Herre, tenn ein brann.

Har du hatt Ole Mydland som lærer i skolen eller som leder i ungdomsarbeidet i Lyngdal menighet eller som dirigent for Tenkoret eller som kollega, så vil jeg anbefale deg å bruke denne sangen. Ole Mydland sang den på et møte på Undeland Misjonsgård sommeren 2016, og jeg spurte om tillatelse til å legge den ut på min blogg og FB. Sangen er en bønn som alle kan ha glede av å be, lese eller synge.

 

I den røde låven til venstre sang Ole Mydland sin egen sang. Bak til høyre ser vi nybygget på Undeland. Jeg setter stor pris på Oles sang og forkynnelse. Den er bibelsk, personlig og aktuell. Takk Ole!

    Herre, tenn ein brann

1.        Herre, tenn ein brann i bringa

til å leve heilt med deg.

                                   Så din kjærleik steg kan styre

                                   i den låm du lagt for meg.

2.        Herre, syn meg kross og krone

og den siger som du vann.

Så ein takkesong kan stige

for di sterke frelsarhand.

3.        Herre, lær meg stille lytte

til di røyst i Ordet ditt.

Gjer meg vaken for din Ande,

så du pregar livet mitt.

4.        Herre, hjelp meg sjå min neste

som er einsam, trøytt og trist.

Gje meg vilje, vit og varme,

så eg tenne kan ein gnist.

           

5.        Herre, la din loge lyse,

når min livseld sloknar ut.

Ber meg opp den siste bakken,

                                            så eg høgda når hjå Gud.

                                                                                         Ole Mydland

                                                                                   – Konsmo, 2015 –

Foto: Trygve Omland

Tekst og foto lagt ut 16.08. 2016.

Kirker i Setesdal: Bygland kyrkje

Gravferder foregår gjerne i kirker. Jeg var i Bygland kyrkje i fjor i en gravferd. Andel kirkelige gravferder av alle døde på bispedømmenivå var i 2014 på 90 %.

Kirka ligger nær riksveien ved innkjøringen til Kristen videregående skole Bygland. Kirka og skolen er mine holdeplasser og holdepunkter i Bygland. Bygland kyrkje er ei korskirke fra 1838 med 250 plasser.

 

I Bygland kyrkje har de tatt vare på et par gamle vedovner. De står lett synlig som en varm hilsen fra de som bygde kirka og sørget for at folk kunne høre Guds ord uten å fryse.

 


 

Plasseringen av ovnen sammen med døpefatet gir meg  gode, varme tanker om Guds løfter knyttet til troen og dåpen. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.(Norsk Bibel 1988). Jeg varmer meg på det noe gammeldags ordet ikledd. Kristus har kledd oss med og i sin egen person. Han er tett på oss som klær er tett på kroppen vår. Han omgir oss i  møte med andre mennesker. Andre møter Kristus gjennom oss når vi lever i tro på Kristus.


Kristogrammet på den rød duken er bokstavene PX . P skjærer gjennom midtpunktet av X som svarer til den greske bokstaven Ch. Setter vi sammen X og P får vi Chr som er de første bokstavene i det greske ordet Christos, altså Kristus. Fra prekestolen skal vi høre ordet om Kristus Jesus slik at forsamlingen stemmer i: Navnet Jesus blekner aldri.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Altertavla i Bygland kyrkje viser nederst Jesus og de to disiplene på vei til Emmaus, over der Jesus som tas opp til himmelen mens han velsigner sine disipler.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 12.08.2016.

Kirker i Setesdal: Sandnes kapell

I Setesdal er det mange  kirker som har mye felles. Portalene av stein inn til kirkegården og kirka imponerer meg.
 
 

Jeg står ved Sandnes kapell 1. august 2016. Historiens skrift ser jeg i steingjerdet rundt kapellet. Steinene ligger sammenflettet som solide, slitesterke skrifttegn rundt de døde. Tankene mine går til den store steinen som lå foran Jesu grav. Men så kom Herrens engel ned fra himmelen, veltet bort steinen og satte seg på den. Så lød oppstandelsesbudskapet. Jesus er ikke her i graven. Han er stått opp fra de døde.

 
 
 

Se blåklokkene, de skjønne og skjøre blomstene, på marken. Blåklokkene utenfor Sandnes kapell kaller oss til å høre om himmelens og jordens skaper og verdens frelser.

Sted Sandnes kapell, Bygland
Kirkesamfunn Den norske kirke
Bispedømme Agder og Telemark
Prosti Otredal
Fellesråd Bygland
Sogn Sandnes
Byggeår 1949
Arkitektur
Arkitekt Gabriel Tallaksen
Materiale Tre
Tårn I nordvest
Kirkerommet
Alter Ottar Gladtveit, 1960
Plasser 60
Sandnes kapell på Commons

Sandnes kapell er en åttekantet kirke fra 1949Sandnes i Bygland kommune, Aust-Agder fylke.

Kirken har 60 plasser.

Kirken er vigslet 1949, men hadde da vært i bruk i flere år etter at den ble påbegynt i 1940. Den er en mindre kopi av Sandnes kirke, som ble flyttet til Åraksbø i 1935.[1]

Kilde: Wikipedia

Foto: Ingebjørg o g Trygve Omland

Lyngdal 10.08.2016

 

Omsorgssenter: Åpenhet åpner for tillit

Åpenhet åpner for tillit i prosessen rundt nytt omsorgssenter

Omsorgssenterdebatt for lukkede dører, leste vi i Lister24 den 5. august 2016. Både formannskapet og kommunestyret i Lyngdal vil trolig lukke dørene for publikum når plassering av et nytt bo- og omsorgssenter skal diskuteres. Hvorfor vil dere stenge ute de som kan bli aktuelle brukere? Hva slags demokrati er dette? Bør ikke valg av tomt vurderes åpent i det offentlige rom? Jeg har mange spørsmål som jeg lurer på utover prisen på ei tomt. Vi trenger en åpen debatt om helheten.

  1. Har ideer om nytt bo- og omsorgssenter i Lyngdal vært framme i samtalene om kommunesammenslåing? Hvilke forpliktelser har den nye Lyngdal kommune i forhold til Audnedal? Og hvilke forpliktelser har kommunen som har tatt imot ei tomt som gave fra ekteparet Finkelsen på 1960-tallet?
  2. Hvor mye vil det koste den nye, sammenslåtte kommunen Lyngdal å oppgradere 56 institusjonsplasser og 64 omsorgsplasser i Lyngdal samtidig som Audnedal må få en tilsvarende oppgradering?
  3. Hva skal 60 million kronene brukes til konkret innen utvidelse og modernisering av bygningsmassen vi har i dag? Skal ordet flikke på forstås som et positivt ladet ord?
  4. Det snakkes om eldrebølgen som er ventet å velte over Lyngdal-samfunnet framover mot år 2030? Er ikke en bølge som velter over oss noe farlig, skummelt og truende? Er dette uttrykk for kommunens syn på oss eldre? Er det ikke bedre å velge positivt ladede ord om oss eldre?
  5. Hva er grunnlaget for å hevde at Lyngdal kommune kan spare årlig seks millioner kroner ved å bruke velferdsteknologi samtidig som antall eldre øker? Hvor mange flere over 75 år, 85 år, 95 år blir det i Lyngdal i 2030?
  6. Blir de eldre i den nye kommunestrukturen integrert i prosessen videre som ressurspersoner med høy kompetanse på å være nettopp eldre, ja, gamle med erfaring for å si det positivt?
  7. Hva vil kommunen gjøre for å skape fellesskap for eldre som alternativ til ensomhet, når velferdsteknologen skal holde individene hjemme enda lenger?

Jeg ønsker alle i den nye storkommunen en trygg, likeverdig og verdig alderdom.

Trygve Omland

Leserinnlegg under meninger i Lister24 10.08.2016.

Glem ikke Guds velgjerninger

I dag 08.08.2016 er det 103 år siden pappa ble født. Han var 57 år gammel da han døde. Jeg kjenner enda på savnet. Han var et forbilde for meg. Jeg var bare 26 år da han døde. Nå er jeg 72 år. Jeg fylles med takknemlighet, når jeg tenker på pappa.

Bildet av pappa og meg er  fra første del av 1950-årene på Rom. Slips og sløyfe  var på mote da. Som barn kunne vi bruke hatt på hodet uten å være kongelige. Rom var et romslig sted å vokse opp i. Jeg opplevde raushet og rike muligheter. Jeg lærte mye ved å gå inn i forskjellige oppgaver på gården. Fra jeg var seks år, vokste jeg opp i samme hus som både mine foreldre og mine besteforeldre. Tre generasjoner lærte å leve sammen. I livets skole lærte gjennom praktiske utfordringer. Guds godhet forbinder jeg med min oppveksten. Jeg bukker og sier takk, i dag uten hatt på hode.

 

Jeg ble minnet om å lese Salme 103 i Bibelen i dag, siden pappa ble født for 103 år siden. Jeg velger å sitere fra bibeloversettelsen fra 1930.

Salme 103,1-2 Av David.
Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!


Sal103,13

Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

Jeg vil ikke glemme alle Guds velgjerninger gjennom pappa. Jeg vil huske pappas barmhjertighet. Han forbarmet seg over meg og mange andre på en stillferdig måte.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland,

Lyngdal 8. august 2016.

Hva ser og hører du i skogens stillhet?

Skru av støyen og lytt til stillheten …

Les Guds skrift i vann og på land.

 

 

Se fellesskapet og samspillet mellom fargene.

 

 

Lukt på liljer og lyng.

 

 

Lev som fuglen i lufta og fisken i vannet.

Lev i Guds stillhet og Guds sammenheng.

 

Slik kan jeg snakke til meg selv en søndag.

Da blir det høytid, helligdag og hviledag.

 

Jeg møter Den Hellige.

Han er annerledes.

 

Hans ansikt lyser over oss.

Må Herren, være med dere og velsigne dere.

 

Foto og Tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 08.08.2016

Ørneredet og Kjerag er vilt og vakkert

I regn og gråvær kjørte vi av fra veien mot Suleskaret til Øygardstølen eller Ørneredet rett over Lysebotn. Stedet er en støl som er skapt om til en restaurant og et utgangspunkt for en fjelltur til Kjeragbolten. Restauranten henger ut over et fjellplatå som en ørn klar til å fly. Her går mennesker og sauer godt sammen.

 

Hvorfor hviler sauen på hard asfalt midt i trafikken, når friskt fjellgress frister?

Hvis det ikke er tåke over Lysebotn, er utsikten spektakulær og storslagen. Vi opplevde utsikten både med og uten grå ulldotter som svevde over Lysefjorden og det flate landskapet mellom rakryggede fjell. Jeg snakket med en norsk turist på utsiden av restauranten som hadde opplevd fjell i Italia. De kunne ikke måle seg med fjellene her i Norge, sa han.

 


Lysebotn og Lysefjorden


Vi gikk ikke inn til Kjeragbolten. Det hadde vi ikke tid eller helse til. Turen går på merket sti ca. 10 km. og det kan visstnok ta fra fem til sju timer tur/retur med en høydeforskjell på 570 m. o. h. I reklamen for Kjerag kunne vi blant annet se en sau som står på steinbolten i Kjerag. Hvordan han har kommet dit, har jeg ikke funnet noe svar på. Jeg sier bare stakkars sau. Fra Kjerag stuper fjellet loddrett ned 1000 m, og basehoppere stuper utfor og svever i luften så jeg blir nesten svimmel av å se på. Vi så en hopper som landet langt der nede på et sted som gjorde oss usikre på hvordan det gikk.

 

Små varder vitner om mennesker som vil sette spor etter seg i fjellet.

Øygardstølen er utgangspunkt for sauesanking i området. Vi så sauer sige sakte rundt på bølger av fjell for å spise det kortvokste fjellgresset. De følte seg trygge og på hjemmebane både i veigrøfter og på smale, svingete asfalterte veier. De så ikke på bilene som noe truende. Veien inn til Øygardstølen var som en berg- og dalbane på ca. 30 km.

 

 

Etter at veien fra Lyse til Sirdalen ble åpnet i 1984, har tilstrømningen av turister økt sterkt. I Rogaland Avis dagsavis i 2015 ble det kalkulert med ca. 70 000 besøkende på ett år. I 2006 hadde Kjerag/Øygardstølen 27 375 besøkende. Vi har virkelig gode grunner til å synge:

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem…

Norske mand i hus og hytte,

tak din store Gud!

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 6. august 2016

 

 

 

 

 

.

Kirker i Setesdal: Sandnes kyrkje

Jeg anbefaler turister i Setesdal å kjøre på østsida av elva Otra til ei vakker grend som heter Åraksbø. Her har det bodd gryndere. Her kom Koparverket i drift i 1845, og her fikk Setesdal sitt første meieri i 1896.

Da vi kom til Sandnes kyrkje 1. august 2016, var vi usikre på hvor vi skulle parkere bilen. Før i tida kom folk til kirka til fots eller med hest. Da trengte de ikke en stor parkeringsplass. Veien ned til kirka liknet en fin kjerrevei omgitt av dyrka mark som lyste grønt og friskt imot oss. 

 

Den smale veien til Sandnes kyrkje i skjønne omgivelser gir vidt og vakkert utsyn i Guds verden.

Sandnes kyrkje er ei åttekantet kirke fra 1844 som har plass til 200 personer. Den er laftet i tre og kledd utvendig med panel.

I 1935 ble Sandnes kyrkje flyttet til Åraksbø på grunn av stor forskjell i folketall på de to stedene, og fordi man trengte mer plass til kirkegård. Før isen på Åraksfjorden var forsvunnet i 1935  ble kirka flyttet. Dette var svært kontroversielt, og da biskopen vigslet den gjenoppsatte kirken, møtte ingen fra Frøysnes og Sandnes opp. På Sandnes ble det bygd kapell i 1940.  Prosessen med å flytte kirka  tok lang tid, fra slutten av 1800-tallet til 1935.

 

Den ene porten inn til kirkegården var en portal laget av tre steiner og ei jerngrind. De satset på slitesterkt materiale som ikke råtnet.

 

Vi studerer porten fra innsida, og blir minnet på å vanne blomstene på gravene og på den måten vise de døde ære og respekt. Vi ser at veien til de nærmeste beboerne er kort, og landskapet ligger der som et maleri i nasjonalromantisk stil.

 

Himmelens og jordens skaper pynter også rundt kirkegården og kirka. I år er det rikelig med bær på rogna. Ville bær var en viktig del av maten før i tida. Guds ord som næring er like viktig for alle, til  alle tider, og på alle steder.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 5. august 2016.

 

Kirker i Setesdal: Austad kyrkje

Som turist har jeg gode erfaringer med å velge andre veier enn de breie hovedveiene der du må holde høy  hastighet. Den 1. august 2016 tok vi en avstikker fra riksvei 9 i Setesdal til Austad kyrkje i Tveit som ligger i østre del av dalen 200 m fra riksveien.. Selv om det var sommer, ble vi møtt av en kald vind på kirkegården. Ved å se på gravstøttene fikk jeg inntrykk av det var lenge mellom hver gravferd her. Gresset var grønt og friskt, men ikke nyslått. Allerede i mellomalderen var det kirke her. Dessverre var vi ikke inne i kirka. Jeg skulle gjerne ha sett de tre døpefontene, en helt fra 1200-tallet, altertavle som er en kopi av Thorvaldsens Kristusbilde, og prekestolen fra 1536, det året den lutherske reformasjonen kom til Danmark og Norge. Fra ca. 1200 var det stavkirke her, og i 1668 ble kirka revet og erstattet med en liten langkirke i tømmer. Kirka ble revet igjen i 1880, og en ny ble bygd på et nytt kirkested ca. 6 km lenger oppe i dalen i Austad.

 

 

Austad kyrkje er 136 år.
 

Kirken som vi ser på bildet er en langkirke av tre fra 1880 e.Kr.. På 1800-tallet var det visstnok  40 % langkirker i Norge. Austad kyrkje har plass til 250 personer, noe som forteller at her har det bodd mange mennesker før. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene i Norge skulle romme 3/10 av menigheten. Da kan det ha bodd ca. 830 mennesker her som hørte til Austad kyrkje. Om det bodde så mange, vet jeg ikke. Kirken sto sterkt i bevisstheten på 1800-tallet, og oppslutningen om menigheten var stor.

I nyere tid er nok oppslutningen preget av fraflytting, færre fødsler og mindre pliktfølelse i forhold til å bygge menigheter. I 1992 var det i snitt 25 til gudstjeneste i Austad kyrkje, 6 til nattverd, 3 døpte det året, 1 vielse og 7 gravferder. Austad kirke ble lagt til Bygland sogn i 1997.

Den norske kirke står foran store utfordringer i framtida med å skape levende menigheter lokalt og styrke samarbeidet med kommunene og Stortinget for å vedlikeholde kirkehusene. Nå er det ca. 100 personer som bor i nedslagsfeltet til Austad kyrkje.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland 4. august 2016.

 

Kirker i Setesdal: Hylestad kyrkje

Jeg finner ro under reiser når jeg setter meg ned i en kirkebenk i stille bønn. De fleste kirkene i Norge er stengt på dagtid. Hylestad kyrkje i Setesdalen skiller seg ut. Fra bilveien kunne vi se at kirkedøra var åpen mandag den 1. august 2016.  Vi gikk inn i kirka som ble satt opp i 1838 og innvidd året etter. I 1964 var jeg med som leder i Farsund Kristenruss for å ha møte i Hylestad kyrkje. Vi skulle  vitne om Jesus Kristus og samle inn penger til en ny kirke i Durban i Sør-Afrika. Kirka er verd et besøk. Sterke, kraftfulle farger overrasket meg noe.

Prekestolen

Hylestad kyrkje er åttekantet. Det kan være et symbol på det evige  og på Jesu gjenkomst. Ca. 30 % av kirkene i Norge på 1800-tallet var åttekantet. Det er 300 plasser i kirka. I gammel tid satt ugifte på galleriet. Den gamle Hylestad stavkirke sto på østsida av elva i Bjørgum. Da det kom ny postvei der riksveien er på vestsida av elva, ble senteret i  bygda flyttet dit. Det førte til at mange måtte ro for å komme til kirka inntil den nye kirka kom på plass i 1838.

 


 

IHS betyr Jesus menneskenes frelser.

På andre halvdel av 1800-tallet ble alle fargene inne i kirka malt over med hvitt, blant annet prekestolen og altertavla. Presten mente at folk var mer opptatt av fargespillet i kirka enn gudstjenesten. I dag ser kirka ut omtrent som for 150 år siden etter at de gamle fargene ble hentet fram igjen. Altertavla viser nattverden og Jesus som blir tatt ned fra korset.

 

Jesus som barn og hans mor, Maria.

På veggen i den laftebygde kirka er det et maleri av Jesus som barn. Det er malt av en ukjent  italiensk maler. Hylestad kyrkje er mest kjent for portalen fra ca. år 1200 som er satt opp som kopi ved kirkedøra. Utskjæringene viser scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane som nylig er filmet. Motiv herfra er brukt på 50-krone-sedddelen.

 

Utdrag av portalen inn til hovedkirka som er inspirert av sagaen om Sigurd Fåvnesbane.

Det var åpen vegkyrkje her hver sommer fra 1992 til 2005. Siden har det ikke vært vegkyrkje, men kirka står åpen en periode om sommeren. Jeg anbefaler alle å sette seg ned i Hylestad kyrkje for å hvile litt og reflektere over kirkens betydning i glede og sorg gjennom alle generasjoner.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland, Lyngdal 3. august 2016