Slektstevner kan styrke de historiske røttene, den personlige identiteten og samspillet i storfamilien. Slektstevner er skuldre som framtidas barn kan hvile på.

Vi er her samlet til slektstevne foran huset på Årnes i Lyngdal i begynnelsen av 1980-årene. Jeg tror det var i forbindelse med et besøk fra slekt i USA. Andre kan fortelle mer om forbindelsen til USA.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Min farmor, Ragna Gustava f. Årnes, sitter  foran i en stol og ser beskjedent ned. Hun er midtpunktet under slektstevnet. Lever noen av de vi ser på bildet? Jeg tror ikke det. Da blir det ekstra viktig å ta vare på minnene om mennesker som har betydd noe for oss.

Min farmor, Ragna Gustava Omland.

Jeg vil bruke disse bildene til å fortelle noe om forhistorien til det gamle, særpregede huset i bakgrunnen. Huset er borte nå, og et nytt, større hus er kommet i stedet.

Ragna Gustava med tre av sine seks sønner. Alle sønnene er døde. Min far heter Andreas Emanuel. Han døde da han var 57 år.

Foran huset sitter min farmor, Ragna Gustava født 1889, gift 1911 med Teodor Emanuel Pedersen. Bak fra venstre står tre sønner, Eivind Laurits, Arne og Peder Engelhard. De hadde tre sønner til, min far, Andreas Emanuel som døde 5.10.1970, Teodor Gustav f. 1917 og Jakob Karl f. 28.01.1919 og død 1937.

Jeg husker huset på Årnes fra min oppvekst. Vi besøkte her onkel til min far, Edvard Årnes, som bodde i dette huset. Han ble født i 1894 og døde i 1957, da jeg var 13 år. Jeg har en stol på hytta som jeg mener har stått i Edvards hus. Jeg tror pappa laget den. Flatbrød forbinder jeg med besøk hos Edvard. Kan dette stemme med andres erfaringer? Edvard fikk i hjelp i huset av ei kvinne som hette Kristine, og siden ei kvinne kalt Simine.
Jeg ser for meg huset innvendig slik: Inngang foran på huset, gang med trapp opp til loftet, bestestue med utsikt mot bilveien, dagligstue, kjøkken, spiskammer og utgang på baksida.

Den gamle hovedbygningen på bruket ble oppført i 1885. Arealet av bnr. 3 og 4 var på 445 dekar, derav 45 dekar dyrket mark. Arvingene til gården etter Rebekka Emilie, som født 11 barn, og hennes mann Gabriel Andreas skjøtet eiendommen over til medarvingen Edvard i 1931. Edvard Aarnes døde ugift.
I 1957 ble eiendommen skjøtet til Peder Engelhard Omland som vi ser på bildet. Han ble født i 1912, og gift i 1939 med Solveig Biktjørn fra Kvinesdal. Hun ble født 1916 og døde 1976.
Peder og Solveig skjøtet i 1974 bruket på Årnes sammen med brn. 11 og 36 under øvre Berge til sønnen Tor som var født i 1940. Han ble gift i USA med Gloria.

Tante Solveig husker jeg spesielt godt. Hun kom til ordinasjonen i Lund kirke i Kristiansand sommeren 1971, da jeg ble ordinert til prest. Det satte jeg stor pris på.
Jeg utfordrer andre til å korrigere meg og til å utfylle fortellingen om livet i det gamle huset på Årnes.

Trygve Omland
30.11.2015

Kilder: Norges bebyggelse fra 1957 og O. Lians bok Lyngdal II Gard og folk.

Vi gjorde oss litt kjent i Audnedal kommune i 18.10.2015 på grensen til Lyngdal. Hvis disse to kommunene slår seg sammen, får vi håpe vi kan lære av naturen.

Ingebjørg og jeg kjørte her igjen fra Lyngdal til Konsmo bedehus i Audnedal i april 2016. Jeg fortalte om noen av disse bildene nedenfor i innledningen til talen min. Båten som symbol på å være menneskefisker, plogen som minner om å pløye ny mark og tavle til å dele informasjon om det som skjer. Vil Audnedal og Lyngdal gå sammen i en kommune for å skape noe nytt til beste for alle borgerne?

I naturen fant vi hvile og ro, stillhet og skjønnhet, en skyfri himmelen og et vann som speilte himmel og jord.  

Vendte vi blikket mot Lyngdal, fant vi det samme der: Hvile og ro, stillhet og skjønnhet, en skyfri himmelen og et vann som speilte himmel og jord.  Vi kan vel ikke vente en slik idyll i det politiske landskapet.

 I Audnedal fant vi en plog i skogen klar til å pløye ny mark, rive opp steiner og røtter, klaregjøre for vekst i nydyrket landskap.

Denne oppslagstavla i Audnedal er vel moden for utskifting. Mye må nok endres og fornyes i Audnedal og i Lyngdal viss vi går sammen i en ny, felles kommune. Vi trenger Hægebostad og Lindesnes for å skape et  fargerikt firkløver som viser at kommuner fra hav til hei kan gå hand i hand.

Kommunene kan lære av trærne. Skogen viser fram gammelt og nytt, smått og stort, nyttige trær og unyttig kratt. Denne knudrete,eldgamle, mosegrodde  furua på Tjåmeland i Kvås vitner om langsiktig vekst som har tålt stormer og snøkav. Vi trenger robuste kommuner.

Lykke til med samarbeid og sterke brytninger, samspill og målrettet arbeid.

Vi var på Undeland Misjonsgård i Lyngdal i dag til møte og middag. Det ga meg en mulighet til å krysse grensen mellom Lyngdal og Audnedal og reflektere over nådens dybder i Gud og skjønnheten i Guds natur. Vi sang: Fortell det gamle budskap, det beste som jeg vet, om Jesu makt og nåde, om Jesu kjærlighet!

Lykke til med samarbeid både her og der.

Trygve Omland

18.10.2015/13.04.2016

Jeg husker med glede reiser i buss mellom Lyngdal og Farsund da jeg gikk på gymnaset i Farsund 1961-1964. Buss-sjåførene var sentrale personer i bygd og by. De var gjerne menn med godt humør. Helge Alvin Rosfjord har skrevet et festskrift om sin far, Hans Rosfjord, med tittelen  Et liv med Ruta på Sørlandet Hans Rosfjord i hundre år. Rosfjord begynte som lastebilsjåfør i 1935 og sluttet som reservesjåfør i 1985. Festskriftet inneholder mange interessante bilder og viktig informasjon om busstransporten på Sørlandet.

Bondeheimen i Lyngdal ble tatt i bruk i 1936, og ble brukt som rutebilstasjon og hotell fram til den nye rutebilstasjonen i Lyngbygget sto ferdig i 1962. Seinere på 1960-tallet ble Bondeheimen til skolebygg fram til den ble revet i 1970. I døråpningen i bussen til høyre står Hildur Rom fra Oftedal i Lyngdal. Hun jobbet på Bondeheimen den gangen. Hildur giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus. I april i år 2015 døde hun etter et langt liv fra 1922. Hun er en av mange som har vært knyttet til Bondeheimen på ulke måter. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet av Helge Alvin Rosfjord som har hentet bildet fra Lyngdalsboka 2001.

Bondeheimen var rutebilstasjon under andren verdenskrigen. Her ser vi en tysk soldat på sykkel. Dette var en sentral møteplass. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet, og det er hentet fra www.samsor-agder.com.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er stolt av at min morfar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukte i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986, s. 261-262 og s. 272.

Vi har gode grunner til å hedre pionerene innen transport og buss-sjåførene med takknemlighet.

Trygve Omland

Lyngdal 16.09.2015

Hva blir navnet på Lyngdal kommune dersom det blir sammenslåing med Lindesnes kommune? Sannsynligvis Lindesnes. Kommunen får da en variert kyst med mange fjorder og øyer. Kommunen kan da tilby beboere og turister en kyst som er krydret med krystallklare naturperler i mange fasonger og farger. 1 eller 2 eller 3 eller 4 eller fem små kommuner kan med en felles visjon lage et livskraftig samfunn.

Kona og jeg dro ut fra Svennevik i går til ei øy i Lindesnes kommune i vår lille 13 fots båt fra 14. mai 1984. Det er en demonstrasjonbåt av merket WITH 365 som vi kjøpte av KMV Plastindustri på Høllen i Søgne. Båtfabrikken tror jeg er borte, men den lille båten flyter enda etter 30 år i drift. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? Det gjelder vel i båt og i kommune. Min båt er så liten, og havet så stort, synger vi, men Jesus har grepet min hånd. I naturen ser vi et lite strå, et lite siv, et lite bær og en liten blomst som blir til store opplevelser.

Lite jord skal til for at et lite frø kan spire og spre rikelig med rognebær mellom harde fjell og gråstein.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976. I går kåret jeg røsslyng på ei lita øy utenfor Svennevik til å bli en vakker varsling om høsten som kommer før sommeren er i mål.

I naturen er det et fargerikt samspill mellom mykt vann og harde steiner, mellom blå, grå, grønne og røde farger. En liten stein kan gjøre stor forskjell i et bilde. Et lite strå sammen med mange små strå kan skape store, grønne visjoner. En liten nøkkel kan låse opp store dører. 

Et lite menneske i en global verden i et uendelige univers kan vitne om universete under. 

Vi leser i Bibelen:

Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. 1 Mos 1,3.

Gud talte, og det skjedde,
han befalte, og det sto der. Sal 33,9.

Vi skal lovsynge Herrens navn,
for han befalte, og de ble skapt. Sal 148,5 .

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 6. august 2015

Logo for Pensjonistforbundet.

Jeg ønsker Lyngdal Pensjonistforening til lykke med 40 års virksomhet. Vi er mange som vil gratulere alle som har arbeidet i pensjonistforeninga. De har gjort livet rikere for mange pensjonister i Lyngdal. Jeg vet at min mor, Torhild, så fram til møtene i eldresenteret og turene til Hermon Høyfjellshotell. Hun ville på Pensjonisten så lenge hun kunne klare det. Mamma og mange andre i pensjonistforeninga, tror jeg vil si seg enig i dette: Han (Gud) la i pensjonistforeninga en ny sang i min munn,en lovsang til vår Gud. I fortid, nåtid og framtid ligger det klart en lovsang til vår Gud. Se Salme 40 i Bibelen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med dette ordet fra Bibelen vil jeg gratulere Lyngdal pensjonistforening med 40 år. Forfatteren av denne salmen ser tilbake på levd liv og sier: Gud la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Lyngdal pensjonistforening har i 40 år gitt Gud mulighet til å legge i vår munn en ny lovsang til Gud.  Jeg håper dette vil fortsette.

Tallet 40 finner vi mange ganger i Bibelen. Vi skal reflektere litt over tallet 40 siden vi feirer et 40 års jubileum.

1.   Vannflommen eller syndfloden varte i 40 døgn. 1. Mos 7,4. Da sa Gud Herren: Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde. 1 Mos 9,11. Aldri mer. Gud reagerer på menneskenes misbruk av friheten. Han reagerer mot at mange bruker friheten til å ødelegger for andre. Han gir oss frihet, og så er det er vårt ansvar å bruke friheten til beste for alle mennesker og hele universet. Regnbuen minner oss om at Gud vil gi oss del i hans kjærlighet og rettferdighet til beste for alle mennesker og hele universet. Katastrofene og krigene minner oss om at Gud vil noe annet. Hans mål er en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.

2.   Israels folk vandret i ørkenen i 40 år. 4. Mos. 4, 33-34. Etter 40 år med mye slit og svette, og mange skuffelser, kom folket fram til det lovede land. Guds folk er alltid og alle steder på vandring mot landet der roser aldri dør.

3.     Jesus fastet i ørkenen i 40 dager og 40 netter. Matt 4,1. Han seiret da over Guds motstander, Satan, han avslørte løgnens far, Djevelen. Jesus vil dele med sin seier over det onde og den onde.

4.   Fra Jesu oppstandelse til hans himmelfart gikk det 40 dager. Jesus møtte i den tida mennesker i nød, i sorg og i skuffelse.

Vi tenker at 4-tallet står for verden, og 10-tallet for at noe er fullstendig, målet er fullt, planen er nådd. 4 gange 10 er 40. Det betyr at vi har nådd et viktig mål i historien. Lyngdal Pensjonistforening har med sine 40 år fullført en viktig periode i sin historie. Pensjonistforeninga kan nå fortsette på en ny periode i et åpent fellesskap preget av Guds kjærlighet og rettferdighet, og med det lovede land i sikte. Gud vil også i framtida legge en ny sang i vår munn, en lovsang til Gud.

Trygve Omland

Utdrag fra manuskriptet til andakten min på jubileumsfesten i Eldresenteret 21. mai 2015.

Styret i Lyngdal pensjonistforening 2015:

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Fra venstre leder av Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og rektor Ståle Andersen.

Bordbønn i spisesalen.

Kristen videregående skole i Lyngdal gir ungdommen utdannelse med høy faglig kvalitet. Både undervisningen og det sosiale miljøet skal preges av Guds trofaste kjærlighet.

Mandag 4. mai var det innvielse av nok et nybygg. Gamle bygninger er også oppdaterte til fremtidens behov.

KVS tilbyr studier i Naturbruk, Idrett, IKT og Studiespesialisering på videregående nivå.

Dette må jo være et drømmested for elevene, sa ordfører Jan Kristensen (H) etter at han hadde fått en omvisning. Det er nye internater, klasserom, treningsrom, møtesal, garderober og et helt nytt uteområde.

Jeg la merke til at det var kommet opp en bordbønn på veggen i spisesalen. Dermed fikk jeg oppfylt en gammel drøm. Det er viktig å lære en kristen bordbønn i vår tid. Se bildet av bønnen I Jesu navn går vi til bords.

Se også bildet av leder av Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, og rektor Ståle Andersen. De står på tunet som er skolens åpne hjerte og ansikt utad. Bak og til side for de to lederne ser vi nybygget som likner det gamle grisehuset i ytre stil. Her har de tatt vare på en viktig del av skolens historie, samtidig som bygget dekker nye behov fremover.

Vi er mange ansatte og elever nå og før som gleder oss over de nye rammene ved skolen. De åpner for en kreativ, pedagogisk undervisning. Vi gratulerer alle som har et forhold til KVS.

Trygve Omland

5. mai 2015

Helene Tveit, født Vintland, jobbet ved Lyngdal Meieri da hun var 17 år. Hun sto i butikken og solgte melk, fløte, ost og smør.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Melkebaren har en god klang i mange ører. Ost og melk er viktig. Men hvor viktig er komper?

Min onkel, Arne Omland, jobbet ved Lyngdal Meieri. Hans bror, “Teddy”, jobbet ved et meieri på Hønefoss.

Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.

Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.

Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.

I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.

Mysost

Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitmelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.

http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meieriordbok/mysost/

 Gaudaost

Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.

Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.

Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.

Lyngdal Meieri og osteproduksjon i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.

Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.

Trygve Omland

2. mars 2015

Fra v. Torleiv Vintland og Karl Vintland i tunet til Vintland på Rom.

Når kan dette bilde være fra?

Karl Vintland.

Hvem har sitte i denne bilen?

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning.

Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

Karl fikk en spennende utfordring som drosjesjåfør i 1950 da Magnus Nenningsland (f.1898) skulle gifte seg med Agnes Marie Reinertsen (f.1899) fra Lundevågen i Farsund. De skulle bo på gården Nenningsland som Magnus overtok i 1949. Veien opp til deres Soria Moria minnet lite om en highway i Amerika. Jeg var som 6 år gammel gutt med bestefar, Reinert Rom, og noen til for å sprenge bort stein i veien før nedkjøringa til den første broa. Steinen eller fjellet hindret Karl fra å kjøre ekteparet som nygifte i drosje til Nenningsland. Da hullet i steinen var fylt med dynamitt, ble det ropt varsko her og vi løp av sted. Det ble et skikkelig smell til ære for Maria og Magnus. De skulle nå bo og arbeide sammen uten innlagt vann og strøm og med en smal, bakkete vei til dalen. Men til bryllupet fikk de en fornyet veistubb som åpnet muligheten for å bli kjørt i drosje. Veien passet likevel best for hester og apostlenes hester.

Jeg vet ikke om Torleiv Vintland kjørte til Nenningsland og Birkestøl med lastebil. Men jeg vet at onkel Torleif Rom gjorde det med stor presisjon og hjulene helt ytterst i veikantene. Veien er som en berg- og dalbane, ja, som selve livet. Den private veien fra Høyland, som nå har bom, er også brukt til å flytte fra heiegårdene. Med økende alder søkte heiebøndene til bedre veier på Romssletta og i Romsleiren. Standarden på veiene styrer mye mer av livet enn vi tenker til daglig. Brødrene Vintland styrte bilene sine på mange slags veier til glede for mange. De var gode sjåfører.

Kilde:

 Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005

Lian, Oddleif, Lyngdal 111 Gard og folk, Lyngdal 1986.

Trygve Omland

18.02.2015

Lyngdal ny meieri bygd ferdig i 1952.

Andelsbrev i Lyngdal Meieri fra 1952 for kr 35.

 I min oppvekst var tørrmelk noe nytt på markedet i Lyngdal. Min far, Andreas Omland, mener jeg kjørte melk til et tørrmelkanlegg en periode. Derfor er jeg litt interessert å vite noe om produksjonen av tørrmelk i Lyngdal, selv om det er et tørt tema.

Tørrmelk er melk i melform, eller sagt på en annen måte – tørrstoff fra melk. Det er laget av frisk flytende melk uten noen tilsetningsstoffer. Melkepulver kan lages både av helmelk og skumma melk. Tørrmelk er likeverdig med frisk melk når det gjelder næringsverdi, og det kan oppbevares i lang tid.

Etter krigen i 1940-1945 økte tilførselen av melk, smør og fløte til Lyngdal Meieri. Det ble derfor behov for et nytt bygg som sto ferdig i mai 1952. Nybygget ga nye muligheter til å lage tørrmelk.

Lyngdal Meieri inngikk i 1953 en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. Produksjonsanlegget fikk plass i nybygget. I det gamle meieribygget var det lagerplass til tørrmelka. I 1954 ble det satt i gang prøvedrift, og året etterpå ble det ordinær drift. Frem til 1960 hadde tørrmelksprodukter langt større betydning enn i dag på grunn av at kjølemulighetene var begrenset. Kjøleskap ble vanlig i norske husholdninger først etter 1960-tallet. Fra 1973 ble anlegget drevet av Lyngdal meieri på leiebasis, og i 1976 overtok meieriet det selv. Overskuddet på skumma melk i distriktet minket etter hvert, og det førte til at det ble tørket mindre melk. Fra 1981 var det helt slutt på produksjon av tørrmelk i Lyngdal.

Hvordan blir tørrmelk produsert?

Tørrmelka er langt på vei produsert på samme måte som kondensert melk. Først fjernes noe av vannet ved kondensering. Så blir den kondenserte melka spraytørket, og alt vann fjernes til man sitter igjen med melkepulver. Den kondenserte melka pumpes til toppen av et høyt Egron-tårn, og så blir den sprayet ned. De små melkedråpene passerer gjennom varmluft som tørker ut det resterende vannet, og melka lander som pulver.

Hva kan tørrmelk brukes til?

Tørrmelk passer utmerket i bakst og varmretter, og egner seg godt som reservelager og som turproviant. Pulveret er lett i vekt og kan brukes overalt hvor man har behov for melk i ulike matretter, f. eks. til pannekaker og kjøttdeig, eller til varme drikker.

Bildene viser Lyngdal Meieri som nybygg i 1952 og et andelsbrev fra min far, Andreas Omland, i Lyngdal Meieri fra 4. februar 1953. Det er samme året som Lyngdal Meieri inngikk en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. En andel kostet kr 35. Hans Rom var da formann i styret.

Skrevet av Trygve omland 13.02.2015.

Kilde:

Eikeland Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.

Heintz Anatol og Vogt Hans, Fokus Illustrert familieleksikon Bind 5, Oslo 1960.

Samuelsen Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994

Se mer om tørrmelk på denne adressen som er en av kildene til denne artikkelen:

http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/meieribibliotek/meierileksikon/melk/langtidsholdbar-melk/faktaark/torrmelk/