Randesund Jenter 16 ble kretsmester i fotball 2015.
Bildet er hentet fra Fædrelandsvennen på nett 04.11.2015.
Vårt barnebarn, Mirjam Omland Skog, er med på laget og bildet. De har vært i Uganda og på Norway Cup i Oslo.
Jeg har bare spilt tre eller fire fotballkamper på Lyngdal guttelag. Vi tapte 0-6 i Flekkefjord, men splite uavgjort 1-1 i Kvinesdal. Jeg var keeper. I grustaket på Skrumoen sparket vi fotball så sanden føyk.
Stolt morfar
Trygve Omland
6.11.2015
Ondskapen mot jødene under 2. verdenskrig ble tydelig da jeg gikk taus rundt i United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington.
Lidelsene under ondskapen, nazismen og menneskeforakten får et ansikt her.
Budskap på veggen i Holocaust-museet setter oss på valg:
I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. 5 Mos 30,19.
Hva er det som styrer holdningen og handlingene bak avvisningen av jøder? Hvorfor vil ikke denne unge gutten ha jøder ved siden av seg?
Se tallene på armene. Er menneskene som ikke hører til den ariske rasen, bare et nummer, noen tall, som ikke har livets rett?
Forfatter Primo Levi som overlevde Holocaust: It happened. Therefore it can happen again. And it can happen everywhere.
Begrepet Holocaust har brennoffer som grunnbetydning. Fra gresk: Fullstendig brent, brent helt. Fra hebraisk: Tilintetgjørelse, det som går opp i røyk.
På veggen i Holocaust-museet står det skrevet et spørsmål til Kain og til alle som går i hans spor:
Da sa Herren: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
1 Mos 4,10.
Vi vender oss mot lyset, mot himmelen, mot HAN som er verdens lys. Joh 8,12.
Lev i lyset:
Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.
1 Joh 1,5
Trygve Omland
6. november 2015/29.oktober 2018.
Bildene tok jeg under Si reise 18.-27.09.2015 ledet av generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann.
Har du vært på tur til fots, med motorsykkel, i bil eller på sykkel til Madland?
Kanskje du da kan ha glede av å lese litt om livet på noen heiegårder før i tida.
Husene til Alf Øksnevad er i 1986 de eneste bygningene som står igjen på Madland.
Foto: O.Lian 1986 som jeg har fotgrafert av.
For mange år siden gikk vi på ski fra Birkestøl til Madland. Mandag 2. november var jeg tilbake på Madland i bil med Terje Rom som sjåfør og guide. Han viste oss ei jakthytte som han hadde satt opp på ei gammel tomt på gnr 221 brn 2. Der var plass til seks personer over 50 år ifølge Terje. Det kan vel kalles et sted for modne jegere. Tidligere har det stått det ei lita stue her som brant ned i 1950. Det bodde ei mor og en sønn under fattige kår. Da mora døde, reiste sønnen til USA, og leve videre der under dårlige kår. Vi forlater jakthytta.
Fem menn sitter spent i bilen på en smal heievei med tett mørke rundt seg på alle kanter. Se, der er en hjort, og en til, sier Terje Rom som er sjåfør. Han plasserer en lyskjegle inn i mørket. To pluss to sterke lys stråler mot oss som lys fra fire lommelykter. Jeg ser noe jeg aldri har sett. Øynene til hjortene lyser intenst og kraftig i kveldsmørket.
Bilturen i belgmørket var en avstikker fra en tur til Buan med Vandringsmannen i regi av Det Norske Misjonsselskap. Vi var hele 18 menn på vandring. Med dette utgangspunktet vil jeg gi noen glimt fra Madland som stikker seg ut fra dagliglivet i dag. Som kilder bruker jeg manuskriptet til vår guide Terje Rom, Oddleif Lians bok Lyngdal III fra 1986 og Norges Bebyggelse fra 1957. Bildene har jeg fotografert av fra boka og bildene til Oddleif Lian.
Øvre Madland på gnr 221 ligger 8 km fra Lyngdal kirke med vei via Kvelland fra 1970-årene. Tidligere var det sti, kjerre- eller traktorvei til Foss som også var skolevei lenge.
Navnet Madland kan bety mat, altså et sted der en kan dyrke og lage mat, eller det kan bety dyret mår. Nordøst for Madlandsheia ligger et vann som kalles Mårvannet.
De som bodde på Madland for 300-400 år siden har ikke hatt mye å leve av. Tore Andersen i bodde 1661 på en rydningsplass der han kunne så 3-4 nottinger (hulmål=1/2 skjeppe eller kar) og fø 5-6 sauer. I 1723 var det et jorde bak i lia som var tungt å dyrke. De samlet ris til å brenne og de hadde ei flomkvern. I 1875 var det 5 hustander på Madland og 26 personer. De hadde 1 hest, 20 storfe, 18 sauer, 2 geiter, nesten 8 tønne korn og 12 ¾ tønne poteter. Det kan se ut som Madland vokste i innbyggertall med 1875 som et høydepunkt.
Konflikter gikk de ikke fri før heller. Jørgen Madland var innblandet i mange tvister ifølge rettsreferater i tingbøker. Han hadde konflikter med nabogårder på Birkestøl, Vieland og Risbakken. I 1720 gikk oppsitterne i øvre og ytre Foss til sak mot Jørgen. Han nektet dem vann til kvernene på Foss fra stemmen som lå på Madlands grunn. Retten mente at Jørgen burde slippe ut vann til kvernene selv om han hadde disposisjonrett over stemmen.
Fyll og vold var det også før i tida. En av sønn av Nils Madland, Tolli Nilsen, døde på tragisk vis i mai 1751. I kirkeboka heter det at Tolli ble drept og slått i hjel av Ole Knudsen Gitlestad fra Kvås sogn. De to hadde sittet og drukket på Ytre Foss før de begynte å gå sammen opp dalen. De kom i krangel på veien, og det endte med at Ole slo til Tolli med en raunelurk så han døde.Drapet skjedde utenfor Vegge, og stedet fikk da navnet Mannefallet på folkemunne. Ole tilsto straks drapet, og han ble arrestert dagen etter drapet, og seinere fikk han dødsdom. Den 15. september 1751 greide Ole å rømme ni dager før dommen skulle eksekveres. Han klarte å holde seg skjult i fjellurene ved Gitlestad i nesten tre og et halvt år. Han ble pågrepet 22. februar 1755 i eldhuset hjemme på gården. Ved Å kirke ble han henrettet samme år. Ifølge tradisjonen ble han halshogd, og hodet satt på en stake.
Vi går så fra død til liv. Karen Abrahamsdatter Skjerland, gift i 1851 med Andreas Jakobsen Hellevann, fødte 10 barn på Madland fra 1852 til 1875,. To barn døde samme år som de ble født. Ved folketellinga i 1900 var Andreas Jakobsen enkemann og bodde alene sammen med ei tjenestejente.
Det er fortalt at Olav Harveland, naziordfører under 2. verdenskrig, ville i sin tid dyrke opp Sørlandets største potetåker på Madland. En kan enda se grøfter som er påbegynt i myrer. Prosjektet ble aldri fullført.
Den siste som eide hele Madland var Alf Øksnevad. Det fortelles at han var mørkredd og flyttet derfor ned i dalen. Han hadde en tempo moped som fremkomstmiddel. Husene til Øksnevad i 1986 var de eneste bygningene som sto igjen på Madland. Restene av et våningshus på bnr. 1, 2 og 3 var brent ned da Oddleif Lian tok bilder på Madland i 1986.
Så gjør vi et langt hopp, så denne tekst ikke blir for lang. I 2002 kjøpte Terje Rom og Martin Narvestad gården Madland , Terje fikk 1200 mål og Martin 800. Madland besto av mange bnr. Etter våre forhold var gården ganske stor. Mange har nok nytt friluftslivet i områdene rundt Madland. Det går stier på kryss og tvers i heia. God vandring i hei og historie.
Restene etter våningshuset på bnr. 1, 2 og 3.
Foto: O. Lian 1986 som jeg har fotgrfert av.
Trygve Omland
5. november 2015
Jeg har fotografert av bildet fra Oddleif Lians bok Lyngdal III s. 565.
Vi satte bilene fra oss i Risbakken og gikk videre til fots opp til Buan. En gjeng på 18 mannfolk var med på Vandringsmannen i regi av Det Norske Misjonsselskap. Terje Rom var guide. Han ga oss noen glimt fra livet før i tida. Jeg skal forsøke å gjenfortelle etter Terjes manuskript og informasjon i Norges Bebyggelse (1957) og Oddleif Lians bok om Lyngdal III Gard og folk (1986). Du som leser dette, kan komme med kommentarer som tillegg eller korreksjon.
Navnet Risbakken kan bety bakken i krattskogen. Gården ligger ca 7 km fra Alleen. Bilveien går opp fra Kvelland. Den ble laget i 1970 årene. Vi kjører langs Londalen. Her var det før i tida en rydningsgård, forteller Terje. Det fortelles at det bodde en eneboer her som ble kalt Odd eller Øyu. Han slo seg ned her på grunn av religiøse grublerier. Enda skal det være synlige murer her. I 1846 gikk det flere ras i Lyngdalsdistriktet. I Londalen ble noen hustufter begravd. Kanskje det kan vekke nysgjerrigheten hos noen til å finne ut mer om eneboerens bolig.
Oddleif Lian forteller om en enda mer dramatisk ulykke i februar 1782. To bønder fra Risbakken, Tore Torbjørnsen og naboen Torje Larsen, druknet. I kirkeboka kan vi lese at de borte i Lonene op ved Nenningsland om natten de skulde gaa hiem til sit hus da de havde vært i dalen og igien funden strax om morgenen under isen dagen effter. Kriseteam var ikke på plass for å støtte pårørende i sjokket. Presten var nok med i sorgprosessen i forbindelse med begravelsen, tenker jeg. Ellers måtte vel de få som bodde i Risbakken rekke ut en hjelpende hånd. Kanskje snakket de mer i handling enn i ord. Lian forteller at det ble holdt skifte etter Tore Torbjørnsen samme året som de to bøndene druknet. Enka etter Tore, Gunvor Kristensdatter, drev bruket på 7 ½ eng.(enhet for skyld) inntil sønnen Kristen ble gammel nok til å overta gårdsdriften. I 1803 tok hun follog hos sønnen, dvs. hun gjorde en avtale om at sønnen skulle forsørge henne mot at sønnen hadde rett til å overdra gården.
Da vi kom opp til Risbakken mandag 2. november 2015, så vi lys i et gammelt, oppusset hus fra 1850-årene, og konturene av et kjempestort nytt byggverk i skumringa. Risbakken nå og for 200-300 år siden er som to ulike planeter.
I 1820 inngikk eierne av de to brukene i Risbakken to skriftlige kontrakter om utskifte av det gamle fellesskapet på gården. Det ble bestemt skifte og deling av bumarka, lyngmarka, et felles fiskeri, kvernplass og beite. Dette forteller noe om det de levde av på den tida.
Fram til 1640 lå Risbakken under Madland. Kristen Risbakken var leilending på gården i 1650-årene. Tidligere var det husmann på en rydningsplass under Madland.
I nyere tid har jeg litt kjennskap til et par familier som flyttet ned fra Risbakken. Jakob Risbakken og kona Elisabeth Lauen med familie flyttet til Skrumoen. Ved midten av 1950-årene hadde bnr 1 et dyrket areal på 30 dekar. Jakob døde i en trafikkulykke ved Lyngdal prestegård i 1960. Enka skjøtet gården i Risbakken i 1962. Jeg kan ikke gjøre rede for kjøp og salg siden. Kanskje en som leser dette, kan skrive noe fra nyere tid. I boka Norges Bebyggelse kan vi lese at gnr 223 bnr 1 har vært i slektens eie siden ca 1700. På 1950-tallet ser det ut til at det har vært fire kuer på gården. Fjøset var oppført av reisverk i 1910.
Martin Hægeland og kona Anna Skaret med familie på bnr 2 flyttet ned til Rom og bosatte seg like ved dagens E 39. Bruket deres i Risbakken ble solgt i 1960.
Jeg har fotografert av bildet fra Lians bok Lyngdal III s. 569.
Til slutt kan vi ta et blikk ut i den store verden fra en liten heiegård. Enka Elen fikk skjøte på bnr 2 i Risbakken i 1924. Både hun og barna dro til Amerika. Risbakken ble solgt på frivillig auksjon og bruket ble solgt ved auksjonsskjøte i 1924 for kr 4 000.
Livsvilkårene har endret seg enormt fra Risbakken var en krattskog til dagens oljealder med et kjempestort bygg i bakken.
Trygve Omland
4. november 2015
På side 574 i Oddleif Lians bok ser vi dette bildet av huset i Buan i 1986. Jeg har fotografert av bildet.
Bedre bygninger i Buan uten beboere.
Fem menn sitter i en bil på en smal heievei med tett mørke rundt seg på alle kanter. Se, der er en hjort, og en til, sier Terje Rom som er sjåfør. Han plasserer en lyskjegle inn i mørket. To pluss to sterke lys stråler mot oss som lys fra en lommelykt. Jeg ser noe jeg aldri har sett. Øynene til hjortene lyser intenst og kraftig i kveldsmørket.
Vi fem i bilen var på vandringstur til Madland, Buan og Risbakken sammen med 13 menn til i regi av Det Norske Misjonsselskap. Terje Rom fortalte om de gamle gårdene utenfor allfarvei. Jeg skal prøve å gjenfortelle utdrag fra Terjes manuskript med støtte i O. Lians bok Lyngdal III Gard og Folk.
Gårdsnavnet Buan på gr.nr. 224 kan bety et midlertidig oppholdssted eller opplagshus. Buan er flertallsform av bu på gammelnorsk. Her kan det ha vært et sted å bo for jegere eller et sommerfjøs eller ei utløe. Buan ble skilt ut fra garden Madland i 1668, og før den tid var Buan en ødegård, kanskje i laveste skatteklasse, usådd og ubebodd, klar for nyrydding. I 1666 bodde det på Buan under Madland en husmann med tre sønner. I flere år bodde det en rekke forskjellige lottefamilier i Buan, dvs. personer som leide jord mot å betale med en viss del av avlingen til eieren. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble det født seks barn på Buan. I 1875 var bosetningen på et høydepunkt med åtte personer i en husstand. I Norges Bebyggelse (1957) kan vi lese at Buan hadde et dyrket areal på ti dekar.
Gården Buan sto fraflyttet og tom i mange år før Kåre Egil Kjær flyttet opp og begynte å fikse opp. Han bygde mange buer og påbygg til huset.
Thomas Rom kjøpte huset og gården i 2005. Han var interessert i å bruke gården som jaktområde. I dag står huset fram i fornyet utgave med kjøkken, stue og skårstein eller peis i ett rom. Det er innlagt bad og varmekabler i flere gulv. Byggestilen er en blanding av gammelt og nytt. Jegeren og byggmesteren Thomas har fikset huset til en standard som var utenkelig før.
For ett års tid siden ble et gammelt, nedfallende hus eller ei stue flyttet fra Vieland til Buan. Stua var laftet i eik. Dette var en sjelden bygning. Fylkets folk ville stoppe riving og flytting. Thomas fikk lov til å flytte stua etter litt diskusjon. Han måtte ta ned og sette opp stua i forskriftsmessig stand, og fylkets folk måtte ta prøver av byggverket som ble sendt til København. Nå er stua snart ferdig satt opp på de opprinnelige grunnmurene etter forskriftene. Dårlig eikelaft i den gamle stua er byttet ut av fagfolk med eik som er hogd i Lonedalen. Det er kortreist eik og miljøvennlig transport. Stua er enestående. Den ble flyttet fra Vatland til Vieland da det hadde vært en brann på Vieland. Alt brant ned. Kanskje hadde stua en fortid som stabbur på Vatland. Alle som er glad i gamle bygg, må glede seg over at Thomas tar tak i det gamle, fornyer det og fører gårdshistoria videre.
Han har fikset kjerrevei inn til Mårvannet som er kalket i innløpet. Etter to år har en fått fisk på 300 gram både på stang og i garn. Vi som var på vandring, slo oss ned i en nylaget Gapahuk, der Terje Rom fortalte om livet før og nå på Buan og gårdene rundt.
Veien fra gårdene på Madland, Risbakken og Buan gikk før ca 1970 ned til Foss, der barna gikk på skole. Det fortelles at doktor Sverre Lande var en av de første i 1950-årene som kjørte bil opp. Stien eller veien skal være godt synlig enda. I 1970-årene ble det laget en ny vei fra Kvelland til Risbakken og Madland. Det siste stykket til Buan var fremdeles hestevei. Til Buan kom det ikke kjørevei før i slutten av 1980-årene. Buan er den innerste gården i gamle Lyngdal kommune, og noen sier at det er den høyest liggende gården.
Hjortenes øyne i det svarte mørket rundt kl 19.30 dukker opp igjen i fantasien. Øynene lyser som lysende hull i mørket. Gården Buan er en bro inn til dyr som ikke forandrer seg og mennesker som lager mange forandringer.
Trygve Omland
Lyngdal 3. november 2015.
Washinton D C er verd et besøk. Washington er oppkalt etter USAs første president, George Washington, og er den eneste delstaten som er oppkalt etter en president. 6,2% av befolkningen har aner fra Norge. Vi var så heldig at vi hadde en dyktig norsk kvinnelig guide som hadde bodd i USA i 20 år. Hun var gift med en diplomat med 40 års erfaring. Hun viste oss rundt til Washington monumentet, Det Hvite Hus og Capiton Hill på lang avstand, National Mall and Memorial Park og minnested for amerikanere som døde i Vietnamkrigen med mer.
Statue av Abraham Lincoln, amerikansk politiker, USAs 16. president (1861?65).
Da Lincoln ble valgt til USAs president 1860, meldte Sørstatene seg ut av unionen, og borgerkrigen brøt ut.
Den endelige frigjøring av slavene ble proklamert 1. januar 1863. I sin innsettelsestale som USAs president mars 1865 tok Lincoln til orde for en fredsslutning uten hevnlyst. Få dager etter at krigen var slutt (14. april 1865) ble Lincoln skutt og dødelig såret av en attentatmann under en teaterforestilling i Ford’s Theatre i Washington D. C. Han døde neste dag.
Særlig i ettertiden har Lincoln fått ry som en av verdens fremste statsmenn. Fremfor alt er hans Gettysburgtale berømt med sin understreking av et styre av folket, ved folket, for folket. Disse ord står innrisset under en byste av Lincoln som ble avduket 1914 i Frognerparken i Oslo. Sitater fra https://snl.no/Abraham_Lincoln.
Utsikten fra Abraham Lincolns posisjon. I dette området er det edsavleggelse ved innsettelse av ny president i USA.
Trappa opp til A. Lincolns minnebygget var som en maurtue full av folk i stadig bevegelse opp og ned.
The building is in the form of a Greek Doric temple and contains a large seated sculpture of Abraham Lincoln and inscriptions of two well-known speeches by Lincoln.
Ved trappa opp til Lincoln Memorial sto det en svart, ung mann og talte høylydt til folk som passerte stedet. Det så ut som han hadde en bibel i handa. Jeg tipper at han talte om frihet.
The memorial has been the site of many famous speeches, including Martin Luther King’s I Have a Dream speech, delivered on August 28, 1963, during the rally at the end of the March on Washington for Jobs and Freedom. https://en.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Memorial.
Mange store, minneverdige taler er holdt i dette området. Fremdels var ikke levekårene for svarte amerikaner i Washington gode.
Vår eldste deltager på Israelmisjonens tur med Si reise i USA brukte friheten langs trappa ned fra Lincoln Memorial til å skli i full fart på rompa. Hun var 72 år, bosatt i Tomasjord i Nord-Norge og utfordret av en yngre, svensk kvinne som også var med på turen vår. Hurra for Huldas humør og mot. Au, det gjorde vel litt vondt i rompa, tenker jeg.
Trygve Omland
2. november 2015
Da jeg var prest i Greipstad fra 1978 til 1988, ble jeg kjent med mange mennesker som jeg tenker tilbake på med stor takknemlighet. To av mine gode kjenninger var ekteparet Olga og Gustav Tronstad i Brennåsen. Jeg kom over dem på nytt i ei fersk bok om andre verdenskrig med tittelen Den lille bygda i den store krigen utgitt av Kai Erland i Stiftelsen Arkivet 2015. Der forteller ekteparet Tronstad om da de ble gissel i eget hjem. Jeg gjengir noen utdrag fra boka.
Gustav Trondstad fra boka Den lille bygda i den store krigens. 36. Foto Margrete Svee.
Tyske offiserer plukket ut ti mann i Greipstad til å være gissel dersom noen i bygda iverksatte motstand. Gustav Tronstad var en av disse. Det var beinende hardt å leve hvor vi alltid måtte være forberedt på avstraffelse. Mye verre ble det etter at tyskerne flyttet inn hos oss.
Et eneste lite feiltrinn fra motstandsbevegelsen eller andre i Greipstad så ville liv kunne stå på spill, sier Gustav. Vi visste ikke hva dagen kunne bringe.
Det var vårdagen 1944 at lensmann Bredland plutselig, uten forvarsel, sto i ytterdøra hos oss. …Den bredskuldrede, tyskvennlige lensmannen kom med beskjed om at om få dager ville det ankomme ni tyske soldater som skulle bo hos oss i huset vårt. De skulle bruke både kjøkken og kammers, kunne lensmannen forteller.
Olga Tronstad fra boka Den lille bygda i den store krigen, s. 36. Foto Margrete Svee.
Vi ble fylt av hat og aggresjon. Vi var nygifte, og jeg ventet barn. Huset delte vi fra før av med to enslige tanter. Var det rart at vi ble overgitt?
For oss ble det som for tusenvis av familier i Norge: å innstille seg på den nye situasjonen. Det verste var følelsen av at vi ikke hadde noe å si eget hus. Vi gikk rundt som nikkedukker og følte oss som null. Så kom de tyske soldatene. Det ble en del fekting og peking. Soldaten kom direkte fra østfronten og de forsto ikke norsk.
Tyskere på trappa utenfor hjemmet til Gustav og OLga Tronstad. Bildet er tatt fra boka Den lille bygda i den store krigen.
De ble boende lite komfortabelt hos oss. Rommene var små og trangstilte. Snart luktet det ille av svette, stekt mat og børseolje. Linoliumen på gulvet ble etter kort tid liggende som flatbrødbiter etter de stålbeslåtte søvlene.
Interesserte leser kan låne boka på et bibliotek eller kjøpte den og lese mer fra krigen i Greipstad og Finsland.
Jeg var nyfødt i 1944 da Gustav og Olga ble gisler i eget hjem. Det er 71 år siden dette skjedde. Vi som ikke har opplevd krig i Norge, må ikke glemme de som ble rammet av den tyske okkupasjonen. På denne enkle måte ved å skive av noe fra ei ny bok, vil jeg ære Gustav og Olga Tronstad og allle de andre som ble utsatt for plager under krigen.
Trygve Omland
1. november 2015
Kristtorn er den eneste representanten for kristtornfamilien i Europa. I Norden finnes arten langs vestkysten av Danmark og Norge. Fordi vanlig kristtorn er det eneste viltvoksende treslaget med vintergrønne blad hos oss, står planten i en særstilling i vår flora. Det er alltid spennende å gå i skogen om høsten for å se om det er mye, lite eller ingen kristtorn i år. Kristtorn er en selvsagt del av vår julefering.
I dag på Alle Helgens Dag passer det også å lete etter Kristtorn. Grønne blader hele året kan minne oss om at Kristus er den samme hele året. Grønt står for livet som varer. Kristtornet kan stikke oss iblant. Slik er livet. Men stikkene stopper oss ikke på jakten etter Kristtorn med bær på. De runde, røde bærene kan minne oss om Guds rause kjærlighet. Bærene har blodets farge. Jeg tenker på kjærlighetens apostel Johannes som skriver i 1 Joh 1,7: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Begrepet blod finner vi 255 vers i Bibelen.
I Åp 7,14 leser vi om blodets betydning for de som er samlet i den store hvite flokk i framtida:
Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite i Lammets blod.
Er det ikke naturlig på Alle Helgens Dag å tenke over hvordan vi kan bli en del av den store hvite flokk?
Trygve omalnd
1. november 2015.
Telefonen kimet hos presten i Greipstad. En person spør: Er det hos fargehandleren? Nei, sier jeg, men jeg har en fargerik Gud.
Jeg har fått bekreftet denne sannheten i dag også. En liten tur i skogen og i hagen beviser at Gud elsker å leke med farger. Jeg blir aldri lei av å delta i Guds fargelek.
Når jeg tenker på nære, kjære personer som ikke lever lenger her på jorda, blir savnet omskapt til mangfoldige, fargerike minner.
En tur ut i hei og hage kan gi oss en forsmak på fargespillet på den nye jord. Jeg er spent på om Gud vil overraske sine barn i Guds fullkomne rike med finere farger enn de fineste vi ser her på jorda.
Åp 21,5 Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.
Alle farger nye! Spennende…Festlig…Friskt…
Alle Helgens søndag 1. november 2015.
Trygve Omland
Bibelen er full av muligheter til å lage drama på teater og på film. Under vår reise med Israelsmisjonen så vi Josef musikal på Sight & Sound Theater i Lancaster County, PA, den 24.09.2015.
Vi ble dratt inn i fortellinga om Josef i Det gamle testamentet med en rekke moderne virkemidler.
Fortellinga om Josef leser vi i Bibelen 1. Mosebok 37-50. Bibelhistoria viser oss det virkelige liv med favorisering og misunnelse, strid mellom søsken, løgn og fristelser, synd og skyld, fornedelse og oppreisning, drømmer og oppfyllelse, forsoning og tilgivelse. Bildet er tatt fra en brosjyre som viser Josef midt i drømmene sine som går i oppfyllelse.
Høydepunktet i musikalen er forsoninga mellom Josef og familien, søsknene og faren. Bildet er tatt fra en brosjyre der vi ser Josef og faren, når de finner igjen hverandre i et nytt fellesskap.
1 Mos 50,15-21 {Josef tilgir brødrene sine}
Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: “Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!” 16 Så sendte de bud til Josef og sa: “Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.” Josef gråt da de snakket slik til ham. 18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: “Se, vi er dine tjenere.” 19 Da sa Josef til dem: “Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.
<45, 5; Rom 8, 28>
21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.” Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.
Teateret har 2000 sitteplasser. Brosjyren om musikalen viser at det spilles ulike stykker: Miracle of Chrismas, Moses, Samson og Josef.
Vi anbefaler musikalen om Josef på det sterkeste. Den viser at fortellinger i Bibelen går rett inn i våre moderne liv. Gud kan snu det vonde i livet til en ressurs for det gode livet.
Se Rom 8,28. Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
[alt tjener … som elsker Gud Noen håndskrifter har en lengre tekst som kan oversettes “Gud virker med i alt til det gode for dem som elsker ham”.]
Skriket etter forståelse, forsoning, fred og frihet høres fra alle folk og mange familier i hele verden. I Bibelen finner vi inspirasjon til å søke løsninger som gir framtid og håp.
Trygve Omland
30.10.2015
