Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener, sa den største personligheten som jeg vet om. Storheten ligger i å tjene. Den største personen er den som vil være en tjener for sine medmennesker.
Jeg kom til å tenke på dette idealet i dag om å være en tjener, når USA får ny president. Vil presidenten bli en tjener for hele folket, for de fattige, for de forfulgte, for de som har liten makt? Vil vi og vil jeg som individ lytte mer til behovene i verden i dag, og leter etter politiske løsninger som hjelper både fattige og rike til større frihet, mer fred og mer rettferdighet?
Vil vi få en bedre verden viss vi forsøker å tenke: Hvordan kan jeg tjene min neste?
Snart skal den nye presidenten for USA innsettes. Den lange valgkampen har ført til at jeg har blitt mer usikker på hva USA blir i framtida. Jeg sitter igjen med stor usikkerhet og mange spørsmål. Hvilke svar gir dere som bor i USA og vi som ser og hører om USA på TV i Norge?
Jeg var i USA 18.-27. september 2015, og jeg er dypt takknemlig for mange berikende opplevelser.
Hvilke verdier er viktige for USA? Jeg lufter her noen stikkord som er tatt fra ei bok som kom ut i 2009: USA – ANNERLEDESLANDET I EN NY TID av Ole O. Moen, s. 42-43. Uavhengighet Selvstendighet Frihetstrang Likeverd Arbeidsomhet Handlekraft Oppfinnsomhet Hardførhet Mot Optimisme Samarbeid Samfunnsånd og dugnadsånd Sterk vinnerkultur. Bedre å gjøre en feil enn å la være å handle
Jeg lurer på hvordan disse verdiene og karaktertrekkene som følge av verdiene kan føre i negativ retning og i positive retning? Negativt?
Overdreven individualisme Asosial selvstendighetstrang og isolasjon Enhver er seg selv nok Vekt på praktiske holdninger kan svekke teoretiske og analytiske perspektiver Populistisk ringakt for eggheads som er en begrep for intellektuelle
Positivt?
Kampen for frihet og likeverd må fortsette med full styrke.
En hver person skal ha mulighet til å bygge opp sine egen kapital og karriere.
Eventyret om Askeladden skildrer mulighetene som en fattig outsider kan få.
En hver person må selv sørge for seg og sine gjennom hardt arbeid.
Fokus på oppfinnsomhet og optimisme må alltid stå i sentrum.
Jeg håper USA, Norge og hele verden vil stå sammen i et forsøk på å legge til rette for mer rettferdighet, frihet, fred og samarbeid.
Og heller ikke Lyngdal slipper unna sølvtsunamien, bedre kjent som eldrebølgen. Setningen dukket opp i Lyngdals Avis 17. november 2016 i noen intervjuer med overskriften: Planleggingen av helsehuset i gang.
Sølvtsunamien er et nytt begrep for meg. Hva vil de som bruker dette begrepet som bilde fortelle om eldre mennesker? Ut fra sammenhengen i avisen ser det ut som de vil få fram at antallet demente mennesker øker formidabelt fram mot år 2020. Vi blir flere eldre, og eldre lever lenger. Det sammenliknes med en tsunami, og hva er så det?
Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade, noen ganger fører de til de største naturkatastrofene.
På en konferanse i Los Angeles kalte Ellen Cutter den kommende store mangelen på kompetent arbeidskraft i fremtiden en «silver tsunami». Metaforen skal vel formidle at de eldre vil skape kritiske mangler på arbeidskraft i USA, og slik også i Europa og i Norge.
Hva slags syn på eldre mennesker kan ligge bak bruken av tsunami som metafor? Og hvordan ser vi på eldre når vi sier eldrebølgen er som en tsunami? Blir eldre da vurdert som noe skremmende, katastrofalt og ødeleggende?
Det skremmende er ikke de eldre, men den store mangelen på godt kvalifiserte arbeidere som det kan bli innen helsesektoren. Språket og valgene av ord formidler makt. Makter vi i fremtiden å snakke om eldre på en verdig måte? Makter vi å finne bilder og begreper som tar vare på de eldre som sølv og gull og ikke som årsak til tsunami og truende bølger?
Bildet: Speidere i Lyngdal marsjerer til Lyngdal bo- og servicesenter med flaggene til topps til ære for de eldre på 17. mai 2016.
Bilde: Indremisjonskorpset fra Lyngdal bedehus spiller til ære for de eldre i Lyngdal 17. mai 2016.
Krystallnatten er betegnelse på natten mellom 9. og 10. november 1938 i Tyskland, da den nazistiske tyske regjeringen iverksatte omfattende voldshandlinger mot jøder og jødisk eiendom i Tyskland og Østerrike. Navnet henspiller på de store mengder glasskår fra vindusruter i de jødisk-eide butikkene som ble knust. Rikskrystallnatten var propagandaordet nazistene selv brukte om hendelsen. I mange historiebøker blir navnet Novemberpogromen brukt i stedet.krystallnatt. Sitat fra Store Norske Leksikon.
Blomstene er fra New York september 2015, der immigranter har strømmet på fra mange land i Europa og fra andre steder. De hadde et håp om fred og et håp om frihet fra fattigdom og forfølgelse i et løfterikt land.
Psykiater Hans Olav Tungesvik skriv onsdag 17. august2016 i Dagen Magasinet, gjengitt på internett, om kvifor han held fast på fråhaldsstandpunktet i forhold til alkohol livet ut.
2. Eg treng aldri tenkja skal/skal ikkje i samband med bilkøyring.
3. Føredømet for unge og eldre er det viktigaste grunnlaget for fråhald.
4. Solidaritet med alle born som opplever vonde fylgjer av alkohol i heimen, er òg eit kjernepunkt.
5. Som psykiater som òg ofte har med pasientar å gjera som slit med rusproblem, ser eg det som særleg viktig å kunna visa at ein kan ha eit godt og fullverdig liv utan alkohol. Eg fortel aldri spontant til pasientar at eg er fråhaldsmann, men mange spør kor eg står, og då er det veldig greitt og trygt å ha eit klårt svar.
Mitt håp med å skriva desse orda, er at alle som les desse refleksjonane, og som ikkje alt har tatt standpunkt, får lyst til å gjera det same valet som eg har gjort.
Eg er samd med Tungesvik i hans grunngjeving for fråhald. Nestekjærleik og solidaritet med menneske som treng støtte til edru livsstil er viktige argument for meg.
Val av tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 14.10.2016.
Er det fantasi eller fakta eg les? Det er fakta. Det er sant. Det syner kor sterkt avhaldssaka sto for 130 år sida i Noreg. Tidene og trendane har endra seg mykje.
Ein haustkveld i 1885 var interessa for å vere med på møte i Stavangers avholdslag så stor at folk laut gå frå Losjehuset til Lars Oftedals Bethania som var eit bedehus. Det var ikke plass nok i avhaldslaget sitt lokale.
Det var fem protokollførarar til å skrive inn nye medlem i avhaldslaget. Denne eine kvelden skreiv dei inn 176 nye medlem i Totalavholdsselskapet.
Dette fann eg i ein artikkel i ny bok med med boktittel Sanselig religion som kom ut frå Verbum forlag i 2013. Tittelen på artikkelen i boka er Forføre og formane på bedehus og revyscene, og forfattaren er Erik Fossåskaret.
Dette er det gamle symbolet for Det Norske Totalavholdsselskap som du finner på: avhold.no
Kan dette lille glimtet frå ein haustkveld i Stavanger i 1885 tenne ein gnist i oss i dag? Eller vert me berre motlause?
Tidene endrar seg. Me kan jo vone på at trenden kan snu. Historia fortel om både nedtur og opptur.
Presis klokken 11.00 den 6. oktober 2016 kunngjorde leder i Den norske Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, at president i Colombia Juan Manuel Santos mottar Nobels fredspris for 2016 for sitt arbeid med å forhandle fram en fredsavtale med FARC-geriljaen i Colombia. Jeg håper fredsprisen vil åpne stengte dører mellom fiender i Columbia.
Bildet er kopiert fra bing.com/images
Det er gode grunner til å lytte til ord og erfaringer fra en tidligere fredsprisvinner i Burma, nå kalt Myanmar. Pressemelding 15.10.2015 fra Utenriksdepartementet i Norge kan vise vei videre i fredsprosesser. – Dagens signering av en nasjonal våpenhvileavtale i Myanmar er et viktig skritt mot varig fred.
Absolutt fred i verden er et uoppnåelig mål, men det er et mål vi må forsøke å nærme oss, sa vinner av Nobels fredspris 1991, Aung San Suu Kyi, i sitt nobelforedrag i 2012. Hun sa videre at vi må holde blikket festet på dette målet akkurat slik en reisende som krysser ørkenen holder blikket festet på den ene ledestjernen som vil berge ham. Ledestjernen kan være vennskap. Den slanke, sterke kvinnen fra Burma kom til Norge mer enn 20 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Hun hadde da bak seg et liv i fangenskap og husarrest. Etter nøye gjennomtenkning i mange år var hun var kommet fram til at et middel til å nærme oss fred er å være vennligere.
Hun sier: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sier vinneren av fredsprisen i 1991.
Disse ordene av Kyi om en vei til fred måtte jeg finne fram igjen i forbindelse med kunngjøringen om fredsprisen for 2016. Vennskap kan skap grobunn for en spirende fredsprosess. Lykke til med alt fredsarbeid.
Vi satt ved middagsbordet. Da fortalte ett av barnebarna at hun skulle arbeide med en oppgave på skolen om terror. Frykten for terror har blitt en del av hverdagen mange steder i verden. 22. september 2015 besøkte jeg stedet der to tårn i New York ble rasert på et øyeblikk av terrorister for 15 år siden i går.
Ground Zero kalles området på Manhattan i New York, der World Trade Centers to tvillingtårn stod frem til de ble ødelagt i et terrorangrep 11. september 2001.
På Ground Zero så jeg ned i et åpent sår av betong og hardt materiale. Kontrasten til den brutalt harde betongen var vann, levende vann, vann som rant, vann som rant hele tiden. Vann er liv. Vann renser stygge sår. Vann skaper nytt liv og vekst. Vann gir håp for framtida.
Her på Ground Zero bygges et minnesmerke og et nytt tårn, «Freedom Tower» som vil være høyere når man tar med antennen og spiren. På det området som ikke brukes av den nye skyskraperen fikk det norske selskapet Snøhetta tildelt jobben med å lage et minnesmerke. Ground zero er den engelske betegnelsen på det nøyaktige punktet på bakken som markerer detonasjonspunktet for en bombe. For bomber som er ment å detonere i luften refererer ground zero til punktet på bakken rett under bomben i detonasjonsøyeblikket.
På kantene rundt det firkanta hullet kunne vi lese navnene på de som døde i terrorangrepet. Personene skal ikke bli borte og glemt.
Kan denne lille fuglen være en fredsdue som gir oss nye og nyttige tanker om hvordan vi kan forsøke å skape forsoning og fred mellom oss mennesker? Jeg møtte denne duen på Ground Zero. Se på himmelens fugler, sa en som blir kalt fredsfyrsten. Han har gitt oss en utfording som gjør oss helt avhengige av Gud.
Se hva sier Jesus Kristus i Matt 5,43-48: Dere har hørt det er sagt: `Du skal elske din neste og hate din fiende.` Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
Hvem våger å satse på dette radikale budskapet?
Når jeg ser hele Bibelen i sammenheng, skjønner jeg at vi trenger politi, rettsvesen og militært forsvar. Vi har rett til straffe den onde gjerning og verne oss mot ondskapen. Likevel åpner Jesu ord om å elske sin fiende for en kjærlighet fra Gud som vi ikke har tatt nok i bruk.
For 71 år siden falt døden fra himmelen, og verden ble forandret, sa Barack Obama da han besøkte monumentet til minne om ofrene for verdens første atomangrep i Hiroshima.
I sin tale ved minnesmerket i parken gjentok Obama at han på sikt håper på en verden uten atomvåpen. Han sa han besøker Hiroshima for å minnes alle de uskyldige som blir drept i krig. Slik skreiv VG i dag 27. mai 2016. Jeg er mener at atombombe aldri må brukes igjen. En atombombe rammer uskyldige mennesker så totalt for og for all framtid at jeg ikke finner noen etisk grunn til å prøve å bruke dette våpen igjen mot menneskeheten.
Jeg måtte igjen finne fram diktet om atombomben fra 1947 som er skrevet av Tarjei Vesaas. Diktet må leses seint og flere ganger. Han kaller atomsoppen en knyttneve mot himmelen. Mener han at det er en opprør mot Gud å bruke atombombe? Jeg kjørte forbi to store hender på et bygg i Athen for et par dager siden. For meg ble det en mulighet til å tenke at Gud rekker ut sine hender fra himmelen som vil hjelpe oss til fred og forsoning. Vi ser for oss en knyttneve mot himmelen og to åpne hender fra himmelen. Hva velger vi?
Snu bildet 90 grader, og se hvordan det blir da.
Regn i Hiroshima
Idet ho lyfte handa
for å ta tekanna
kom eit blindande ljos-
var ikkje meir
alt var borte dei var borte
omlaga til damp og sky,
gåtefullt, oppstigande og stumt.
Rop var ikkje rop i dette.
Men jorda slo høgt og vilt
ein knyttneve mot himmelen
ved mishandling,
? ved det attlevande veit
verda rundt
men ikkje orkar fatte:
Hiroshima ?
Stigande milevide slør,
dei var i det,
gått attende til ei urform.
Ein skjerm av damp
over ei pint jord.
Vera eit grann av dette.
Vera i det bortdragande ?
Men ikkje lenge.
Det drog snart meir frå kaos.
Sløret vart dropar tett i tett,
i dropens evige skapnad
utan byrjing eller slutt.
Dei fall,
svalande, utalde,
i tungt regn nedover ?
