Ført fra Jeriko til Jerusalem,

fra Dødehavet til livets kilde,

fra langt nede til høyt oppe,

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

fra løs ørken til fast fjell.

Slik kan det være å vandre med Jesus.

Ord til ettertanke: Mark 11,1-11.

Eselet er et transportdyr og et arbeidsdyr som kommer fram der moderne transport med helikopter ikke fungerer. Jeg besøker her et lag oppe i et fjellparti i Libanon i 1983, der den norske FN bataljonen  holder utkikk.TV-apparatet har jeg med som et tilbud fra velferden. TV-apparatet kan være et symbol for moderne muligheter til å sende ut budskapet om Jesus som frelserkongen til steder det er vanskelig å komme fram til. Eselet kan brukes av Jesus på palmesøndag og avet et  en bataljonsprest på tjeneste i Libanon.

Jesus går sammen med sine disipler og andre pilegrimer opp fra Dødehavet og Jeriko. Disse stedene ligger 1200 m lavere enn Jerusalem. Dødehavet, som er jordens dypeste punkt, er 400 m under havflaten. Jesus kommer fra intens hete, ørkenaktig landskap og jordens dyp. De som følger Han, føres opp til verdens sentrum for vår tidsregning og påskens dramatiske midtpunkt. De går til fots opp bakkene til fundamentet for livet med framtid og håp. Det siste stykket over Oljeberget og inn i Jerusalem rir Jesus på et esel som er et vanlig transportmiddel. Jødiske skriftlærde og vismenn pleide å ri på esel. Men Jesu siste reise på eselryggen forteller noe spesielt om hans gjerning. Profeten Sakarja skreiv i Sak 9,9 (se også 1 Mos 49,10f) om frelserkongen Messias:

Rettferdig er han, og seier er gitt ham;

Ydmyk er han og rir på et esel,

på den unge eselfolen.

Jesu oppfyller løfter fra Gud når han rir inn i Jerusalem på et esel. Rabbinere, som var religiøse ledere og skriftlærde, forteller at det var vanlig med vekselsang når de dro inn i byen. Folk kom til byen med sang fra Salme 118,25-29, og pilegrimer svarte med sang.

Hilsen:  Å Herre, gi frelse!

Pilegrimene:  Å Herre, la det lykkes!

Palmegreinene som ble kastet på veien foran Jesus, var symboler for seier og frihet. Jesus kom som Messias, frelserkongen. Folk ropte i bønn: Hosianna – gi frelse, Davids sønn!

Jesus tok imot hyllesten som Messias fra sine disipler, fra folk i landsbyene og fra pilegrimene som kom fra mange kanter. Han ble ønsket velkommen med utsikt over Jerusalem som kan bety fredens bolig. Men Jesus gråt idet han rei nedover Oljeberget. Jesus gråt fordi folk ikke forsto at tida var kommet da Herren gjestet sitt folk. Luk 19,42-44.

Skal du som leser dette og jeg som skriver det møte hverandre med vekselsang og bønn? Å Herre, gi frelse! Å Herre, la det lykkes!

Trygve Omland

21.03 2016.

Johan Nordahl Bruns påskesalme er høydepunktet i norsk salmediktning overhode, skreiv den kjente litteratureksperten Francis Bull i sin tid. Salmen Jesus lever er monumental, mektig og målrettet. Ja, salmen er et mesterstykke. Salmen er kalt perlen i vår salmeskatt. Jesus Kristus fant ut av grava som seierherre over døden. Døden ler og graven smiler. Himmelen er åpnet og står åpen.

Jesus lever i Kina også. 40 ble døpt til den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus under en gudstjeneste jeg var med på 1. påskedag i 2013.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På vei inn til påskens mysterium og dramatikk passer det å meditere over Johan Nordahl Bruns 230 år gamle salme. Brun var en populær mann. I år 1814 reiste en deportasjon (en gruppe med fullmakt) til Bergen for å kalle ham til norsk konge. Han sa selvsagt nei til det. Men han er salmediktningens konge i Norge i sitt århudret i følge presten Ottar Bondevik i boka Drivtømmer (1970). Snart skal vi igjen synge påskens seirssangen.  

Jesus lever, graven brast

Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!

Tekst: Johan Nordahl Brun 1786
Melodi: Ahle1664/Briegel 1687

Den nynorske oversettelsen er ved Bernt Støylen i 1906,  og den har noen avvik fra teksten på bokmål:

Trøysti står som fjellet fast

Kristi strid og blod skal gjelde

Myrjheims makt for honom rømde;

Krist or grav utgangen fann

Og for evig dauden dømde.

Orginalteksten hadde ei strofe til slutt som ikke er kommet med i Norsk Salmebok fra 2013.

Graven smiler, Døden leer,

Venlig den sig mod mig nærmer,

Træt og glad mit Øye seer,

Stædet, som mit Støv beskiermer,

Søde Fred! hvor Møye hviiler!

Døden leer og Graven smiiler.

Trygve Omland

18. mars 2016

I, 4 millioner seere så finalen i Mesternes mester i NRK 1 i år. Det populære programmet begynte i 2009 og har gått sin seiersgang fram til i år med unntak av 2013. I dag kom bladet Egden ut men en kort artikkel som jeg har skrevet om en av deltakerne, Andreas Håtveit.

Bildet er kopiert fra https://tv.nrk.no/serie/x-games 2013 og viser Andreas Håtveit i den spektakulære skiidretten twin tip.
 

Andreas Håtveit er deltaker i NRK-programmet Mesternes mester 2016. Vi har sett han mange ganger som en livsglad, lattermild og lekende person.  Han er en spontan sportsmann, og han sprer rikelig med smil rundt seg.

Andreas er Twintip-kjører.  Med sine syv X-games-medaljer pr 2013 tilhører han absolutte verdenseliten i sin idrett. Han er en hjemmekjær mann. Derfor bygget han og faren en stor big jump utenfor huset for noen år siden, slik at han kunne trene så mye som mulig hjemme i Sudndal.

Twintip-toppmiljøet er preget av seine kvelder og mye festing, men Andreas har valgt å gå egne veier. Kulturen matcher nemlig ikke oppveksten fra et kristent avholdshjem.

At det er mye festing i miljøet, har alltid vært en del av gamet. Men det har vært en helt naturlig greie for meg å holde meg unna den biten, sier Andreas.

Andreas har vært en av mine største forbilder. Jeg beundrer han for hvordan han har holdt seg til den han er, sier Jossi Wells (22 år) fra New Zealand.

I Mesternes mester 2016 er det i alle fall minst en som har valgt å mestre livet uten å bruke alkohol som en stimulans.

Trygve Omland

Kilde: http://www.nrk.no/sport/derfor-er-hatveit-i-verdenstoppen-1.11000550

18.mars 2016

Jeg fikk plutselig lyst til å ta et foto av stedet der min mor, Thorhild født Rom, jobbet for Fiskernes Salgslag i Alleen. Fra min oppvekst ser jeg for meg ei sement-trapp ned til en kjeller. Trappa var på utsiden av et hus i Alleen som i dag er nabo med gullsmed Asbjørn Opsal. Han viste meg boka Norges Bebyggelse fra 1957, der vi finner bildet av et hus som ble påbygd og modernisert  1936 på Øvre Berge grn167 brn 54. Eier var da Emma von der Lagen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Fotoet av huset til Emma von der Lagen har jeg tatt fra Norges Begyggelse. s. 649.

Jeg har en attest om min mor, Thorhild  (Omland Vegge), fra 13. mai 1938 underskrevet J. K. Gabrielsen med stempel fra Fiskernes Salgslag. Mamma var da 20 år. Vi leser  blant annet at frk Thorhild Rom har siden Fiskernes Salgslag åpnet sitt utsalg i Lyngdal for 2 år siden forestått salg på denne forretning. Uten å spare seg med en utrettelig energi har hun jevnt og sikkert opparbeidet forretningen slik at den idag inntar en solid og populær posisjon innen det kjøpende publikum.

Fiskernes Salgslag startet i Farsund 1935. Medlemmene var fra distriktet mellom Lindesnes og Varnes fyr på Lista. For noen var det langt å gå til Farsund med fisk. Likevel var det et fremskritt. Det ble bygd ishus og kummer for levende fisk ifølge Sigurd Eikeland i boka Lyngdal fra istid til nåtid 1981 s. 300.

Dette fotoet tok jeg i mars 2016. Trappa til venstre er borte. Men minnene lever videre. Jeg lurer på om det er noe igjen i kjelleren fra fiskebutikken.

Jeg har blitt nysgjerrig etter å vite mer om Fiskernes Salgslag i Alleen. Når sluttet virksomheten? Hvor lenge jobbet mamma der? Hva  slags fisk solgte hun? Hvordan var kontakten med kundene? Jeg er takknemlig om noen har et eller annet å fortelle.

Jeg har forstått at det var tungt å løfte svære kasser med fisk. De  tunge løftene var en belastning for ryggen. Men det tunge arbeidet ga ikke mamma avsmak på å spise fisk. Hun elsket å servere fiskemat, å salte fisk, å sylte makrell, å steike makrell, å lage makrellsuppe, og så juletorsk – det hørte høytida til.

På attest-arket til firmaet Fiskernes Salgslag står det øverst:

ALLE FISKESORTER                                                                                                                               ÅL – HUMMER – LAKS

I følge Asbjørn Opsal som vokste opp som nabo til Fiskernes Salgslag i Alleen, sto butikken tom en periode etter at mamma sluttet. Kalle Knutsen fra Korshavn overtok etter hvert  fiskebutikken. Nå i 2016 er Roald Reme eier av huset, har jeg fått opplyst.

Trygve Omland

16. mars 2016

Skogens stemninger skaper stillhet i min sjel.

Jeg fikk lyst til på nytt å lese Knut Hamsuns roman Pan. Et barnebarn som studerer norsk som fag, inspirerer meg. Da jeg var i Paris for noen år siden, kjøpte jeg som suvenir Pan på fransk mer enn 100 år etter at romanen kom ut på norsk. Knut Hamsun likte seg ikke i Paris. Han måtte mobilisere stadig større viljestyrke for å holde ut i Paris. Sterke stemninger brøt inn over han.  Han søkte mot skogen i nord, i Nordland, i Norge. I 1894 kom Pan ut for første gang. Jeg vil dele et sitat fra romanen som skildrer duften, luktene og stillheten i skogen. Hamsun var en ordkunstner. Han var en mester til å vise fram kompliserte personligheter. Men mange av hans holdninger sier jeg nei til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bjørkebu hytte for ca 35 år siden. Hytta har nå en  barlindgrønn farge og er noe renovert, men er i hovedsak lite endret. Her lever vi det enkle liv i skogen.

Lesinga av Pan fører til at tankene mine flyr som sommerfugler til vår enkle hytte på Bjørkebu uten bilvei, uten vann og uten WC inne, uten Tv og uten elektrisk strøm. Men jeg hører fuglesangen fra forskjellige stemmer, bekkens glade musikk og den stille susen i trærne. Jeg gleder meg til å komme ut i skogen igjen en varm vårdag. Jeg forbereder meg med et sitat fra Pan av Knut Hamsun.

Fra min hytte kunde jeg se et virvar av øer og holmer og skær, lidt av sjøen, nogle blånende fjældrinder, og bag hytten lå skogen, en uhyre skog. Jeg blev fuld av glæde og tak ved duften av rødder og løv, av den fede os av furuen, der minder om lugten av marv; først i skogen kom alt indeni mig i stillhed min sjæl blev egal og fuld av magt.

Trygve Omland

15. mars 2016

Norea i Norge feirer i år 60 år, og Norea-uke i Lyngdal ble gjennomført for 46. gang i sist uke, men i noe kortere utgave enn tidligere. Siden jeg har jobbet et halv år i Libanon for lenge siden, er jeg spesielt interessert i Noreas engasjement i Midt-Østen. Jeg gjengir her noen opplysninger om arbeidet der som Norea Mediemisjon er med på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fotografiet tok jeg av en kirke i Midt-Østen som var skutt på, skadet og såret av krigshandlinger, men likevel et tilfluktsrom for tro og håp. Kristne satelitt-TV-programmer kan nå lenger enn kirkespirene og få håpet til å spire i håpløsheten

Kristne satellitt-tv-program til Midt-Østen og Nord-Afrika

SAT-7

Norea er engasjert i kristne satellitt-tv-program til Midt-Østen og Nord-Afrika gjennom organisasjonen SAT-7. I dette området bor over 500 millioner mennesker og ca. halvparten er under 18 år.

Norea er partner i SAT-7, som vil hjelpe kirkene og de kristne i Midtøsten og Nord-Afrika til å være vitner om Jesus.

Minst 14 millioner seere

SAT-7 har minst 14 millioner faste seere på fem kanaler. De kristne programmene produseres blant annet i Libanon og Kairo. SAT-7 driver også 17 oppfølgingssentre og bibelstudiegrupper i samarbeid med lokale kirker og organisasjoner.

Bygger broer for framtida

Gjennom ulike programmer vil SAT-7 informere, inspirere og underholde, og på den måten gjøre kristendommen relevant i seernes liv. Alle kanalene ønsker å gjøre Guds kjærlighet kjent. SAT-7 fungerer som en plattform kirkene i regionene kan ta i bruk når de driver opplæring i sine lokalsamfunn og retter opp i misoppfatninger når det gjelder kristendommen. Programmene som produseres er tverrkirkelige, og er relevante for katolikker, ortodokse og evangelikale kristne, for å nevne noen. SAT-7 ønsker også å bygge broer med majoriteten av mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika som ikke er kristne. Ca. halvparten av de 500 millioner som bor i området er under 18 år, og framtida ligger i deres hender.

Den viktigste kilden

Kristendommens vugge stod i Midtøsten, men i århundrer har kristne i området vært isolerte og evangeliet brakt til taushet.  Forfølgelsen av kristne har blitt mer intensiv, og stadig flere forlater området. Land som Syria, Irak, Afghanistan, Saudi-Arabia og Iran, som er i SAT-7s målgruppe, er rangert av Åpne Dører blant de 10 verste landene når det gjelder kristendomsforfølgelse. I følge Åpne Dører er det en hovedtrend at forfølgelse skjer  i “svake stater der sosiale og politiske strukturer har kollapset slik at myndighetene har liten eller ingen kontroll. Den viktigste drivkraften bak er islamsk ekstremisme.

Kilder:

Vår samarbeidspartner og relaterte lenker (se nedenfor).

Ønsker du mer informasjon om arbeidet, kontakt Norea.

http://oldnorea.inprogress.net/prosjekter/sat7

Trygve Omland

14. mars 2016

Jeg fant snøklokker. Jeg fant et dikt om snøklokker på Google. Jeg fant ut i dag at jeg skal på basar i Snøklokka barneforening på Å bedehus kl 18.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hva skjer nå?  Vinter smelter. Våren vinner. Livet vokser ut av det skjulte. Se på snøklokkene hvordan de vokser i varmen fra Guds sol og Guds lys. Ser du at du, menneske, er mye mer verd enn liljene på marken. Du er under Guds omsorg hele året.

Snøklokker mai 26, 2008. Se forfatter under diktet.

Barnespråk var tema i avisen Vårt Land i går 9. mars 2016. Det minnet meg om at jeg tok et kurs i barnespråk ved Agder Distriktshøyskole i 1993. Temaet interesserer meg i dag som bestefar og som tidligere lærer i norsk på Kristen Videregående Skole.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Rhododendronen er et rosetre som blomstrer årlig om våren og sommeren. Bildet fotograferte jeg i dag.

Knoppene minner meg om små barnekropper som skal utvikle seg til å bli  store språkblomster til glede for seg selv og andre. 

Grunnlaget og vekstmuligheten for språkutviklinga legges i de første årene i barnets liv. Jeg fant det i dag interessant å tenke over noen spørsmål knyttet til barnespråk.

Kan stemningen og språkbruken i familien påvirke barn allerede i mors mage?

Kan barnets følelse av trygghet som baby og i tiden før skolestart ha betydning for språkutviklinga?

Kan voksnes mangel på bruk av språket i barnets første leveår forsinke og svekke språkutviklinga helt opp i videregående skole?

Hvorfor er det viktig å avdekke barns språkproblemer så tidlig som mulig?

Hvorfor er det viktig at voksne setter av god tid over lang tid til å samtale med barna og lese for barna med pauser til samtale om stoffet?

Hvorfor er generelt jenter bedre i språkbruk enn gutter, og hva kan vi lære av det for å styrke språkopplæringa for gutter?

Hvorfor var vi bare to menn på kurset om barnespråk i 1993, men en stor gruppe kvinner, og hva kan det fortelle om menns prioritering av barn?

Hva betyr det for språkutviklinga for gutter at det er få menn som jobber i barnehager?

Hvorfor kan gutter bli sittende lenger enn jenter å leke uten språklig kontakt med voksne i barnehager?

Hvorfor bør vi drøfte om voksne snakker annerledes til gutter enn til jenter?

Hva betyr det for språkutviklinga at mange barn har liten kontakt med besteforeldre og eldre menn og kvinner?

Hvordan kan tidsklemma i hjemmet virke inn på språkopplæringa i hverdagen?

Hvordan virker barns bruk av sosiale medier inn på språkopplæringa?

Hvilke muligheter har vi til å stimulere språkbruken gjennom lek generelt, og hvilke utfordringer spesielt har vi når det gjelder gutters måte å leke på?

Hvordan kan barn med minoritetsspråk bli stimulert ut fra sitt kulturelle miljø, og hvordan kan disse barna bli en ressurs for et mangfoldig barnemiljø?

Hvorfor er det viktig å drøfte muligheter og utfordringer for barn som to-språklige?

Slik kunne vi fortsette å reflektere over enda flere spørsmål for å styrke språkopplæringa for barn. Gjennom samtaler stimulerer vi både språkbruken og fellesskapet på tvers av alle slags forskjeller.

Lykke til?

Trygve Omland

10. mars 2016

Livet kan være så herlig at jeg bare kan hoppe i det, skriver Marte Wexelsen Goksøyr i sin bok JEG VIL LEVE.

Menneskeverd i Lyngdal hadde lagt årsmøtet og temamøtet med foredrag til møtesalen på KVS. Det var en klok avgjørelse. Mange unge mennesker møtte opp til foredraget, og det var sang og spill ved to ungdommer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg opplevde to engasjerende foredrag i går kveld på Kristen Videregående Skole (KVS) i regi av Menneskeverd i Lyngdal. Marte Wexelsen Goksøyr fikk stående applaus for sitt kraftfulle foredrag. Hun er skuespiller og samfunnsdebattant. JEG VIL LEVE er tittelen på ei bok hun har gitt ut. Der forteller hun om sine triumfer, og om diskriminerende holdninger og hindringer i Norge som en ung kvinne med Downs syndrom møter. Hun slåss bokstavelig talt for livet mot fordommer og sorteringssamfunnet.  Hun vil leve, og hun vil at foster med downs syndrom og andre funksjonshemninger skal bli født og få et likeverdig liv som andre i samfunnet.

Jeg vil utfordre alle gjennom et lite utdrag fra boka JEG VIL LEVE s. 137-138:

Dette liker jeg ikke, skriver hun:

Å bli ekskludert.

Å ikke bli tatt på alvor.

Å bli behandlet som om jeg er usynlig.

At folk snakker til meg som om jeg er et barn.

At folk er falske med meg.

At folk ikke forventer noe av meg.

At det blir klaget på meg.

At det blir klaget på meg uten at jeg vet det, fordi folk er redde for å såre meg. For det sårer meg mest.

At jeg ikke får komme inn på skoler.

At jeg ikke får jobb innenfor teater.

At ingen har troen på meg.

Å ikke bli akseptert som et menneske i dette samfunnet vi lever i.

Møtesalen på KVS var full av mennesker i forskjellig alder. Spesielt la jeg merke til at det var mange unge jenter. Vi menn bør vise større interesse for menneskeverd og likeverd. Menneskeverds ungdomskonsulent Elisabeth Qvale Hovland hadde et svært opplysende foredrag om hvordan vi mennesker utvikler oss fra unnfangelse til fødsel, og hun kom med gode tips om hvordan vi kan arbeidet for menneskeverd, likeverd og livsvern. Styret fortjener stor takk for at vi fikk oppleve en kveld full av liv og kamp for livet.

Trygve Omland

9. mars 2016