Tid for undring på Undeland i Kvås.

I dag onsdag 8. juni 2016 gikk turen til Undeland Misjonsgård hvor vi fikk høre om Jesus som hjalp mennesker med verk i kroppen og sinnet. Ca. 40 eldre spiste opp alle kompene som ble servert. Så oppslutningen om møtet var i overkant av det ledelsen hadde forventet. Vi fikk høre at 60 personer fra Tyskland hadde nettopp vært på Undeland, og de var godt fornøyd. Foran ligger leir for barn i 2.-4. klasse og 5.-7. klasse, den siste var alt fulltegnet. Den årlige Undelandsuka begynner onsdag 22. juni og varer til og med søndag med bl.a. malerkurs og mange andre kulturinnslag.

 


Bildet 1. Tuens hus på Undeland bader i blomster. De er hvite som et brudeslør, og de kalles Hundekjeks. De vokser i åpen skog, i bekkedaler, i vegkanter og på kulturmark.

 

Som et preludium til møtet på Undeland tok vi en gåtur på grusveien inn til Tjåmeland i Kvås. Langs veien er det en overflod av flotte blomsterbuketter. Prestekragene, som også ble kalt pipekrager, minner oss om den gamle prestekjolen som jeg brukte da jeg begynte i prestetjenesten i 1971. Den tradisjonelle prestekjolen ble avskaffet i Den norske kirke  i 1980, men de bruker den fremdeles i Danmark.

 

En annen hvit blomst som vaier i vinden på Tjåmeland er Myrull. Jeg kom derfor til å tenke på et dikt av Rolf Jakobsen fra Vrimmel i 1935. Her er den første strofen. Vi kan bli revet med av rytmen og bevegelsen, sangen og dansen.

Myrstrå vipper

bøyer seg mot øst og vest

og visker.

Vinden

toer deres fingre.

Myggen synger

danser gjennom luften,

blanke, kåte.

 


Den store sola lukker opp tusenvis av små , gule minisoler kalt soleie. På Tjåmeland hadde soleiene stjålet mye grunn fra matnyttige enger som før ble brukt  til å fore husdyr. Men vakkert var det å se de solgule slettene.

 

Til slutt gir jeg plass til ormen som bølger og buer seg fram på den grå grusveien. Den forsvant inn i gress og blomster i veigrøfta. Se opp for den sleipe, slue slangen. 

Trygve Omland

Lyngdal 8. juni 2016.

 

 

 

 

Velvilje mot Paulus i Berøa i Hellas

Paulus og Silas måtte forlate Tessaloniki i hast i ly av mørket. De ble sendt av menigheten til Berøa hvor de ble møtt med velvilje og vennlighet til å begynne med.
Reisen i Paulus fotspor førte oss til en synagoge og en pinsemenighet i Berøa, også kalt Vergina, den 22. mai 2016 i SabraFokus sin  regi.
 
Spørsmål:
1. Hvordan skilte menigheten i Berøa seg ut under Paulus sitt besøk?
2. Hvorfor tror du 20 kirker ble skjult i byen?
 

Bildet. Vi er ved et monument i Berøa/Vergina/Verria fra 1961 til ære for Paulus. Til v. reiseleder Arvid Hunemo og reiseleder John Edv. Olsen.

 
Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge.
Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.
Mange av dem kom til tro
, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen. De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig.
Apg 17,10-15
 
 


I Vergina besøkte vi en pinsekirke som bildet viser, hvor 11 mennesker hørte til. På tre vegger i kirka var det ord fra Bibelen. Foran i front sto Jesu ord: Jeg er veien og sannheten og livet.
 
 

Bildet viser skapet i synagogen i Berøa som ble brukt til  å oppbevare de hellige Tora-rullene. I Berøa var det mange jøder skjønner vi ut fra Det  nye testamente og ut fra jødiske gravinnskrifter. I alle makedonisk menigheter ser vi at kvinner har spilt en viktig rolle når kristne menigheter har blitt grunnlagt. I synagogene hadde kvinnene en beskjeden plass.

 
 

Turister reiser gjerne forbi Berøa. Jeg er glad for at vi skiller oss ut ved å stoppe ved denne trappa, relieff av Paulus, som kalles Paulus talerstol. H. V. Morten forteller i boka I Paulus spor oversatt i 1940 til norsk om over 20 skjulte kirker i byen. Det er bysantinske kirker som ble gjemt for tyrkerne. Ingen fremmed kunne finne disse kirkene. Morten beskriver en slik kirke antagelig fra det fjortende århundre med en ikonostasis som holdt på å sige ned under tyngden av mange ikoner. Vakre fresker dekket vegger og kuppel. Når kirka var full, kunne den vel romme 40 mennesker. På det øverste trinnet i trappa til den lille, skjulte kirka, den såkalte talerstol, skulle det visst stå med greske bokstaver: Pavlos. Det er spennende å søke spor etter apostelen Paulus.

 
Foto og tekstutvalg: Trygve Omland
7. juni 2016.

 

 
 
 
 
 

Paulus og kristne i Hellas opplever lidelser.

Da vi kom til Tessaloniki i Hellas om kvelden den 20. mai 2016, var det demonstrasjon i byen. Bussen måtte slippe oss av  på grunn  av sperring av gate og sende oss av sted på en lang gåtur til hotellet. Det var også demonstrasjon i byen da Paulus hadde virket i byen en stund.  Vi kan lese om dette i et utdrag fra Apg 17,1-9.

Spørsmål: 1. Hvorfor ble jødene brennende harme på Paulus? 2. Hvorfor var de første kristne i Tessaloniki veldig opptatt av endetid og Jesu gjenkomst?

Paulus gikk til den jødiske synagogen i Tessaloniki, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. Han åpnet skriftene for dem og noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. Apg 17,2-5.

Også her ser vi at kvinnene spilte en viktig rolle når de første kristne menighetene ble bygd. Paulus sin forkynnelse minner mye om måten Jesus forkynte på da han vandret med to disipler til Emmaus, og hvordan apostlene forkynte på den første pinsedagen. Profetiene om at Messias skulle komme har fått sin oppfyllelse i Jesus som Kristus. Jesu lidelse, død og oppstandelse står sentralt. Ut fra 1. og 2. brev til menigheten i Tessaloniki i år 51 og 52 e. Kr. ser vi at var de første kristne var veldig opptatt av endetida og Jesu gjenkomst.

 

Demetrioskatedralen i Tessaloniki som du ser på bildet, er den største kirka i Hellas med fire søylerekker som deler basilikaen i fem skip. Kort tid etter at forfølgelsen av kristne opphørte i 311 e. Kr. ble en liten kirke reist over stedet der Demetrios led martyrdøden. Han ble skytshelgen for byen. Kirka ble ødelagt i en bybrann i 1917, og den ble reist opp igjen i 1940-årene. Krypten i kirka kan være de romerske badene hvor  Demetrios i følge tradisjonen satt i fengsel for sin tro på Jesus.  I dag er det mange kristne kirker i Tessaloniki.

 



Bildet fra kirka viser drapet på Demetrios. I følge tradisjonen ble Demetrios holdt arrestert og siden myrdet av en keiserlig soldat. Han ble så slengt ned i en brønn eller gjemt i en brønn som var tilknyttet badeanlegget der han satt fengslet.

 

Korset, Jesu lidelse og martyrenes lidelser står sentralt i den gresk-ortodokse kirke. Jeg tenker etter å ha reist i Paulus fotspor i Hellas at korset må jeg ikke svikte. Tradisjonen sier at 11 av Jesu 12 disipler led martyrdøden. De stikk jeg har fått fordi jeg forkynner Kristus korsfestet er som myggstikk.

 

Se på alle lysene. Se på de små fuglene. Se på de tre lysende kransene eller kronene. Se på kunsten i kirker i Tessaloniki.

Hvilke tanker får du ut fra Bibelen, kirkehistoria og ditt eget liv, nå du ser på kunsten og de forfulgte kristne?

Utvalgte tekster og foto ved Trygve Omland

Lyngdal 6. juni 2016

 

 

Spektakulær vei til Dydland og Fidjestøl i Kvås.

Jeg ser i avisen at veien til Dydland og Fidjestøl er i fokus igjen. For et par år siden gikk jeg et lite stykke av denne veien.

Veien på bildet fra Kvåsfossen til Dydland og Fidjestøl ble offisielt åpnet etter andre verdenskrig.

Kona og jeg begynte i dryssregn å gå den bratte, smale, svingete veien mot Dydland. Vi ble så fascinert av de mektige trærne, steinrøysene og utsikten til Lygna at vi gikk lenger enn planlagt. Hvordan klarte de å lage denne bratte veien midt mellom store steiner i et brutalt bratt landskap? De hadde ikke moderne utstyr, kraftige maskiner eller avansert teknologi.

Da jeg kom hjem, måtte jeg lese i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt.

Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien. 

Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Jeg har stor respekt for pionerene rundt Kvåsfossen både i 1930-årene og i vår egen tid. Det blir spennende å se et spektakulært opplevelsessenter snart se dagens lys ved Kvåsfossen.  Men husker vi da å fortelle om pågangsmotet og slitet som vår forfedre hadde for 70-85 år siden? Det var noe helt ualminnelig stort.

Trygve Omland

Lyngdal 6. juni 2016

Ekstremsport frå Dydland i Kvås

Krigsdagen 9. april 1940 til Dydland i Kvås

9. april 1940 reiste Teodor Stuestøl med kona og deira fem born frå Kristiansand til Dydland i Kvås.  Dei hadde ei dramatisk reise med stopp på grunn av bensinmangel, men dei kom fram til Dydland. Dei budde i ei løe mens Teodor bygde ei tømmerhytte.

Kjell Stuestøl fortel i Lyngdalsboka 2007 s. 3.

Under andre verdenskrig og i åra etterpå gjekk borna på Dydland til Vemestad på skule. Det var lang veg, først ned fjellet til dalen og så utetter dalen frå Kvås til Vemestad. Det er om lag 6 km til saman, 3 km til Kvås og 3 km i dalen?

Utover hausten var det mørkt når vi gjekk og mørkt når vi kom heim.

Om vinteren var det verre. .. Det kunne vere strevsamt når skiene kladda. Kladdane kunne bli mange centimeter tykke. Vi skrapa snøen av og gnei skiene med grovt salt…

Det var farleg skrått og isete. Vi hadde då liggande ei øks som vi hogg spor i isen med så vi kunne komme forbi?

Alle gjekk på ski, unge som gamle, Dorthea Fidjestøl gjekk på ski med med fotsid stakk og kom susande nedover bakkane. Ho brukte ein kraftig stav, og bremsa, og i dei brattaste sat ho på staven.

Kan dette kallast ekstremsport?

Sjå meir om livet på Dydland i Kvås  i Lyngdalsboka 2007.

Val av tekst frå Lyngdalsboka 2007: Trygve Omland

5. juni 2016

Paulus forkynner i Korint Kristus korsfestet.

Paulus opplevde opp- og nedturer i Korint. Et lite utdrag fra Bibelen trekker teppet til side for noe av dramatikken.

Spørsmål: 1. Hvorfor kom mange i Korint til tro på Jesus Messias? 2. Hvorfor er Paulus undervisning i Korint aktuell i dag i Norge? 3. Hvorfor er Korint en av de viktigste byene for Paulus å undervise i?

Hver sabbat hadde Paulus samtaler i synagogen i Korint og overbeviste både jøder og grekere. Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene. Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt. En natt sa Herren til Paulus i et syn: Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.  Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord. Apg 18,4-11

 

 

Bildet viser hva jeg så da jeg spiste lunsj i Korint 25. mai 2016 etter å ha besøkt museet og utgravningene etter det gamle Korint på Paulus tid: Supermarked og kirketårn med kors i toppen. Det var varmt, og vinden tok tak i oss.

Korint var på apostelen Paulus tid en blomstrende handelsby, en flerkulturell by, en religiøs by med tro på mange guder og en turistby. Til menneskene i denne mangfoldige byen skreiv apostelen i 1. Korinterbrev: Jeg vil ikke vite noe annet hos dere enn Jesus Kristus og han korsfestet.

 

Bildet viser syv doriske søyler i det gamle greske Apollo-tempelet i Korint fra ca. 540 f. Kr. Tempelet er et av de eldste i Hellas. Opprinnelig var det 38 søyler. Hver søyle er hogd ut av en steinblokk i dorisk stil. Litt lavere i terrenget lå det ca. 44 butikklokaler. Butikkene var tilkoblet vannforsyningen. Sannsynligvis er dette bakgrunn for Paulus sin omtale av alt kjøtt som selges på torget. 1. Kor.10,25. Kjøttet kunne være vanlig slakt, men det kunne også stamme fra hedenske offerhandlinger og derfor føre til samvittighetsproblemer for noen kristne.

Paulus underviste om mange sentrale kristne temaer som f. eks. Guds visdom, ekteskap mellom mann og kvinne, kristen frihet, Den Hellige Ånd og nådegavene, Guds trofaste kjærlighet, Jesu oppstandelse og de kristnes oppstandelse, trengsel for kristne og så videre.

 

En hovedgate i Korint på Paulus tid som via en trapp fører opp til forum. Opprinnelig var det en søylerekke på begge sider av gata, og forrentninger langs denne veien som var ti meter brei den siste delen. Kan du se for deg Paulus og de nye kristne i virksomhet her midt i et yrende folkeliv?

 



Skilt ved inngangen til museet og utgravningene.

Korint var en sentral by for Paulus sin virksomhet år 50-52. I årene 51-52 e. Kr. skreiv han 1. og 2. Tessalonikerbrev i Korint. Paulus var i Korint i nesten halvannet år. Ca. 14 år seinere var han i Korint på nytt i ca tre måneder i år 57 e. Kr. I år 53/54 sendte han 1. Korinterbrev fra Efesos, og i år 55-56 sendte han 2. Korinterbrev. Romerbrevet som var hans teologiske hovedskrift, skreiv han i Korint i 57. e. Kr.. Da Paulus reiste fra Korint, forlot han en voksende menigheten som besto av flere hundre troende.  

Paulus sin undervisning i Korint er aktuell i dag også i en tid preget av forvirring om avgudsdyrkelse, kjærlighet og ekteskap, åndelige gaver og oppstandelse fra de døde.

Trygve Omland

4. juni 2016

 


 

Paulus utfordres av hedenskapet i Korint

Vi kjørte opp en smal vei nær Korint til en parkeringsplass på fjellet Akrokorint den 25. mai 2016  i regi av SabraFokus. Akrokorint er Korints byborg som ligger 575 m. o. h.. Ringmuren rundt den øvre delen av fjellet er ca. 2,5 km lang. Når det ikke var fred, kunne befolkningen flytte opp i festningen. Der er rester etter bolighus, kirker, moskeer og cisterner. Den spenstige Paulus, hedningenes apostel,  kan ha vært der og sett ut over misjonsmarken, tenker jeg.

 

Her ser vi slettelandskapet og den store bukta ved Korint.

 

Her ser vi mot toppen av Akrokorint som er omgitt av murer for å sikre seg mot fiender. Akrokorint var i gresk mytologi Solgudens gave til Afrodite. Vi kom ikke til toppen av fjellet.

Den eneste adkomstveien til toppen ble gjennom historia beskyttet av tre porter. Der ble et tempel innviet til kjærlighetsgudinna Afrodite. Få rester er nå igjen. Byggematerialet ble brukt til en kirke og seinere til en moske og et forsvarstårn. På vei ned fra fjellet passerer vi en rekke templer for andre guddommer. Paulus og hans medarbeidere har ikke manglet krevende utfordringer i Korint. Afrodites helligdom skal ha eid mer enn tusen tempelslaver, prostituerte, som både menn og kvinner hadde gitt til gudinna.

I møte med avgudsdyrkelse og umoral i Korint er det lett å skjønne Paulus når han skriver i et brev: Svak, redd og skjelvende opptrådde jeg hos dere. 1. Kor.2,3. Han føyer til at deres tro ikke skal bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Trygve Omland står for foto og tekstvalg.

3. juni 2016

Paulus og kvinner i kirkens første tid i Hellas.

På vår reise i Hellas  den 25. mai 2016 kom vi til havnebyen Kenkreæ i Korint. Der satte jeg en fot ut i vannet for å huske at Paulus tok avskjed med de troende her i denne havnebyen for å reise med båt tilbake til Lilleasia og Syria.

 



I dette havnevannet i Kenkreæ kan også Paulus ha satt foten ned  slik som jeg gjorde. Reiselederen luftet før besøket her at vi kanskje kunne få fem minutter til å bade. Det ble det ikke noe av. Hvem kan rekke å skifte til badetøy og bade på så kort tid, når en er i 70-årene?

Kristne kvinner kommer tydelig fram mange steder i Det nye testamentet. Siden jeg var på  reise med SabraFokus i Paulus fotspor i Hellas, er det naturlige å nevne kvinner  fra dette landet. Ut fra besøket vårt i havnebyen Kenkreæ og  Korint, vil jeg huske to kvinner: Føbe og Priskilla. Navnet Føbe betydde i gresk mytologi den lysende. Føde ble et kristent forbilde i å vise kristen omsorg mot mange, også  mot Paulus. Føbe var en tjener for menigheten, en diakonisse ville vi ha sagt for noen år siden. På Diakonissehusets kirke i Lovisenberg  i Oslo er det et glassmaleri av Føbe med Romerbrevet i armene. Hun må ha vært en kvinne med stor tillit, siden Paulus sender brev med henne til menigheten i Rom. Priskilla var sannsynligvis teltmaker  sammen med sin mann. De underviste Apollos i den kristne tro, og de hadde stor betydning for ikke-jøder som ble kristne. Det kan tyde på at det har vært en kristen menighet her på Paulus tid. Jeg viser ellers til en rekke steder i Bibelen. Se nedenfor.

Noen av de som hørte Paulus tale på Areopagos i Aten  ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.  Apg 17,4.

Mange av dem som hørte Paulus tale i Berøa, kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. Apg17,12.  

Men det var noen som sluttet seg til Paulus og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre. Apg 17,34.
 
I Korint traff Paulus  en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius’ påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem, Apg18,2
Ekteparet Akvilas og Priskilla  var blant Paulus’ viktigste medarbeidere.

Paulus hilser til menigheten i Rom slik: Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. 2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. Rom 16,1-2.
 
 

Gruppe
fra reisefølget vårt lytter til informasjon om Paulus i bukta i Kemkreæ.

Ved havna i Kenkreæ minnes vi at Paulus reiste ut her fra år 51 eller 52 e. Kr til Efesos og så videre. En molo under vann viser at dette har vært en havn. Bygningen vi ser kan ha vært et lager. Da vi var her, snakket noen med en mann som skrøt  av en par byer  nord i Norge. som han hadde besøkt. Han var en seiler, en sjømann.
 
 

Jeg undres om det var slike vakre, blomstrende busker ved havna da Paulus var her. Jeg undres også over hvordan håret til Paulus så ut.  Vi leser i Apg18,18 at i Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte,
sannsynligvis et nasireerløfte. Jf. 4 Mos 6, 1 ff. Så lenge løftet gjaldt, vanligvis 30 dager, måtte han  ikke klippe håret eller drikke sterk drikk. Dette løftet kan vise Paulus  sin sterke røtter i jødisk tro og livsstil.

 
 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland
2. juni 2016