Bladet Språknytt nr 4/2016 hadde fire sider om Terje Lohndal fra Lyngdal i de siste nummeret . Overskriften var Den hjemvendte professoren. Han var Norges yngste professor, og før han fylte 29 år kunne han ha valgt å satse på en karriere i USA ifølge Språknytt.
Jeg har fotografert et bilde av Terje Lohndal i bladet Språknytt nr 4 2016.
Terje Lohndal gjorde lynkarriere som språkviter i engelsk lingvistikk ved NTNU i Trondheim. Regjeringens kunnskapsminister i Norge håndplukket han til å sitte i et utvalg som skulle se på hva som kunne gjøres for å bedre vilkårene for evnerike barn.
Det var norskfaget som til slutt ble avgjørende for at Lohndal bestemte seg for å studere språk. Han er spesielt interessert i å utforske språkevnen vår, og de strukturene som mange språkvitere mener ligger inne i hjernen vår, og som gjør oss i stand til å danne så kompliserte mønstre som språket består av.
Jeg leser med interesse at Lohndal tidlig lærte verdien av dugnad som er en sentral side ved identiteten i Lyngdal. Han trekker fram som viktig at faren var aktiv i det lokale skytterlaget.
Lohndal har høy arbeidsmoral og er preget av pliktetikk, og han er samfunnsengasjert. Han peker på at jo mer folk forstår av språklig forskjellighet, jo større toleranse vil vi ha for mangfoldet som finnes. Han minner oss på hvordan samene og kvenene i Norge har blitt undertrykt av språklige grunner.
Han mener at grammatikkundervisningen i de norske skolene trenger en vitamininnsprøyting. – Jeg synes det er viktig å opprettholde norsk som fagspråk, sier Lohndal. Norskkunnskapene er nødvendige i arbeidslivet, sier han.
Som tidligere lærer i norskfaget på videregående skole ønsker jeg Terje Lohndal lykke til med all språkforskning og da spesielt arbeidet med å fornye undervisningen i grammatikk. Vi er stolte i Lyngdal over å ha en språkviter i den øverste divisjonen som samtidig er en vanlig gutt fra landet.
Hei Erlend, du gjør en god jobb i Lyngdals Avis sammen med dine medarbeidere. Dere er heldige som er journalister. Dere kan følge med i store og små hendelser, og føle lokalsamfunnet på pulsen.
Redaksjonen for Lyngdals avis finner du i 3. etasje.
Jeg søkte i 1991 på en stilling som journalist i Fædrelandsvennen. Interessen for stillingen var stor. Det var ca. 50 søkere. Jeg fikk ikke stillingen. Sjefredaktør var Egil Remi Jensen. Han og ledelsen i Fædrelandsvennen var ute etter en journalist som kunne løpe raskere etter brannbilen. Jeg har ikke vært abonnent på Fædrelandsvennen på mange år. Av og til leser jeg i avisen i Lyngdal bibliotek og i Sørlandsbadet. Men jeg finner lite stoff i avisen fra Lister og Lyngdal. Før hadde avisen kontor og journalist i Lyngdal. Lyngdals Avis fyller mye av tomrommet etter Fædrelandsvennen. Lykke til med å løpe lynraskt etter brannbilen. Med de nye, moderne, digitale mediene kan dere være på brannstedet før både politi, ambulanse og brannbil. Nå får vi tak i mye stoff om Lyngdal i Lister24, i Lyngdals Avis og på de digitale mediene som f. eks Facebook med gruppene Lyngdal før i tiden, Lyngdal Historielag og Lyngdal Landbruksmuseum og trom.blogg.no.
Gamle skolehus rommer mange gode historier. Noen skolehus er nå revet, andre brukes enda som lokale kulturhus. Folk med røtter og tilhørighet i en skolekrets møtes iblant i sin barndoms skolebygg blant annet på basar, misjonsstevne og planlegging av elgjakt. Skolehus kan også brukes til søndagsskole. Jeg utfordrer leserne til å del minner fra sin skole.
Omland skole tegnet av Sigvald Omland, gjengitt i Lyngdalsboka 1996 og på facebooksida til Lyngdal Historielag.
Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka om skolehuset sitt på Omland som han har tegnet. Se bildet. Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller). I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».
Min far, Andreas Emanuel Omland, født i 1913, gikk på Omland skole som lå til venstre for hovedveien, når vi kom fra Alleen. Skolen lå like ved veien som gikk inn til gården på Omland. Ei elv renner på den andre siden av hovedveien. Der kunne barna fiske og bade.
Skolehuset er revet, og det er bygd to bolighus i stedet. Omland skolekrets innholdt gårdene Dragedal, Omland, Glomsheller, Skårdal, Hægeland, Skjerstad, Hæåk og Li. Stort sett var det en to-delt skole fra 1902-1950. Skolen hadde 46 elever i 1902. Da bodde det svært mange mennesker i skolekretsen.
I 1966, da skolen ble nedlagt, var det 19 elever. Pappa var da 53 år. Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka at de var seks barn som holdt sammen: Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de tre Lian-barna, brødrene Peder, Andreas og Teddy Omland og Sigvald. I 1957 søkte Omland skole om å gå tilbake til bokmål. Skolestyret innvilget søknaden 01.07.1961. Lærer Kristian Hjelle bodde på Omland og var lærer der i 43 år, 1898-1941. Pappa begynte på skolen rundt 1920, da Hjelle var lærer. Torleiv Fredheim var lærer 1942 til 1963. Skolen hadde minst tre lærere til i korte perioder.
Jeg tror ikke pappa brukte mye tid på lekser. Han fortalte noe om skoleveska eller ranselen som sto uåpnet hjemme til neste skoledag. Skjedde det noe spennende utenfor skolehuset, kunne visst elevene storme til vinduet i klasserommet for å se i dramaet.
Jeg har en vag anelse fra min oppvekst om et besøk på skolen. Vi var på søndagsskoletur til området rundt skolen. Jeg kan ikke huske at skoleplassen var utstyrt med dyre lekeapparater. Skolen ligger vel ca. sju km fra Lyngdal kirke, der vi gikk på søndagsskole. Turene før i tida var som kortreist mat. Sigvald Omland var 8?9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Siden stiftet Sigvald familie i Sverige, men han var ofte på besøk i Lyngdal. Kilder: – Lars Røkslands bok om 250 år med skole, utgitt i 1989 av Lyngdal kommune. – Tidt eg minnest, Sigvald Omland i samtale med Åse Marie Leksbø i Lyngdalsboka 1996 og i Lyngdal Historielags facebook-gruppe 19. april 2016.11.16. Tekst til bildet: Omland gamle skolehus tegnet av Sigvald Omland og publisert i Lyngdalsboka 1996 og på facebook gruppe Lyngdal Historielag.
Da jeg forlot denne klokka, var min klokke 12.25. Jeg kan bli forvirret av mindre. Vet noen hvor mye skoleklokka på Å barneskole er nå?
Jeg sto utenfor Å barneskole i dag 16.11.2016 og løftet hodet mitt, selv om jeg ikke var rask i bevegelsene. Da ble et håp eller to brutt. Jeg håpet at klokka på veggen i fronten skulle flytte på viserne. Jeg ventet og ventet, men ingenting skjedde. På venstre side av klokka manglet noen streker som skulle fortelle hvor mye klokka var. Jeg hadde en avtale om å være på skolen ved flaggstanga kl 12.25. Heldigvis hadde jeg klokke på armen.
Jeg tenkte etterpå: Er det meg eller klokka på veggen som det er noe galt med? Jeg gikk fra skolen med senket hode. Håpet om å vite hva klokka på Å barneskole blinket ikke i det blå. Heller ikke var det glans i øynene mine. Jeg lurer på hvor gammel klokka er. Er det noen som vet om denne stilige, spennende, stillferdige klokka skal rusle i vei igjen? Da løfter jeg mitt hode.
Tekst og bilde: Trygve Omland, 16.11.2016. Men hvem har skrevet sangen om å løfte hodet? Jeg har klokkertro på at skolebarna vet det.
Jeg svarer ved å stille noen spørsmål til ettertanke:
Hvor er kommunehuset, Lyngdalskua, de største og fleste skolene, syke- og aldershjemmet, de fleste bankene, de fleste bilforretningene, de høyeste bygningene, den største parken, kulturhuset, rutebilstasjonen, idrettsanleggene, museene, Sørlandsbadet, overnattingsstedene, campingplassene, Dyrskue, de fleste spisestedene, de fleste og største forretningene, Lyngdal Radio, de største kirkene, bedehusene og menighetene?
Noen mener at sentrum i Lyngdal flyttet fra Rom til Alleen for nesten 97 år siden. Er det mulig å begrunne at sentrum i Lyngdal ikke lenger er Alleen?
Lyngdal Sparebanks første lokale på Rom. Maleri av Herløv Åmland.
I 2014 var det 150 år siden Lyngdal Sparebank startet på Rom. Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys.
I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen.
Det ser ut til at bankens plassering i 1919 bestemte hvor sentrum skal være. Hva har skjedd siden i løpet av 152 år? Hvordan tenker folk i dag? Hva bestemmer hvor sentrum er? Våger vi og vil vi at sentrum i framtida kan være Alleen med Rosfjord og Rom som ytrepunkter i et langstrakt sentrum?
Jeg ble begeistret for en historie om ei kua som hadde kalvet. Gunhild Lande f. Sandnes i 1919 forteller om morskjærlighet mellom ku og kalv på Sandnes ved Lehnesfjorden. En gang hadde de ei kua som nettopp hadde kalvet. De lot kua være hjemme noen dager etter kalvinga for at kua ikke skulle få jurbetennelse. Men så ble kua sluppet løs etter hvert sammen med de andre kyrne på den andre sida av fjorden. Neste morgen fikk de seg en stor overraskelse. Kua sto v…ed florsdøra på Sandnes. Den hadde svømt over fjorden til Sandnes fra den andre sida for å komme hjem til kalven. De kunne følge sporene etter kua og se hvor den hadde kommet i land. Kanskje andre kan fortelle liknende historier om kuas kjærlighet til kalven?
Utsikt fra Dåla mot Lehnesfjorden som kua svømte over. Bildet er tatt i forbindelse med tur med vandringsmannen i Det Norske Misjonsselskap.
Kilde: Vestbygda i Lindesnes av Gunlaug Nøkland, 2006. Bildet er tatt høsten 2016 på Rom, og det brukes her for å få fokus på kua. Tekst- og bildevalg av Trygve Omland, Lyngdal 3.11.2016.
Sauestøa har vekket min interesse fordi Yr.no gir oss værvarslinger for Sauestøa. Før var det skog her, nå er det et byggefelt og breie asfaltveier. Før var det bærplukking her, og kuer som rautet rundt omkring. I 1950 årene var Sauestøa et mål for barn som var på tur med saft og mat, forteller en kvinne.
Sauestøa kan typografisk se ut som en kolle og et kupert terreng. Dette bilde er tatt i byggefeltet i Romsåsen der sauer sannsynligvis har gått før.
Navnet kan vel tyde på at det har gått sauer her før i tida. Begrepet Stø kan vi gjerne reflektere litt rundt.
Stø er en plass ved stranda til å dra opp båten på, båtstø. I Romsåsen var det før et bitte lite område med vann. Stø kan også bety noe fast, solid, sikkert, f. eks. et ryggstø. Topografien på Stø i Romsåsen er kupert og kollete. Det stemmer med landskapet i området. En stor kolle i kupert terreng er lett synlig. Stø kan også være et fiskevær i Øksnes kommune i Nordland.
Lyngdal målestasjon for været ligger i Lyngdal kommune, 6 m o.h., og den er nærmeste offisielle målestasjon, 5,0 km fra punktet Sauestøa. Stasjonen ble opprettet i januar 2005. Stasjonen måler nedbør og temperatur.
Her var det skog, bær og beite før. Nå er det fotballmål og lekeplass som grenser til skogen.
Da Romsåsen skulle utvikles til et boligfelt, måtte det foretas en arkeologisk undersøkelse. I rapporten fra denne undersøkelsen kan vi få hjelp til å se naturmiljøet rundt Sauestøa for oss. Området som berøres av tiltaket består av skog, nord-sørgående fjellutspring i dalsøkkene, mellom fjellpartiene er det enkelte steder myrpartier med bekkeløp. I sørvestre del av planområdet, sør for bergkollen på Sauestøa eller Skrumoen, var skogen hogd for noen år tilbake. Dette området var derfor preget av traktorspor, det lå også igjen en god del kvister etter hogsten. Nord for bergkollen var området preget av lett barskog. I østre del av planområdet er terrenget brattere, mer ulent og tett bevokst med mindre lauvtrær. Kilde: Kristiansand 07.05. 2010 Ann Monica Jensen Bueklev.
Været er ikke som før. Det er heller ikke værvarslinga. Nå kan vi følge med været i nærmiljøet time for time og uke for uke på iphade eller iphone. Før lyttet vi på radio og laget våre egne teorier om været ut fra erfaringer. Jeg søkte aldri etter værvarslinger i Sauestøa før i tida.
Vi trenger en debatt om nye skolebygg i Lyngdal med visjoner langt inn i framtida. Kan Lyngdals Avis bruke denne historiske teksten forankret i aktuelle jubileer, spurte jeg redaktøren Erlend Haddeland. I dag 22.09.2016 sto denne teksten i Lyngdals Avis med noen endringer av avsnitt.
Bildet er tatt under protesten i 2011 mot nedleggelse av Å ungdomsskole.
Skolejubileer i Lyngdal Onsdag 21. september 2016 skal Å barneskole feire 50 årsjubileum for ny skole som ble tatt i bruk i 1966. Vi kan vel samtidig feire 175 års jubileum for vedtak om å bygge det første skolehuset i Lyngdal kommune. Det er bygningen som i dag inneholder Lyngdal Misjonsmuseum i Klokkergården Bygdetun.
Jeg vil her peke på noen viktige punkter i skolehistorien fra 1841 til 1966. Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se boka 250 år med skole s 18-19).
Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen. Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene. Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker. I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler.
Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen.
Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor. Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 med skole s. 63-69).
Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer. Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor-skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.
Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 til økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66. Skolen før 1966 manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.
A barneskole feiret 50 års jubileum 21.09.2016.
Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området i Å krets.
Rom trenger en ny ungdomsskole. Bilder viser 22.09.2016 den gamle skolen som er nedlagt.
Kilder:
Røksland, Lars, 250 år med skole Austad ? Lyngdal ? Kvås, Lyngdal kommune 1989.
Fardal Klev, Ådne, Den gamle skolestova, Lyngdals Avis 3.07.2014.
I dag 21.09.2016 hadde jeg en hyggelig prat med Tor Arne Foss ved undergangen mot øst på Rom. Vi snakket om at vi hadde mange minner fra oppveksten. Mye har forandret seg siden da.
Trafikken på E 39 har økt dramatisk. Tunge trailere dundrer forbi. Men enda går kyr og beiter på de grønne jordene i ro og fred. Tor Arne Foss kjenner Rom før og nå bedre enn mange andre. Bildet er tatt 21.09.2016.
Tor Arne Foss liker å se på naturen og husdyrene. I bakgrunnen skimter vi den nye tid på Rom. Bildet er tatt 21.09.2016.
Mange steingjerder som skiller mellom gode naboer, forsvinner.
Vi ser Romssletta, Romsåsen og Romsskogen fra Hagekleiva. Bildet er tatt 19.10.2015.
Romssletta graves opp for å lede overvann. Bildet tatt 26.02.2013.
Mange har meninger om utviklingen på Rom. Selvfølgelig ser folk forskjellig på de store endringene. De som lever i 2050 får mye å snakke om på Rom. Jeg håper Roms historie blir tatt godt vare på.
Bilder og tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 21. 2016
Jeg var på Lyngdal Dyrskue i dag 3.09.2016. Eller hva var det? Var jeg på handelskue eller menneskeskue eller traktorskue eller…? Hvor er dyrene, tenker jeg. Hester lå et hestehode foran de andre husdyrene med sin hestemønstring. Et par små griser hadde krøpet sammen i en binge og nesten gjemt seg bort. Noen bittesmå kyllinger trakk til seg stor oppmerksomhet på et lite område. Livdyrauksjonen ble avlyst fordi noen kuer var syke. Noen få dyr til så jeg. Lyngdalsoksen lå fredelig og slappet av godt gjerdet inne. Vi kunne gjette på oksens tyngde.
Torleiv Rom kjører barn rundt på dyrskueplassen i en gammel Gråtass. Kan det tenkes at noen av barna har en framtid som bønder. Da må vel dyrskuet vise fram flere slags dyr og flere dyr. Nye, store, topp moderne traktorer sto side om side i stor mengde. Men hvor er husdyrene? Hvor er dyrskuet? Hvor er lydene fra levende dyr?
