Norea Mediemisjon med nytt liv til Libanon

I dag var ikke postkassa full av reklamer om varer vi sjelden trenger. Derimot kom det et lite hefte som fortalte om gjerninger som Gud har gjort gjennom 60 år ved hjelp av NOREA Mediemisjon i samarbeid med andre organisasjoner.

Jeg ble spesielt interessert i et vitnesbyrd fra Libanon, siden jeg arbeidet i De Forente Nasjoners fredsbevarende styrker i 1983.

 

Dette huset som er formet som et fly, så jeg i Sør-Libanon i 1983. Her bruker jeg det som et symbol for kreativ bruk av fantasien for å nå ut med de gode nyhetene om Jesus Kristus til flest mulig fortest mulig. NOREA Mediemisjon er også et forbilde i formidling av Bibelens budskap til unådde og lite nådde steder.

En ung kabelmontør fra Beirut visste for noen år siden ingenting om Jesus. Men nå ser mange på kristne TV-programmer fra Noreas samarbeidspartnere. Her er utdrag fra hans vitnesbyrd: 

– Jeg var i 20-årene, og jeg hadde fått kreft. Jesus var ukjent for meg. En dag oppdaget jeg TV-programmene til SAT-7. Jeg fikk høre om en allmektig Gud som vi kan be til. Likevel tok det lang tid før jeg besøkte en kirke. Der ba de for meg, og jeg ble frisk! Legene var overveldet, forteller den unge mannen.

Jeg var full av takknemlighet for programmene som hadde ført meg til Jesus. Derfor bestemte jeg meg for å besøke kontoret til SAT-7 i Libanon. Jeg tenkte at andre måtte få del i den samme gleden som jeg, og at de måtte få høre at Gud elsker oss og ser oss.

På hustakene i Libanons hovedstad, Beirut, skulle jeg få tjene Gud. Jeg monterte kabel-TV slik at de fikk inn de samme programmene som hadde gitt meg nytt liv. Noen uker senere fikk jeg den tunge beskjeden fra legene at kreften hadde kommet tilbake. Men selv om jeg var svært syk, følte jeg meg styrket av Gud. Jeg var ikke lenger redd for å død. Samtidig gledet jeg meg over at Gud hadde brukt meg, en enkel kabelmontør i Beirut, til å formidle et stort evangelium. Dette skjedde i et område med få kristne.

I den norske bataljonen i Libanon var jeg med på å lage enkle programmer i 1983 for Radio Norbatt. Mulighetene for å dele gode nyheter har bare blitt flere siden da gjennom forskjellige medier og kanaler. NOREA Mediemisjon gir oss inspirasjon til å stå på.

Kilde: Mediemisjon gjennom 60 år av Synnøve K. Vatne/Åshild Appleyard, side 38-39, 2016.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland , 12. juli 2016.

Sjømannsprest som så sjømennene

Johan Nielsen ? et fabelaktig menneske

kirkamedflagg

Kilde for bildet: https://www.sjomannskirken.no/rotterdam

For 50 år siden hadde jeg sommerjobb i Noorse kerk i Rotterdam som var navnet på  Den Norske Sjømannskirka. Siden det er et slags jubileum for meg, fant jeg fram et minne fra den tida.  

Båsen på båten Venus var en beundrer av sjømannsprest Johan Nielsen. Han hadde vært sjømannsprest i Buenos Aires, Shanghai og Hong Kong. Han sluttet offisielt i 1955. I 1939 var båsen i sjømannskirka i Rotterdam og fikk dårlig mottakelse, mente han. Dermed var han ferdig med kirka.

Men han kunne ikke glemme Johan Nielsen. Det var noe til prest, sa han. Han tok oss med på en bar eller liknende. Så sa sjømannspresten Nielsen: Nå gutter. Nå må dere bestille øl, de som vil ha det, og limonade, de som vil ha det. De som vil ha øl, må betale det selv. Limonaden betaler jeg. De fleste bestilte da limonade.

Dette er et minne fra august 1966 da jeg var assistent et par måneder i Den Norske Sjømannskirka i Rotterdam. Vi kan lære noe av Johan Nielsen om  å skape åpen kontakt og god kommunikasjon.

Båsen fortalte videre om et møte med Nielsen hjemme i Norge. Det var et jubileumsmøte på ungdomshuset. Siden det var Nielsen som skulle tale, ville jeg gå for å hilse på han. Jeg kom av sted litt seint. Nielsen hadde begynt å tale. Jeg gikk likevel inn i møtelokalet. Da stoppet Nielsen opp i talen og roper: Hallo, og så nevnte han navnet mitt. Takk for sist? Det var mange år siden jeg hadde hilst på han. Enda husket han navnet mitt. Fantastisk.

 

Trygve Omland

Lyngdal 10. juli 2016

Minner fra konfirmanttida i Greipstad, Finsland og Søgne.

Vi har sett det norske flagget foldet seg ut i vinden mange steder i forbindelse med konfirmasjon. Det var til ære for unge konfirmanter. Mange har minner fra sin egen konfirmasjon. Jeg husker best en søndag etter konfirmasjonsdagen, da jeg gikk til nattverd for første gang. Det er et valg som jeg er takknemlig for. Nå står igjen foran mange konfirmantgudstjenester. Lørdag 26. august 2017 skal jeg til Randesund Frikirke for å se et barnebarn bli konfirmert. Jeg har mange minner fra den tida jeg hadde konfirmanter.

 

GREIPSTAD KIRKE

Greipstad kirke.

Jeg har notert noen minner fra den tida jeg var prest for konfirmanter i Søgne prestegjeld med hovedansvar for Finsland og Greipstad.

En konfirmant, en gutt, ble omvendt på kontoret mitt i Greipstad. På konfirmasjonsdagen kom han bort til meg, tok meg i handa og takket med et lyst smil.

FINSLAND KYRKJE ALTER

 

Finsland kyrkje.

Jeg sto sammen med konfirmantene i våpenhuset i Finsland kirke. Vi skulle gå inn i kirka i prosesjon. Da spurte en konfirmant: Hva skal vi si ved alteret? Jeg hadde lært dem at de kunne si inni seg, når de knelte ved alterringen: Jesus, frels meg. Konfirmasjonstiden skal gi oss fordypning i vår kristne tro. Dåpen og all trosopplæring hører sammen som hånd i hanske. I dåpen gir Gud oss sin frelse og ved troen tar vi imot og tar vare på frelsens gave.

 

Søgne hovedkirke.

Etter en konfirmantfest i Søgne, kom en gutt bort til meg. Han viste meg et bibelkort med ordet fra 1. Pet 1,3. Når fikk du det? spurte jeg. Han snudde kortet. Der sto det mitt navn og en dato. Gutten hadde fått bibelordet av meg etter et samvær i Søgne menighetshus, der vi hadde sunget og bedt sammen. Han hadde brettet bibelkortet sammen og tatt vare på det. Ordet han hadde tatt vare på, var et levende håp. Slik begynner apostelen Peter sitt første brev: Lovet vær Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 1 Pet 1,3.

Konfirmasjonsgudstjenesten i min tid som menighetsprest sluttet slik.

Dere konfirmanter vil fortsatt være omsluttet av menighetens forbønn. Gud er trofast og hans kjærlighet er uten grenser. Også i tider med likegyldighet, nederlag og tvil vil Gud være dere nær og kalle dere til samfunn med seg. Hold dere nær til han. Da vil han, som begynte en god gjerning i dere, fullføre den  helt til Jesu Kristi dag.

Jeg hilser dere som jeg har konfirmert med mitt favorittord fra Salme 37,5.

 Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.

Kilde: Alle bildene er tatt fra hjemmesidene på Internett til de aktuelle menighetene.

Trygve Omland

26. april 2016 og 21. august 2017.

Frelsesarmeen treffer de tøffe

 

Er det nødvendig å synge det samme sangverset om igjen og om igjen? Jeg blir så lei av det, tenker noen.

I 1973 var jeg i Sverige på en nordisk samling for ansatte i student- og skolelagsbevegelsen.  Jesusvekkelsen og den karismatiske vekkelsen blåste som en frisk vind over oss, spesielt over oss fra Sverige og Norge. Mange var begeistret for den nye trenden med å synge korte bibelvers om igjen mange ganger. Deltakerne fra Finland og Danmark virket noe mer reserverte. Noen ville heller synge solide, slitesterke salmer.

Symbolet er tatt fra internett.

Jeg kom på denne opplevelsen fra min tid som skoleungdomsprest da jeg leste om en klassisk historie fra Frelsesarmeens første tid i Sverige. Frelsesarmeen startet i London i 1865, og kom til Sverige i 1882. Nå arbeider organisasjonen på ca 100 steder i Sverige og har 196 virksomheter.

Armeen ble i begynnelsen forfulgt i Sverige, leste jeg i ei bok. Deres leder, en kaptein med fin svensk familiebakgrunn, ble arrestert og framstilt i en domsstol for retten. Dette høres merkelig ut. Kapteinen ble blant annet anklaget for å bruke kor og refrenger i all for stor grad når de sang. Dommeren prøvde å bringe rettsaken inn i dens rette dimensjon. Han spurte kapteinen om det ikke var mulig å synge kor eller sangvers i mer akseptabelt antall ganger. Før den anklagede kapteinen fikk summet seg til å svare, reiste en kraftig bryggesjauer seg i rettssalen og ropte ut: – Inte alls, herr domare, – før jag ble frelst ved sjunde gongen.  

Denne replikken utfordret meg til å tenke: Du må være mer raus og romslig. Noen mennesker har behov for å høre samme sangvers sunget minst sju ganger før det virkelig begynner å virke. Gjentakelse er et viktig virkemiddel i noen situasjoner, ser det ut til.

Kilder:  Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim, Lunde forlag, Oslo, 1991.

Trygve Omland

25. april 2016

Kristne formidler Kristus til muslimer

I går kveld ble vi ferdige med et kurs i Lyngdal bedehus om hvordan vi kan formidle Kristus til muslimer. Vi har brukt ei studiebok som har tittelen TRO MELLOM VENNER, utgitt i Norge av Luther Forlag  2. opplag 2014. Kurset var aktuelt, praktisk og informativt. Levende bilder på veggen ble som åpne vinduer inn til studierom i England. Vi så foredrag og intervjuer med mange mennesker som hadde mye erfaring og grundig kunnskap. Dosent i religionsvitenskap, Jan Opsal fra Lyngdal, nå ansatte ved Misjonshøgskolen i Stavanger, har gitt gode råd til arbeidet med manuset. Ett eksemplar av opplegget ligger på Lyngdal bedehus slik at interesserte kan låne det.  Opplegget kan brukes av personer individuelt, av grupper og forsamlinger. Muslimer som er på leting etter å finne ut hva Bibelen og den kristne tro har å gi, kan ha stor nytte av opplegget.

 

Forsida på studieboka

Jeg skal løfte fram et utdrag av studieboka i forkortet utgave om hvordan noen muslimer finner Kristus. I et amerikansk teologisk institutt ble det uført en undersøkelse blant 600 som tror på Jesus og har muslimsk bakgrunn. De fortalte om grunnene til at de forlot den religiøse delen av muslimsk kultur for å følge Jesus, tross forfølgelse, nød og dødstrusler. Studiet viste blant annet:

Et voksende antall muslimer over hele verden vender seg til Kristus. Huskirker vokser fram over hele Midtøsten, idet de troende trekkes til fellesskap med andre som har samme erfaring. De viktigste grunnene konvertitter oppgir for at de blir Jesu etterfølgere er:

– Vissheten om frelsen i Kristus, sammenliknet med usikkerheten omkring dette i islamsk tradisjon. 

– Kristi tiltrekkende personlighet – hans ydmykhet, og at han ikke tar hevn, og hans kjærlighet til de svake og utstøtte

– Kristnes personlighet – deres engasjement for rettferdighet og barmhjertighetsarbeid blant mennesker i nød, muslimer inkludert

– Kristnes tro og indre fred

– Opplevelsen av overnaturlige  ting som drømmer, syner av engler og/eller Jesus, helbredelser og mirakuløse hendelser

Se s. 81-82.

Samtaler om vår tro er en viktig del av arbeidet med å integrere innvandrere i lokalmiljøet.

Trygve Omland

5. april 2016

 

God påske i Norge, Australia, Canada og USA

Jeg ønsker kjente og ukjente en god påske fylt med Jesu nærvær, forsoning og oppstandelse.

 

Påsken 2011 er vi på reise blant annet i Frankrike og Belgia. Både da og nå trenger vi å fordype oss i forsoningens mysterium.

Hvorfor måtte Jesus død for alle verdens synder, og hvilke muligheter til forsoning med Gud og mellom mennesker åpner seg på bildet fra reisen vår?

 

Vi besøkte Normandie amerikanske kirkegård i Frankrike i 2011.

Hvordan kan vi i hele verden forsøke å møte hverandre så vi slipper å lage store gravlunder etter krig på krig?

 

Vi besøker bibelskole i Changsha i Kina langfredag 29.03.2013. Foto: Oddvar Fuglestad. Foto: Oddvar Fuglestad.

 

Disse studentene fra bibelskolen danset og sang under gudstjenesten på langfredag kveld. Det norske misjonsselskap bidrog litt ved bibelskolen. Da vi kom til gudstjenesetn litt forsinket, ble kirkerommet fullt. Foto: Oddvar Fuglestad.

 

1. påskedag 2013 var vi til  gudstjeneste i en fullsatt kirke i Cangsha i Kina. Jeg står nesten midt i bildet med vårt reisefølge foran på bildet. Kraften i Jesu  oppstandelse blir synlig gjennom den store forsamlingen. Fotgoraf: Oddvar Fuglestad.


 

Under gudstjenesten fikk vi egg som symbol på Jesu oppstandelse. Jeg fikk et egg med et rødt kors på. Fotograf: Oddvar Fuglestad.

 

Gudstjenesten var preget av Bibelen, forkynnelse, fargerike drakter, forskjellige kor, dansere. Foto: Oddvar Fuglestad.

Menighetene i Kina har vokst hurtig i det siste, men nå er det tegn til at veksten er i ferd med å flate ut.

Trygve Omland

24. mars 2016
 

 

Norea når ut til Midt-Østen og Nord-Afrika

Norea i Norge feirer i år 60 år, og Norea-uke i Lyngdal ble gjennomført for 46. gang i sist uke, men i noe kortere utgave enn tidligere. Siden jeg har jobbet et halv år i Libanon for lenge siden, er jeg spesielt interessert i Noreas engasjement i Midt-Østen. Jeg gjengir her noen opplysninger om arbeidet der som Norea Mediemisjon er med på.

 

Fotografiet tok jeg av en kirke i Midt-Østen som var skutt på, skadet og såret av krigshandlinger, men likevel et tilfluktsrom for tro og håp. Kristne satelitt-TV-programmer kan nå lenger enn kirkespirene og få håpet til å spire i håpløsheten

 

Kristne satellitt-tv-program til Midt-Østen og Nord-Afrika

SAT-7

Norea er engasjert i kristne satellitt-tv-program til Midt-Østen og Nord-Afrika gjennom organisasjonen SAT-7. I dette området bor over 500 millioner mennesker og ca. halvparten er under 18 år.

Norea er partner i SAT-7, som vil hjelpe kirkene og de kristne i Midtøsten og Nord-Afrika til å være vitner om Jesus.

Minst 14 millioner seere

SAT-7 har minst 14 millioner faste seere på fem kanaler. De kristne programmene produseres blant annet i Libanon og Kairo. SAT-7 driver også 17 oppfølgingssentre og bibelstudiegrupper i samarbeid med lokale kirker og organisasjoner.

Bygger broer for framtida

Gjennom ulike programmer vil SAT-7 informere, inspirere og underholde, og på den måten gjøre kristendommen relevant i seernes liv. Alle kanalene ønsker å gjøre Guds kjærlighet kjent. SAT-7 fungerer som en plattform kirkene i regionene kan ta i bruk når de driver opplæring i sine lokalsamfunn og retter opp i misoppfatninger når det gjelder kristendommen. Programmene som produseres er tverrkirkelige, og er relevante for katolikker, ortodokse og evangelikale kristne, for å nevne noen. SAT-7 ønsker også å bygge broer med majoriteten av mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika som ikke er kristne. Ca. halvparten av de 500 millioner som bor i området er under 18 år, og framtida ligger i deres hender.

Den viktigste kilden

Kristendommens vugge stod i Midtøsten, men i århundrer har kristne i området vært isolerte og evangeliet brakt til taushet.  Forfølgelsen av kristne har blitt mer intensiv, og stadig flere forlater området. Land som Syria, Irak, Afghanistan, Saudi-Arabia og Iran, som er i SAT-7s målgruppe, er rangert av Åpne Dører blant de 10 verste landene når det gjelder kristendomsforfølgelse. I følge Åpne Dører er det en hovedtrend at forfølgelse skjer  i “svake stater der sosiale og politiske strukturer har kollapset slik at myndighetene har liten eller ingen kontroll. Den viktigste drivkraften bak er islamsk ekstremisme.

Kilder:

Vår samarbeidspartner og relaterte lenker (se nedenfor).

Ønsker du mer informasjon om arbeidet, kontakt Norea.

http://oldnorea.inprogress.net/prosjekter/sat7

Trygve Omland

14. mars 2016

Snøklokka barneforening har basar

I kveld fredag 11. mars 2016 samles vi til basar på Å bedehus kl 18 i regi av Snøklokka barneforening. Vi har gode grunner til å komme på basaren og på den måten vise at vi støtter lederne i foreninga i et viktig barnearbeid. Takk for tjenesten dere gjør til hjelp for mange mennesker.

 

Snøklokkene synger: Visst skal våren komme.

På et møte i februar i år kom det hele 27 barn. De samles på Å bedehus kl 14.30 annen hver mandag rett etter skoleslutt. Først spiser de pølser eller pizza eller lapper eller brødskive. Foreninga har jule- og påskeverksted da de lager ting som barna tar med seg hjem. De lager ellers blant annet feiekoster og lykter av halvfabrikater som loddes ut på en årlig basar.

Foreninga sender årlig ca 50 000 kr til misjonen. Pengene går dels til Det norske Misjonsselskap og dels til barneprosjekter i Russland som Steinar Harila arbeider for.  Penger til prosjekter i Russland har kommet til de siste årene. Budskapet i Bibelen om Jesus Kristus er en hovedsak for foreninga som når ut til flere land i verden.

Snøklokka barneforening ble startet 4. mars 1942, altså for 74 år siden. Neste år er det 75 års jubileum. Barneforeninga er to år eldre enn jeg, og det synes jeg er mange år å tenke tilbake på.

Da Snøklokka ble startet, var det 13 personer over 10 år til stede. Utbytte ved den første basaren i 1943 var 250 kr.

Trygve Omland

11. mars 2016

Noahs ark i Farsund 2: Gud frelser i storflommen

Besøket i Noahs ark i Farsund, motiverte meg til å lese og studere fortellingen om Gud som reddet Noah, hans familie og livsmulighetene for alt Gud hadde skapt. Gud reagerte på all urett og alle ødeleggelsene som menneskene var årsak til. Menneskene ødela livet for hverandre, og Gud vil begynne på nytt og gi menneskene en ny mulighet.


Noahs ark i Farsund havn.
Jeg siterer nedenfor utdrag fra Bibelen om Guds bruk av Noah som forbilde for oss.

Noah som forbilde

1 Mos6,8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

1 Mos6,9 {Noahs ark}

Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud.

Hebr11,7  I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.

1 Mos 6,18-19 Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være.

1 Mos7,1 {Storflommen}

Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand! For du er den eneste jeg i denne tid har sett som er rettferdig for meg.

1 Mos 9,9-11 Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, både fugler og fe og alle ville dyr som er hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.»

1 Mos9,13  Jeg setter buen min i skyene,

 den skal være et tegn på pakten

 mellom meg og jorden.

1 Mos9,16  Når buen viser seg i skyene,

 vil jeg se den og tenke på den evige pakten

 mellom Gud og hver levende skapning,

 alt kjøtt og blod på jorden.

(Buen er regnbuen.)

Trygve Omland

19. februar 2016

Noahs ark i Farsund 1: Noah som forbilde

En uvanlig, rar båt ligger ved kaia midt i Farsund by. Den kalles Noahs ark. Jeg besøkte båten i dag kledd i stilongs og solide, varme klær.

Utsikten fra Noahs ark i Farsund er utmerket.

Noahs ark har ankret i Farsund. Båten er full av figurer som skal minne oss om mange fortellinger og personer i Bibelen.


Par for par gikk dyrene inn til Noah i ark.

Et besøk i Noahs ark kan friske opp fortellingen om Gud som frelste Noahs familie fra syndfloden. Vi kan leste 1. Mosebok 6,4-9,29.

Noahs ark fra kapittel 6.
 9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud. 10 Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet. 11 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold. 12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
   
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.

Slik begynner fortellingen om Noahs ark.

Trygve Omland

18. februar 2016