Små glimt av noe spesielt i Hellas

Når  det har gått noen dager etter reisen i Hellas i Paulus spor 18.-26. mai 2016, får jeg lyst til å vende tilbake i tankene til små glimt av noe som kan være stort og spesielt.

 

 

Vi gikk på harde steiner der Paulus sannsynligvis har gått i Athen på vei opp til Areopagos. Der skal Paulus  ha holdt sin kjente tale til filosofer og folkeslag som ikke hadde sine røtter i jødedommen. På høyre side så jeg plutselig en myk blomst som ser ut til å bli et granateple. I Høgs 4,13  leser vi: Dine vekster er en paradishage av granateple og herlig frukt. [paradishage parkanlegg til glede for kongen.] Granatblomsten er en liten forsmak på Paradis og en ettersmak fra Edens hage.

 

Etter å ha vandret rundt i varme gater i Athen, var det godt å sitte ned i ly av noen trær utenfor ei kirke for å hvile, spise og drikke. Over inngangen til kafeen sto det 13,65. Det skulle fortelle hvor stor kafeen var innendørs. Der var ikke mye plass inne, men ute hadde vi rikelig med plass og skygge.

 

Hunder så vi mange steder i Hellas. De var frie og tilsynelatende ufarlige. Noen sov på gata, slappe og likegyldige. Noen lusket rundt som snille lam. Det kunne se ut som de var hjemløse.

 

I Berøa (Veria) besøkte vi en levende, liten pinsemenighet. Ved en sentral, åpen plass fant vi et spesielt oppslag som fortalte om mennesker som var døde i den seinere tid. Disse bildene skulle visst ha sin plass på oppslagstavla inntil 40 dager. Liv og død møter vi overalt.

 

Over alt på i byene i Hellas var det tagget. Jeg så lite som kunne minne om kunst. Det liknet mer hærverk. Fine, stilige bygninger var ødelagt av fargerike streker i alle retninger. Var dette uttrykke for protest mot noe, f. eks. mot arbeidsledighet og dårlig økonomi eller noe annet? Bildet jeg viser er en rettsbygning, et sted for lov og rett. Også der var det tagging på søylene foran inngangen til rettslokalene.


Trø meg ikke for nær, har mange små god grunn til å si når vi store stiger i vei uten å se oss for. Denne skumle skorpionen fant jeg i Delfi i Athen der noen sier verdens navle var. Hit kommer det pilegrimer fra hele den greske verden for å spørre orakelet i Delfi til råds. Her var ett av de viktigste ikke-kristne religiøse sentra i oldtida.


 

På veien mot Korint hadde vi en kort stopp ved Korint-kanalen. Vinden tok kraftig tak i meg da jeg gikk til kanalen. Vi som hadde lue på hodet, måtte trekke den godt nedpå. Store norske leksikon forteller følgende. Korintkanalen, kanal for skipstrafikk i Hellas, forbinder Joniske hav (Korintbukta) og Egeerhavet. Den er 6,3 km lang, 21 m bred og 8 m dyp. Kanalen skjærer seg gjennom eidet mellom Peloponnes og det greske fastlandet. Veggene er svært bratte og på det høyeste 79 m. Kanalen ble bygd 1881?93. Prosjektet ble påbegynt allerede i klassisk tid. Keiser Nero satte år 66 i gang arbeidet, som imidlertid ble avbrutt ved keiserens død.

Kan disse glimtene fra Hellas være små nøkler til store rom?

Trygve Omland

16. juni 2016

Godt nytt år: Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Ett av høydepunktene i 2016 var å komme opp på høye fjell i Hellas. Jeg ønsker alle blogg- og Fb-lesere mange høydepunkter i 2017. I høyden får vi utsikt og oversikt, et nytt perspektiv på stress og tidsklemme, og en hjelp til å se hva som er vesentlig i livet. Godt nytt år i livets berg- og dalbane.

Ordet fjell finner vi 136 ganger i Bibelen. Hellige fjell finnes på alle kontinenter og i alle de største kulturene. Jerusalem ligger på et sterkt kupert høydedrag mellom den israelske kystsletta og den dype Jordansenkningen. Høyden varierer fra 550 til 850 moh. Galdhøpiggen i Norge ligger 2 468,8 moh. Fjell fascinerer mange så sterkt at de må bestige høye fjell. I Meteora i Hellas besøkte vi den 23. mai 2016 spesielle fjell i fasong og funksjon. Her skal jeg dele bilder fra disse fjellene sammen med ord fra Bibelen knyttet til fjell. Jeg håper det kan skape meditasjon og undring over Gud som skaper og frelser.

Han dro meg opp av fordervelsens grav,

 opp av den dype gjørmen.

 Han satte mine føtter på fjell

 og gjorde skrittene faste. Sal 40,3. 

 


 

Du har sagt at du vil frelse meg,

du er mitt fjell og min borg. Sal 71,3b.


 

En sang ved festreisene.

Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren,

himmelens og jordens skaper. Sal 121,1-2.

 


 

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Matt5,14.

 


 

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Matt7,24 -25.

 

 

I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. Åp21,10.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

15. juni 2016/31.desember 2016.

 

Klosterliv i ville fjell i Hellas.

Når vi kommer fra Norge, har vi liten erfaring med klosterliv. Kontrasten til klosterlivet i den gresk ortodokse kirka i Hellas er stor. Det greske klostervesenet har hatt en lang nedgangstid, men nå ser vi tendenser til fornyelse og vekst, leser jeg i ei grundig guidebok som kom ut i 2008. SabraFokusreiser tok oss med til eksotiske klostre i Hellas nær byen Kalabaka. Vi ble kjørt opp  i et fjell-landskap som kunne få fjellvante fra Norge til å svimle.  På det meste var det 13 klostre og 20 mindre bosetninger i de mektige fjell-formasjonene  i Meteora-området. Bilder jeg tok kan kanskje gi en svak anelse av dramaet i fjellene.

 


Bilde 1 viser kontrasten mellom den flate sletta der byen ligger og fjellheimen der et kloster er bygd.

 

 

Hvordan kunne munkene og nonnene komme opp her? På 1920-tallet ble det hogd en adkomstvei i fjellveggen til Varlaam-klosteret som var fra 1500-tallet. Tidligere skjedde person- og varetransport med stiger, nett, eller løpestreng. En gjest som besøkte Varlaan-klosteret på 1950-tallet, spurte abbeden hvor ofte de skiftet repet til nettet. Når de gamle repene ryker, svarte han. De første kristne eneboerne var her i Meteora på 900-tallet, altså rundt den tida kristendommen begynte å komme til Norge. De bodde i huler og fjellkløfter. Når de skulle til gudstjeneste og nattverd, søkte de ned til kirka på sletta i Kalabaka. Gjennom mange år har Gud formet  disse fantastiske fjellene ved å bruke vind- og regn.  

 

I dag 23. mai 2016 er det blitt enklere å komme seg inn i klostrene. I dag er det bare seks klostre her som er aktive.

 


I Bibelen leser vi mange ganger om fjellenes betydning i gudslivet. Vi skal bare nevne tre steder:  Fjellet der Gud ga de ti bud, fjellet der Jesus samtalte med disiplene om himmelriket  og fjellet der Jesus var sammen med sine nærmeste medarbeidere som fikk se Jesu herlighet.

2 Mos19,18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv.

Matt 5,1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.

Matt17,1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

Trygve Omland

15. juni 2016
 

Ikoner er religiøse bilder som vinduer til evigheten.

Vi besøkte et senter i Hellas for produksjon av ikoner under våre reise i Paulus fotspor i regi av SabraFokus i mai 2016. Jeg kjøpte et lite ikon som var avbilde av Paulus, og jeg ville betale med masterkort, men selgeren tilbød meg ikonet med 20 % avslag hvis jeg betalte med penger. Hvorfor ville han slå av på prisen etter at jeg hadde bestemt meg?

 

 

Ikon som avbilder Paulus.

 

Ikonmaler i funksjon.

Disse ikonene hadde jeg fra før. Til venstre ser vi Guds mor Maria og Guds Sønn Jesus som barn hos sin mor. Til høyre ser vi ikon av Jesus Kristus. Det  kommer fram ved forkortelsen ICXC som står på høyde med panna. Hellige personer skal fremstilles med front mot den som ser på bildet i alle fall slik at man ser 3/4 av ansiktet. Figurene er stiliserte og skjematiske. Munnen er liten, øynene og nesa er stor. Alt dette skal vise at personene tilhører en annen dimensjon, et vindu til evigheten. Glorien får fram at personene er helliggjorte. Den himmelske virkelighet kommer fram ved mye bruk av gull. Lys stråler ut fra personene. Det skapes et inntrykk av at personen på ikonet ser den som ser på ikonet. Et ekte ikon skal være i samsvar med ortodoks lære og liturgi. Ikonene er prinsipielt uforanderlige.

På samme måte som Bibelen og liturgien gir uttrykk for den ortodokse kirkes teologi, gjør også ikonene det. Av den grunn er ikonene prinsipielt uforanderlige. Se grundigere forklaring om ikoner og ikonfortolkning i boka I Paulus` fotspor Bibel og kulturguide til Hellas ved Bjørn Helge Sandvei med flere, Verbum forlag 2008. s. 240-245.

Tillegg: Det at Gud ble menneske (Joh 1,14) legitimerer bruken av ikoner. Gjennom Jesus Kristus har den usynlige Gud blitt synlig. Derfor kan han avbildes. Den avbildede er samtidig Guds Sønn. Dogmet om Kristus som sann Gud og sant menneske er grunnleggende for å forsto ikonene. Ordet var Gud. Ordet ble menneske. Ordet er Jesus Kristus. Joh 1,1.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 15. juni 2016

Akropolis i Athen i Hellas kan ikke skjules

Akropolis i Athen er bokstavelig talt et høydepunkt for en turist i Hellas. Etter at reisefølget i regi av SabraFokus 24. mai 2016 hadde hørt Paulus sin  tale på Areopagos, gikk vi sakte videre oppover i sterk varme og i en tett kø av mennesker.

Spørsmål: 1. Førte Paulus besøk i Athen til at mange sluttet seg til han? 2. Hvem sluttet seg til Paulus? 3. Hva i Paulus forkynnelse ga noen nytt håp? 4. Hvor mange personer i prosent i Hellas oppgir at de tror på en Gud?  Hvilke kirkesamfunn har størst oppslutning i Hellas? 5. Hvorfor kan vi bli fornyet i troen på at vi er Guds tempel når vi står på Akropolis i Athen?

Mens Paulus ventet på medarbeidere i Athen, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. Nå var vi på vei til sentrum for den hedenske gudeverdenen på Paulus tid, og  til sentrum for hellenistisk kultur og gresk filosofi. Paulus sitt besøk i Athen førte i liten grad til at mange ble kristne. Vi vet ikke om det ble startet en egen kristen menighet. Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre. Apg 17,34. Budskapet om oppstandelse fra de døde, skapte nytt liv og nytt håp hos noen få. I Wikipedia leser vi om situasjonen nå. Hellas er et av Europas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en Gud, og det er det tredje høyeste tallet av alle EU-land, etter Malta og Kypros. 98 % av befolkningen definerer seg som kristne (97 % gresk-ortodokse). De hedenske gudene har ikke vunnet slaget om sjelene. Men troen på avguder gjennom historia har satt storslagne spor etter seg i det ytre.

 

Bilde 1. Akropolis betyr den høye borg, og brukes om den øverst befestede del av byen. Her ser vi Parthenon-tempelet for jomfruen Athene. Det er bygd av marmor i dorisk stil, først med 6 søyler, seinere med 8. Panthenons viktigste kunstverk var statuen Athena Parthenos som var laget av Feidias fra 447 f. Kr.. Den var nesten 12 m høy, dekket av gull og elfenben. Det ble brukt 1000 kg rent gull. Partenon ble kirke på 500-tallet e. Kr., først viet til Den Hellige Ånd og siden til jomfru Maria. I tyrkisk tid ble det brukt til kruttlager. Nå holdt de på å restaurere tempelet.
Her ser vi kontrasten mellom tempel laget av menneskehender og Den Hellige Ånds tempel som vi leser om i Bibelen. Paulus skriver til de kristne i Korint: Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og Den Hellige Ånd bor i dere?

 

 
Bilde 2. Athenes oliventre og  Erekhtheion (etter en legendarisk konge i Athen) er et av antikkens vakreste byggverk med  jonisk søyler fra øyene i Egerhavet.
 
 

Bilde 3 Herodes Atticus teater bygd i 161 e. Kr. ble restaurert i 1955 og brukes i dag til friluftskonserter.
 
 

Bilde 4. Akropolis  lyser opp for hele Athen. Her ser vi det fra taket på hotell Titania der vi bodde i Athen. Vi er i 10/11 etasje. Her stanget jeg hodet mot en glassvegg som jeg ikke så, og straks var to-tre ansatte ved hotellet rundt meg for å  ta seg av meg. Det gikk bra. Brillene var hele, og jeg var ved full bevissthet. Iver etter å hente et bedre fotoapparat på hotellrommet kunne fort ha endt med skader både på meg og glassveggen.

 
Foto og tekst: Trygve Omland
Lyngdal 13. juni 2016.

 
 

Rasteplass i hytte og kapell i Korshamn.

Hvor stor må ei hytte være for at vi kan  kose oss med en kopp kaffe på verandaen? Er denne hytta i Korshamn som du ser på bilde 1,  stor nok? For oss er den mer enn stor nok til å spise brødskive og potetkake. En slitt benk ute og en benk inne full av gamle, broderte putetrekk gir godt underlag for å sitte både i solskinn og sørpevær.

 

 

Bilde 1. Vi fant den lille, gule hytta inne i skogen ved et lite vann som kunne minne om hvilens vann. Den første som hadde skrevet seg inn i hytteboka var Egil Austbø 07.11.15. Han fortalte meg om dette hytteprosjektet en gang jeg traff  han i Sørlandsbadet. Egil har ryddet mye i skogen rundt hytta. Takk Egil. Jeg har hørt om store vyer og rykter om framtida knyttet til hytta og sti rundt vannet. Lykke til videre.

 

 

Bildet 2. Hytta ligger ca. 200 m fra idrettsplassen i Korshamn. Den korte stunda vi var der, opplevde vi liv og røre i nærmiljøet: Maurtue, innsekter som svermet, bevegelser i vannflaten, en stor måke som landet på en stein og en fugl med bredt vingespenn. 

 

Bilde 3. Korshamn kapell står som et trygt fyrtårn for oss mennesker i storm, i svarte natta og i strålende solskinn. I dag var det godt å sette seg ned i det intime gudshuset til gudstjeneste og se på brudespirea i vinduskarmene og revebjeller foran i kapellrommet. Det var et pust fra Paradis. Jeg takker for Guds skjønne skaperverk og Jesus som livets brød. Vi fikk det servert som Guds ord fra Bibelen og fra Salmeboka ved Bernt Rune Sandrib og Jorunn Moen. Tekstleser og kirketjenere sørget for at rammen rundt gudstjenesten sto i stil til innholdet. Kake og kaffe servert ved utgangen førte til at de fleste stoppet igjen for å slå av en prat og pleie fellesskapet. Takk til alle bidragsytere.

Kunne det være en god ide at enda flere dro av sted på ei mini-pilgrimsreise fra bygd og by, fra hei til hav, til den hvite perla i kommunens havgap? I sommer blir det fire søndagskvelder i Korshamn kapell med mye sang og musikk. Da tror jeg alle stolene i kapellet blir tatt i bruk. Det kan du jo selv finne ut ved å ta turen til kapellet.

Trygve Omland

Lyngdal 12. juni 2016.  
 

 

 

Revebjeller ringer til sommerfest

-Da vi gikk kveldstur i Sølvbergveien, skilte revebjeller seg ut med sine rød-hvite, ild-fulle, klokkeliknende blomster. Jeg tenker: Det kimer nå til sommerfest, til det lyseste døgnet i år. Grip da den fargerike floraen langs veien, før det er for seint, før festen er over.

 

 

Gårdbrukeren og epledyrkeren Olav H. Hauge skriver om Revebjeller:

Ut or løynde skogdjup
kjem revebjøllor,
raude grenaderar
med grøne spjot;
i kvite steinurdi
stormar dei i døden,
ingen stad i skogen
kjem dei slik i brand!

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 12. juni 2016

PS. I Store norske leksikon leser vi: Revebjeller er viktige medisinplanter, idet de inneholder glykosider som virker på hjertefunksjonen, se digitalis. Som en effekt av dette er den også giftig. Den vokser i beitemark, veikanter og ur langs kysten fra Telemark til Nord-Trøndelag, men finnes forvillet fra hager flere steder nord til Troms.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 12. juni 2016

Langsiktige planer for eldreomsorg

Nybygg i Lyngdal for 360 millioner?

Det er bra at Lyngdal kommune arbeider med langsiktige planer for eldreomsorg. Da jeg leste i Lister24 på nettet 10. juni 2016 om nytt bygg for eldre i Lyngdal til 360 million kroner, spratt det opp noen spørsmål i hodet mitt .

 


Speiderne i Lyngdal marsjer inn til Lyngdal bo- og omsorgssenter 17. mai 2016 til ære for de eldre.

 

  1. Er dette ideer som har vært drøftet under samtalene om kommunesammenslåing?
  2. Hvor mye vil det koste den nye, sammenslåtte kommunen Lyngdal å oppgradere 56 institusjonsplasser og 64 omsorgsplasser pluss nødvendige plasser i Audnedal og eventuelt Hægebostad for at alle eldre i den samme kommunen får likeverdige og verdige tilbud i sitt nærmiljø?
  3. Hva skal 60 million kronene brukes til konkret innen utvidelse og modernisering av bygningsmassen vi har i dag? Skal ordet flikke på forstås som et positivt ladet ord?
  4. Hvorfor er ikke tomt på Rom nevnt som et mulig alternativ for nytt bygg?
  5. Er det positivt ladede ord som brukes når det snakkes om eldrebølgen som er ventet å velte over Lyngdal-samfunnet fra rundt 2030? Er ikke en bølge som velter over oss noe farlig, skummelt og truende? Er dette uttrykk for kommunens syn på oss eldre?
  6. Hva er grunnlaget for å hevde at Lyngdal kommune kan spare årlig seks millioner kroner ved å bruke velferdstekologi samtidig som antall eldre øker? Hvor mange flere over 75 år, 85 år, 95 år blir det i Lyngdal i 2030 enn i 2016?
  7. Blir de eldre i den nye kommunestrukturen integrert i prosessen videre som ressurspersoner med høy kompetanse på å være nettopp eldre, ja, gamle med erfaring for å si det positivt?
  8. Hva vil kommunen gjøre for å skape fellesskap for eldre som alternativ til ensomhet, når velferdsteknologen skal holde individene hjemme enda lenger?

Jeg ønsker alle i den nye storkommunen en trygg, likeverdig og verdig alderdom.

Trygve Omland

72 år

Lyngdal 10. juni 2016

Spørsmålene er sendt til T. Enoksen i Lister24 som kommentar til hans artikkel og til E. Haddeland ifm Lyngdals Avis. 17.06.2016.

Oppstandelse i Athen i Hellas på Paulus tid

Vi hadde bokstavelig talt et høydepunkt på vår reise i Paulus fotspor 24. mai 2016, da vi hørte en kjent  tale av Paulus lest på Areopagos-høyden av den norske presten Harry Waldeland. Byen Athen, hovedstad i Hellas nå, så vi ned til fra en fjellhøyde der vi tror talen ble holdt første gang. På Paulus tid var det en provindsby med ca. 50 000 innbyggere, i dag bor det over 3 million mennesker i byen. Talen av Paulus skapte oppstandelse da han fortalte om Jesu oppstandelse fra de døde. Vi leser i Apg17,32:  Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: “Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.”

 

Bildet. Til venstre: Harry Waldeland, prest på Rennesøy, leser Palaus tale på Areopagos i Athen under reisen i regi av SabraFokus. Til høyre ser vi reiseleder John Edv. Olsen og i midten pastor i Vennesla Frikirke, Arvid Hunemo, som hadde ansvar for det oppbyggelige innholdet på turen.

Hva er hovedtankene i talen som ble holdt for en hedensk befolkning som trodde på en stor mengde guder?

1. Gud er verdens skaper og herre over himmel og jord. 2. Gud viser omsorg for sitt skaperverk og holder det oppe ved å gi alle liv og ånde. 3. Guds ordning med skaperverket har til hensikt å få menneskene til å søke Gud. 4. Gud kaller menneskene til å vende om til seg og bort fra alle avgudene. 5. Gud har utpekt Jesus til å dømme verden med rettferd ved å reise han opp fra de døde.

Hvordan skiller denne talen seg ut fra andre taler av Paulus?

1. Talen holdes ute i det fri og ikke i en synagoge eller i en husmenighet.

2. Talen går ikke inn på spørsmålet om Jesus er Messias slik taler til jøder ofte gjør.

3. Talen konsentrerer seg om Jesu oppstandelse og ikke om korsets betydning.

4. Alt tyder på at talen er siktet inn på mennesker i Athen som er uvitende om jødenes bibel, om Det gamle testamente og om Messias sin plass i frelseshistorien.

5. Talen skal nå fram til religiøse og filosofiske personer som er nysgjerrige på det som rører seg i

tankenes verden.

6. Talen har et bibelsk tankegods som har paralleller i gresk filosofi, f. eks. at Gud er større enn templene.

 

Bildet. Før vi kom opp til Areopagos, var talen til Paulus fra Apg 17, 22-34 slått opp mellom solide steiner.

 

Bildet. Et utsnitt av Athen anno 2016 sett på vei opp til Areopagos, der Paulus sannsynligvis gikk.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 10. juni 2016.

 

 

 

 

 

 

Traktorvei gjør livet lettere.

Da jeg bygde hytta på Bjørkebu  I i 1977 mer enn 100 m fra Jovannet, var det et slit å få inn alle materialene, mest fra Herdalen: Sand, sement, pipe, ovn, fundament, tak, møbler, senger, o.s.v.. For å få inn materialene brukte vi traktor med høysvans, menneskeskuldre, båt med påhengsmotor, kjelke og løpestreng. Det tok 15-20 min. å gå fra den smale Birkestølveien, gjennom skogen, inn til hyttetomta. Jeg var 33 år da  jeg satte i gang bygging av hytte uten bilvei til. Jeg var uten erfaring med å bygge hytte. Jeg visste ikke hvilke utfordringer jeg hoppet ut i. Byggmester var Arnt Lindland. Han gjorde en god jobb. Mange unge, spreke gutter leide jeg inn til å bære materialer. Alle som deltok i byggeprosjektet fortjener stor takk.

 

Bildet viser Helge Rom som kjører materialer fra Birkestøl til hytta vår i 2016.

I begynnelsen av mai 2016 skulle jeg bytte ut to dører i hytta. Transporten fra Birkestøl til hytta på Bjørkebu gikk raskt med traktor på en smal skogsveien – ned og opp og ned og langs ei myr – helt fram til hytta. Se neste bilde.

 

Bildet viser at traktoren står helt inn til hytta. Slik transport var utenkelig i 1977.

Mine gode fettere, Reidar Rom og Helge Rom, sørget for at  alle materialene kom hele inn til hytta. Alf Rom junior var byggmester for innsetting av nye dører, og hans farfar, Alf Rom, kom med ideen i 1970-årene om å bygge hytter på Birkestøl ved Jovannet. Takk til Alt og Alf. Vi savner sterkt onkel Alf som døde da han var i gang med å bygge sin hytte.

 

 

Andreas på hyttetur.  Bildet av hytta vår er fra ca. 1980, tenker jeg. Vi har skiftet farge til en grønn farge.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

9. juni 2016