruktører for å øve inn sang, dans og drama. 

Da vi kom ut fra Kilden, møtte vi sur vind, sludd og slaps. Men dette uværet kunne ikke ta livet av gleden vi hadde med oss ut i mørket fra Storkonserten.

Trygve Omland

Lyngdal 8. november 2016

Løftene kan ikke svikte

Den svenske pinsepastoren Lewi Pethrus har skrevet en sang om Guds løfter som har blitt en klassiker.

Sangen Løftene kan ikke svikte ble til under to kriser i forfatterens liv. Den første krisen var i 1913. Han var nylig gift med Lydia Danielsen fra Kragerø. Hun ble alvorlig syk og var døden nær. Da skreiv han de to første strofene og refrenget Himmel og jord skal brenne som slutter slik: Løftene rokkes ei!

Den andre krisen kom et par år seinere, da familien møtte motstand både fra avisene og folk flest. Det kunne se ut som Gud hadde forlatt dem. Da skreiv han i 1915 de fire siste strofene som begynner slik: Tro, når det mørkner på ferden.

Den svenske forfatteren Per Olov Enquist har ga ut en roman i 2001  om Lewi Pethrus. Der skildrer han dramaet i ekteparet Pethrus sitt liv i 1913 som er bakgrunnen for de to første strofene og refrenget.

Enquist skildrer vakkert en scene i skogen, der snøen hadde falt tidlig. Meg lav røst sa Lydia til Lewi:

–        Jeg er med barn,

–        Lewi.

–        Det hadde vært så stille. Ingen mennesker. Mye tidlig vinter, røyk ut av munnene, et lett snødekke. Bare de to. De hadde begge falt på kne, i snøen, og takket Gud.

Mens Lewi var borte fram hjemmet, ble Lydia syk. Efraim, en venn av Lewi, kontaktet lege.  En ganske ung kvinnelig lege kom, og hun kom igjen om kvelden. Hun så bekymret ut. Fosteret  var da dødt, og Lydia viste symptom på likforgiftning. Den eneste mulighet til å redde henne var et kirurgisk inngrep. Lydia ville ikke at mannen Lewi skulle komme hjem før han hadde fullført sitt oppdrag.

Lewi søkte veiledning.

Han hadde studerte boka Frykt og beven av Søren Kierkegaard som oppfordret han til fullstendig lydighet mot Gud. Han skulle være villig til å gi avkall også på det som var det kjæreste han hadde: I dette tilfellet det eneste barnet. Dette førte han til å være villig til gjøre som Abraham i Bibelen ifølge 1. Mos 22.

 Det ser ut som Gud hadde skapt i Abraham en uvanlig tro og tillit til Gud. Da Abraham var nær ved å ofre sitt eget barn, grep Gud inn. Vi leser: Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg! Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.

Lewi Pethrus stolte på Gud som hadde skapt i ham tro og tillit bare Gud kan skape. Den dødende Lydia døde ikke da. Hun levde lenge i Kristus. Men fosteret døde.

Lewi satte seg ved orgelet i kjøkkenet. Lydia sov, uten feber, uten foster, uten skrekk. Og Lewi skreiv de to første strofene og refrenget i sangen eller salmen Løften kan ikke svikte.

Løftene kan ikke svikte.

Nei, de står evig fast!

 Jesus hvert ord har beseglet

Den gang hans hjerte brast!

Ref.  Himmel og jord kan brenne,

Høyder og berg forsvinne.

Men den som tror skal finne:

Løften de står fast.

Gjør du som Abraham gjorde.

Se imot himlen opp!

Da mens du stjernene teller,

Vokser din tro ditt håp.

 

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland. Lyngdal 7.11.2016.

Kilder:

Bibelen 2011.

Enquist, Per Olov, LEWIS REISE (roman), 2001, svensk, Norstedts forlag.

Salmelid, Tobias (red), Lundes sang- og salmeleksikon, Lunde forlag 1997.