Barnevandring i bronse i Lyngdal miljøgate.

Historien om barnevandring handler om vår nære fortid, om fattigdom og nød, om barn som blir sendt bort fra hjemmet sitt for å tjene noe til livets opphold, om barn som ble utsatt for undertrykkelse og uverdig behandling. Les mer på internet: Barnevandring.no.

Barnevandring fra Lyngdal og Eiken.

Deltakere var smågutter og småjenter fra 8-10 års alder som gikk barføtt sommerstid til Austlandet dvs. Grimstadområdet fra ca. 1830 for gjeting av storfe, sau og geit. Lønn for en sommer kunne være 2-3 daler + kost og losji. Barnevandringene tog slutt ca 1906.

Sitat fra Asbjørn Opsals tekst i hans skulpturpark utenfor gullsmedbutikken i Miljøgata.

 


 

Bakgrunn for barnevandringer.

Det var mange mekanismer som i tillegg til de store barneflokkene førte til nød og sult. Men det har blitt drøftet av så mange andre, så det kommer jeg ikke nærmere inn på her. Vil bare nevne noe som ikke så ofte kommer fram: Den tidligere emigrasjonen til Holland var ikke lenger mulig. Dit hadde mange unge kvinner og menn fra V-Agder tidligere søkt lykken som tjenere, og mange ble boende der! Ca. 2000 fra Lyngdal emigrerte dit og ble der i kortere eller lengre tid. Men mot slutten av  Napoleonskrigen var det var slutt på Holland som et økonomisk sentrum, og dermed også utvandringen dit. Sildefisket ble dårlig fra 1839, og i 1872 forsvant silda helt fra kysten på Sør/Vestlandet. Dermed forsvant enda et inntektsgrunnlag. Kilde: http://www.familiearven.net/16268979.

Bildet er tatt kort tid før åpningen av den nye miljøgata i Alleen 1. juli 2017.

Mens Lyngdal er i rask endring, må vi minne hverandre på vår nære fortid. 

Trygve Omland

Lyngdal 1. jule 2017

 

 

Alleen i Lyngdal med ny miljøgate.

Jeg var innom den nye miljøgata i Alleen før den ble åpnet 1. juli 2017. Midtpunktet er en sirkelformet paviljong av glass, gjennomsikt glass, et tydelig sentrum å samles i uansett vær. Alleen utfordrer herved Handelsparken på Rom til å legge mer vekt på å tenke estetikk i den videre utformingen av PARKEN. Begrepet park skaper forventninger om et innhold som minner mer om en park med busker, trær og blomster, og skulpturer av husdyr som ku, sau og hest. 

 


 

På vei inn i det nye Alleen stoppet jeg opp ved en mini-park utenfor gullsmed Asbjørn Opsals butikk. Han har laget et vakkert hvilested utenfor butikken. Vi ser to bronsestatuer som minner oss om lokal og regional identitet. Rådyret minner meg om de elegante rådyrene som rusler rundt i byggefeltene og frekt spiser opp blomster i hagene. Vi lever midt i dyre- og naturrike. Den nyeste skulpturen er en liten gutt som spiller på et instrument. Det er som vi hører såre toner fra et sultent barn blandet opp med håpstoner. Han kan minne oss om barnevandringen og fattigdommen fra ca.1830-1910. Vi må ikke glemme våre historiske røtter, og vi må ikke glemme å takke for rikdommen i dag, og vi må ikke glemme å forvalte den videre til beste for de kommende slektsledd. Her passer det å sitere noen setninger som kan sette oss på sporet til vår historiske identitet.

Barnevandrerstien går fra Kvinesdal i vest, til Grimstad i øst. I Lister, er stien godt merket fra Kvinesdal til Snartemo i Hægebostad, opp heia til Mydland og videre til Konsmo.

Sett av litt tid ? til ettertanke. Bruk en dag eller en uke til å vandre i barnevandrernes fotspor. Du møter en hittil ukjent del av vår kulturarv. Vandring på autentisk historie, vakker natur, frisk luft og ikke minst fysisk fostring for små og store. Se mer på internett under stikkordet barnevandring og visitnorway.no

 


 

Steinen i mini-parken har en kulturhistorisk verdi som vi kan komme tilbake til seinere. Vi kan jo røpe at den minner om Strands eiendom, og om Lyngdal som landbrukskommune.

 


 

Trygve Omland

Lyngdal 2. juli 2017. 

Befaring på tomta til Lyngdal Helsehus

Lyngdal kommune inviterte til befaring på Rom 14. juni 2017 kl. 15.00 om forslag til detaljreguleringsplan for Lyngdal Helsehus.

Bildet: Fremmøtte til befaringen.

Jeg setter pris på å bli informert og få mulighet til å stille spørsmål. Det er gledelig at furutreet i sør-vestre del av tomta er tatt med i planen. Treet kan stå som et symbol for hvordan det sannsynligvis har vært på tomta før i tida.

Planforslaget om rundkjøring virker interessant. Vil denne rundkjøringen bli slik at beboere fra Lyngdal Helsehus kan bruke den på en enkel måte (gangvei, vei for rullator, vei for rullestol, trapp, heis)?

Blir samlingsveien forbi Helsehuset sikker nok, når trafikken øker, spesielt i anleggsperioden? Hvordan blir overgangen fra Helsehuset på samlingsveien?

Blir det parkeringsplass helt in til Høylandsveien?

Blir det satt av plass til park, planter og grønne lunger på tomta til Helsehuset og parkeringsplassen?

Hvis det viser seg at 120 plasser blir for få plasser i framtida, er det da tenkt på muligheter for å bruke deler av Lyngdal bo- og servicesenter og/eller bygge på Helsehuset?

 

Bildet: Treet som vitner om Rom før i tiden

Bildet til venstre: Det nye stjernehuset som skal bli Lyngdal Helsehus, og til høyre det gamle Lyngdal bo- og servicesenter.

 

 

Jeg tar med noen spørsmål som ligger utenfor den aktuelle planen.

 Kan det i framtida tenkes at det bygges leiligheter for eldre på taket til det nye Helsehuset, og på taket til det gamle bo- og servicesenteret eller inne i senteret?

Hvordan vil Helsehuset gå inn i en helhet for området mellom Steinbergåsen og Helsehuset, der vi har skoler, parkeringsplasser, Idrettshall og boliger?

Er det tenkt på tomt til ny ungdomsskole på Rom, hvis det blir behov for det? Hva vil skje med den gamle Å ungdomsskole?

Lykke til med videre detaljregulering og bygging av Lyngdal Helsehus.

Lyngdal 15. juni 2017.

Trygve Omland

Arkeologiske funn på Rom fører til utsettelse for Helsehuset.

Hvorfor graves det opp mange og lange remser med jord på dette jordet langs Høylandsveien? Jeg har vært på reise i utlandet, og jeg er ikke oppdatert godt nok nå. Har dette noe å gjøre med Helsehuset?

 

Hvorfor disse utgravinger langs Høylandsveien? Skal det brukes til noe annet enn landbruk nå? Har det noen sammenheng med Helsehuset?

Utgravinger på tomta til Helsehuset. Se den svarte jorda.

Det er Lister24 som først melder om funnene. Ifølge arkeolog Ghattas Jeries Sayej er ikke funnene på helsehustomta ved dagens Lyngdal bo- og servicesenter spesielt overraskende.

Vi tipper det er snakk om funn fra vikingtiden. Da vi gravde på den andre siden av E39, der Biltema og Europris er nå, fant vi funn stort sett fra vikingtiden, forteller arkeologen til Lyngdals Avis.

Funnene det er snakk om, skal blant annet være restene av en grav, kokegrop og spor fra hus i form av stolpehull.

Funnene fra helsehustomten er sendt til datering. Resultatene kommer om 4-5 ukers tid.

Men hvorfor graves det langs Høylandsveien?

Se min blogg fra 2014: trom.blogg.no etter utgravingene før Handelsparken kunne utvides.

Arkeologiske funn på Rom i Lyngdal

  • 04.03.2014 kl.13:30 i Rom før og nåSpor fra vikingtida. På Romsletta er det funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Funntetheten tatt i betraktning, kan tiltakshaverne ifølge Fayej få en svært dyr utgravning på hendene?
Trygve Omland
Lyngdal 11.06.2017.

Åpen gård på Kristen Videregående Skole ble en suksess.

I dag 6. juni 2017 var vi samlet til generasjonstreff på Kristen Videregående Skole (KVS) . Fire aldersgrupper var tilstede. Barn fra Rom gårdsbarnehage fikk prøve å ri på vakre hester. 13 elever på helsefagarbeiderlinja ved Lyngdal videregående skole, avdeling under Eilert Sundt videregående, var med på arrangementet. Elever fra VG 1 Hest og VK 1 Landbruk  KVS viste gjestfrihet og tok godt i mot 20 eldre mennesker fra Lyngdal bo og servicesenter, fem av dem kom i rullestol. De unge og de eldre fungerte godt sammen.

 



Jenta til venstre med gul te-skjorte merket Livsglede for eldre er Ruth Elise Solbjørg Tønnessen. Hun går på linja for  helsefagarbeidere ved Lyngdal videregående skole. Denne linja gir en svært viktig utdannelse for å møte behovet i framtida for eldreomsorg. Innerst i vogna til venstre sitter Anna Bikjørn på 97 år. Hun reflekterer over de enorme forandringene som har skjedd fra hun var barn til i dag. Hesten som drar firehjulsvogna heter Gordon som kanskje noen kjenner igjen fra TV-serien Farmen.

 

Til venstre står Ragnhild Idsø som hadde ideen til dette generasjonstreffet. Med seg her har hun en gjeng elever som har stekt vafler som velkomstmat. Fra høyre Oda Særheim, Helene Define, Steinar Kjosavik. Bak disse dukket det opp en som jeg ikke fikk navnet på.



Barn i fireårsalderen liket å ri på hest godt beskyttet av voksne.

Matilde Breiland (16 år) fra Lyngdal hadde god kontakt med lammene.

KVS har plass til 35 hester. Her er en av mange som det er verd å studere nøye. Skal vi lage ei barneregle: Hest på fest er best?

Til venstre Magnhild Håland sammen med elev Eileen Svendsen fra Flekkefjord. 

Her ser vi elever samlet i møtelokalet  Eden som har  ansvar for å gjennomføre programmet fra 11.00-13.15.

Generasjonstreffet var et samarbeid mellom KVS, Lyngdal videregående skole, Lyngdal frivillighetssentral/hverdagshjelpen, Lyngdal bo- og servicesenter, Livsglede for eldre og Rom gårdsbarnehage.

Ansatte Anders Martin Pedersen og Barbro Skretting fra KVS loste et vellykket generasjonstreff i havn. Barbro sa at hensikten med treffet var: 1. Å legge vekt på det som er til det gode. 2. Å invitere eldre og vise gjestfrihet. 3. Å stolt vise fram KVS.

Rektor Ståle Andersen fortalte at skolen har 100 ansatte, og skolen vil vise fram evangeliet om Jesus. Jeg nevnte i et innlegg at en elev kom til skolen som erklært ateist, men nå kan vi leste på internett at han skal være misjonær. Til slutt sang vi i matsalen Gledens Herre før vi spiste velsmakende lapskaus.

Trygve Omland

Lyngdal 6. juni 2017.

 

 

Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter en suksess.

I 1947 ble det antydet at det aldri vil komme en laksetrapp forbi Kvåsfossen. Nå står en spektakulær laksetrapp ferdig. Jeg var der i går 1. pinsedag den 4. juni 2017 tre dager etter den offisielle åpningen.

Imponerende!

Jeg gratulerer alle som har vært med på å skape Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter.

 

Her kan vi hvile i en gyngestol, gå rundt i rom preget av elg og bjørn, nyte Kvåsfossen og naturen rundt og gå ned en spennende trapp til tunnelen der laksen viser seg fram sammen med rikelig informasjon.

 

Åpning mot Kvåsfossen 2014.

Kvåsfossen fosser inn i tunnelen i 2014.

Laksetrappa ved åpningen i 2014. 

Hvor er laksen? Gå og se.

 

 

Veien fra Kvåsfossen mot Fidjestøl i 2014.

Jeg ser denne veien fra Kvåsfossen og Laksesenteret som en helhet.

Da jeg kom hjem etter en tur i 2014 i bunnen av veien til Fidjestøl, måtte jeg lese i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien.  Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Trygve Omland

Lyngdal 5. juni 2017.

Langt, fargerikt folketog i Lyngdal 17. mai 2017.

Folketoget i Lyngdal var i år langt og variert. Frivillige organisasjoner satte et tydelig preg på toget. Jeg er usikker på om det var grepet tak i et godt politisk poeng. Motoriserte kjøretøyer skled sake gjennom byens gater som på et moteshow. Jeg fikk fotografert noen eksempler. Det var fascinerende å se veteranbiler, traktorkjørtøy og andre kreative farkoster kjøre gjennom byens nye hjerte i glass. Byen har virkelig fått en ansiktsløfting. Gratulere, og takk til alle som har brukt fritid til å gjøre folketoget til fargerikt fellesskap. 

Hvem kan fortelle noe om disse bilene:  Bilmerke, modell, alder og land de er produsert i?
Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.

Veteraner i Lyngdal 17. mai.

Lyngdalsheimen sto for en verdig 17. mai feiring med stor oppslutning. De ansatte ved heimen hadde tydeligvis arbeidet godt for å få fleste mulig beboere til å bli med på frihetsfesten. Her var mange vi har grunn til å takke. Jeg vil spesielt trekke fram tre personer vi har god grunn til å hedre. De veteraner som viser vei videre for nye generasjoner.

 

Fra venstre står Anna Biktjørn 97 år, og til høyre, Lilly Tånsberg, som fortalte  fra freden 1945.  Vi hedrer dem i takknemlighet.

 

Per Lande, som er 80 år, er trofast med i Indremisjonskorpset. Han er en hedersmann som har gått mange mil i tog 17. mai for å glede andre og for å gi sitt bidrag til frihetsfesten. Vi er takknemlig for din utholdenhet og din vilje til å stå på.

 

Trygve Omland

Lyngdal 18. mai 2017.
 

17. mai på Lyngdalsheimen 2017.

17. mai på Lyngdalsheimen kl 08.30 i år 2017 ble en høytidelig feststund med mange aktører.

Barnekoret Pre Soul Children Lyngdal.

Hedersmenn og kvinner tar imot gjestene.

Lyngdal Speidertropp.

Lyngdal Indremisjonskorps.

Appell ved Ragnhild Idsø.

Trygve Omland: Foto med mobil fordi jeg hadde glemt å sette det oppladede batteriet i det beste apparatet.

Lyngdal 17.05.2017.

Lyngdalskuas framtid?

Lyngdalskua er liv laga.

 At kommunen valgte Lyngdalskua til kommunevåpen, er noe av det beste som har skjedd i Lyngdal, sa Ommund Fidjeland til Farsunds Avis 11.09.1994.

Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua. Se i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

Nå er det snart 23 år siden bonden på Rom sa dette. Mye innen landbruket og i Lyngdal har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Men hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?

Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdssager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Kan kua og saga forenes i ett nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?

Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune før i tida. Kua som kommunevåpen gir byen en særpreget identitet som by, og fungerer godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Ostadbakken ved Lehnesfjorden viser kua vei videre inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å  oppleve natur og kultur i en bygdeby.

Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:

Her er Lyngdalskua som mange kjenner,

Egen rase som har prydet eng og bås,

Jeg tror Lyngdalskua vil leve videre som symbol, men vil den bli kommunevåpen i den nye kommunen?

Trygve Omland

Lyngdal 24.04.2017