Lyngdal Sparebank på Rom

 

Bankens første lokale på Rom etter maleri av Herløv Åmland, s. 161 i Lyngdal Sparebank  1864-1964.

Har vi bruk for en bank på Rom?

Neste år er det 150 år siden Lyngdal Sparebank startet på Rom. Er behovet for en bank på Rom mindre i 2014 enn i 1864?

Planen for Lyngdal Sparebank ble undertegnet den 15. juli 1863 av A. O. Bergsaker, Lars Foss og Gabriel Agersmyr. Den ble bifalt ved kongelig resolusjon av 30. januar 1864. Den første startkapitalen besto av en garanti for 1000 spd fra felleskommunen (herredene Lyngdal, Austad og Kvås). Denne garantien ble ikke effektiv og falt bort da baken opparbeidet seg et eget fond av samme størrelse.

Se O.Lians bok Lyngdal II Gard og Folk s.293-295 om hvor banken var. Det må være der Lyngtunet er nå. Otto Rom bygde nytt hus på br nr 3 etter å ha skjøtet eiendommen i 1920 og Gustav Roland bygde nytt hus på østsiden av veien da i 1931. Når ble huset revet? Kan det være før 1920 og i forbindelse med at Otto Rom bygde nytt hus?

Lyngdal Sparebank ble startet 28. mai 1864.  Styret for banken ansatte så Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys. I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen. Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964 og DET NORSKE NÆRINGSLIV Vest-Agder fylkesleksikon, Bergen 1953, s. 687-688.

Jan Aase opplyser på facebook Lyngdal før i tiden at Vanse Sparebank ble også stiftet i 1864 og banklokalene var der kassereren bodde på Østhassel. Åpningstiden var fra kl 2 til kl 4 hver lørdag! Det er interessant se å se likheten mellom Vanse og Lyngdal.

Ny bank på Rom?

Finnes det i dag i 2014 en bank som våger å flytte til Rom eller på nytt opprette en filial på Rom på tross av utviklingen innen nettbank og nyere kommunikasjonsmuligheter? Hvordan tenker Sparebanken Sør og andre banker om fremtiden for bank på Rom. Det er nok ingen på Rom i dag som vil tilby gratis lokale, men det er mye penger i omløp i Handelsparken.

Pluss og Sør fusjonerer – storbank på Sørlandet.

Styrene i Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør har vedtatt en intensjonsavtale om å slå sammen de to bankene. En fusjonert bank vil få økt konkurransekraft, og vil dermed bli mer attraktiv for kunder og ansatte. Avtalen ivaretar balanse og likeverd mellom bankene, og likeverdet skal også være styrende for forhandlingene som gjenstår før endelig fusjonsavtale Skrevet 12. mars 2013. https://www.sor.no/felles/om-sparebanken-sor/nyheter/storbank-pa-sorlandet/

Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss fusjonerte 1. januar 2014.

Trygve Omland

Oppdatert 1. april 2014

Industri på Rom i Lyngdal

 

Fibofabrikken og Alloc

Rom

Det høres ut som en skrøne, men det er sant: Fibo-Trespo og Alloc er konsekvensen av en ripe i lakken på en bil.? En vårdag 1950 fikk Odd Greaker besøk Anders Sandal på lakkeringsverkstedet sitt. Sandal hadde fått en ripe i lakken på bilen sin, og han spurte om Greaker kunne fikse skaden. Dette ble innledningen til to av de største bedriftene i Lyngdal: Fibo-Trespo og Alloc.

Anders Sandal kom i tanke om at den gode erfaringen med lakkering av bilen kanskje kunne overføres til lakkering av trefiberplater. Budskapet i Odd Greakers svar på Sandals tanke var slik: Vi prøver! Etter mange forsøk lyktes Greaker. Martin Mosvold stilte seg positivt til ideen om en fabrikk som skulle videreforedle Fiboniteplater.

Sandal og Gabriel Håland forhandlet med Thorvald Rob om en tomt ved Litleåna. Her hadde de tyske okkupantene anlagt et vannverk som det ville være en enkel sak å koble seg til. Etter politiske forhandlinger og mye om og men, fikk lyngdølene og skipsreder Mosvold det til slutt som de ville. 4. april 1952 sto det i Farsunds Avis: ?Departementet har nå godkjent Lyngdal herredsstyres vedtak om fri tomt til Mosvolds fabrikk på Rom.?

I Farsunds Avis 14.11.1952 finner vi for første gang firmanavnet offentlig omtalt: ?Fibofabrikken i Lyngdal, Mosvold Shipping Co, har nå satt i gang sin produksjon.? Metoden som blir benyttet til å få frem den spesielle overflaten er en hemmelighet, kunne man lese. Fabrikkens første kunder var alminnelige huseiere som kjøpte Fiboniteplater til å ha bak kjøkkenvasken. Etter mange problemer gjorde Laminatene sitt inntog. Pene og varme, norske ullgensere skapte problemer i den første perioden.

En dag tidlig i 1960-årene gikk ordfører Thorvald Hagen og pløyde på gården. Det kom da beskjed fra Fiboen. Ordføreren måtte innfinne seg fortest mulig, lød meldingen fra Anders Sandal. Det gjaldt å sikre seg en bedrift for impregnering av laminatpapir. I forrykende tempo gikk saken om tomt til fabrikken gjennom i formannskapet. Scan Industrier var produksjonsklart våren 1963.

I 1956 ble produksjonen av hansker flyttet fra Flekkefjord til Lyngdal. Daglig leder ble Georg Heggland også kjent som leder for Mannskoret. Kompetanse til å lage hansker ble hentet fra Tyskland og Danmark. Et stykke inne i 1970-årene opphørte driften ved Sobel Hanskefabrikk. Det ble sagt at Sobel Hanskefabrikk gikk sin undergang i møte fordi de leverte for god vare! Kanskje vi må føye til: For dyr vare på markedet.

I 1989 fikk de ansatte ved Fibo-Trespo en melding som gjorde dem oppskaket: – Det svenske Perstorp skal overta bedriften. Da ordfører Anders Nøkland fikk høre om dette holdt han på miste telefonen av forskrekkelse . ?Jeg kunne ikke la være å se for meg nedleggelsesspøkelset,? forteller den aktive ordføreren.  Mot slutten av november 1989 fikk de ansatte en glad melding: Handelen med Perstorp er annullert. Norske Skog fortsetter som eiere. Det ble en gledens dag. Så kom den nye oppfinnelsen Alloc: Å legge laminatgulv på uten å bruke lim. Låsesystemet var en oppfinnelse som ville revolusjonere gulvbransjen.

Det gikk hele nitten år fra 1952 til 1971 før en kvinne kom til produksjonsavdelingen på Fiboen. Da ble Randi Røste ansatt. Hun imponerer meg stadig med sin faste gang i Høylandsveien 42 år seinere. Fibo-Trespo har ikke bare vært automatisering. Kåre Vesterhus formet benkeplater etter kundenes spesielle ønsker av naturtre, av bjørk, b øk, eik, kirsebær, mahogny.

Etter delinga i Alloc og Fibo-Trespo i 1997 har bedriftene hver sin historie.

Kilde: Svendsen, Kåre, Fipo-Trespo Gjennom 50 år, 2002.

I 2001 fikk Fibo-Trespo  baderomspanel godkjennelse av fagrådet for våtrom.

Vi gjør et hopp til vår tidmed Alloc på Rom og Fibo-Trespo på Kvavik.

Tror på utvikling
Ifølge fabrikksjef i Alloc, Dirk van Akelyen, leveres 40 prosent av Allocs produksjon til Norge, 30 prosent til de øvrige nordiske landene, 10 prosent til Rusland, 10 prosent til Tyskland, Frankrike og Belgia, mens resten av verden får de resterende 10 prosentene. Selv har fabrikksjefen størst tro på det norske markedet. 
? Med den enorme byggingen som foregår i Norge nå for tiden, tar vi større og større andel av markedet på grunn av kvaliteten vår, sier han. 
Van Akelyen tror også Alloc kommer til å se seg over grensen snart. 
? Russland er også et spennende land, og vi har stor tro på at vi vil kunne ekspandere mye her. Videre ønsker vi også å utvide til de andre nordiske landene, sier han. Kilde Utland, Sigbjørn, Lyngdals Avis

Fibo Trespo AS er årets IA-bedrift

?Mandag ble Fibo Trespo AS kåret til årets IA-Bedrift i privat sektor i Vest-Agder i Buen kulturhus i Mandal under den årlige konferansen for et inkluderende arbeidsliv i Vest-Agder.? Der et i 2013 ?spesielt lagt vekt på virksomheters systematiske innsats og resultat på IA-avtalens delmål 2, med fokus på at IA-virksomheten har vært villig til å stille IA-plasser til disposisjon, samt satt av tid og ressurser til oppfølging av de aktuelle kandidatene. Videre at IA-virksomheten har vist stor vilje og evne til å tilrettelegge og gi sine ansatte muligheten til å stå i jobb.? Fibo Trespo ble flyttet fra Rom til Kvavik

Kilde: http://www.lister24.no/nyheter/lyngdal/Fibo-Trespo-AS-er-arets-IA-bedrift-94551.html, 4.11.2013.

Trygve Omland

Lekeplasser i Lyngdal Handelspark på Rom

Rom for barn og lek l

Hvordan kan Roms historie bli en del av barnas lek i dag?

1.     Rom gårdsbarnhage er fyrtårnet som kaster lys over Rom som et landbruksområde. Daglig kan jeg se Rom Gårdsbarnehage.  Den lyser opp som et fyrtårn ved et stort, stormfullt hav. Barna lærer gjennom å løse praktiske og teoretiske utfordringer. Jeg gleder meg over de mange mulighetene barna har i Rom Gårdsbarnehage. De lever i en kristne kulturarv og i et lokalt miljø med røttene i rik landbrukstradisjon. Barna vokser opp i Guds vidunderlige landskap som er fylt med frukttrær, blomster og dyr. Alle sansene får de hjelp til å utvikle. Barna ser den vakre våren i gårdstunet på Rom. De hører fuglene synge til fest i hverdagen, og de ser Lilteåna svinger seg i takt med landskapet som i dans og lek. Barna lukter det virkelige livet på en gård. De smaker på samspillet mellom natur og kultur. De tar vare på våre historiske røtter i et større omfang enn ei ku på bytur. Eiere av Rom Gårdsbarnehage og alle ansatte fortjener ros og oppmuntring for arbeidet de gjør til beste for barna.

2.     Min barndoms badeplass, Haijehølen ved den gamle “europaveien” på Rom var Sørlandsbadet for meg i oppveksten på bondebygda. Jeg kunne gå svett over jordene etter hardt arbeid med høyet eller sykle en snarvei og hoppe ut i bassenget gratis. Steinbroa som er et smykke for badeplassen, bærer nå tunge biler inn i en ny tid på Rom. Men badeplassen flyter ikke bort med tida og elva. I min oppvekst var det en ekstremsport å gå med en tung stein på bunnen av Haijehølen fra den ene sida til den andre. Steinen skulle hindre oss fra å stige opp så lenge vi klarte å holde pusten. Enda flyter Litleåna som Melodi Grand Prix “La det svinge”. Klarer vi å følge med i svingene inn i en ny tid? Eller blir vi for store til å bade i vår barndoms lille dam i den lille elva? Hvordan blir framtida for Haijehølen badeplass? 

3.   Handelsparken bør lage en lekeplass for barn som innbyr til å leke og lære. Ideer kan hentes fra fortiden, fra kunnskap om livet på Rom før og fra arkeologiske funn.

4.     På årsmøtet i Lyngdal historielag 9. mars 2010 ble dannet en komite som skulle registrere potethus/jorplehus i Lyngdal. Signe Kvaavik skriver i Lyngdalsboka 2011 om ?Potethus i Lyngdal? s. 28-29. ?Første staden i Lyngdal der dei dyrka poteter skal ha vore i Akersmyr. Poteta kom truleg til Lyngdal mellom 1750 og 1760.? Det ser ut til at potetplanten ble dyrket i hele storkommunen i 1802. Poteter kan verken ha det kaldt, ikke under 4 grader C, eller varmt. Heler ikke skal potetene ha de for tørt eller for fuktig. Et potethus kunne derfor være en god løsning. Det var bedre enn å ha potetene i hauger på åkeren med ei grøft rundt for vann og halm og jord over for å gi rett temperatur.

 En potetkjeller kan være modell for en lekehule med rundt jordtak. På tomta der Torvald og Tove Dragland bodde inntil de solgte huset, skal det ha ligget en steinblandet, rund gravhaug. Haugen har også vært brukt som potetkjeller. På Romsmoen var det gamle potetkjellere. I oppveksten vokste jeg på å delta i potetplukking. Jeg ser for meg innhøstingen av poteter. Noen krøp på knærne med tykke bukser i den svarte jorda for å plukke livsnødvendig føde, en annen, gjerne en mann, tømte de fulle pøsene i sekker eller i ei kjerre. Så bar sterke menn tunge sekker med vinterens mat inn i jordkjelleren med bøyd rygg. Potetenes reise fra jorda til jordkjelleren eller til potethuset kan utvikles som en lek for barn der de kan lære litt om kortreist mat mens foreldrene surfer i butikkene etter ferdiglaget mat. Poetene er en viktig kilde for C-vitamin. Potetene inneholder også kalium, karbohydrat og naturlig fiber, og den passer godt til norsk hushold. Da folk sultet, var potetene redningen for mange.


Haijehølen badeplass

 

Trygve Omland

Mitt barndomshjem på Rom i Lyngdal 1944-1950

 

 

 

Mitt barndomshjem ble barnehage på Rom i Lyngdal
med COOP OBS i Handelsparken som nærmeste nabo 2013.


Bilde av pappa, Andreas Emanuel Omland, og meg rundt 1948-49 foran huset til Hans og Petra Rom der jeg bodde fra 1944-1950.

 

De seks første årene av mitt liv var der Rom gårdsbarnehage ligger. Våningshuset og låven er revet. Men jeg ser for meg tuntreet som står igjen, jeg ser et frukttre som var bøyd lik en vinkel, jeg ser den lave inngangen til fjøset, jeg ser utedoen, jeg ser meg selv leke på kjøkkenet vårt med melpose.

 

Pappa skulle sove med meg på kjøkkenet en natt for at jeg skulle avvendes med melk fra mamma. Jeg våknet før pappa, og jeg brukte friheten til å leke med poser i kjøkkenskapet. Jeg ser vinduet i trappeoppgangen. Da jeg skulle gå julebukk hos Hans og Petra Rom, ble jeg redd meg selv, for jeg så speilbildet av en julebukk i vinduet i trappa.

 

Hans hadde mange offentlig verv og satt i Banken. Petra var mer hjemme. Jeg ser meg selv på kjøkkenet hos Petra. Hun hadde vært i Amerika, og hun kunne derfor lærer meg engelske ord ut fra ABC boka. This is a horse, kunne jeg lærde.

 

Hans og Petra hadde ikke selv barn, men de tok til seg Solveig Sofie Olsen til oppfostring. Og så ble det en barnehage der i 2004. Sofie og jeg var en slags forvarsel for en barnhage vi aldri kunne drømme om da. Hvordan skal vi ta vare på minnene etter Hans og Petra, og alle de andre som bodde, arbeidet og bygde opp det gamle Rom? Er det noen personer innen Handelsparken som kan gå foran for å lage en minnetavle over mennesker som er Roms røtter?

 

Utbyggerne av Handelsparken kan bruke barnehagen som ideskaper for utviklingen av Parken. Barnehagen er et moderne speilbilde av gårds- og hagedriften på Rom før.  Alle aktørene i Handelsparken kan reflektere ut fra spørsmålene: Hvordan kan vi bruke fortiden på Rom til å utvikle framtidas Rom? Hvordan kan vi bygge en ny identitet og en ny merkevare som er forankret i den lokale historien?

 

Rom gårdsbarnehage ble startet i 2004 og er godkjent for 48 plasser. Vi har tre avdelinger: en småbarnsgruppe,  Kyllingen og  Høna og Hanen. (Det er et eget opplegg for de eldste i barnehagen.) I tillegg til dette så har vi flotte naturområder i gangavstand fra barnehagen: sentralt med skog, dyrket mark og egen uteplass i skogen med gapahuk. Uteområdet preges av et levende miljø med dyr (hester, esel, ponni, geiter, sau, høner, hund, katter, kaniner, gris og fugler), samt lekeapparater tilpasset barnas alder. Vi har frukthage, drivhus og grønnsakshage. Inne har vi også god plass med blant annet egen gymsal, ballrom og snekkerbod. Les mer om Rom gårdsbarnehage på Internet.

 

Trygve Omland

Rom i Lyngdal rommer stadig mer

Hva er Rom i Lyngdal?

I Norske Gaardnavne er navnet Rom ut fra Rom som dativ. Det betyr vrå, krå eller krok. Passer dette til at Rom ligger i nordøstre hjørne eller i krok på ei slette?

Rom besto av to gårdsnummer 155 som er Rom østre og 156 som er Rom vestre.

Østre Rom grenser mot østre Høyland, Lille Bjodland, Herdalen og Vestre Rom. En mindre del av gården ligger adskilt lenger vest på Romsmoen.

Vestre Rom er i dag noe misvisende fordi det er oppstykket og spredt. Gården har teiger som grenser til Nygård, Angersmyr, Hagen, Gauksåsen og Tuen, og i øst mot Gullkjønna og i nord mot Østre Rom. Videre deler Østre Rom Vestre Rom i to, og går helt nord til østre Høyland, i sørøst og vest grenser Vestre Rom til Prestegården.

I dag har jeg inntrykk av at vi bruker navnet Rom mer romslig som samlebegrep for områdene fra Herdalen til Prestegården. De nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen går da inn under begrepet Rom. Eller er dette inntrykket feil? Trenger vi en ny grensesetting for framtids Rom? Rom går igjen i mange navn nå: Rom næringsområdet (planarbeid 2007),  Romskogen, Romeid AS, Romsåsen, Romsveien (2013).

Fra gammelt av hadde Østre Rom og Vestre Roms felles bubeite.  Det ble regulert og skrevet ned i 1800 (1808?) med mer bestemmelse om antall dyr etter bruk og skyld (leie). De to gårdene ble utskiftet i 1850-54.

Her og nå bruker jeg navnet Rom avgrenset om hele slettelandet fra grensen ved Herdalen i øst til grensen i vest ved Prestegården, og videre tar jeg med de nye byggefeltene i Romsåsen og Hagekleiva. Rom er i sterk utvikling. Hvilke kurs bør Rom ha framover?

Bildet viser del av Rosåsen og Romsskogen.

Trygve Omland


 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen