Audnedal og Lyngdal kommune går inn i historiebøkene som de to eneste kommunene i Agderfylkene som klarte å slå sammen to kommuner. 1. juli 2016 er en merkedag som kan feires i framtida. Selv om meningene er ulike om hele prosessen, vil jeg gratulere de to kommunene. Dere klarte mer enn de fleste, og flere kan komme etter dere.
Tre bilder kan fortelle litt om utfordringene framover.
Et oppmuntrende uttrykk kan være: Vi er i samme båt. Båten ligger klar i Audnedal på grensen til Lyngdal. Der er en åre til hver kommune. Sammen må vi skyve båten ut på vannet. Siden båten er liten, kan vi si til hverandre: Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten. Lykke til med å ro i takt og med en gode tone.
Audnedal og Lyngdal kommune må nok finne fram en større plog enn denne som jeg fant i Audnedal nær grensen til Lyngdal. Gjengrodde jorder må pløyes på nytt. Moderne redskaper må brukes for å pløye seg gjennom kraftig krattskog og uventede utfordringer. Lykke til med kreative diskusjoner som skaper nye muligheter for bedre tjenester i kommunen. Kanskje blir noen beboere i andre kommuner misunnelige på de som vil og våger mer enn andre.
Dette lille huset fra Rom som nå er flyttet til Undeland, kan stå som et symbol for at små kommuner kan få til noe stort sammen. Undeland Misjonsgård kan bli et enda viktigere møtested for folk i Audnedal og Lyngdal. Er det ikke en god ide å legge et kommunestyremøte hit for å styrke samarbeidet og dyrke dugnadsånden?
Espen Haugeland ble intervjuet på NRK i går 26.09.2016 for å kommentere dramaserien Nobel ut fra hans egen erfaring. Han kjente igjen sin egen virkelighet.
På første side i magasinet VETERAN juni 2016 står Espen Haugeland fra Lyngdal mellom Hans Majestet Kong Harald og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Kongen overrekker Krigskorset med sverd til Espen Haugeland fra Lyngdal. Det skjer under markeringen av Frigjørings- og Veterandagen på Akershus festning 8. mai 2016.
Espen Haugeland var lagfører i Afghanistan våren 2004 da det ble oppdaget at en mann bar på en improvisert bombe i Kabul. Haugeland tok ikke hensyn til eget liv da han handlet raskt, stupte inn i folkemengden og overmannet vedkommende. Han hindret dermed mannen i å utløse bomben som var ferdig rigget med en lett tilgjengelig utløsermekanisme.
Haugelands innsats reddet sannsynligvis et stort antall sivile liv. Han viste personlig mot og tapperhet langt utover det som kan forventes. I begrunnelsen beskrives dette som heltedåd uten sidestykke, hvor offervilje og mot fremstår som enestående, sier Eystein Kvarving, oberstløytnant og pressetalsmann for forsvarssjefen, til VG og gjengitt i Lyngdals Avis, publisert 11.03.2016, oppdatert, 08.05.2016.
Bildet er tatt av Torbjørn Kjosvold og noe beskåret av meg. Magasinet har et opplag på 9000. Antallet veteraner som er medlem av Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO ) er nå passert 7750. Jeg er knyttet til Mandal og Lister lokallag som samles i Låven i Mandal til veteranmøter. I 1983 var jeg bataljonsprest i FN i Libanon et halvt år. Derfor er jeg veteran. Jeg vil også hylle Espen Haugeland for hans enestående innsats.
Det er bra at Lyngdal kommune arbeider med langsiktige planer for eldreomsorg. Da jeg leste i Lister24 på nettet 10. juni 2016 om nytt bygg for eldre i Lyngdal til 360 million kroner, spratt det opp noen spørsmål i hodet mitt .
Speiderne i Lyngdal marsjer inn til Lyngdal bo- og omsorgssenter 17. mai 2016 til ære for de eldre.
Er dette ideer som har vært drøftet under samtalene om kommunesammenslåing?
Hvor mye vil det koste den nye, sammenslåtte kommunen Lyngdal å oppgradere 56 institusjonsplasser og 64 omsorgsplasser pluss nødvendige plasser i Audnedal og eventuelt Hægebostad for at alle eldre i den samme kommunen får likeverdige og verdige tilbud i sitt nærmiljø?
Hva skal 60 million kronene brukes til konkret innen utvidelse og modernisering av bygningsmassen vi har i dag? Skal ordet flikke på forstås som et positivt ladet ord?
Hvorfor er ikke tomt på Rom nevnt som et mulig alternativ for nytt bygg?
Er det positivt ladede ord som brukes når det snakkes om eldrebølgen som er ventet å velte over Lyngdal-samfunnet fra rundt 2030? Er ikke en bølge som velter over oss noe farlig, skummelt og truende? Er dette uttrykk for kommunens syn på oss eldre?
Hva er grunnlaget for å hevde at Lyngdal kommune kan spare årlig seks millioner kroner ved å bruke velferdstekologi samtidig som antall eldre øker? Hvor mange flere over 75 år, 85 år, 95 år blir det i Lyngdal i 2030 enn i 2016?
Blir de eldre i den nye kommunestrukturen integrert i prosessen videre som ressurspersoner med høy kompetanse på å være nettopp eldre, ja, gamle med erfaring for å si det positivt?
Hva vil kommunen gjøre for å skape fellesskap for eldre som alternativ til ensomhet, når velferdsteknologen skal holde individene hjemme enda lenger?
Jeg ønsker alle i den nye storkommunen en trygg, likeverdig og verdig alderdom.
Trygve Omland
72 år
Lyngdal 10. juni 2016
Spørsmålene er sendt til T. Enoksen i Lister24 som kommentar til hans artikkel og til E. Haddeland ifm Lyngdals Avis. 17.06.2016.
Appell på Lyngdal bo- og servicesenter 17. mai 2016 kl 8.45.
En speider er en god venn, leser vi i speiderloven. For 60 år siden var jeg speider i Lyngdal. Da lærte vi blant annet å være venner. Er du en gang speider, så er du alltid speider. Du ønsker alltid å være med på å bygge broer av vennskap. Vær en god venn, er min appell i år på 17. mai.
Speiderne marsjer inn til Lyngdal bo- og servicesenter
Indremisjonskorpset.
Barnekoret Levende lys.
Nylig leste vi i Lister24 om en vennebenk i skolegården på Årnes skole. Vennebenken skal hjelpe elever til å bli med i leken i friminuttene. Elever som ikke har noen å leke med, kan sette seg på vennebenken. Når andre elever ser dette, skal de ta kontakt med elevene på benken for å spørre om de vil være med i deres lek. Kan vi bruke frihetsdagen til noe bedre enn å si til hverandre: Vær en god venn. Innby spesielt nye og fremmede elever i din vennegjeng.
Utenfor Lyngdal bo- og servicesenter står det benker som kan brukes av barn sammen med eldre, ungdom sammen med eldre, voksne sammen med eldre og gamle sammen med gamle. Skal benkene på Heimen i enda større grad bli vennebenker? Vær en god venn på tvers av ulik alder.
Vennskap kan vi lære av medmennesker fra andre land. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er nå utnevnt til Myanmars nye utenriksminister. Hun sa, da hun fikk Nobels fredspris i 1991: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og til det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden, hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sa vinneren av fredsprisen i 1991. Hun er et bevis på at vennskap er viktig og riktig når vi skal bygge fellesskap mellom store, ulike folkegrupper. Det har hun vist i sitt eget hjemland, Myanmar.
Har du gjennom et langt liv erfart hva vennlighet kan gjøre med deg? Jeg satt en gang for mange år siden inne i bilen min på en parkeringsplass utenfor Lyngdal kirke. En person kom fra kirken, stoppet opp ved bilen min, strøk meg på kinnet med hånden sin, sa noen få ord, og gikk videre. Enda kan jeg føle varmen fra denne vennlige hånden. Jeg følte meg utestengt, men en vennlig gest gjorde meg til en velkommen gjest.
Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid, sa vinner av Nobels fredspris i 1979, Moder Teresa.
De mest vennlige ord som jeg har møtt, kommer fra Jesus Kristus. Da han så deres tro, sa han: Venn, syndene dine er deg tilgitt. Luk5,20.
Med erfaringens tyngde og troverdighet skriver Åse-Marie Nesse:
Legg di hand i mi hand,
så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman.
Og så kan vi synge:
Vi tar hverandres hender og setter oss i ring
Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting
Takk gode Gud, for jorden og menneskene der.
Gjør en familie av oss den stund vi lever her.
Barn, ungdom, voksne og gamle er samlet som en varm venneflokk med flagget vårt i front.
En speider er en god venn. Er det ikke det vi alle speider etter? En god venn.
God 17. mai som gode venner.
Trygve Omland
17. mai 2016
Sigbjørn Utland hjalp meg med å ta bilder siden jeg skulle ha appell. Takk, Sigbjørn.
Mange fra Lyngdal har gått på folkehøgskole. Noen valgte Kvås Folkehøgskole, andre dro ut av kommunen til Birkeland Folkehøgskole som i dag kalles Folkehøgskolen Sørlandet, eller de dro enda lenger vekk.
Fantasibruk, festlige opptrinn og fantastiske påfunn forventer vi på folkehøgskoler. Eksamensfrie skoler kan åpne opp for mangfold og bruk av hele mennesket.
Det ser vi på bildet: En lang rekke elever på ski. Jeg tror det er tatt på Birkeland folkehøgskole der min onkel, Alf Rom (født 1923), var elev, og der han fant sin Marie som jobbet der. Jeg kan tenke meg at det var en liten åpning i døra inn til kjøkkenet ?
Når jeg ser på bildet, får jeg lyst til å leke med ord.
I min oppvekst det var gøy å skrive bilnummer. Vi kunne sitte lenge ved veien som i dag kalles E 39, for å se på biler som passerte. Vi noterte i et hefte hvor bilene kom fra ut fra hvilke bokstav som sto først på nummerskiltet. Det var ekstra stas når bilene kom fra fylker som lå langt unna.
Alle hadde ikke sin egen bil i 1950-årene. Min onkel, Robert Rom, født i 1926, hadde flere ulike biler ser det ut til. Han var i Amerika i mange år, og der var det nok mer vanlig å se biler. Onkel sammen med en bil ser jeg på mange bilder i hans fotoalbumer.
Jeg har lite kunnskap om biler og bilmerker. Derfor kunne det være interessant å få noen kommentarer om biler som onkel Robert kjørte. Noen av de som er med på gruppa Lyngdal før i tiden på Facebook vet myeom gamle biler, om modeller og mye mer. Jeg legger ut noen bilder av biler i håp å få vite noe om disse bilene, hva slags merke det er, hvor gamle de er, hvilke kvaliteter de har.
Hva kan vi lære av våre forfedre når det gjelder å lage leker til barn? Hvilke hjemmelagde leker har du tatt vare på? Hvordan kan vi ta vare på tradisjonene knyttet til selvlagde leker i vår plastpregede tid?
Her har vi et eksempel på en hjemmelagd leke. Bildet ble tatt omkring 1928 under familiebesøk hos Abraham Opsahl i Alleen, far til Alf Opsahl. Alfred F. Agersmyr sitter i lekebilen til Alf. Bilen ble laget av onkel til Alf – Tore Berntsen i Herdalen. Tore ble født 15.12.1897. Han immigrerte til USA, og han ble der med kone og barn.
Den lille gutten på bildet er Robert Rom født 25.01.1926. Han reiste også til USA, men han kom tilbake til Norge og bodde her de siste årene av livet. Bildet er brukt i Lyngdalsboka for 2002. Det er lånt ut av Solveig Madland Meberg.
Jeg fikk plutselig lyst til å ta et foto av stedet der min mor, Thorhild født Rom, jobbet for Fiskernes Salgslag i Alleen. Fra min oppvekst ser jeg for meg ei sement-trapp ned til en kjeller. Trappa var på utsiden av et hus i Alleen som i dag er nabo med gullsmed Asbjørn Opsal. Han viste meg boka Norges Bebyggelse fra 1957, der vi finner bildet av et hus som ble påbygd og modernisert 1936 på Øvre Berge grn167 brn 54. Eier var da Emma von der Lagen.
Fotoet av huset til Emma von der Lagen har jeg tatt fra Norges Begyggelse. s. 649.
Jeg har en attest om min mor, Thorhild (Omland Vegge), fra 13. mai 1938 underskrevet J. K. Gabrielsen med stempel fra Fiskernes Salgslag. Mamma var da 20 år. Vi leser blant annet at frk Thorhild Rom har siden Fiskernes Salgslag åpnet sitt utsalg i Lyngdal for 2 år siden forestått salg på denne forretning. Uten å spare seg med en utrettelig energi har hun jevnt og sikkert opparbeidet forretningen slik at den idag inntar en solid og populær posisjon innen det kjøpende publikum.
Fiskernes Salgslag startet i Farsund 1935. Medlemmene var fra distriktet mellom Lindesnes og Varnes fyr på Lista. For noen var det langt å gå til Farsund med fisk. Likevel var det et fremskritt. Det ble bygd ishus og kummer for levende fisk ifølge Sigurd Eikeland i boka Lyngdal fra istid til nåtid 1981 s. 300.
Dette fotoet tok jeg i mars 2016. Trappa til venstre er borte. Men minnene lever videre. Jeg lurer på om det er noe igjen i kjelleren fra fiskebutikken.
Jeg har blitt nysgjerrig etter å vite mer om Fiskernes Salgslag i Alleen. Når sluttet virksomheten? Hvor lenge jobbet mamma der? Hva slags fisk solgte hun? Hvordan var kontakten med kundene? Jeg er takknemlig om noen har et eller annet å fortelle.
Jeg har forstått at det var tungt å løfte svære kasser med fisk. De tunge løftene var en belastning for ryggen. Men det tunge arbeidet ga ikke mamma avsmak på å spise fisk. Hun elsket å servere fiskemat, å salte fisk, å sylte makrell, å steike makrell, å lage makrellsuppe, og så juletorsk – det hørte høytida til.
På attest-arket til firmaet Fiskernes Salgslag står det øverst:
ALLE FISKESORTER ÅL – HUMMER – LAKS
I følge Asbjørn Opsal som vokste opp som nabo til Fiskernes Salgslag i Alleen, sto butikken tom en periode etter at mamma sluttet. Kalle Knutsen fra Korshavn overtok etter hvert fiskebutikken. Nå i 2016 er Roald Reme eier av huset, har jeg fått opplyst.
Lyngdal før i tiden er en spennende gruppe på facebook som jeg anbeler. Gruppen har over 2000 medlemmer. Under her er et eksempel på hvordan den gruppen kan brukes til å engasjere mange i å finne ut mer om gamle ting. Jeg la ut to bilder av en gammel bil og fikk inn mange nye opplyninger om biler.Her er et utvalg av responsen som berører mitt utgangspunkt.
Jeg fant disse bildene av en gammel bil på Rom. Vi kunne før i tiden kjøre rett fra hovedveien og inn i tunet. Jeg tror min onkel Robert Rom eide denne bilen. Han bodde litt i Norge og litt i Amerika i min oppvekst. Han hadde bil forholdsvis tidlig. Jeg vet lite om biler, bilmerker og alder på biler. Men siden jeg er blitt gammel, har jeg blitt mer nysgjerrig på alt gammelt. Kan noen komme med noe informasjon?
Lysmessa i Lyngdal kirke søndag 29.11.2015 ga meg lyst til å løfte på lokket til minner om den gang jeg var speider. En stor flokk speidere samlet mange folk i kirka til lysmesse sammen med Indremisjonskorpset. Sokneprest Ragnhild Lied hjalp speiderne med å tenne lys i en sjuarmet lysestake og lese profetier fra Bibelen som peker på Jesus, verdens lys.
Vår sprudlende, spontane og spenstige speiderleder, Kåre Bekkerhus, er her sammen med 19 guttespeidere fra Lyngdal i siste halvdel av 1950-årene, tenker jeg. Kanskje noen vet nøyaktig årstall. Mange som ser dette bildet, vil kjenne seg igjen eller kjenne noen.
Det var stas da jeg fikk speiderdrakt: Kort bukse, stilig lue, skjorte med merket for NORSK SPEIDERGUTT-FORBUND, merket 1 Lyngdal over høyre lomme, gule og svarte tøyremser på venstre overarm. Jeg hørte til ørnepatruljen.
Høydepunktet for meg som speider var Landsleiren på Voss i 1956. Jeg var da 12 år. For første gang skulle jeg reise langt vekk fra Rom uten mine foreldre. Det var nok trygt å vite at naboen, Olav Vintland, var med som leder. Vi reiste først til hovedstaden og overnattet der ei natt. I Oslo var vi på friidrettsstevne på det berømte stadionet, Bislett. Jeg som fulgte med på skøytesporten i 1956, ble nok begeistret for begrepet Bislett. Tenk å stå på tribunen på Bislett, der Hjalmar Andersen og Knut Johannesen hadde vunnet store seire. Den 2. januar 1956 sto det på ei tavla Bislett vinnerresultatene for Knut Johannese på 10 000 m og 1 500 m. Tiden 2,15,1 var ny norsk rekord. Og nå var jeg på denne verdenskjente arenaen. Det eneste jeg husker fra friidrettsstvenet var høydesprang med stav. En spenstig kar spratt over 4,30 m. Vi har bruk for høye hopp for å sammenlikne før og nå. Renaud Lavillenie svingte seg i 2014 over 6,16 innendørs og slettet Sergej Bubkas 21 år gamle verdensrekord i stavsprang innendørs.
100 norske flagg dannet et kors under gudstjenesten på landsleiren på Voss. Vi ser at korset hadde en sentral plass på leiren som symbol og identitet. Leiren hadde flagg fra ti nasjoner. Lille jeg på 12 år var med på noe stort, noe grenseoverskridende, noe verdensvidt. Det opplevde jeg på nytt sammen med speidere i 1983 i Libanon.
Speiderarbeid var det eneste frivillige ungdomsarbeid jeg la merke til i Libanon da jeg var bataljonsprest der i 1983. Stabskompaniet engasjerte speiderne i byen Ebel Es Saqi med å samle søppel i byen. Da vi var ferdig kjørte noen rundt i bil i triumfstemning. Nå var byen fri for søppel, og det var satt ut søppelkonteinere. Bataljonssjefen samlet oss til å feire den reine byen med mat og drikke.
Hva tenker du som har vært speider når jeg ramser opp noen stikkord: Leirbål, speidersangbok, buksevann, hvite spisstelt, matlaging ute, forskjellige slag knuter, speiderloven, speiderløftet, patrulje, tropp…
Stifteren av speiderbevegelsen, Robert Baden-Powell, la igjen et budskap etter sin død 8. januar 1941, der vi blant annet leser: Gå til naturen og du vil se hvor Gud har gjort verden full av skjønnhet og under du kan glede deg over.
