Bryllupstale 3: Grunnvollen i et hjem

Jeg går for tida gjennom bryllupstaler som jeg har holdt ved vielser i Den Norske Kirke for å se hva jeg kan bruke i dag, og hva jeg kan endre eller føye til. Resultater er ikke ferdige taler, men en skisse som man kan reflektere ut fra.

Glimt fra bryllupstale 3

Bibeltekst:

Jesus sier: Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Matt 7,24-25.

Tema: Gud har lagt grunnvollen til et nytt hus.

Refleksjon:

  1. Gud vil at det skal gå en opptråkket sti fra deres hus til Guds hus. Har det blitt mange gjengrodde stier i Norge siden 1980, hvis ja – hvorfor og hvordan gå opp stiene på nytt?
  2. På grunn av synden i vårt indre har viljen til troskap slått store sprekker. Derfor sprekker mange hjem. Det beste vernet mot syndens sprekker er korset som bygger bro over de største og de minste avstander. Hvordan kan korset stimulere til oppgjør, oppbrudd og tilgivelse i ekteskapet i vår tid?
  3. På en gårdsplass sto en hundre år gammel rekke med bokstaver i jern som ble til HJEM. Rett utenfor døra til huset var det et kors av tre på et par meter. Hvis noen ville inn i huset, måtte de gå forbi korset først. Hvordan kan korset være grunnlaget for et trygt hjem i år 2016?

 

 

Korset ser ut som en åpen favn med to utstrakte armer som vil omfavne deg i bønn om tilgivelse og med vilje til å tilgi. Tilgivelsen er fjellet og grunnvollen som tåler styrtregn, stormkast og storflom.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 17. juli 2016

 

 

Barn strømmer til bibelcamp

Vi kjørte og kjørte for å finne en plass å parkere bilen på området til Kristen videregående skole i Lyngdal. Det var biler over alt. Til slutt fant vi en plass ved luftegården for hester. Vi skulle på søndagens storsamling på Lyngdal bibelcamp kl 11 i dag  den 17. juli 2016. Jeg ble imponert over å se den store idrettshallen fylt med folk i alle aldersgrupper. Mest gledelig var det å se den store barneflokken på podiet som sang om troen på Jesus.

Hvorfor strømmet så mange barn og mennesker i forskjellig alder til dette møtet? Jeg tror omsorgen for barnas framtid står sentralt. Et godt opplegg for barn og unge er en sterk oppmuntring til å komme hit, tror jeg. Forkynnelsen bygger på at Bibelen er Guds ord til oss i dag. I går var det misjonsløp som samlet inn løfter om  90 000 kr til å drive misjonsarbeidet. Det vitner om engasjement.


 

En stor barneflokk fra Lyngdal bibelcamp synger på podiet i idrettshallen på Kristen videregående  skole i Lyngdal.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 17. juli 2016.

Badeplass uten bomber

Min kjære badeplass ser vi på bildet. Der badet jeg i går. Plassen er liten og smal, men likevel: Et mini-nes som en lang nese, en odde av stein og gress, et sted for barn å lære de første svømmetak, vann nok til å vaske seg i, vann der fisker har sitt hjem, et utgangspunkt for en svømmetur rundt ei øy, et punkt i min identitet. Snakk ikke ned de små steder. Snakk heller opp de små. Bruk kikkert og forstørrelsesglass så du ser de små, fredelige, idylliske perlene som ligger langt fra Nice og Istanbul.

 

I går var jeg glad for å være på denne badeplassen fri for skytevåpen, granater, hvit lastebil og stridsvogner. Her opplevde jeg fred på jord. Jeg var trygg, og det var trivelig å leve.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 16. juli 2016

Bryllupstale 2: Ærefrykt i ekteskapet

Med utgangspunkt i bryllupstaler som jeg har holdt, samler jeg mer stoff til å arbeide videre med i vår tid. Det er bare råmaterialet som kan bli brukt til forskjellige manus.

Bibeltekst:

I ærefrykt for Kristus skal dere innordne dere under hverandre. Ef. 5,21.

Tema:

Lev i ærefrykt for Kristus på kjøkkenet, blant kamerater og i kirken.

Detter er Bryllupsbibelen til min mormor og morfar. Det er Guds ord.

Gud gi oss vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære. Grundtvig.

 

Refleksjoner:

I dag fikk jeg lyst til å tenke ut fra begrepet ærefrykt som er brukt i 29 vers i Bibelen. Hvem skal vi vise ærefrykt? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! Fork5,6. Tjen Herren med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! Sal2,11. Ut fra Hebr12,28 kan vi lære å være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.

Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er Herren deres Gud. 3 Mos19,3.

Ut fra 2 Kor7,15 kan vi lære å ta imot hverandre som ektefeller med respekt og ærefrykt.

Duften av ekte kjærlighet fyller oss alle med glede og ærefrykt. Størst er gleden for dere to. Og den ekte gleden glir fort over i takknemlighet og ærefrykt.

Hva vil det si å ære ektefellen og andre mennesker?

Å ære vil si å respektere, hede, berømme og beundre. Ære kan være beslektet med det greske ordet for å frykte.

Hva vil det si å frykte?

Å frykte er å være redd og engste seg. Ektefeller skal være redd for å såre hverandre og engstelig for å så ord som stjeler den gode selvfølelsen.

Å vise ærefrykt kan minne om å vise dyp ærbødighet og oppriktig hensyn.

Ærefrykt for Kristus er kilden og forbildet for ektefeller til å vise ærefrykt for hverandre.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 16. juli 2016

Variert vær er ikke kjedelig

Været er spennende for tida. Ingen trenger kjede seg. Det gjelder bare å leve med i de raske variasjonene mellom mørkeblå skyer og skyfri himmel. Lyn og torden er i dag som et preludium til stille stemninger og varme bølger som skummer varsomt mot sanden. Vi la kveldsturen til stien langs Lygna og sandstranda langs Kvavikfjorden. Det angret vi ikke på.

 

Kveldsstemning 1 på stien.

Vi ser elva Lygna ved utløpet mot Kvavikfjorden og Hobdenfeltet i bakgrunn og sivet i midten. Stille flyter Lygna.

 

Kveldsstemning 2 ved elva .

Lygna renner rolig ut i Kvavikfjorden.

 

Kveldsstemning 3 i vannkanten.

 

Kveldsstemning 4 på sandstranda. 

Nyperoseknoppen vokser til å bli en frukt som kan gjøre deg mer frisk, for nyperoser er fulle av C-vitaminer.

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 14. juli 2016.

Bryllupstale 1: Ekteskapets blomsterhage

Sommeren er sesong for vielser og bryllup. Fra 1971 til 2011 har jeg holdt noen bryllupstaler. Gjennom førti år har jeg gjort mange forsøk på å dele ord fra Bibelen og livet med nye ektepar. Nå ble jeg nysgjerrig på å finne ut hvilke bibeltekster jeg har brukt, hvilke temaer jeg har talt om og hvilke bilder, metaforer og sammenlikninger jeg har brukt som mulighet til refleksjon. 

Glimt fra bryllupstale 1

Bibeltekst:

Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. Kol 3,14.

Tema:

Guds to kjærlighetsblomster er kjærlighetens forening av mann og kvinne og kjærlighetens forlatelse (tilgivelse).

Refleksjoner:

Når det blir knute på en tråd, og begge parter trekker i hver sin ende av tråden, blir knuten fastere og farligere for hvert sekund. Begge må slutte å trekke i tauet, og begge må tilstå at de er en del av årsaken til knuten.

I dag tenker jeg: Her er det behov for mer følsomhet og forståelse, mer vilje til å sette den andre ektefellen i sentrum, mer lyst til å lytte aktivt etter årsakene til at det er knute på tråden. Å være forenet som ett par og forlate hverandres feiltrinn og forsømmelser er ikke alltid nok til å løsne på knuten(e) og fjerne den/dem.

Ekteskapet skulle være som en frodig og frisk kjøkkenhage der Guds to kjærlighetsblomster skaper nye blomster hver dag. I dag spør jeg: Er det et mål å dyrke fram blomster i ekteskapets hage som vi kan kalle følsomhet, forståelse, forlatelse, forening og fellesskap? Fem ord på f, ett ord på hver finger, en åpnet hånd til hverandre.


Dette er en stor bibel med mange bilder. Den kom ut 1904, altså for 112 år siden.

Morfar og mormor, Reinert Ludvig Berager  Rom og Olene Rom, født Herdal,  fikk den til bryllupet i 1913.

Guds ord det er vårt arvegods, synger vi. Bibelen er kilde og veiviser for oss som skal holde bryllupstaler.

Jeg skal la det dryppe litt fra noen bryllupstaler jeg har holdt med håp om å gi noen tanker å reflektere over.

Når og hvor talen ble holdt, og hvem jeg holdt den for, skriver jeg ingenting om. Her har jeg bare kommet med noen små glimt en generell situasjon. 

 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 14.07.2016.

 

Norea Mediemisjon med nytt liv til Libanon

I dag var ikke postkassa full av reklamer om varer vi sjelden trenger. Derimot kom det et lite hefte som fortalte om gjerninger som Gud har gjort gjennom 60 år ved hjelp av NOREA Mediemisjon i samarbeid med andre organisasjoner.

Jeg ble spesielt interessert i et vitnesbyrd fra Libanon, siden jeg arbeidet i De Forente Nasjoners fredsbevarende styrker i 1983.

 

Dette huset som er formet som et fly, så jeg i Sør-Libanon i 1983. Her bruker jeg det som et symbol for kreativ bruk av fantasien for å nå ut med de gode nyhetene om Jesus Kristus til flest mulig fortest mulig. NOREA Mediemisjon er også et forbilde i formidling av Bibelens budskap til unådde og lite nådde steder.

En ung kabelmontør fra Beirut visste for noen år siden ingenting om Jesus. Men nå ser mange på kristne TV-programmer fra Noreas samarbeidspartnere. Her er utdrag fra hans vitnesbyrd: 

– Jeg var i 20-årene, og jeg hadde fått kreft. Jesus var ukjent for meg. En dag oppdaget jeg TV-programmene til SAT-7. Jeg fikk høre om en allmektig Gud som vi kan be til. Likevel tok det lang tid før jeg besøkte en kirke. Der ba de for meg, og jeg ble frisk! Legene var overveldet, forteller den unge mannen.

Jeg var full av takknemlighet for programmene som hadde ført meg til Jesus. Derfor bestemte jeg meg for å besøke kontoret til SAT-7 i Libanon. Jeg tenkte at andre måtte få del i den samme gleden som jeg, og at de måtte få høre at Gud elsker oss og ser oss.

På hustakene i Libanons hovedstad, Beirut, skulle jeg få tjene Gud. Jeg monterte kabel-TV slik at de fikk inn de samme programmene som hadde gitt meg nytt liv. Noen uker senere fikk jeg den tunge beskjeden fra legene at kreften hadde kommet tilbake. Men selv om jeg var svært syk, følte jeg meg styrket av Gud. Jeg var ikke lenger redd for å død. Samtidig gledet jeg meg over at Gud hadde brukt meg, en enkel kabelmontør i Beirut, til å formidle et stort evangelium. Dette skjedde i et område med få kristne.

I den norske bataljonen i Libanon var jeg med på å lage enkle programmer i 1983 for Radio Norbatt. Mulighetene for å dele gode nyheter har bare blitt flere siden da gjennom forskjellige medier og kanaler. NOREA Mediemisjon gir oss inspirasjon til å stå på.

Kilde: Mediemisjon gjennom 60 år av Synnøve K. Vatne/Åshild Appleyard, side 38-39, 2016.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland , 12. juli 2016.

Sommermusikk i Korshamn

På nytt og på nytt vender jeg tilbake til Korshamn, til gangveien langs husene, til stien mellom vårblomster og kratt, til mini-hytta ved eit tjern og til kapellet. I går kveld den 10. juli 2016 var jeg i kapellet med kors og hamn i navnet. Søstrene Gunn Lina og Synne Fredriksen leste dikt, sang og spilte. De ga det nesten fullsatte kapellet en smak av søndag og sæterliv, sommernatt og navnet Jesus. Takk for vakker sang og musikk, og personlige, selvskrevne dikt. Dere ga oss muligheter til å kjenne på det gode livet. Jeg velger ut to vers som er forankret i Kors-hamn som ei hamn i livets jag og i nattens mørke. Se versene etter bildene.

 

Korshamn kapell er 110 år.

Korshamn kapell er en langkirke fra 1906 i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke.Byggverket er i tre og har 100 sitteplasser. Kirken ligger i Lister prosti, Agder og Telemark bispedømme.[1] Kilde: Wikipedia.

 

Korshamn med butikk og bensinstasjon til høyre. 

Korshamn, strandsted på vestsiden av Revøy i Lyngdal kommune, Vest-Agder med Norges sørligste fiskemottak; 117 innbyggere på Revøy (2015). Korshamn har atskillig sommerturisme, blant annet rorbuer. Stedet ligger ved enden av Fv. 552 som fører fra tettstedet Skomrag, like sør for kommunesenteret Lyngdal. Navnet er antagelig etter et kors som har vært satt opp som seilmerke eller vern. Kilde: Store Norske Leksikon.

 

Eg veit ei hamn som heiter Kristi nåde

Ei hamn i livsens jag og dødens natt

Det ei bot for brot og vern mot våde

Der finn mitt trøytte hjarta heimen att.

 

Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn,

Og hver hjelp`løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.

Og når solen mer ei skinne Jesunavnet lyser enn

Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 11. juli 2016.

 

 

Sjømannsprest som så sjømennene

Johan Nielsen ? et fabelaktig menneske

kirkamedflagg

Kilde for bildet: https://www.sjomannskirken.no/rotterdam

For 50 år siden hadde jeg sommerjobb i Noorse kerk i Rotterdam som var navnet på  Den Norske Sjømannskirka. Siden det er et slags jubileum for meg, fant jeg fram et minne fra den tida.  

Båsen på båten Venus var en beundrer av sjømannsprest Johan Nielsen. Han hadde vært sjømannsprest i Buenos Aires, Shanghai og Hong Kong. Han sluttet offisielt i 1955. I 1939 var båsen i sjømannskirka i Rotterdam og fikk dårlig mottakelse, mente han. Dermed var han ferdig med kirka.

Men han kunne ikke glemme Johan Nielsen. Det var noe til prest, sa han. Han tok oss med på en bar eller liknende. Så sa sjømannspresten Nielsen: Nå gutter. Nå må dere bestille øl, de som vil ha det, og limonade, de som vil ha det. De som vil ha øl, må betale det selv. Limonaden betaler jeg. De fleste bestilte da limonade.

Dette er et minne fra august 1966 da jeg var assistent et par måneder i Den Norske Sjømannskirka i Rotterdam. Vi kan lære noe av Johan Nielsen om  å skape åpen kontakt og god kommunikasjon.

Båsen fortalte videre om et møte med Nielsen hjemme i Norge. Det var et jubileumsmøte på ungdomshuset. Siden det var Nielsen som skulle tale, ville jeg gå for å hilse på han. Jeg kom av sted litt seint. Nielsen hadde begynt å tale. Jeg gikk likevel inn i møtelokalet. Da stoppet Nielsen opp i talen og roper: Hallo, og så nevnte han navnet mitt. Takk for sist? Det var mange år siden jeg hadde hilst på han. Enda husket han navnet mitt. Fantastisk.

 

Trygve Omland

Lyngdal 10. juli 2016

Byvandring i Farsund

Jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, og jeg har mange gode erfaringer fra Farsund i forskjellige sammenhenger. Men jeg er likevel ikke godt kjent i Farsunds historie. I dag 9. juli 2016 fikk jeg noen nye glimt av Farsund under byvandring på en kaperdag. Her skal jeg bare gi noen få smaksprøver.



Farsunds vekter Elin Salvesen  tok oss med i byens historie med vekt på tida etter bybrannen i 1901.

 



Bygningsvernprisen  i 2006 fra Farsund byforening for huset som overlevde brannene i 1901. Det er tatt vare på.

 

Huseierne har et krevende  arbeid med å holde vedlike de gamle bygningene.

 

Bondeheimen er blitt betydelig endret.

 

Stilig bygg fra 1902.

 



Hjørner på noen bygninger er formet slik  at en brannslange lett kan dras gjennom gatene.

 



Husan er stappfull av historie. Jeg anbefaler en byvandring som gir spennende historier om Farsund.

 

 

Takk til Elin Salvesen for levende, livlige og livfulle fortellinger.

Foto og tekst: Trygve Omland