Grå hår er en fager krone, på rettferds vei er den å finne. Ordsp 16,31 Styrke er en pryd for de unge, grå hår en ære for de gamle. Ordsp 20,29
Hvitveisen synger: Jeg er hvitveis, jeg er lett å se. Blomsten min er ren og hvit som sne. Vakre grønne blader har jeg fått. Derfor kan du kjenne meg så godt. Maren Mehren
Hvitveis er en klok huslærer. Rota kryper under et tynt dekke av jord, visne blader og tørre kvister. Han trives under enkle kår. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt og beskyttet. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De tredelte bladene minner oss om den tre-enige Gud som en Kunsteren over alle. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Små planter synger lovsanger til sin store Skaper og knekker små mysterier i underverset.
Trygve Omland
30.03.2015 etter besøk med familie i Epledal i Austad i Lyngdal kommune.
Foto jeg tok 17. mars 2015 for å vise hvordan en visjon kan vokse midt i motgang og nederlag.
Lyngdal meieri er nedlagt og nedbrent, men det har stått opp igjen med nye muligheter.
Lyngdal kommune kjempet for å holde Lyngdal Meieri i drift. Kommunen foreslo å utvide meieriet. Men det kom i konflikt med huset til Allan Narvestad. Meieriet ble nedlagt, og Allan Narvestad kjøpte det nedlagte meieriet, og laget et handelssenter ut av det. Da det var på tale å legge ned meieriet, tilbøy Lyngdal kommune TINE en gunstig avtale. Deler av utvidelsen skulle betales av Lyngdal kommune. Skulle denne ideen bli en realitet, måtte huset til Narvestad rives. I stedet kjøpte Narvestad i år 2000 den gamle murbygningen som hadde et areal på 3000 kvadratmeter. Av dette var 2500 kvadratmeter mulig å leie ut. Meieribygget fra 1950-årene ble bygd om og ble leid ut til frisør, hudpleie, restaurant, detaljvarehandel og en rørlegger i første omgang. Seinere har det skjedd store, dramatiske endringer med den store kolossen i armert betong med vegger som var rundt en meter tykke. Det er en annen historie. Meierigården vi ser i dag er blitt bygd opp som et signalbygg etter en ødeleggende brann i 2007. Nybygget står fram som en visjon om nye muligheter etter nedleggelse og nedbrenning. Hvilke visjoner har vi så for framtida når det gjelder melkeproduksjon. Har vi en ny giv for kua, melka, osten og smøret? Eller blir kua bare en statue i Lyngdal og et minne på Lyngdal Landbruksmuseum?
Tro ikke at jeg kommer fra små forhold. Himmelen stod alltid åpen over meg. Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo vinden som omgangsvenn. Jeg kjenner de lave maurstiene mellom brukne strå på jorda, men også lengselens kongevei av lys der Guds fotspor står tegnet i stjernestøvet. Jeg er et menneske. Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten. Lys over alt lys
Hans Børli Skogsarbeider og lyriker
“Der sol går opp og sol går ned, skal Herrens navn være lovet.” Sal 113,3.
“Jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.” under Guds himmel under Guds sol under Guds løfter om “Lys over alt lys.”
Lille Trygve er trygg i Guds store hånd. “Store Gud vi…”
Helene Tveit, født Vintland, jobbet ved Lyngdal Meieri da hun var 17 år. Hun sto i butikken og solgte melk, fløte, ost og smør.
Melkebaren har en god klang i mange ører. Ost og melk er viktig. Men hvor viktig er komper?
Min onkel, Arne Omland, jobbet ved Lyngdal Meieri. Hans bror, “Teddy”, jobbet ved et meieri på Hønefoss.
Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.
Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.
Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.
I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.
Mysost
Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitmelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.
Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.
Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.
Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.
Lyngdal Meieri og osteproduksjon i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.
Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.
Se tuntreet til venstre på gården 156.1 på Vestre Rom. Det har store, svarte moreller. Se syrinbuskene foran med lilla blomsterklaser. Se det åpne vinduet nederst som ble brukt til inntak av poteter til jordkjelleren. Se plassen til flaggstang på høyre side, innkjøringen fra hovedveien og lastebilen på tunet.
Se Hålands hus og Rom sagbruk til venstre, se – det er ingen sykkelsti til venstre langs hovedveien, nesten ingen busker rundt huset. Kan dette bildet være tatt før utvidelsen av E 18 som vi i dag kaller E 39? Kan bildet være tatt i begynnelsen av 1970-årene eller tidligere?
Den blå døra nederst fører inn til jordkjelleren. Vi gikk inn denne døra med tunge potetsekker på ryggen som skulle lagres i motsatt ende av kjelleren. I rommet før potetkjelleren lagret vi i 1950-årene Norgesglass med hermetiserte moreller, plommer og pærer. Vi hadde skap med plass til store flasker med rå blåbærsaft og rå tyttebærsaft. I runde tønner ble det saltet og lagret fisk, kjøtt og flesk.
Se på tykkelsen på muren under huset ved inngangen til kjelleren. Grunnmuren er solid, og den isolerer godt mot kulde og varme i jordkjelleren
Byggmester Thomas Rom, foran i bildet, gjør klart for å legge varmekabler i gulvet i storstua i 2010. Det ble også lagt varmekabler i gulvet på våtrommet med dusj og WC. Et huset med sjel må fornyes i blant.
Huset ble bygd ca 1892 av tippoldefar til Thomas Rom.
Huset har blitt endret og bygd på. Seks generasjoner har bodd i huset. Huset har en sjel som er preget av ulike stemmer fra ulike tider, ulike alderstrinn og ulike mennesker.
Firkanten i gulvet er en luke ned til potetkjelleren fra kammerset, nå stua. I kjelleren ble det også lagret hermetisert frukt og bær, saltet fisk, flesk og kjøtt. En slik husholdningskjeller var livsnødvendig før fryseboks og kjøleskap ble alminnelig.
Bildet viser min oldefar som bygde huset ca 1892. Mamma har skrevet dette årstallet inn i Bibelen sin. Oldefars navn var Teodor Nikolai Forberg. Han ble født 1853 og døde 1907 på Rom. Han ble gift med Tomine R. Rosfjord 07.08.1881. Tomine ble født 1856og døde på Rom 1950.
Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning.
Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.
Karl fikk en spennende utfordring som drosjesjåfør i 1950 da Magnus Nenningsland (f.1898) skulle gifte seg med Agnes Marie Reinertsen (f.1899) fra Lundevågen i Farsund. De skulle bo på gården Nenningsland som Magnus overtok i 1949. Veien opp til deres Soria Moria minnet lite om en highway i Amerika. Jeg var som 6 år gammel gutt med bestefar, Reinert Rom, og noen til for å sprenge bort stein i veien før nedkjøringa til den første broa. Steinen eller fjellet hindret Karl fra å kjøre ekteparet som nygifte i drosje til Nenningsland. Da hullet i steinen var fylt med dynamitt, ble det ropt varsko her og vi løp av sted. Det ble et skikkelig smell til ære for Maria og Magnus. De skulle nå bo og arbeide sammen uten innlagt vann og strøm og med en smal, bakkete vei til dalen. Men til bryllupet fikk de en fornyet veistubb som åpnet muligheten for å bli kjørt i drosje. Veien passet likevel best for hester og apostlenes hester.
Jeg vet ikke om Torleiv Vintland kjørte til Nenningsland og Birkestøl med lastebil. Men jeg vet at onkel Torleif Rom gjorde det med stor presisjon og hjulene helt ytterst i veikantene. Veien er som en berg- og dalbane, ja, som selve livet. Den private veien fra Høyland, som nå har bom, er også brukt til å flytte fra heiegårdene. Med økende alder søkte heiebøndene til bedre veier på Romssletta og i Romsleiren. Standarden på veiene styrer mye mer av livet enn vi tenker til daglig. Brødrene Vintland styrte bilene sine på mange slags veier til glede for mange. De var gode sjåfører.
Kilde:
Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005
Lian, Oddleif, Lyngdal 111 Gard og folk, Lyngdal 1986.
Lyngdals Landbruksmuseum hadde melk som tema i 2015. Melk handler ikke bare om melk. Smør var et av de viktigste melkeproduktene. Den 13. mai i 1897 ble 30 bønder i distriktet vårt enige om å sette i gang et dampmeieri for smørproduksjon. Allerede i 1898 ble Lyngdal Dampmeieri bygd.
Mange bønder på heigårder leverte ikke melk, men smør. Avstanden og veien til meieriet gjorde det uaktuelt å levere melk. Da ble det nødvendig å kjerne smør.
Under første verdenskrig i 1916 ble meieriet innredet for osteproduksjon fordi det ga bedre pris for melka enn smørproduksjon. I 1935 begynt meieriet å ta imot fløte og smør fra produsenter i Lyngdalen.
Vi kan lære om kjerning av smør hjemme på den årlige Kulturuka på Undeland Misjonsgård. Mange setter pris på at noen tar vare på gamle arbeidsmåter på gårdene.
Kjerning av smør foregikk mest om sommeren fordi kyrne da spiste mye næringsrik mat, og melka ble rik på fett.
Kjerning av smør var en av de viktigste oppgavene for en husmor på gården. Det var et utfordrende og tungt arbeid i gamle dager. De fleste måtte samle fløte fra flere dager for å få nok til en kjerning. Jo lenger tid det tok å samle nok fløte, jo mindre frisk ble smaken. Det var best om fløten kunne stå kjølig så den holdt seg søt til alt kunne syrnes på en gang. Fløten ble syrnet dagen før en skulle kjerne. Det ble rørt inn litt sur fløte eller melk. Sur fløte ble gjerne kalt rømme. Det var lettere å få smør når fløten var sur. Smaken ble da friskere, og holdbarheten ble bedre. Når de eltet smøret, rant kjernemelk ut. Kjernemelka kunne de så drikke kald, eller de brukte den i brøddeigen.
Jeg fant ei lita kjerne eller kinne på låven som ser ut som ei firkanta kasse. Den eldste form for kjerne er stavkjerne eller stampekjerne. Se bildet med stokken. Når en kjernet, eller kjinna som jeg tror vi sa, ble en lang stokk ført opp og ned i rømmen. Seinere kom sveivekjerna. Se bildet med sveiven.
Var rømmen rik på fett og passe varm, kunne smøret komme i løpet av 20-30 min. De som var godt kjent med kjerning, kunne tydelig høre når smøret var ferdig. Var det tappehull i kjerna, kunne kjernemelka lett tappes ut. Smøret ble tatt opp i et trau og vasket i kaldt vann. Smørsalt eller grovt, knust salt ble blandet inn i smøret. Det var en fordel om smøret kunne stå en tid i en kald kjeller så det ble godt avkjølt og stivnet.
Gult setersmør var best i smak og finest å se på. Enkelte husmødre laget fin farge i smøret ved å rive gulrøtter i vann og slå vannet over smøret. Det ferdige smøret ble trykt godt ned i en hvitskurt trebutt. Noen gjorde korstegn på trebutten, også kalt smørdall. Den kunne være fint dekorert med håndtak og lokk.
Smør kan bevares i opp til ett år, viss en har behandlet det på rett måte.
Saltmengden i smøret skal ikke være like stor i alle slags smør som meierismør, gårdssmør for salg, smør til hjemmebruk og fjellsmør.
På et moderne meieri i dag skjer det samme med melka som i gamle dager. Forskjellen er at vi nå har et kjempestort utvalg av meieriprodukter. Alle er laget av én og samme råvare: melk!
Vil du lage smør selv, så visp rømme i en mikser og la den vispe ca. 20 minutter til rømmen har skilt seg. Følg ellers oppskriften på Internet. http://www.nrk.no/mat/hjemmelaget-smor-1.7894078
Vil du studere kjerning av smør grundigere, kan du se på kildene jeg har brukt.
Kilder:
Ambjørnrud, Olga med flere, NORSK MAT, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1965
Gleditsch, Liv med mange flere, Husmorboken, J. C. Cappelens Forlag, Oslo 1945
Samuelsen, Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994.
Flere nettsider ut fra begrepet Kjerning av smør.
Bilde 1 er fotografert fra boka NORSK MAT. Bilde 2 viser kjinna jeg fant på låven. Bilde 3 viser hjemmelaget smør. Se www.nrk.no/mat.
Handelssteder i Lyngdal er i stadig endring. Sigurd Eikeland skriver om handelssteder fra 1500-tallet til 1981 og nevner Agnefest, Skomrak og Bergsaker. Ved folketellingen i 1875 var det 10 landhandlere i Å sokn. Ved folketellingen i 1900 var det 17 landhandlere i Å sokn, og i Austad sokn var det 8 og i Kvås sokn 6 landhandlere.
Vi kan vel si at Rom har hatt et handelssenter ved krysset Kirkeveien og E 39, der Helge Foss driver butikk i dag. Rundt 1982 overtok Helge Foss en butikk som Th. Fossdal hadde drevet i ca 25 år fra 1957/58. Å landhandel var den nærmeste naboen til Th Fossdal. Andre butikker kunne vi ha nevnt fra Steinbergåsens fot og inne i Romsleiren og ned til Nygård. For meg i min oppvekst var det to landhandlere i sentrum på Rom som var viktige.
Jeg vil nå dvele litt ved Th Fossdal fordi jeg har noen minner knyttet til denne matbutikken. Da jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, syklet jeg til Th Fossdal, satte sykkelen fra meg der og satte meg på bussen som kjørte via Alleen til Farsund. Mine foreldre var venner med ekteparet Fossdal. De likte å spille ?kråga? med speiderkort, og de hadde felles interesser i misjonsarbeid. Jeg tjente noen kroner hos Fossdal i butikken og ved å selge poteter som jeg hadde spadd opp av jorda hjemme. En stor utfordring var vareopptellingen ved årsskifte. Disken var en viktig møteplass i butikken der vi kunne bestille varer. Fossdal og hans medhjelpere måtte da med raske skritt hente varene, mens kunden kunne stå stille og tenke ut hva mer som måtte kjøpes. Fossdals bruk av stemmen og hendene viste hans sterke vilje til å imøtekomme kundenes behov.
Hos Th Fossdal kunne vi bruke ei notisbok som fortalte når vi handlet, hvor mye vi handlet, hva vi handlet og hva det kostet. F. eks. leser jeg i ei notisbok vi har tatt vare på fra 1958 den 3/1: (An=antall)
An 2 25 watt lyspære2,55
An 1 pk Milo1,70
An 1 pk Salt0,46
An 1 kg farin1,50
På høyre side i notisboka kan vi lese at vi betalte kontant 70,-den 3/1.
Lenger ute i notisboka den 24/2 1959 leser vi om andre varer enn mat:
1200 kg fullgjødsel A kostet kr 519,- og 150 kg kalk 12,80 og 1 ljå 8,50 og 50 kg hønsefor 41,50. På den siste sida i notisboka 23/12 finner jeg min egen håndskrift. Jeg er nesten 16 år, og er kanskje på selgerens side for å betjene meg selv som kunde. Snart er det jul, og vi kjøpte da 3 kilo appelsiner til kr 7,20.
En beboer på Rom fortalte at før i tida kom posten til Fossdals butikk i en stor kasse. Så måtte beboerne selv finne sin post blant all posten i kassen. Det kunne ta tid, viss en skulle lese på andres sin post også. På et eller annet tidspunkt kom det opp en rød postkasse til å ta imot brever som skulle sendes videre med buss.
Før selvbetjening ble vanlig i mange slags butikker, kunne det ta lang tid å handle. Men så holdt kundene seg mer til en eller noen få butikker. Før hadde nok folk mer sans for å slå av en prat og høre nytt i dalen, når de besøkte kjøpmannen. Butikkene var før viktige møteplasser og nyhetsbyråer. Det var uaktuelt å ha søndagsåpne butikker på helligdager. Før i tida kunne folk planlegge for flere dager hva de trengte å kjøpe. Butikkene hadde sin plass i rytmen mellom hvile og arbeid.
Det gamle handelsområdet ved den nye rundkjøringa på E 39 på Rom er nå i stor grad brukt av flyktninger. Det vitner om en annerledes verden, der alle har bruk for å møtes i verdighet som venner. Handelssentrene i Lyngdal er i store endringer, men behov for fellesskap og møteplasser på tvers av ulikheter er minst like stort i dag som før.
Trygve Omland
16. februar 2015
Kilder:
Eikeland, Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord, 1981.
Fossdal, Terje, Muntlig informasjon, 2015.
Omland, Andreas, Notisbøker om kjøp av varer, 1958-1959.
I min oppvekst var tørrmelk noe nytt på markedet i Lyngdal. Min far, Andreas Omland, mener jeg kjørte melk til et tørrmelkanlegg en periode. Derfor er jeg litt interessert å vite noe om produksjonen av tørrmelk i Lyngdal, selv om det er et tørt tema.
Tørrmelk er melk i melform, eller sagt på en annen måte – tørrstoff fra melk. Det er laget av frisk flytende melk uten noen tilsetningsstoffer. Melkepulver kan lages både av helmelk og skumma melk. Tørrmelk er likeverdig med frisk melk når det gjelder næringsverdi, og det kan oppbevares i lang tid.
Etter krigen i 1940-1945 økte tilførselen av melk, smør og fløte til Lyngdal Meieri. Det ble derfor behov for et nytt bygg som sto ferdig i mai 1952. Nybygget ga nye muligheter til å lage tørrmelk.
Lyngdal Meieri inngikk i 1953 en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. Produksjonsanlegget fikk plass i nybygget. I det gamle meieribygget var det lagerplass til tørrmelka. I 1954 ble det satt i gang prøvedrift, og året etterpå ble det ordinær drift. Frem til 1960 hadde tørrmelksprodukter langt større betydning enn i dag på grunn av at kjølemulighetene var begrenset. Kjøleskap ble vanlig i norske husholdninger først etter 1960-tallet. Fra 1973 ble anlegget drevet av Lyngdal meieri på leiebasis, og i 1976 overtok meieriet det selv. Overskuddet på skumma melk i distriktet minket etter hvert, og det førte til at det ble tørket mindre melk. Fra 1981 var det helt slutt på produksjon av tørrmelk i Lyngdal.
Hvordan blir tørrmelk produsert?
Tørrmelka er langt på vei produsert på samme måte som kondensert melk. Først fjernes noe av vannet ved kondensering. Så blir den kondenserte melka spraytørket, og alt vann fjernes til man sitter igjen med melkepulver. Den kondenserte melka pumpes til toppen av et høyt Egron-tårn, og så blir den sprayet ned. De små melkedråpene passerer gjennom varmluft som tørker ut det resterende vannet, og melka lander som pulver.
Hva kan tørrmelk brukes til?
Tørrmelk passer utmerket i bakst og varmretter, og egner seg godt som reservelager og som turproviant. Pulveret er lett i vekt og kan brukes overalt hvor man har behov for melk i ulike matretter, f. eks. til pannekaker og kjøttdeig, eller til varme drikker.
Bildene viser Lyngdal Meieri som nybygg i 1952 og et andelsbrev fra min far, Andreas Omland, i Lyngdal Meieri fra 4. februar 1953. Det er samme året som Lyngdal Meieri inngikk en kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie av lokaler til et tørrmelkanlegg. En andel kostet kr 35. Hans Rom var da formann i styret.
Skrevet av Trygve omland 13.02.2015.
Kilde:
Eikeland Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.
Heintz Anatol og Vogt Hans, Fokus Illustrert familieleksikon Bind 5, Oslo 1960.
Samuelsen Finn, Mjølk og Organisasjon i Sør, Kristiansand 1994
Se mer om tørrmelk på denne adressen som er en av kildene til denne artikkelen:
Misjonær på Madagaskar for Det norske Misjonsselskap, Søster Milly, forteller om den første gangen hun møtte spedalske ansikt til ansikt i kirka deres. Over altertavla i kirka sto det skrevet: GUD ER KJÆRLIGHET. Da oppdaget jeg at alle ansiktene var så smilende og glade, forteller Søster Milly (Emilie Koppperud). Jeg forsto da at denne menigheten på omkring 300 hundre mennesker kanskje mer enn andre hvilte i denne kjærligheten. Dette er bare et lite glimt fra Søster Millys mange gripende fortellinger fra livet sammen med spedalske på Mangarano. Selv om det er gått ca 40 år siden jeg leste om henne og hørte henne fortelle, er jeg enda dypt berørt av hennes skildringer av de spedalske. De utstrålte Guds kjærlighet på tross av stygge skader i ansiktet og på kroppen. Kan du finne boka om Søster Milly på en gjenbrukbutikk, vil jeg anbefale deg å kjøpe den og leste den til inspirasjon. Kilde: Boka ?Søster Milly? skrevet av A. Ugland., Nomi forlag, 1972. s.54.
