trom

Fyndord til å få fart på fantasien.

Jeg fikk boka Sitater av Per Fugelli som julegave. I kveld skal jeg se filmen Per Fugelli ? siste resept i Lyngdal Kulturhus. Han ble født 7. desember 1943 i Stavanger, og han døde 13. september 2017 på Jæren. Fugelli laget fyndord som utfordrer til ettertanke. Jeg deler ikke hans livssyn, men jeg setter pris på hans ordkunst og mange av hans varme verdier. Her vil jeg dele noen sitater som jeg liker fra den nevnte boka fra 2015. Sitatene stimulerer til ettertanke og samtale.

Ikke vær et 1 ? tall på jorden,

Vi er blitt et bortskjemt folk som har glemt

Hvert menneske er et eventyr som ikke har

Døden provoserer fordi den avslører

Jeg er så lykkelig over livet at jeg savner en Gud

Velferdsstaten er nestekjærlighet satt

Rettferdighet og barmhjertighet er de to mest

             virkningsfulle vaksinene i verden.

Lyngdal 30. januar 2018. Trygve Omland.

Der har jeg vært, tenker jeg, når jeg ser bilder fra ski-sprinten i Seefeld på TV i dag. 

Seefeld har jeg kjørt gjennom. Jeg var på reise mellom Norge og Pasjonsspillet i Oberammergau den 5. juli 2010. Gjennom bussvinduet så jeg et kirkespir og en kirkekuppel i Seefeld. Jeg rakk så vidt å knipse et bilde fra bussen i fart. Slike øyeblikk gjør livet spennende. Jeg samler på øyeblikk som jeg kan dvele ved seinere som i dag 27. januar 2018. Jeg kjente igjen kirkespiret på TV-skjermen under skirennet i Seefeld i Østerrike i dag. Det pekte oppover.  For ski-stjernen Johannes Høsflot Klæbo fra Norge pekte spiret oppover. Han seiret i ski-sprinten.

Kirkespirene kan også minne oss på en større og viktigere seier. På reiser som turist i Europa ser jeg ofte kirker med høye spir som er plassert på en høyde i landskapet så mange kan se dem. Synet av kirkespir gir meg øyeblikk i livet som gir håp i hverdagen. Kirkespir minner meg om håpet, om Herrens nærvær her og nå, og om en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Uten håp dør menneskene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet: Kirken i Seefeld som jeg rakk å ta bilde av i fart.

Vi må være våkne for uventede muligheter som kan berike hverdagen.

Hva tenker du når du ser et kirkespir?

Lyngdal 27. januar 2018.

Trygve Omland

Å mjølke ei ku før i tida i Lyngdal eller andre stader i Norge var nokså likt.

Edvard Hoem fortel i romanen Liv andre har levd om korleis ein mjølka før i tida. Me vert med inn i fjøset til ekteparet Beret Anna og Anton Edvard som dreiv ein gard på Hoem nær Molde. Året er 1943, og Norge er okkupert av Tyskland. Eg vart født året etter. Hoem fortel på side 339:

Da gjorde han golvet reint for møkk før ho sette sin magre skapnad på ein krakk ved sida av det fulle juret, og så spruta mjølka ned i spannet med sin særeigne melodi, medan Anton Edvard  bar inn høy frå låven og vatne frå fjøsbrønnen. Mjølkesilen vart sett på toppen av spannet, og når bytta var full, sila Beret Anna mjølka gjennom ein silklut og ned i spannet, slik at verken fluger eller støv skulle koma med i den mjølka som vart send til Bolsøy meieri med bussruta som var komen til Hoem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lyngdalskua midt i byen 17. mai 2015.

Som barn og ungdom på 1950-talet kjenner eg meg igjen i Hoem si skildring av mjølking før i tida. Romanen tek oss med inn i livet i Norge og blant utvandrere til Canada frå 18. Mai 1927 til sommeren 1959. Eg vil tilrå alle som er interessert i historia om utvandringa frå Norge og innvandringa til Canada å lese denne familiekrøniken.

Lyngdal 26. Januar 2018.

Trygve Omland

Edvard Hoem skildrer mennesker så du ser dem for deg. Her er et eksempel fra side 456 i romanen Liv andre har levd  som kom ut på Oktober Forlag i 2017. Hovedpersonen, Eilert Knudtson, innvandreren fra Norge til Canada, er  på vandring til Trinity Lutheran Church i Canada søndag morgen.

Han gjekk med vinterfrakk og skinnhue til vern mot kulda, noko som gjorde at han var temmeleg varm da han høyrde orgelet bruse mot seg. Og like sikkert som tvilen hadde formørka sinnet hans fleire kveldar tidlegare i veka, kjende den gamle, storvaksne mannen brått at  Guds ånd var nær. I sitt åttiande år, stod han, Eilert Knudtson, under stjernene i Calgary og visste at han var eit Guds barn, frelst av nåde til eit evig liv saman med han som gjer alle ting nye.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg håper denne lille smaksprøven kan skjerpe appetitten på Hoems store familiekrønike i fire bind om  slekta som ble skilt fra hverandre da noen utvandret til Canada.

Bildet viser Lyngdal kirke fra 1983 som illustrasjon til utvandrere fra Norge til USA og Canada. Mange tok med seg sin kristne arv med tro og tradisjoner knyttet til KIRKEN.

Lyngdal 25. januar 2018. Trygve Omland.

Til i dag har Herren hjulpet.

Jeg er nettopp ferdig med å lese romanen Liv andre har levd av Edvard Hoem, Forlaget Oktober, 2017.  Et kort utvalg fra den store romanen vil jeg trekke fram her.

Hovedpersonen, Eilert Knudtson, som var innvandrer fra Norge til Canada, var blitt enkemann. Da han skulle feire sin 60 årsdag i 1936, var hans kone, Martha, død.  Hoem skildrer denne situasjonen slik:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

   Dei sette seg til bordet for å feire Eilert. Men før dei gjekk laus på kaka, song Olga ein song på norsk, som Eilert hadde lært henne. Olga kunne ikkje norsk, men songen kunne ho like fullt framføre.

Hidindtil Herren har hjulpet så vel,

indtil i dag, indtil i dag.

Trofast han sørger for legem og sjel,

indtil i dag, til i dag.

Da tok Eilert til tårene. Det hadde ikkje døtrene sett sidan Martha døde.

Edvard og Martha hadde åtte barn, og Olga var ei av dem.

Da jeg leste dette, ble jeg berørt av sangen på nytt fordi mamma også likte denne sangen.

Mamma sovnet rolig inn 17. mars 2007 på Solsikken på Lyngdalsheimen, like etter at Marianne Vegge hadde sunget for henne to vers av Hitinntil Herren har hjulpet så vel, -. Tidligere da mamma kunne snakke, gjentok hun med trykk og tyngde ordene om Guds godhet: God imot alle, mot meg dog især.

Vaskehjelpen på mammas avdeling sa: Vi går en fin tid i møte. Ja, våren med snøklokker på mammas nattbord kimte inn det nye livet i naturen og den evige våren i Guds rike.

 Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870 til hans fars 50 årsdag. I Sangboka er den plassert under temaet Guds omsorg, tro og tillit. I Norsk Salmebok er den satt under temaet Trygghet og glede. Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Han kom tidlig med i kristelig arbeid. På lærerseminaret på Hamar som han gikk på, måtte han tåle mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Hører vi på denne bakgrunnen et vitnesbyrd i sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel? En erfaring fra Canada og Lyngdal?

Lyngdal 24. januar 2018.01.24 Trygve Omland.

Du kan leste mer om salmen eller kanskje kalt sangen på Salmebloggen 2. juni 2010.

Lyngdalsboka 1990 har ei tekst om misjonsstykke Ekjove (også skrevet Ekjowe) og Ekovje bedehus . Nylig fikk jeg låne Grundreglene til Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885 av Terje Rom. På trom.blogg.no har jeg skrevet et stykke med overskriften Kraftfulle år i Lyngdal og Norge, der jeg peker på sammenhengen mellom misjonsstykket og bedehuset. Reglene forteller mye om tankegangen i Lyngdal og  Norge på 1880-tallet. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er et viktig historisk dokument.

Lyngdal 21.01.2018.

Trygve Omland

Tirsdag 16. januar 2018 fikk jeg besøk av min fetter, Terje Rom, som er interessert i vår lokale historie. Han hadde med seg et viktig funn fra fortida: Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885. Årstallet vekket min nysgjerrighet for årene rundt 1885 i Norge. Mye skjedde i Lyngdal og landet vårt den tida som satte varige spor. Jeg vil trekke fram noen få eksempler i kortutgave.

I 1880 kjøpte Aa Sogn Missionsforening i Lyngdal et jordstykke på Bergemoen som ble kalt Ekjowe. Navnet kommer fra den eldste byen i Zululand, og er navnet på misjonsstasjonen som misjonsprest fra Lyngdal, Ommund C. Oftebro, startet. Opptil 50 menn kunne delta i gratis arbeid på jordstykket. De dyrke primært poteter, og inntektene gikk til å drive misjonsarbeid.

Foreninga vedtok i 1881 at inntektene fra misjonstykke skulle gå til oppføring av et hus på jordstykket. I mai 1883 holdt foreninga møte på bedehuset, og 13. januar 1884 hadde foreninga årsmøte på Ekjowe bedehus.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Grunnreglene for Ekjove bedehus i Lyngdal ble vedtatt 6. april 1885. De plasserte bedehuset i en tydelig tradisjon. De som forkynte Guds ord der, måtte forkynne slik de hadde lært av Martin Luther (1483-1546), Johan Arndt (1555-1621), Schriver, Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Bedehuset sto i en klar luthersk tradisjon med vekt på sunn, bibelsk lære og personlig kristenliv. 

Rundt 1885 vokste det fram nye organisasjoner ut fra store, folkelige bevegelser med internasjonale forgreiner til Europa, Afrika og Amerika. Jeg har valgt noen få eksempler.

I Norge ble parlamentarismen gradvis innført av Venstre fra 1884.

Venstre er landets eldste partiorganisasjon, stiftet i 1884.

Høyre er landets nest eldste partiorganisasjon, dannet like etter Venstre i 1884.

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk). I vedtaket er kalt det norske Folkemaalet. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.

Vi ser at 1884-1885 er et kraftfullt punkt i vår historie. For historisk interesserte mennesker er det mange kilder å øse av lokalt og nasjonalt.

Lyngdal 19. januar 2018.

Trygve Omland.

Kilder:

Bringsjord, Finn, Blogg og avisen Lister 6. juni 2015.

Svennevik, Hjalmar, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år, 1946.

Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal, 1885.

Wikimedia.

I kveld 16. januar 2018 samles Mongoliaforeninga hos oss. Vi har plass til flere deltakere. Samtalen har søndagens tekst som kilde, Joh. 4.4-26. Her vil jeg innby deg til å meditere over det levende vann. Jeg innbyr deg til å være jeg-personen i teksten.

Bildet er tatt  i 2016 ved veien inn til Tjåmeland i Kvås.

Hva tanker kan vi gjøre oss om levende vann ut fra denne illustrasjonen? 

Jesus svarte: Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv. Joh 4,13-14.

Jesus ser lengselen i vårt indre. Han ser bak fasaden. Han ser gjennom alle våre nederlag. Han ser vårt indre, tørre, inntørka landskap. Han ser deg som andre overser. Han ser deg slik du er. Han ser vår skyldfølelse og lengselen etter tilgivelse og renselse. Jeg vil drikke av det vannet Jesus gir som skaper nytt liv og sender meg ut i verden som en kilde andre kan drikke av til evig liv.

Herren skal alltid lede deg

 og mette din sjel i det tørre landet.

 Han skal styrke kroppen din

 så du blir som en vannrik hage,

 en kilde der vannet aldri svikter. Jes58,11. 

Jeg har erfart at Gud har styrket kroppen min. Jeg var sliten, stresset og nedslitt. Men Herren min Gud møtte meg i min lengsel etter en vannrik hage, , en kilde med levende, rennende, friskt vann. Vann som aldri slutter å renne kommer som regn i tomme bekker. Gradvis grodde nytt liv fram i lyset.

Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Joh6,35.

På nytt og på nytt kommer jeg til Jesus for å drikke av hans levende vann, hans kraft og kjærlighet.

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Joh 7,37-39. 

Gud vår Far og Jesus Kristus, fyll meg med din Ånd, med din kjærlighet, glede og fred. Rens meg i din rettferdighet. Gjør meg til en kilde som flyter over til glede for andre.

Lyngdal 18. januar 2018.

Trygve Omland.

Barnevogn og sykkel som fremkomstmiddel er fremdeles favoritten for mange. Min tid med barnevogn og sykkel ser ute til å være over. Men på min 74 årsdag er det spesielt gøy å mimre om mitt første bilde med barnevogn og min kjære sykkel med stang. Disse transportmidlene gir stor grad av frihet og liten grad av forurensning. Barnevogna og sykkelen må ikke bli overkjørt av firefeltsvei eller tosporet hurtigtog, eller spist opp av  store, sterke veiprosjekter.

Min mor hadde ikke sertifikat for bil, men hun elsket å sykle. Hun falt på sykkel, men sykle ville hun.

Min hilsen til  den nye regjerningen som  presenterte seg i dag 14. januar 2018 er dette: Glem ikke gode, trygge veier for de myke trafikantene, de sårbare og små, og husk på å prioritere livsvilkårene for barn og unge. De er vår felles framtid. Voksne har vikeplikt for barna og de unge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

14. januar kan bli husket for små og store saker.

Her på bildet er jeg ett og et halvt år gammel i 1946. Jeg står ved huset til Petra og Hans Rom, der jeg levde de seks første årene av mitt liv. Nå er det barnehage der. 

Her er jeg på veien, som i dag kalles E 39, foran huset som jeg vokste opp i fra 1950 til jeg flyttet ut fra Lyngdal i 1964.

Jeg ser at vi manglet hjelm på hode før i tida, men så kunne vi sykle med slips og dress og blankpussa sko. Alt var ikke bedre før, men mye var annerledes.

Fordelen med å bli gammel er at vi kan vurdere livets mangfold ut fra mye erfaring. Hjelm på hodet er viktig, gode hjem er også viktig. Det viktigste er holdningene inne i hodet. 

Trygve Omland

Lyngdal 14. februar 2017.