Kong Olav i Asker kirke

Når jeg leser noe som engasjerer meg, får jeg lyst til å dele det med andre. Da jeg nylig leste om Kong Olav som var en folkekjær konge, fikk jeg lyst til minnes han. Her er en side av kongens liv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har fotografert bildet fra boka Kongen på kirkevei, Lunde forlag, 1986, Oslo., s. 126. Siden Skaugum ligger inn under Asker kirke, har menigheten der ofte hatt kongelig besøk. Her ledsages kong Olav av sokneprest Trygve Woxen 17. januar 1960.

Kong Olav var en trofast kirkegjenger i Asker kirke. Han gikk alltid til alters når det var nattverd. De som jobbet i Asker kirke, oppdaget at noen i menigheten syntes det var stas å knele ved siden av kongen under nattverden. Enkelte ganger kunne det nesten bli trengsel ved alteret. Menighetsrådets formann fikk i oppgave å knele ved siden av kongen for å verne han mot unødig oppstyr. Dette måtte Ola Valland, klokkerdiakonen i menigheten ta seg. Han så det som sin plikt å hjelpe til at Hans Majestet fikk en så normal kirkegang som mulig. Når kongen hadde vært framme ved alteret og skulle levere sitt beger, måtte han stå i kø som de andre. (s. 49).

Denne historia kom jeg over da jeg leste ei bok om sangeren, diakonen Ola Valland.

Kilde: Dehli, Toralf, Han trøstet meg, Lunde forlag 1994, Oslo. Biografisk bok om Ola Valland.

Lyngdal 22. august 2016

Trygve Omland

Lørdag kveld var jeg på konsert bak låven i Herdal med Vokal og gjestesangerne: Einar Foss Kvavik, Hannah Salvesen og Marthe Persson. Søndag formiddag var jeg  tilstede ved  innvielsen av Lyngdal nye kirkesenter. Begge steder sto korset i sentrum i min bevissthet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bak låven i Herdal var det plassert et lysende kors i skogen som vi kunne hvile våre øyne på. Jesu Kristi død på korset for våre synder sto sentralt i konserten ute i Guds frie natur. Men jeg tenkte ikke bare på budskapet i sangene. Slanke og skakke  bjørketrær og fine furu- og grantrær sto foran oss i skogkanten. De var budbærere om den mektige skaperen av all vekst. Spenningen før konserten var stor for arrangørene. Måtte de avlyse konserten på grunn av regn etter at alt var grundig forberedt? Det nesten tre time lange programmet med sang, musikk og mye mat kunne gå sin gang uten en dråpe regn. Som en bonus ble myggen borte. Lovsangen bak låven løftet seg opp i mørket og bølget inn i skogen til skogens konge som fikk bruk for de store ørene sine. Kanskje danset elegante rådyr til Guds ære i takt med rytmene i sangen og musikken.

I kirkesenteret kunne vi slappe helt av fra værmeldinger, mygg og mørket. Lyset fra Han som sa bli lys, kom inn til oss gjennom mange og store vinduer. Men jeg vil spesielt huske og vende tilbake til et lite rom uten vinduer, et rom for bønn og ettertanke. Der traff jeg en person som skilte seg ut. Hun tok meg med ut av rommet og sa at det er ikke et rom til å skravle i. Kanskje er dette stillhetens rom et av de viktigste steder i det nye kirkesenteret. Vi trenger dette rommet med et enkelt alter og et kors på veggen rikt på symboler.

Kunstneren fokuserte i sin hilsen på et øye øverst på korset. Gud ser den enkelte, og vi skal prøve å se hverandre. Gud blunker til oss.

Enten vi samles i Guds store katedral bak en rød låve i kanten av en skog eller vi samles i et av de mange gudshusene i Lyngdal, er ordet om korset det eneste som kan sette oss i frihet fra vår synd og skyld og fra Guds straff. Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Rom. 1,17.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 21. august 2016.

Gravferder foregår gjerne i kirker. Jeg var i Bygland kyrkje i fjor i en gravferd. Andel kirkelige gravferder av alle døde på bispedømmenivå var i 2014 på 90 %.

Kirka ligger nær riksveien ved innkjøringen til Kristen videregående skole Bygland. Kirka og skolen er mine holdeplasser og holdepunkter i Bygland. Bygland kyrkje er ei korskirke fra 1838 med 250 plasser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I Bygland kyrkje har de tatt vare på et par gamle vedovner. De står lett synlig som en varm hilsen fra de som bygde kirka og sørget for at folk kunne høre Guds ord uten å fryse.

Plasseringen av ovnen sammen med døpefatet gir meg  gode, varme tanker om Guds løfter knyttet til troen og dåpen. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.(Norsk Bibel 1988). Jeg varmer meg på det noe gammeldags ordet ikledd. Kristus har kledd oss med og i sin egen person. Han er tett på oss som klær er tett på kroppen vår. Han omgir oss i  møte med andre mennesker. Andre møter Kristus gjennom oss når vi lever i tro på Kristus.

Kristogrammet på den rød duken er bokstavene PX . P skjærer gjennom midtpunktet av X som svarer til den greske bokstaven Ch. Setter vi sammen X og P får vi Chr som er de første bokstavene i det greske ordet Christos, altså Kristus. Fra prekestolen skal vi høre ordet om Kristus Jesus slik at forsamlingen stemmer i: Navnet Jesus blekner aldri.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Altertavla i Bygland kyrkje viser nederst Jesus og de to disiplene på vei til Emmaus, over der Jesus som tas opp til himmelen mens han velsigner sine disipler.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 12.08.2016.

Jeg anbefaler turister i Setesdal å kjøre på østsida av elva Otra til ei vakker grend som heter Åraksbø. Her har det bodd gryndere. Her kom Koparverket i drift i 1845, og her fikk Setesdal sitt første meieri i 1896.

Da vi kom til Sandnes kyrkje 1. august 2016, var vi usikre på hvor vi skulle parkere bilen. Før i tida kom folk til kirka til fots eller med hest. Da trengte de ikke en stor parkeringsplass. Veien ned til kirka liknet en fin kjerrevei omgitt av dyrka mark som lyste grønt og friskt imot oss. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den smale veien til Sandnes kyrkje i skjønne omgivelser gir vidt og vakkert utsyn i Guds verden.

Sandnes kyrkje er ei åttekantet kirke fra 1844 som har plass til 200 personer. Den er laftet i tre og kledd utvendig med panel.

I 1935 ble Sandnes kyrkje flyttet til Åraksbø på grunn av stor forskjell i folketall på de to stedene, og fordi man trengte mer plass til kirkegård. Før isen på Åraksfjorden var forsvunnet i 1935  ble kirka flyttet. Dette var svært kontroversielt, og da biskopen vigslet den gjenoppsatte kirken, møtte ingen fra Frøysnes og Sandnes opp. På Sandnes ble det bygd kapell i 1940.  Prosessen med å flytte kirka  tok lang tid, fra slutten av 1800-tallet til 1935.

Den ene porten inn til kirkegården var en portal laget av tre steiner og ei jerngrind. De satset på slitesterkt materiale som ikke råtnet.

Vi studerer porten fra innsida, og blir minnet på å vanne blomstene på gravene og på den måten vise de døde ære og respekt. Vi ser at veien til de nærmeste beboerne er kort, og landskapet ligger der som et maleri i nasjonalromantisk stil.

Himmelens og jordens skaper pynter også rundt kirkegården og kirka. I år er det rikelig med bær på rogna. Ville bær var en viktig del av maten før i tida. Guds ord som næring er like viktig for alle, til  alle tider, og på alle steder.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 5. august 2016.

Som turist har jeg gode erfaringer med å velge andre veier enn de breie hovedveiene der du må holde høy  hastighet. Den 1. august 2016 tok vi en avstikker fra riksvei 9 i Setesdal til Austad kyrkje i Tveit som ligger i østre del av dalen 200 m fra riksveien.. Selv om det var sommer, ble vi møtt av en kald vind på kirkegården. Ved å se på gravstøttene fikk jeg inntrykk av det var lenge mellom hver gravferd her. Gresset var grønt og friskt, men ikke nyslått. Allerede i mellomalderen var det kirke her. Dessverre var vi ikke inne i kirka. Jeg skulle gjerne ha sett de tre døpefontene, en helt fra 1200-tallet, altertavle som er en kopi av Thorvaldsens Kristusbilde, og prekestolen fra 1536, det året den lutherske reformasjonen kom til Danmark og Norge. Fra ca. 1200 var det stavkirke her, og i 1668 ble kirka revet og erstattet med en liten langkirke i tømmer. Kirka ble revet igjen i 1880, og en ny ble bygd på et nytt kirkested ca. 6 km lenger oppe i dalen i Austad.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Austad kyrkje er 136 år.
 

Kirken som vi ser på bildet er en langkirke av tre fra 1880 e.Kr.. På 1800-tallet var det visstnok  40 % langkirker i Norge. Austad kyrkje har plass til 250 personer, noe som forteller at her har det bodd mange mennesker før. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene i Norge skulle romme 3/10 av menigheten. Da kan det ha bodd ca. 830 mennesker her som hørte til Austad kyrkje. Om det bodde så mange, vet jeg ikke. Kirken sto sterkt i bevisstheten på 1800-tallet, og oppslutningen om menigheten var stor.

I nyere tid er nok oppslutningen preget av fraflytting, færre fødsler og mindre pliktfølelse i forhold til å bygge menigheter. I 1992 var det i snitt 25 til gudstjeneste i Austad kyrkje, 6 til nattverd, 3 døpte det året, 1 vielse og 7 gravferder. Austad kirke ble lagt til Bygland sogn i 1997.

Den norske kirke står foran store utfordringer i framtida med å skape levende menigheter lokalt og styrke samarbeidet med kommunene og Stortinget for å vedlikeholde kirkehusene. Nå er det ca. 100 personer som bor i nedslagsfeltet til Austad kyrkje.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland 4. august 2016.

Jeg finner ro under reiser når jeg setter meg ned i en kirkebenk i stille bønn. De fleste kirkene i Norge er stengt på dagtid. Hylestad kyrkje i Setesdalen skiller seg ut. Fra bilveien kunne vi se at kirkedøra var åpen mandag den 1. august 2016.  Vi gikk inn i kirka som ble satt opp i 1838 og innvidd året etter. I 1964 var jeg med som leder i Farsund Kristenruss for å ha møte i Hylestad kyrkje. Vi skulle  vitne om Jesus Kristus og samle inn penger til en ny kirke i Durban i Sør-Afrika. Kirka er verd et besøk. Sterke, kraftfulle farger overrasket meg noe.

Prekestolen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hylestad kyrkje er åttekantet. Det kan være et symbol på det evige  og på Jesu gjenkomst. Ca. 30 % av kirkene i Norge på 1800-tallet var åttekantet. Det er 300 plasser i kirka. I gammel tid satt ugifte på galleriet. Den gamle Hylestad stavkirke sto på østsida av elva i Bjørgum. Da det kom ny postvei der riksveien er på vestsida av elva, ble senteret i  bygda flyttet dit. Det førte til at mange måtte ro for å komme til kirka inntil den nye kirka kom på plass i 1838.

IHS betyr Jesus menneskenes frelser.

På andre halvdel av 1800-tallet ble alle fargene inne i kirka malt over med hvitt, blant annet prekestolen og altertavla. Presten mente at folk var mer opptatt av fargespillet i kirka enn gudstjenesten. I dag ser kirka ut omtrent som for 150 år siden etter at de gamle fargene ble hentet fram igjen. Altertavla viser nattverden og Jesus som blir tatt ned fra korset.

Jesus som barn og hans mor, Maria.

På veggen i den laftebygde kirka er det et maleri av Jesus som barn. Det er malt av en ukjent  italiensk maler. Hylestad kyrkje er mest kjent for portalen fra ca. år 1200 som er satt opp som kopi ved kirkedøra. Utskjæringene viser scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane som nylig er filmet. Motiv herfra er brukt på 50-krone-sedddelen.

Utdrag av portalen inn til hovedkirka som er inspirert av sagaen om Sigurd Fåvnesbane.

Det var åpen vegkyrkje her hver sommer fra 1992 til 2005. Siden har det ikke vært vegkyrkje, men kirka står åpen en periode om sommeren. Jeg anbefaler alle å sette seg ned i Hylestad kyrkje for å hvile litt og reflektere over kirkens betydning i glede og sorg gjennom alle generasjoner.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland, Lyngdal 3. august 2016

Olsok er feiring av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli 1030, og en markering av en gradvis overgangen til kristen tro og sed (= sedvane, skikk og bruk, etikk og moral) i Norge. Men kristendommen kom utenfra til Norge tidligere som kristen påvirkning på enkelte personer på 700 e. kr., og fra 900-tallet som skifte av sed og skikk i noen lokalsamfunn.

Bildet: Bryllupsbibel fra 2004 til min morfar og mormor, Reinert og Olene Rom 1913. 

Hvilke endringer førte dette trosskifte til over tid fra den gamle Åsa-troen til kristen tro? Punktene nedenfor gir ikke en fullstendig oversikt, men likevel gir de en skisse over viktige sider ved trosskiftet.

1. Det ble forbudt å sette ut barn for å dø. Synet på menneskelivet og menneskeverdet ble endret. Nye lover skulle verge de svakeste. Barns rettssikkerhet ble styrket.
2. Kvinnen måtte samtykke ved inngåelsen av ekteskap. Kvinners stilling ble styrket.
3. Ekteskap mellom nære slektninger ble forbudt.
4. Flerkoneri ble forbudt.
5. Tilgivelse kom inn i stedet for hevn som reaksjon. Det førte til en begrensing av ættens makt, og staten fikk mer makt gjennom lover som ble vedtatt.
6. Trellevesen forsvant over tid.
7. Ritualer i gudstjenester og andre sammenhenger førte til store endringer i folks tankegang og levesett.
8. De døde måtte begraves i vidd jord og ikke i gravhauger på gården hvor de kunne ofre til de døde og våke over dem.
9. Vi fikk det latinske alfabetet og nytt skriftspråk.
10. Kongen og kirken fikk stor makt sammen, de misbrukte makten iblant og de tok ikke i tilstrekkelig grad et oppgjør med undertrykkelse og voldsmentalitet.
11. Kongen forbød bloting og andre hedenske, religiøse skikker.
12. Det var viktig å holde de kirkelige forskriftene for helligdager og fastedager.
13. Jesus Kristus, skulle være midtpunktet i det nye Norge.

Jeg synes det er verdifullt å bruke noe  tid på Olsokdagen til å tenke over mine, familiens, slektens og folkets røtter.

Hvilke røtter vil vi vanne, varme og verne?

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2016

Jeg ser en liten gutt som har lært å gå for ikke veldig lenge siden. Han går trygt fram og tilbake i midtgangen i idrettshallen på Kristen videregående skole. Det er storsamling på bibelcampen søndag den 24. juli 2016 kl 11. Gutten virker trygg og glad. Han har sutt i munnen, koseklut i den ene handa og lekemobil i den andre, og han går og går. Kanskje er det ca. 600 mennesker i salen. Men gutten virker trygg i folkemassen. Han går med leketelefon inn i framtida som ingen av oss kjenner. Han går trygg og glad. Slike trygge møteplasser har vi stort behov for. I en reportasje på fire sider i Vårt Land i dag sier en kvinne om Lyngdal bibelcamp: Jeg oppfatter det som en trygg og god plass.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har tillatelse til å ta dette bildet.

På scenen er det sju unge jenter som har konsert. De kalles Seven. Trygge og glade ser de ut. I hvite kjoler synger de med innøvde kroppsbevegelser som i en revy. De har sunget i år på Justøya, på Drottningborg og i Sarons Dal.  Nå er turen kommet til Lyngdal bibelcamp. Jeg tror barn og unge trenger å oppleve trygghet og glede som motvekt mot truslene og terroren som vi ser på TV-skjermene og på alle de andre mediene.

Barn som sang sammen med Seven på scenen under konserten.

Vi leser i avisen Vårt Land i dag: PST ( Politiets sikkerhetstjeneste) anslår at trusler og hatytringer mot politikere vil øke i 2016. Statsminister Erna Solberg sier i den samme reportasjen at unge kvinner er spesielt utsatt. Trygghet og glede trenger vi alle som en skjerm mot ondskapen og vondskapen.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngal 25. juli 2016

Auksjonen på Åpta Misjonssenter 23. juli 2016 varte nesten fem timer.  Da var det solgt 325 gjenstander under auksjonen. I tillegg kommer salget av mat og drikke, lopper, bøker, malerier med mye mer. Brutto kom det inn ca 295 000 kr og netto ca 265 000 kr.. Lederen for auksjonen, Ingolf Vegge, hadde med seg mange frivillige medarbeidere: Over 80 på lørdag, 29 på fredag og 25 på torsdag. Det er et imponerende dugnadsprosjekt.

Været var varmt og vennlig, og folk så ut til å kose seg i det store og det lille teltet, i kirka og ute.  Jeg traff mennesker jeg ikke hadde sett på lenge, og slik var det sikkert for mange. Auksjonen og loppemarkedet er en folkefest og et møtested for mange forskjellige mennesker. En ung gutt var svært fornøyd etter auksjonen fordi han fikk tilslag på en gyngestol. Den skulle han gi til sin mor.  Hun hadde hatt lyst på en gyngestol i tjue år.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er et lite utsnitt av gamle gjenstander. En rokk, en vaskeservant og ei kiste helt fra 1824.

Bilder med motiv fra fortellinger i Bibelen er en viktig del av tilbudet.
Maleriet her har som motiv å fremstille Jesus som taler til folket fra en båt i Genesaretsjøen.

Vi leser fra Mark 4,1 Jesus begynte igjen å undervise folket nede ved sjøen. Det samlet seg en så stor folkemengde omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land, helt ned til vannkanten. Hvorfor sitter ikke Jesus i båten på dette maleriet? En lærer på Jesu tid satte seg når han skulle undervise. Derimot sto læreren og tilhørerne under bønn og skriftlesning.

Alterteppet på veggen i Åpta kirke viser hva pengene fra auksjonen skal brukes til. Jeg ser kors og armer som viser at vi skal gå ut med det glade budskap om Jesus Kristus som verdens håp. Og jeg ser en båt med stort seil som Den Hellige Ånd kan blåse i for å føre misjonsarbeidet videre ut til de  unådde. Hva ser du…?
 

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 24. juli 2016.