I dag jeg satt helt bak i en fullsatt Sal 2 i Lyngdal Kulturhus for å se en film om Joralf Gjerstad som blir kalt Snåsamannen.

Hvorfor rant tårene mine under filmen om Mannen fra Snåsa?
Var det lidelsene hos menneskene som åpnet tårekanalen? Eller var det ansiktene som åpnet seg i undring over at livet ble lettere og bedre for noen i Joralfs nærvær? Eller var det varmen i Joralfs store, skrukkede hender? Eller var det lyset i Joralfs øyne og hjerte? Eller var det godheten i hele Joralfs personlighet? Jeg tror det var alt dette, og varmen, vennligheten, verdighet. Hele atmosfærene åndet i noe ekte, ærlig og åpent.
Joralf øste av kristendommen som kilde til det gode og det lyse. Han lot kjærligheten til sin neste flyte som en naturlig kraft ut til de som søkte hjelp.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Takk, Joralf, for at du åpnet dørene inn til din enkle varmestue.
Takk, Margreth Olin, for at du brukte dine evner som filmkunstner til å skape en vakker og gripende dokumentarfilm om det gode mennesket fra Snåsa og hans trofaste hustru.

Trygve Omland
22.01.2016.

Av og til har vi bruk for et sykehus for å holde kroppen i gang. Da er det godt vi har Flekkefjord sykehus bare 35 min fra Lyngdal.

Bildet tok jeg som pasient på Flekkefjord sykehus en blid, blå morgen. Jeg var heldig som fikk et rom med flott utsikt. Morgestund har sølv i munn.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er viktig at veien til sykehuset er kort både for pasient og pårørende. Mine erfaringer fra Flekkefjord sykehus er gode. Jeg blir godt tatt imot. De ansatte ser meg og gjør grundige undersøkelser. De bruker tid til å snakke med meg, og de lytter til mine erfaringer. Etter å ha vært der noen ganger får jeg en slags hjemmefølelse. Den første jeg møtte sist på vei inn  var ei kusine på vei ut. Den første som tok imot meg da, var en tidligere elev jeg hadde ved Kristen videregående skole (KVS), og den første legen jeg fikk denne gangen, var også en tidligere elev fra KVS. Nærhet og tilhørighet betyr mye når du er pasient. Det viktigste er selvefølgelig den faglige kvailiteten i alle ledd i sykehuset. Det er et politisk og personlig ansvar vi alle har. Jeg takker de som jobber på Flekkefjord og jobber for at vi får ha dette sykehuset i vårt nærmiljø. Vi fortjener det.

Trygve Omland

Lyngdal 17.01.2016

Jeg lærer stadig noe nytt og noe nyttig i møte med flyktninger i Lyngdal.

I slutten av 2015 spiste jeg middag sammen med flyktninger to ganger. Første gang var vi invitert til Barbro Skretting i Romskogen, og andre gang var vi sammen med 9 kurdere i et hus midt I Alleen. Kurderne var alle I familie med hverandre. Fire bodde I Lyngdal, fire I Kongsvinger og en i Bodø.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Kilder til gjestfrihet blant fastboende og fremmede.

Jeg opplevde stor gjestfrihet både fra norsk og kurdisk side. Gjestfriheten er en døråpner inn til nytt fellesskap på tvers av forskjellig språk, kultur, tradisjon, historie og religion. Viljen til å lytte med respekt til hverandres erfaringer og livshistorier er viktig. Kurderne viste sterk vilje til å få kontakt med oss norske, de viste oss bilder av ødelagte hus og hjem, og bilder av kone og barn som de savnet.
Språkkunnskaper og opplæring i norsk språk og samfunn er nøklene til god integrering. Det viktigste er å lære norsk så fort som mulig. For å lære hverdagsnorsk er det behov for at innvandrerne har noen norske å snakke med. I begge selskapene var det en kvinne til stede som hadde lært så mye norsk at de kunne fungere som tolk. Vi må bruke de språkkunnskapene som vi har når vi er sammen. Det hjelper å bruke hendene, ansiktet og hele kroppen i kommunikasjonen.
Muslimer har mange regler å følge når det gjelder hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det kan være klokt å lære litt om halalmat.
Jeg kom til kurderne i Alleen kl 17. Stemningen var god. Vi spiste spennende, kurdisk mat. Vertskapet fylte på tallerkenen gang på gang. Jeg klarte ikke å spise opp alt. En av kurderne skrøt veldig av kvaliteten på norsk vann. Middagen hadde de begynte å forberede kl 10. Vi følte oss som hedersgjester.
Kurderne var stolte over å være kurdere, og vi bør ikke plassere dem i feil etnisk sammenheng.

Vi skal være stolte av å være norske med et flagg med kors i og røtter i kristen tro og i humanistiske tradisjoner. Det er et godt grunnlag for å være gjestfri.

Trygve Omland

Vi kom ut for en alvorlig trafikkulykke i Sande i Vestfold lørdag 21. desember 1968. Selv om det er lenge siden, sitter opplevelsen dypt i sinnet.
I nyttårstalen sa statsminister Erna Solberg at 2015 ble året med færrest antall drepte i trafikken i moderne tid. Bilene og veiene våre blir stadig bedre, sa hun. Leder i Nullvisjon Lister, Torstein Salvesen, peker i Lyngdals Avis 7. januar 2016 på en rekke andre forhold som er viktige for trafikksikkerheten.

Trafikken på hovedveien gjennom Rom har endret seg fra det viser på dette bildet i svart/hvitt til det vi ser på det neste bildet i farger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg fotograferte denne rundkjøringa i Handelsparken på Rom i Lyngdal 4.04.2012.

Her følger jeg opp utfordringen fra statsministeren og lederen i nullvisjonen i Lister  med en serie stikkord som har betydning for å hindre dødsfall og skader i biltrafikken.
– Våre holdninger og vår adferd i trafikken er det viktigste: Bruk bilbelte, bruk ikke telefon i bilen som forstyrrer for kjøringa, ta ikke sjanser ved forbikjøring, hold vikeplikten.
– Bruk hjelm og refleks når du sykler i mørket, og bruk refleks når du går i mørket.
– Tilpass farten til standarden på veien.
– Ha null tåleranse for å kjøre ruset av alkohol, narkotika eller medikamenter.
– Bruk en bil som har trafikksikker kvalitet og gode dekk.
– Hold full oppmerksomhet på veien, og la deg ikke forstyrre av telefon eller av passasjerer.
– Være nøye med å sikre barn i bil.
– Menn må være ekstra bevisste i bil, siden 75 prosent av drepte i trafikken er menn.
– Sjåfører i alderen 18-24 år må være ekstra bevisste, siden 25 prosent av drepte i trafikken er i den alderen.
– Offentlige myndigheter må prioritere sikrere bilveier spesielt om vinteren, sykkel- og gangveier, tunneler, kryss, sideveier og rasfarlige områder.

Skal vi alle gjøre vårt beste for at færrest mulig blir skadet eller mister livet i trafikken?

Trygve Omland
7. januar 2016.

Jeg ønsker alle et godt nytt år med den fjerde bønn i fadervår og Martin Luthers forklaring til.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Bildet er tatt under en reise i USA i år.

Vi fikk overflod med mat over alt på store tallerkener.

Hva kan vi gjøre for at alle i verden kan takke Gud for skitne tallerkener?

Den fjerde bønnen i fadervår er slik:
Gi oss i dag vårt daglige brød!

Martin Luthers forklaring til den fjerde bønnen er slik: Gud gir oss nok daglig brød, til og med til alle onde mennesker, også uten at vi ber om det, – men vi ber i denne bønnen at han må la oss forstå at det er en gave fra Gud, og ta imot vårt daglige brød med takk.
Med daglig brød mener vi alt som vi behøver for å leve, slik som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, husdyr, penger, gods, en god ektemake, gode barn, gode tjenere, gode og trofaste herrer, et godt styre, godt vær, fred, helse, god moral, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt. 

Trygve Omland

31.12.2015

Hvordan kan vi integrere nye flyktninger i våre fellesskap?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vårt barnebarn Birgitta ( 7 år) og noen venner har laget dette fargerike samspillet mellom ulike blader. 

Kan vi ser at bladene er integrert i helheten?

1. Mat åpner for mange muligheter til fellesskap. Vi kan spørre innvandrere fra ulike land om å presentere sitt land gjennom nasjonale matretter.
2. Musikk er kommunikasjon på tvers av språkbarrierer. Vi kan bruke tid sammen for å lytte til musikk fra ulike folkegrupper som viser særpreg ved land man kommer fra.
3. Solosang, korsang og fellessang er ressurser som kan bli byggesteiner i nye broer mellom ulike folk. Et kor fra Eritrea sang en kveld i temauka. De ville gjerne møte noen fra forsamlinga for å svare på spørsmål om deres tro og tradisjoner. De hadde med seg store bilder som de kunne ha forklart betydningen av. Enkle norske sanger kan etter hvert gi gjenkjennelse for mange. Vi sang på den internasjonale familiefesten kristne barnesanger. På KIA-kvelden sang vi Jo mere vi er sammen og Det er en fin ting å vinne vender.
4. Gjennom Intervjuer kan å bli bedre kjent med hverandres kultur, religion og land.
5. Fadderordning kan passe hvis noen vil knytte seg til hverandre over lengre tid.
6. Spill rundt border, bordtennis, bowling og spill som innvandrere er kjent med hjemmefra kan skape en avslappet stemning.
7. Byvandring og vandring fra hav til hei med guide kan skape enkle samtaler med ord på det vi ser.
8. Forskjellige idretter kan utvikle samspill. Innvandrere kan lære oss i Norge nye former for idrett.
9. Hobbyer byr på store muligheter til å fortelle og vise i praksis hvordan man kan glede seg sammen over felles interesser.
10. Ulike klær er en berikelse som vi må vise respekt og se romslig på.

Disse punktene er blitt til ved at jeg har bearbeidet og supplert tipsene fra Egil Grindland på seminaret i Lyngdal bedehus 14.11.2015.
Dette er bare en kort liste over muligheter til å integrere. Innvandrerne kan forlenge denne lista med nye spennende tips.
Trygve Omland 17.11.2015.

Krystallnatten.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet. På grunn av de mange knuste vindusrutene ble natten kalt Krystallnatten, men den er også kjent under navnet Novemberpogromen.

Sitat fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Rundt 65 personer møtte opp ved Lyngdal Rådhus for å delta i markeringen av krystallnatten. Vinden reiv og sleit i ilden fra faklene. Vi måtte søke sammen og hente ild fra hverandres fakler. Hele tiden måtte vi passe på at ikke fakkelen sluknet. Her var det ikke tid til å slappe av og være likegyldig. Kampen om å holde ild i faklene ble et symbol for meg. Vi vandret gjennom Alleens fredelige gater i kamp mot vinden som ville drepe ilden. I vind og i varme tider må vi si: Aldri mer en krystallnatt.  

KRYSTALLNATTA

   ALDRI MER!

Arrangør: Med Israel For Fred.

Kilde:

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/tyskland-1933-1939/novemberpogromen-krystallnatten.html

Trygve Omland

10.11.2015

Den verdensberømte dikteren Fjodor M. Dostojevskij forteller en historie om to svirebrødre som våknet av rusen. De kjente seg ulykkelige. Den ene sier til den andre: Bror, bror, må det være noen som elsket oss ut av vår elendighet.

Kan det være en relevant utfordring for oss? Jeg fikk lyst til å reflektere litt over utsagn Elsket ut av elendigheten.

Vi kan være en kilde med kjærlighet som elsker medmennesker ut av rusens slaveri, ut av alkoholens jerngrep.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Kjærlighetens høysang i Bibelen lukker opp dører til rike ressurser. Sangen ender i en fantastisk fanfare:

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten. 1 Kor 13,13

Kjærligheten fra Gud gir oss kraft til å elske mennesker ut av elendigheten. Å si nei til å drikke alkohol og bruk av andre rusmidler er for meg uttrykk for nestekjærlighet. I kjærlighet sier vi ja til vår neste ved å si nei til det som ødelegger livet for mange. Vi har frihet til å være et alkoholfritt alternativ for de som trenger det.

Veien til en edru livsstil kan være lang. Men ingen når målet uten å begynne å gå skritt for skritt. Kan det være et lite steg i riktig retning å følge utfordringen fra en ukjent mann som jeg møtte en gang?

Vi sitter ute i et boblebad i Sørlandsbadet i Lyngdal. Vi er bare to. Jeg har vært fri stoff halvannet år, sier en ukjent mann til meg. Flott, sier jeg. Han bøyer seg mot meg med ei utrakt hånd. Slik er Jesus, sier han. Han deler med andre. Jeg spiste en gang julemåltid i en menighet, forteller han. Mye mat var igjen. Han reiser seg i boblebadet for å vise noe. Jeg reiste meg i menigheten, forteller han, og sa: Maten som er igjen kan vi gi til fem narkomane som bor nær oss. Det hadde de andre ikke tenkt på, sa han. Jeg gikk foran, og de fulgte etter med maten, fortalte han. Maten ble tatt godt imot. Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige, sa jeg. Han var helt enig. Takk, ukjente medmenneske. Jeg kjente Jesu kjærlighet boblet i boblebadet.

Trygve Omland

Lyngdal 7. november 2015

Ser vi flyktninger som individer, personer, enkeltmennesker, små hjelpeløse barn med rett på en trygg framtid? Ser vi at hvert enkelt medmenneske som får hjelp til å leve, er en verdi i seg selv?  Ser vi at Norge kan gjøre en forskjell for noen få flyktninger om Stortingets flertall velger å ta imot 10 000 syriske flyktninger i 2015-2016?

Kan vi bli inspirert i flyktningarbeidet av norsk innsats for mennesker i nød før i tiden?  

Da jeg var bataljonsprest i Libanon for FN i 1983, var det et selvmordsangrep i Beirut. 300 kg sprengstoff eksploderte. Rundt 300 soldater i en internasjonal fredsstyrke ble drept, de fleste var amerikanere.  I Norge hadde vi den samme dagen Aksjon Menneskeverd på TV, og i Libanon.  Vi i den norske FN-styrken var med via vår lokale Radio Norbatt. Vi samlet inn 28 000 kroner. I Beirut herjet brutaliteten, men vi lot like fullt de tusen blomster blomstre for menneskeverdet.  

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

I 1993 kom det 12 000 flyktninger fra Bosnia til Norge.  Hele 272 av landets 430 kommuner tok imot dem.

I 1999 etablert den norske regjeringen en luftbro for å ta i mot 6000 flyktninger fra Kosovo.

Norge har også en fortid preget av behov for utvandring og flukt.

Har vi glemt at norske menn og kvinner før i tiden valgte å flykte eller flytte fra Norge som var preget av fattigdom eller mangel på frihet eller hard undertrykkelse og krig?

Har vi glemt at 800 000 har utvandret fra Norge til USA?

Har vi glemt at 50 000 flyktet fra Norge til Sverige under krigen i 1940-1945?

Vi skal hjelpe flyktninger der de er i flyktningleirer nærmest mulig sitt eget land. Er vi ikke alle enige i det? Men samtidig må et av verdens rikeste land ta i mot flere syriske flyktninger i vårt store, lille land. Stortinget må øke integreringstilskuddet til kommunene slik at flere kommuner kan ta i mot flere flyktninger.

Libanon er et land på størrelse med Rogaland fylke, og har en befolkning på cirka fire millioner. I dette bitte lille landet finner vi 1, 3 millioner flyktninger fra Syria. Skal disse flyktningene få mer hjelp fra Norge og mange andre land i verden?

Trygve Omland

4. mai 2015

Utelivsbransjen i Farsund ønsket å sette opp et telt på Torvet i Farsund under Farsund Maraton 2015 for å servere mat og drikke. De søkte Farsund kommune om skjenkebevilling. Kommunestyret vedtok at de som gjennomførte Farsund Maraton kunne få kjøpt et glass øl eller vin til maten ut på ettermiddagen etter at de siste løperne var kommet i mål.

Utelivsbransjen har nå avlyst sitt planlagte opplegg på maratondagen som følge av vedtaket i kommunestyret. Daglig leder Therese Malmo på Rederiet hotell skriver i en e-post til Farsund kommune: ?  – Vi fikk dessverre kun skjenke fra klokken 15 og mistet da en god del av budsjettert omsetning denne dagen.?

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Vi ønsker Farsund Maraton lykke til med en flott idrettsmønstring uten alkohol. Det er en seier for folkeidretten,  folkehelsa, familieverdier og alle barn.

Vi kan lese om denne saken i avisen Lister24 mandag 27. april 2015.

Trygve Omland