Rettferdige forhold i OL er viktig.

Hvordan kan vi få like og rettferdige forhold i skihopp, når vinden viser muskler?

Jeg så på kombinert langrenn 10 km i OL 2018. Det ble en fjerde og tiende plass på de beste nordmennene. Vinden i hoppbakken vant visst over to av de antatt beste nordmennene som kom langt bak på resultatlista. 


Da jeg så på kombinert som barn og ungdom, var det tre hopp på hver deltager, og de to beste hoppene telte med. Husker jeg riktig? En slik ordning i dag ville ta veldig lang tid å gjennomføre.


Da jeg var åtte år, vant Simen Slåttvik OL i 1952. I 1956 vant Sverre Stenersen. Da jeg var 20 år i 1964, vant Tormod Knutsen. Dette er navn som høres kjente ut. Mange flere kunne nevnes. Norge har en lang tradisjon i de nordiske ski-idretter. Kombinert sto sterk.

I OL er det spesielt viktig med like forhold. Det skal være rettferdig. Men så er det denne vinden som skaper trøbbel. 
Hvordan ville det bli om man hadde tre hopp å velge i? Hvor lang tid ville hele konkurransen ta da? Kanskje er vinden viktig for å skjerpe alle sider ved hopprenn i det fri?

Målet er at det blir rettferdig. Ledelsen for hopprenn prøver så godt de kan ved å variere med pluss og minus ut fra vindforholdene og ved å variere farten ved hjelp av ulike avsatser. 

Å  ha fokus på rettferdighet er en god ide og en viktig verdi. Kampen mot juks og doping må intensiveres.Åpenhet og ærlighet må få større plass i all idrett.

Her en en av de store idrettsmennene i min oppvekst, Sverre Stenersen. Jeg satt klistret til radioen og fantaserte om løperne som vi ikke kunne se. Vi måtte bruke hodet til å regne ut hvordan den enkelte lå an i forhold til konkurrentene. Nå blir alt servert fullt ferdig på en stor skjerm. Lærte vi å regne mer før ved å høre på ski- og skøyterenn?

 

Sverre Stenersen 1956cr.jpg

Tre bilder fra Wikipedia: Sverre Stenersen i 1956. Født i 1926 og døde i 2005.

Sverre Stenersen var en av våre store skiløpere. I hovedgrenen kombinert tilhørte han verdenseliten i årene fra 1950 til 1960, men han var også en fremragende spesialhopper. Da han 1950 svevde 112 meter i Planica, var det ingen nordmann som hadde hoppet lengre. Han representerte i alle år Målselv IL. Kilde: Store Norske leksikon.

Bilder under som viser hva kombinert skirenn er.

Lyngdal 15. februar 2018.

Trygve Omland

100 år siden mamma ble født.

I går 11. februar 2018 var det morsdag og 100 år siden mamma ble født. Konger, kjendiser og andre kjente personer blir ofte hedret og husket på når det er 100 år siden de ble født. Jeg synes vi også kan minnes helt alminnelige mennesker 100 år etter deres fødsel. Derfor vil jeg gi noen glimt fra minner jeg delte i Lyngdal kapell 23. mars 2007 under mammas gravferd. Hun døde 17. mars 2007.

Rom framfor alt

Mamma elsket å bo midt på Romsletta i det gamle huset fra 1892. Det ble bygd da hennes far var tre år gammel. Bråkete trailere og brautende bilkøer plaget henne. Men hennes beste plass i verden var likevel heimen der mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde levd. Hun fikk ønsket oppfylt om å bo heime så lenge hun maktet det. Da hun falt og brakk lårhalsen den 13. desember 2006, måtte hun forlate huset sitt. Hun ble båret ut fra huset sitt til ambulansebilen. Da sa hun: Det er heimen min.

 

 

 

 Rom for gjester

Det gamle huset på Rom var åpent for mange gjester. Mamma og pappa, som døde 5. oktober 1970, gav mat og husrom til mange predikanter som Grandal og Revheim fra Sjømannsmisjonen, og Kristiansen og Igland fra Misjonsselskapet.

Jeg husker vi tok imot to gassiske damer som var med i et sangkor på besøk i Lyngdal kirke. Vi forsto ikke språket deres, og jeg ville ikke prøve meg på et fremmed språk. De spurte etter toalett. Vi hadde ikke annet å tilby enn en utedo. Da de kom tilbake fra toalettet, skjulte de nok et lite smil. Toalettveska fikk de ikke bruk for. De opplevde likevel gjestfrihet, selv om det var under enkle kår.

 Rom for humor

Mamma snakket ofte som de gjorde før i tida. Hun sa: Når eg kåge jårpla å he noge smørr te, så e det godtDa mamma lå i ambulansebilen på vei til Lyngdalsheimen, sa hun til sykepleieren som passet på henne: Dokke kan bare sette mæ a med kjørka, så kan æ gå heim. Hun kunne ikke stå et sekund aleine på beina. Den 27. desember 2006 ringte en sykepleier fra Lyngdalsheimen og sa: Thorhild spiser ikke og drikker ikke, og hun sover bare. Vi fortalte mamma dette. Da sa hun da: Æ det nogen som he besa (sladra)?

Rom for misjonen og basar

Mange vil huske mamma på sykkel eller i bil sammen med hennes mann fra 1978, Andreas Vegge, som privatsjåfør. Hun samlet inn penger til misjonsarbeidet. I basarbøkene for Sjømannsmisjonen og Misjonsselskapet gjaldt det å få flest mulig navn skrevet inn. Hun besøkte hus etter hus og møtte mange mennesker som nok ventet henne. Den 6. februar 1988 sa hun i Farsunds avis: Mest minnes jeg gleden og velsignelsen det har vært å få være med i arbeidet med å bringe evangeliet ut til all verdens folk. Det har vært stort å få være med, stort å få lov til å føre mormors og mors arv videre.

Hitinntil Herren har hjulpet så vel, var en sang som mamma levde og døde i. 

Som enebarn er det ekstra viktig å ta vare på minnet etter mine foreldre.

Trygve Omland

Lyngdal 12. februar 2018.

Vuggesong på morsdagen.

Mor er midtpunktet for mange. Morsdagen kan hjelpe oss til å huske de gode minnene etter mor. Ikke alle har minner etter sin mor. Noen har aldri sett sin mor. Ikke alle vet hvem mor er. Morsdagen oppleves på forskjellige måter. Noen kjenner på savn, sorg og såre følelser. Jeg er takknemlig for å minnes min omsorgsfulle mor som døde 89 år gammel.

I år gikk tankene også til Per Sivle og hans mor. Jeg  måtte finne fram Sivles kjente vuggesang Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;

 

Den fyrste songen

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Per Sivle har skrive denne songen.

Han vart fødd utanfor ekteskap, og han var berre to år gamal då mor hans døydde i barselseng.

Faren, ein velståande hestehandlar, var ofte på farten, slik at Per voks opp hjå ulike skyldfolk.

Sitat frå: https://nbl.snl.no/Per Sivle

 

 

Vi besøkte i 1999 stedet der Per Sivle kom fra. Han ble født på gården Flåm i Aurland i Sogn nær Flåmsbanen.
 
 
Bilde: Bauta nær Flåm kirke over Per Sivle 1857-1904.
På bautaen kan vi lese: Mannen kan siga, men merket det må i Noreg si jord som på Stiklestad stå.
 
 
Bildet er foto jeg har tatt av en brosjyre.
 
 
Bildet: Vi ser mot Flåmsbanen fra kirkegården  ved Flåms kirke.
 
Per Sivle hadde en god arbeidsperiode da han budde ett år hos vennen Anders Hovden som var prest på Lista i 1896 , og han fikk mye skryt for foredrag han holdt rundt om i land. Siden vi hører til Lister, tar jeg med dette lokale glimtet.
 
Lyngdal 9. februar 2018.
Trygve Omland.

Variert uke i Lyngdal bedehus

En stor flokk var samlet i Lyngdal bedehus i Alleen i går kveld 7. februar 2018. Taleren, Tor Ingvald Lauvrak, kom ikke til møtet fordi han sto i vekkelse på Bømlo. Møtet ble likevel en god start på ei variert uke i regi av Lyngdal bedehusforsamling.

Temaet for uka er NÆR GUD, og temaet for den første kvelden var identitet. Møtet var lagt til rette for samtale og bønn for den enkelte og ønsker om forbønn skrevet ned på papirlapper.

 

Vi ble bevisstgjort visjonen om at barn og ungdom skal få møte Jesus.

Går du inn på internett http://lyngdalbedehus.no/, ser du gode tilbud til barn og ungdom:

KONGEBARNA,

MARITS MINNE/VÅRKNOPPEN,

GUTTELAGET AKTIV,

SØNDAGSSKOLEN,

LYNGDAL INDREMISJONSKORPS,

UNG,

YNGRES.

I kveld er temaet Vekst, der UNG deltar, og torsdagsmøtet på Kristen videregående skole (KVS) flyttes opp til Lyngdal bedehus.

Fredag kl. 16.30 blir det generasjonstreff med pizza, sosialt fellesskap, sang og andakt, og om kvelden blir det bibeltime om bønn og faste.

På lørdag er det to arrangementer: Bønnevandring med fremmøte på bedehuset, og lovsang og bønn som tema om kvelden, der Irene Skoland deltar. På søndag blir det formiddagsmøte og søndagsskole.

Lyngdal bedehusforsamling drives av et lokalt styret med tilknytning til Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Lyngdal 8. februar 2018. Trygve Omland.

Kunst i grøftekanten.

Dette kunstverket fant jeg i grøftekanten.

Vi gikk søndagstur på promenaden langs Rosfjorden.

Det vakre kan ligge bortgjemt bortenfor de beste kunstverk.

Kunsten å leve er å stoppe opp

og se det skjønne og skjøre

som snart er smeltet bort.

 

Iskunst ved Rosfjorden.

      Mens vi venter på våren.

      Mens vi venter på våren, kan vi glede oss over blomster som vi har sett før.

       

      Kvavik

      Fra Kvavik ved  Lygna 

       

      Fra Lista

       

      Moland

       

      Tjåmeland i Kvås

       

      Tjåmeland i Kvås.

       

      Ha en god vinterdag med sommer i sikte.

       

      Lyngdal 5.04.2018

      Trygve Omland.

      Trygg i Guds hånd.

      I dag 4.02.2018 kom bildet til meg av en åpen, sterk, skrukket, solid hånd. Jeg har vist bildet før, men det kommer til meg på nytt. Jeg har det på kontoret, sammenrullet, men klart til å bli sett igjen, og igjen, og igjen. Jeg kjøpte det på Henie Onstad kunstsenter. Det er en plakat fra Flyktningerådet.

       

       

      Bildet passer til ordet som jeg vitnet om da jeg ble ordinert til prest i 1971 i Grim kirke. 

      Gud har holdt meg oppe i sin hånd i nedturer og oppturer.

      Salme 37,5 i Bibelen.


       Legg din vei i Herrens hånd!
       Stol på ham, så griper han inn.


      Andre steder i Bibelen som handler Guds omsorg: <22, 9; 55, 23; 62, 9; Ordsp 16, 3; 1 Pet 5, 7>

       

      Trygve Omland

      Lyngdal 4.02.2018.

      Grunnregler for bedehus i Lyngdal i 1885.

      Grunnregler for Ekjove bedehus fra 1885 skiller seg ut.

      Jeg har fått grunnreglene for Ekjove bedehus i Lyngdal som er fra 6. april 1885.Terje Rom hadde funnet de. Siden de er skrevet med gotisk skrift og gammelt språk, trekker jeg ut noen deler fra grunnreglene som viser tankegangen i 1885. Jeg bruker rettskriving som brukes i dag, og velger ut noe som jeg finner interessant.

      Bedehuset eies av Aa hedningemisjonsforening som også eier misjonsstykket Ekjove. Bedehuset skal drives på den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse.

      Formålet er blant annet felles oppbyggelse i sann gudsfrykt, kristelig opplysning og kristelig liv.

      Bedehuset kan benyttes av hedninge- og indremisjon, og jøde- og sjømannsmisjon, og til en lang liste med forskjellige slags møter.

      Ingen må benytte bedehuset til å forkynne og lære sånn at sannheten blir tilbakeholdt eller forvansket. De må følge rett forkynnelse og lære slik det kommer fra Martin Luther, Johan Arndt, Chriver, Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge.

      Bedehuset ledes av fem medlemmer som velges blant medlemmer blant myndige menn i Aa menighet, og som har tillit innen menigheten.

      Stemmeberettiget ved valg er enhver myndig mannsperson innen menigheten som holder fast ved den lutherske bekjennelse, fører et anstendig og sedelig liv, yter årlig bidrag til bedehuset og lar sitt navn inntegnes i en protokoll.

      Skulle noen av bestyrelsens (styrets) medlemmer falle i forargelig og lastefullt levnet, eller fravike grunnreglene for bedehuset, kan resten av styret utelate person og stemme inn et nytt medlem inntil neste årsmøte.

      Styret må dra omsorg for at pengemidler og annet som blir gitt til bedehuset blir brukt til vedlikehold av huset, dekke gjeld og andre behov.

      Forslag om tillegg til grunnreglene kan bare fremsettes ved årsmøte. Minst ¾ del av inntegnede stemmeberettigede må være til stede, og beslutningen fattes med 2/3 pluralitet.

      Grunnreglene er grundige, presise og strenge.

       

      Lyngdal 1.02.2018.

      Trygve Omland

      Filmen om Per Fugellis siste resept.

      I går kveld 30.01.2018 så jeg filmen siste resept om Per Fugelli i Lyngdal Kulturhus. Filmen fascinerte meg mer enn jeg hadde forventet.

       

      Bildet viser utdrag av ei bok som Per Fugelli har skrevet.

       

      Jeg sitter igjen med sterke inntrykk av slitesterk kjærlighet i 50 år mellom ektefellene Charlotte og Per Fugelli, nasjonalromantisk landskap på Ogge på Jæren i sør og Røst i nord, og Per som en åpen, ærlig kriger mot kreften.

      Rettferdighet, barmhjertighet og nestekjærlighet var varige verdier han satset på. Han kjempet for fattige og flyktninger. Han formante oss til å vise tålmodighet med fremmede som har andre kulturer enn oss. Han viste åpenhet og respekt for at religion kan være en viktig del av livet.

      Han var stadig på leit etter mening med livet. Han søkte mening og inspirasjon i familien, flokken og fellesskapet. Nærhet til de nærmeste og nærhet til naturen ga næring til å leve engasjert livet ut. Havet, kjærligheten og døden hang sammen i hans univers.

      I den nederste skuffen i kontorpulten hadde han gjemt salmebøker som han satte stor pris på. Charlotte og Per berørte meg sterkt da de sang med sine gamle stemmer:

      Tider skal komme,

      tider skal henrulle,

      slekt skal følge slekters gang.

      Aldri forstummer

      tonen fra himlen

      i sjelens glade pilgrimssang.

      Sosialmedisineren og samfunnsdebattanten Per tar oss med inn på livets og dødens scene. Han er flink med ord, også ord for smerter, og fagord om kreftens herjinger.

      Sønnen Aksel ser ut til å ha noen kritiske tanker til farens prosjekt. Filmen hadde ikke tapt seg om noen av sønnens synspunkt hadde byttet plass med f. eks. tyveriet av blomster på Tøyen i Oslo, selv om det viser fram den lekende og humoristiske Per. Filmen hadde heller ikke blitt tapt seg om en røst fra Pers motstandere hadde sluppet litt til.

      Jeg sier takk til Charlotte og Per for at de delte ærlig og åpent fra livet deres i onde og gode dager.

      Lyngdal 31. januar 2018.

      Trygve Omland

      Lyngdal Helsehus på Rom.

      Enda er det mulig å plassere Lyngdal Helsehus på Rom i

      mykje ljos og

      mykje varme.

       

      En stor tomt venter på å bli brukt på en fornuftig måte. Lyngdal bo- og servicesenter kan utvikles til å bli et verdifullt supplement til Helsehuset.

       

       

      Er ikke dette  bygget tegnet for å stå på Rom?

       

      Lyngdal 31. januar 2018.

      Trygve Omland.