Når jeg tenker tilbake på den siste uka, ligger det igjen noen utfordringer som uroer meg. Mandag for åtte dager siden var jeg på rutebilstasjonen i Kristiansand et par ganger. Rundt kl 18.30 steig jeg av bussen fra Lyngdal og begynte å gå mot målet for reisen. En kvinne sto brått foran meg og sa:

• Jeg har mistet kortet mitt, kan du gi meg noen penger? Jeg skal til Vennesla, og det koster 40 kr.

Et par timer seinere var jeg igjen på rutebilstasjonen for å ta bussen hjem til Lyngdal. Mens jeg sto og ventet, kom en mann mot meg og sa:

• Har du Jesus i hjerte?

Jeg steig inn i bussen, betalte billetten og satte meg. Mannen som hadde spurt om jeg hadde Jesus i hjerte, satte seg like bak min rygg. Flere passasjerer kom inn. Når de passerte meg, hørte jeg mannen bak min ryggen si til den enkelte:

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

•  Tro på Jesus. Tro på Jesus. Tro på Jesus.

I går kl 17 var jeg på gudstjeneste i Korshavn kapell, der jeg også fikk utfordringer på en litt annen måte fra et par salmevers i Norsk Salmebok nr 433 og 621.

Vår Frelser gikk på våre torg.

Der så han byens nød og sorg,

de blikk, den hån en utstøtt får.

Han hvisker: Følg meg hvor jeg går.

Rop ut på torget, rop ut på gaten

At det er tid til å komme hjem.

Og den som lytter, skal finne veien,

Og den som leter, skal finne frem.

Utvalg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 26.09.2016.

På nytt og på nytt vender jeg tilbake til Korshamn, til gangveien langs husene, til stien mellom vårblomster og kratt, til mini-hytta ved eit tjern og til kapellet. I går kveld den 10. juli 2016 var jeg i kapellet med kors og hamn i navnet. Søstrene Gunn Lina og Synne Fredriksen leste dikt, sang og spilte. De ga det nesten fullsatte kapellet en smak av søndag og sæterliv, sommernatt og navnet Jesus. Takk for vakker sang og musikk, og personlige, selvskrevne dikt. Dere ga oss muligheter til å kjenne på det gode livet. Jeg velger ut to vers som er forankret i Kors-hamn som ei hamn i livets jag og i nattens mørke. Se versene etter bildene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Korshamn kapell er 110 år.

Korshamn kapell er en langkirke fra 1906 i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke.Byggverket er i tre og har 100 sitteplasser. Kirken ligger i Lister prosti, Agder og Telemark bispedømme.^{[1] Kilde: Wikipedia.}

Korshamn med butikk og bensinstasjon til høyre. 

Korshamn, strandsted på vestsiden av Revøy i Lyngdal kommune, Vest-Agder med Norges sørligste fiskemottak; 117 innbyggere på Revøy (2015). Korshamn har atskillig sommerturisme, blant annet rorbuer. Stedet ligger ved enden av Fv. 552 som fører fra tettstedet Skomrag, like sør for kommunesenteret Lyngdal. Navnet er antagelig etter et kors som har vært satt opp som seilmerke eller vern. Kilde: Store Norske Leksikon.

Eg veit ei hamn som heiter Kristi nåde

Ei hamn i livsens jag og dødens natt

Det ei bot for brot og vern mot våde

Der finn mitt trøytte hjarta heimen att.

Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn,

Og hver hjelp`løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.

Og når solen mer ei skinne Jesunavnet lyser enn

Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 11. juli 2016.

Sist søndag – den 3. juli 2016 – var vi på gudstjeneste i Kvinesdal kirke under utvandringsfestivalen. Mye av liturgien og mange av salmene var preget av festivalen gjennom bruk av engelsk. Sangen Shine Your ligth var en glødende rød tråd i presten Skiftuns tale. Han gjentok: Jesus, Shine on me, Shine in me, Shine through me.

 Kilde: Jeg fant sangen på http://www.sing-and-pray.de/texte/shine_your_light.html.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kvinesdal kirke 3. juli 2016

Shine Your light,
Shine Your light,
Shine Your light
On me, Jesus.

You are the morning star,
My precious one.
Almighty guard You are,
Great things You’ve done.
Through all eternity,
I give You praise.
A bright new song I sing,
Stand face to face.

You are the great I am,
The King of Kings.
Red rock of ages,
My urge to sing.
Through all eternity,
I will proclaim.
You won the victory,
I bless Your name.
 

Da vi kom til Liknes før gudstjenesten så vi noen få mennesker som var ute på veien. Flere av dem var tydelig innvandrere. Inne i kirka så det også ut til å være innvandrer til stede. På kirkekaffien kom jeg i samtale med en ung mann fra Syria som hadde bodd et par år i Libanon. Rollene endres. Før reiste tusenvis fra Kvinesdal til Amerika som utvandrere, nå kommer mange innvandrere til Kvinesdal fra asiatiske og afrikanske land. Hvordan vil dette virke inn på festivalene i framtida i Lister?

Vi besøkte utvandrermuseet i Kvinesdal. Jeg velger ut et bilde av en koffert med verktøy til en snekker som symbol for utvandringen. De fleste av de som reiste til Amerika, var på jakt etter arbeid og etter å tjene penger. For mange var det en lengsel etter større frihet enn den de opplevde i Norge. Kan vi lære noe av dette i dag i møte med innvandrere. Frihet og arbeid er stikkord for mange.

Koffert med verktøy.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 5. juli 2016

Kjente og kjære sanger skrevet av Trygve Bjerkrheim fylte storsalen i Lyngdal bedehus med glans og glede i går kveld den 21.04.2016. Det var ikke mange ledige stoler. Trygve Bjerkrheims venner på rundt 1000 medlemmer skapte en kraftfull konsert. Bjerkrheim har skrevet minst 15 000 sanger. Ti sanger på et ark ble sunget med innlevelse og livsglede.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Trygve Bjerkreim

Her skal vi stoppe for en av de mest brukte sangene: Han tek ikkje glansen av livet.

Historia bak denne sangen er knyttet til ei kvinne fra Telemark med navnet Signe Edland. Denne gudfryktige kvinnen døde av kreft i ung alder. Hennes valgspråk var alltid: Jesus tek ikkje glansen av livet. Da livet hennes ebbet ut, fikk hun besøk av ei nabojente. Signe sa til denne jenta like før Signe døde: Du burde verta ein kristen, du! For Jesus tek ikkje glansen av livet.

Trygve Bjerkrheim var tilstede ved dødsleie. Han hørte Signes mor trøste dattera med ordene: Signe, Jesus dreg båten i land.

Bjerkrheim spurte mora seinere om det var et vanlig uttrykk i bygda.

• Nei, svarte hun.
• Hvorfor sa du det da?
• Jeg måtte si det!

Dagen etter satt Trygve på bussen til Kvitseid i Telemark. Han satte seg opp i en bakkehelling, mens han ventet på neste buss. Det var en vakker vårdag, dagen før 17. mai. Glitrende sol sendte glans over fjellheimen. Fuglene kvitret, og barna lekte. Da fikk Bjerkrheim en gave fra Gud som ble til glede for folk langt unna og lenge. Han skreiv ned denne sangen:

Foto og utvalg: Trygve Omland 22.04.2016

Kilde: DGB 1988.

Hvilken påskesalme tar du med deg inn i hverdagen framover? Jeg velger Jesus lever, graven brast.

Johan Nordahl Bruns påskesalme er høydepunktet i norsk salmediktning overhode, skreiv den kjente litteraturkjenneren Francis Bull i sin tid. Salmen Jesus lever er monumental, mektig og målrettet. Ja, salmen er et mesterstykke. Salmen er kalt perlen i vår salmeskatt. Jesus Kristus kom ut av grava som seierherre over døden. Døden ler og graven smiler. Himmelen er åpnet og står åpen.

På vei inn til påskens mysterium og dramatikk passer det å meditere over Johan Nordahl Bruns 230 år gamle salme. Brun var en populær mann. I år 1814 reiste en deportasjon (en gruppe med fullmakt) til Bergen for å kalle ham til norsk konge. Han sa selvsagt nei til det. Men han er salmediktningens konge i Norge i sitt århundret skreiv presten Ottar Bondevik i boka Drivtømmer (1970). Syng videre på vei mot pinsehøytida?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jesus lever, graven brast

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

I går kveld så jeg filmen Risen i Lyngdal kulturhus. Salen i Skreli Amfi var full av mennesker i ulik alder. Filmen viste hvor avgjørende viktig det er at Jesus Messias, Guds Sønn, virkelig er oppreist fra de døde med en virkelig, herliggjort kropp. Vi ble vitne til jakten på mannen som skulle forandre menneskehetens historie. Jesus lever, graven brast, kan vi synge med visshet om at det er sant ut fra mange, overbevisende og troverdige møter mellom Jesus og mange ulike mennesker som vi leser om i Bibelen.

Trygve Omland

29. mars 2016 og utvalgt tekst 2. april 2020 på Fb

Soloppgang fra det høye minner oss hver dag på  Maria Magdalenas budskap om Jesus i en salme av Johan Halmrast:

Jeg levende så han i haven,/Og aldri så skjønn jeg han så.

 Han lever, han lever ennu!

Jeg tok dette bildet på Tenerife 2014.

Nils-Petter Enstad har skrevet en ny bok om forfatteren av salmen Å salige stund uten like: Jeg som er ringest blant ringe. Selv kalt forfatteren salmen for Maria Magdalenas jubel.

Johan Halmrast var en av de minst på jord, men likevel diktet han en salme som gjør Jesu oppstandelse stor for alle oss små. Vi synger også i år jublende sammen med Maria Magdalena som hadde sørget og grått da Jesus var død: – jeg levende så ham i haven/og aldri så skjønn jeg han så.

Johan Halmrast døde i 1912 en kald novemberdag 46 år gammel etter å ha ligget i lungebetennelse. Dødsfallet ble avertert tre ganger i Aftenposten. Likevel ble han fulgt til graven på Østre Gravlund bare av sine nærmeste og fire offiserer fra Frelsesarmeen. Det eneste han etterlot seg var et par sekker fulle av manuskripter. De ble brent med det samme. Ingen vet hvor mye verdifull diktning som gikk tapt. Han skal ha skrevet 30 romaner, men kun en tredjedel er kjent i dag. Han tjente litt småpenger på å skrive notiser i hovedstadens aviser.

Salmen hans Å salige stund uten like har vunnet en varig plass i påskens salmeskatt. Salmen som ble skrevet i 1890, har fått plass i den nye salmeboka både på bokmål og nordsamisk, nr 199. Salmen ble sunget under salmemaraton i NRK i 2014.

Mens Johan Halmrast lå syk, fikk han besøk av Johan Lunde som ble biskop. Begge var skolegutter fra Lillehammer, begge het Johan, men livet ble ulikt for de to. Halmrast var syk og nedfor da han utbrøt for Lunde: Livet er urettferdig, for meg  har alt mislykkes. Lunde svarte: Du tar feil. Snart er vi begge glemt og borte. Men din påskesalme Å salige stund uten like vil leve lenge etter at vi begge er borte.

Johan Lunde fikk rett.  Lunde ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden 1929, og han var kommandør av den svenske Nordstjärneorden. Men det er Maria Magdalenas jubelsang skrevet av Johan Halmrast som vi husker og synger i 2015.

Johan Halmrast var svaklig helt fra fødselen. Da han vokste opp, ble han pukkelrygget, liten, ja, nærmest en dverg. Han følte seg mindreverdig og merket for livet. Han skriver ut fra egen erfaring: Tenk, jeg som er ringest blant ringe/Den minste han kjenner på jord/Tenk jeg skal hans hilsen frembære,/Å kunne jeg synge det ut.

Johan den svake gir oss styrke til å synge ut om Jesus:

Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du?

Trygve Omland

28. mars 2016

En innvandrer fra Syria bosatt i Lyngdal spilte og Åsne Andersen fra Lyngdal sang i Lyngdal bedehus 2. påskedag 28.03.2016.

Jeg fikk lov til å ta dette bildet under en syriakveld 12.02.2016 i regi av Kristent interkulturelt arbeid (KIA), og jeg fikk lov til å bruke det på min blogg etter møtet på Lyngdal bedehus 28.03.2016, der syreren spilte og  Åsne Andersen sang . 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Disse sangene ble fremført:

Salme 121 i Bibelen

Lære meg å kjenne dine veier

Amazing grace

Syreren spilte også en arabisk melodi.

Møtet var i regi av Norsk luthersk Misjonssamband (NLM) i Lyngdal. Jeg håper vi får høre mye sang og musikk fra innvandrere framover.

Hvis du synger denne salmen Lær meg å kjenne dine veie som forfulgt elle som flyktning eller som sørgende etter tap av familie og hjem, hva blir da viktig i salmen?

                                                                  Lær meg å kjenne dine veie

Trygve Omland

28. 03.2016

Johan Nordahl Bruns påskesalme er høydepunktet i norsk salmediktning overhode, skreiv den kjente litteratureksperten Francis Bull i sin tid. Salmen Jesus lever er monumental, mektig og målrettet. Ja, salmen er et mesterstykke. Salmen er kalt perlen i vår salmeskatt. Jesus Kristus fant ut av grava som seierherre over døden. Døden ler og graven smiler. Himmelen er åpnet og står åpen.

Jesus lever i Kina også. 40 ble døpt til den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus under en gudstjeneste jeg var med på 1. påskedag i 2013.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På vei inn til påskens mysterium og dramatikk passer det å meditere over Johan Nordahl Bruns 230 år gamle salme. Brun var en populær mann. I år 1814 reiste en deportasjon (en gruppe med fullmakt) til Bergen for å kalle ham til norsk konge. Han sa selvsagt nei til det. Men han er salmediktningens konge i Norge i sitt århudret i følge presten Ottar Bondevik i boka Drivtømmer (1970). Snart skal vi igjen synge påskens seirssangen.  

Jesus lever, graven brast

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Tekst: Johan Nordahl Brun 1786
Melodi: Ahle1664/Briegel 1687

Den nynorske oversettelsen er ved Bernt Støylen i 1906,  og den har noen avvik fra teksten på bokmål:

Trøysti står som fjellet fast

Kristi strid og blod skal gjelde

Myrjheims makt for honom rømde;

Krist or grav utgangen fann

Og for evig dauden dømde.

Orginalteksten hadde ei strofe til slutt som ikke er kommet med i Norsk Salmebok fra 2013.

Graven smiler, Døden leer,

Venlig den sig mod mig nærmer,

Træt og glad mit Øye seer,

Stædet, som mit Støv beskiermer,

Søde Fred! hvor Møye hviiler!

Døden leer og Graven smiiler.

Trygve Omland

18. mars 2016

Nesten 100 personer var samlet i kirka på Åpta Misjonssenter onsdag kveld. Vi fikk høre mange personlige vitnesbyrd om hva en salme hadde betydd i livets berg og dalbane. Siden det var Olsok, hadde en kvinne valgt å si noe om salmen Korset vil jeg aldri svike.

Jeg takker for dette. Korset har vært veiskilt for Norge i over 1000 år. Det tomme korset vitner om kjernen i vår kristne tro. Vår bønn er at Kristi kors ikke må miste sin kraft i vårt folk og blant alle andre folkeslag.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Apostelen Johannes skriver i 1 Joh 4,10 ut fra korset: Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Apostelen Paulus skriver i Gal 6,14: Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.

Før 1764 skreiv Hans Adolph Brorson Korset vil jeg aldri svike. I juni i år var jeg på steder der poeten Brorson har vært prest. På prekestolen i Ribe Domkirke der Brorson har forkynt Guds ord mange ganger, møter vi korsets mulighet til tro og etterfølgelse. Jesu, Guds Sønns blod, renser oss fra all synd.
Gud sviker aldri korsets budskap, og Kristi kirke utfordres til ikke å svike.

Jeg siterer den første strofen i original tekst. I norsk utgave finner du salmen Korset vil jeg aldri svike i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 73 under ?Stefanusdagen?.
Korset vil jeg aldrig svige,
Som saa salig bliver endt.
Skulde jeg en Christen være,
Uden Christi Kors at bære?
Nej, jeg har, vil JEsus sige,
Aldrig den Discipel kiendt.
Korset vil jeg aldrig svige,
Som saa salig bliver endt.

Jeg viser til grundigere gjennomgang av salmen i bloggen

http://salmebloggen.trykker.com/2013/12/12/korset-vil-jeg-aldri-svike/

Trygve Omland, Lyngdal 30. juli 2015