trom

Min mor, Thorhild, som barn sammen med min mors mor, Olene Rom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Merkeår for Torhild Omland Vegge

I dag er det 97 år siden mamma ble født. Hun døde 17. mars 2007.

Da hun var 60 år i 1978, skreiv jeg et dikt, der jeg knytter sammen viktige år i mammas liv med viktige år i verdenshistoria eller i Europas historie eller i Norges historie eller i familiens historie.

1918

Råskap råder i Europa,

men krigen kryper på sine knær

Torhild inntar Romerike,

født med framtidshåp og fred.

1935

I de tunge trettiåra:

Trange kår for kar og kvinne

Torhild tennes av Andreas,

Flammen er en bondegutt.

1940

Verdenskrigen velter vilt og veldig,

så rosenrøde drømmer dør og drukner.

Men Torhild og Andreas lenker sammen liv til lykke,

Sammensveiset av vår Skaper.

1944

Verdensfreden er et foster

skjult av naziveldets ondskap.

Torhild føder da den tunge Trygve,

freden finner nye føtter.

1968

Unge krefter knytter opprørt sine hender,

 truer overmakt med motmakt.

Ingebjørg og Trygve holder sammen åpne hender,

som vies inn i vakker ?kjærleik?.

1970

Måneferd er nå blitt mulig,

og kvinnefriheten fyker fram.

Solfrids fødsel skaper i gledestårer,

men mamma feller også triste tårer etter pappas død.

1972

Pensjonsalderen går ned til 67 år,

og Norge står opp mot EF.

Nok et barnebarn lyser varmt i savnet,

og Anne Torhild bærer Torhilds navn med ære.

1975

David Beckhem blir født til fotballspill,

og Flåklypa Grand Prix blir en sikker filmsuksess.

Andreas fødes til glede ved fotball og film,

og farmor fryder seg over ?guden? i slekta.

1978

Israel stormer Libanon i sør,

Mens fine fostre feies bort i Norge.

Gamle kropper skyter knopper,

og Torhild med Andreas vies en vakker vårdag.

!994

Norge svarer nok et nei til EU,

og nok et ja til nye reformer i skolen.

Ingen nyhet er som denne:

Torhild er blitt oldemor for første gang til Vibeke.

Gjendiktet med noen tillegg og justeringer av Trygve Omland 11. februar 2015.

Sommerfloren på Birkestøl lå til høyre for løa i bakgrunnen. Mormor, Olene Rom, kjører hesten, hennes barnebarn bak, og mamma Thorhild, og Martin Birkestøl mot høyre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sommerflor er ikke det samme som et fjøs. Begrepet fjøs kommer fra det norrøne ordet fjos. Det skal gi natte- og vinterly for husdyr, vanligvis kuer, sauer og geit. Flor var et enkelt bygg et stykke fra fjøset og våningshuset.

Min morfar, Reinert Rom, hadde en flor i Statsskogen ved toppen av Hagekleiva. Thorvald Hagen forteller om denne sommerfloren i Barndomsminner. (s.25).?Det var mor som fikk hovedansvaret for å gå til Reinerts sommerflor å gi dyrene mat og drikke, samt melke, og bære den heim,? skriver Thorvald. Han var mange ganger med sin mor. Det var slitsomt om sommeren å gå den lange, bratte veien fra Hagen til sommerfloren morgen og kveld. Selv om det ikke var mange kyr å melke, fulgte det med mye ekstra arbeid. Gjødsla måtte bæres ut fra floren morgen og kveld. Vann måtte bæres inn fra bekken som ikke rant rett forbi floren. Høyballer måtte rives opp og fordeles til dyrene.

Jeg ser for meg denne sommerfloren, en liten, grå, umalt bygning i skogen med litt gress her og der og mange trær. Jeg tenker: Blir stedet der den simple sommerfloren sto, om noen år et boligfelt med hvite, vakre hus? Når beboerne nyter melk i Statsskogen i framtida, kan det være sunt å sende noen tanker tilbake til de som satt på en lav krakk i sommerfloren og melket kyrne med sterke, veltrente hender. Kanskje melka smaker enda bedre viss vi drikker den med et sideblikk til prosessen fra kyrne gir fra seg sitt produkt til melka renner ned i magen vår. Ville vi da kjenne trang til å takke både kua og Vår Herre for melka som kan bli til mangfoldig og velsmakende mat og drikke? Hvordan hadde vi levd viss Skaperen ikke hadde skapt kyr? Er det skadelig om barn lærer at melka i glasset ikke kommer fra et stort, tilfeldig smell?

Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, tok meg med til sommerfloren på Birkestøl i Lyngdal. De kjøpte et bruk på Birkestøl i 1921 av Tobias Bertinius Tønnessen Høyland. Han dro med familien til Amerika.  Ved folketellingen i 1875 ble Birkestøl drevet som et underbruk til Høyland. Mine besteforeldre brukte det som underbruk til gården på Rom. Jeg var mye på Birkestøl om sommeren. Sommerfloren ser jeg for meg som nærmeste nabo til en vannrik bekk med to fossefall like ved. Det var en bro over bekken fra floren og inn til skogen. Mine besteforeldre hadde kyrne med seg til Birkestøl når de skulle slå gress, tørke det og få høyet inn i løa. Da var avstanden kort fra melka i spente jur på kyrne til bestemors matbord. Jeg vet ikke om det lå bonderomantikk i lufta når melka suste ned i pøsen og bekken bruste og fossen skummet ned som et brudeslør.

Nå ligger det bare igjen råtne rester etter sommerfloren på Birkestøl, men minnene er friske som lysende, hvite bjørkestammer.  Vi sa Berkjestøl som betyr stølen der det vokser bjørk. Like ved hytta sto det noen stramme bjørkestammer. De lyste opp som nysilt melk. Birkestøl har vel tidligere vært en melkeplass i utmarka under en større nabogård, trolig Nenningsland. I hele Å sogn finnes bare to gårdsnavn som inneholder ordet støl, Birkestøl og Støle. I Austad og Kvås finnes dette navnet flere steder. Melkeplasser ble til sommerflorer, og i moderne språkbruk kaller vi gjerne støl for seter. Men melk er melk når den kommer fra kyrne, selv om den ekte Lyngdalskua ikke finnes lenger.

Trygve Omland

Rom 5.02.2015

Kilder:

Hagen, Thorvald, Barndomsminner, 2004.

Lian, Oddleif, Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, 1986.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%B8s

Normal
0

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

De foldede hender

Søster Milly satte dype spor i mange sinn ved å skildre spedalske mennesker fra Mangarano. Stemmen hennes og diakonissedrakta berørte oss sterkt. Da jeg kom over et minne om de tette båndene mellom søster Milly og Kirsten Flagstad, fikk jeg lyst til å dele det.

Under avskjedsfesten for misjonær på Madagaskar, søster Emilie (Milly) Marie Kopperud, kom den verdenskjente operasanger Kirsten Flagstad inn og sang. Søster Milly sa da til sangerinnen: ?Nå skulle De hatt de skjønneste blomster. De har gitt oss en stor, overveldende opplevelse som vi vil minnes så lenge vi lever. Blomster har vi ikke, men De skal få en bukett med foldede hender.?

Kirstin Flagstad fikk enorm hyllest under sin siste sangturne i Amerika. ?Jeg druknet nesten i blomster,? sa hun.?Men buketten med de foldede hender – den glemmer jeg aldri.?

Millys bønner var mer verd enn heder og ære for denne verdensstjernen.

Skrev først i 1973, og så 4.02.2015.

Kilde: Søster Milly, biografisk bok av A. Ugland, Nomi Forlag, 1973.

Trygve Omland

4.02.2015

Bildet er utlånt fra Lyngdal Kultursenter KF. Widerøs flyfoto

Kjenner du deg igjen?

Hvor og når er dette bilde tatt? 
Hvilke hus kjenner du igjen?
Hvilke bygg er revet, og hvilke bygg har kommet istedet?
Hvem bodde i husene på bildet?

Jeg kom over en fortelling fra andre verdenskrig om en gutt som ba om noe melk. Fortellingen gir et lite glimt av fredstanker i en krigsherjet verden. Sitat:

Det var kommet en kolonne med tyske hester, og så en kveldsstund kom der en tysk ungdom, fjorten-femten år kanskje, inn på tunet med et lite melkespann. Han var ikke soldat, men kanskje en de hadde til hjelp med hestene.Den ene sønnen vår var kommet hjem fra skogen. Arne hadde vært på skogen og melket kuene. Han kom hjem med melken og noe annet han hadde funnet der på heia, noe blankt og fint. En rar tingest viste han meg. Jeg så straks at det var farlige greier han kom inn på kjøkkenet med, tok det fra ham, fikk det ut av huset og fikk lagt det fra meg. Det var en ueksplodert granat. Melkespannet ble stående utenfor litt, og just da kom den tyske gutten. Han spurte høflig om å få kjøpt litt melk, men jeg var lite opplagt og svarte avvisende at vi ikke solgte melk. Han var jo tysker, en av våre fiender. Han kikket bort på melkespannet som var halvfullt. Så snudde han seg langsomt og sa halvhøyt, liksom til seg selv: Nei, bare nei – overalt. Så ruslet han av sted. Jeg syntes synd på ham. Jeg tenkte ? om det hadde vært min gutt ? i fremmed land, og så blitt avvist på den måten.

Jeg ropte på Arne. Aldri ville jeg få se denne gutten igjen mer, så skulle jeg nekte han litt melk som han hadde så lyst på. Gutten var gått, men jeg gjorde i stand noe melk i et noe mindre spann, og ba Arne skynde seg etter ham. Underlig nok, han var rukket over Futebrua før han tok han igjen og fikk gitt ham det han ønsket så mye. Bare litt melk, men det hjertelige smilet og takknemligheten, det var mer enn betaling nok. Jeg er glad over det jeg gjorde, selv om han hørte til tyskerne, landets fiende. Gutten var langt borte fra sine egne, i fremmed land.

Da jeg leste denne fortellingen, gikk tankene til Jesu ord om å elske våre fiender. Guds kjærlighet og Guds rike åpenbares da som et annerledes rike fylt med en annerledes, guddommelig kjærlighet. Jesus sier:

Men jeg sier dere: “Elsk deres fiender” Matt 5,44.

Fortellingen er gjengitt av Trygve Omland den 3. februar 2015 etter “Fra minnenes bok Lyngdal i svunnen tid” ved Jenny Lindland og Aud Gjerstad (red.) Commentum Forlagf AS 2008, s. 109. 

Har du som nå har lest fortellingen om gutten med melkespannet, noe å fortelle fra krigen ut fra temaet melk?

Heimen min som jeg vokste opp i.

 Bilen til onkel Robert? Når var det?

Når kunne dette være?

Når kunne dette være?

Mamma ble båret av to menn fra huset hun elsket å bo i til en ventende ambulansebil i desember 2006. Hun hadde brukket lårhalsen. Midt på tunet sa hun høyt og tydelig til meg og de som bar: Det er heimen min.

Huset hun forlot hadde vært heimen hennes i oppveksten og siden fra 1950.  Hun kom aldri heim igjen etter oppholdet på sykehuset i Kristiansand. De siste tre månedene levde hun på Lyngdal bo- og servicesenter. Jeg liker å kalle det Lyngdalsheimen eller bare Heimen. Selv om mamma fikk god pleie på Heimen, ville hun aldri kunne si: Det er heimen min. Da jeg vokste opp på Rom i 1950-årene, snakket vi om Gamlehjemmet. Heimen er noe mye mer enn et sted du bor, spiser og sover. Jeg tror det er viktig å ta vare på ordet HEIM, for det rommer levd liv og ekte erfaringer som kan berike nye generasjoner. Kjærlighet er kjernen i heimen.

Da jeg var prest i Søgne prestegjeld i 1978-1988, kalte vi aldersheimen i Greipstad for Kvileheimen. En av beboerne der sa til en gruppe unge: Dere må forte dere å komme inn her. Han var godt fornøyd med å leve på Kvileheimen. En heim skal gi stillhet og ro, hvile og verdighet, kjærlighet og trygghet.

Heimen eller hjemmet er et begrep som er fylt av følelser, stemninger og atmosfære, for noen vonde situasjoner, for andre gode situasjoner. For mange er hjemmet et ankerfeste, et sted der identiteten har sine røtter, et sted som åpner dører inn til det trygge og fortrolige. Kommer vi langt bort fra hjemmet vårt, kommer vi noen ganger enda nærmere den gode kjernen i hjemmet. Vi lengter hjem. Et hjem fullt av kjærlighet er som en magnet.

Sjømannskirkens hovedstyre har nå godkjent et forslag til navneendring på organisasjonens blad. Før hette det Bud og Hilsen. Fra og med utgave 1/2015 er navnet blitt til HJEM. Mange nordmenn opplever det å komme til en sjømannskirke som å komme hjem, ikke minst i et kristent perspektiv. Jeg synes det nye navnet HJEM er en god og varm visjon for Sjømannskirken som fyller 150 år i 2015.

Sissel Kyrkjebø synger med rette:

Velkommen hjem
Du kan bli her så lenge du vil, du er velkommen hjem
Vet du må gå, men husk hva jeg sa
Du vil forbli her i hjertet mitt og du er velkommen hjem.

I Bibelen er ordet hjem brukt mer enn 250 ganger. Ett av stedene er i forbindelse med den bortkomne sønnen.  Faren sier til den hjemmeværende sønnen: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. Luk 15,27. Slik vil Gud, vår Far i himmelen, at våre hjem skal være.

27. januar 2015. Trygve Omland

Min far, Andreas Omland kjørte tankbil med melk, en Bedford.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

17. mai 1953. Toget går få by Lyngdal Meieri og Helge Selands forretning.

Lyngdal Meieri fotografert av fra boka Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Freden i 1945 ga ny frihet og gode framtidsutsikter for folk. Lyngdal Meieri kan igjen vokse. I 1918 hadde meieriet det laveste mottaket av melk. Første verdenskrig var da over. Nå var enda en storkrig slutt.

Det ble vedtatt på årsmøtet i 1947 å kjøpe ny tomt fra Torleiv Selands eiendom på andre siden av veien mot Lygna. Våren 1950 kom byggingen i gang. Bygget kostet kr 905 000 med maskiner og utstyr. Lån ble ordnet med Lyngdal Sparebank. Den 2. juni i 1952 kunne man ta i bruk det nye anlegget. Dette året hadde meieriet 809 andelseiere, storparten av dem var medeiere i bedriften.

Torvald Farbrot skreiv i boka Norges Bebyggelse fra 1957: ?Men nå har bygda fått nytt meieri, som er et av de mest moderne på Sørlandet. Rutebildnettet er også utbygd, så nå kan nesten hver gård i bygda sende melk til meieriet?.

Melkemengden var da kommet opp i 3,1 million kg. (I 1982 kom den opp i den 4,8 million kg.)  Meieriet produserte nå ostesortene gauda og edamer, og smør.

Det gamle meieriet sto på leiet tomt. Meieriet kjøpte tomta for kr 3500. Det gamle ostelageret fra det gamle meieriet ble brukt som frysebokser til utleie.

På frihetsdagen 17. mai i 1952 ble en ny melkbar åpnet, og den ga overskudd fra starten av.

I 1953 ble det inngått kontrakt med Vest-Agder Melkesentral om leie i de nye lokalene til et tørrmelkanlegg, og leie i det gamle anlegget til lager. Tørrmelkanlegget ble drevet av Melkesentralen fram til 1976, og da overtok meieriet driften. Anlegget ble en periode holdt i drift når det var spesielt store melkemengder og ved lange høytider og ekstra helgedager.

Jeg husker at min far, Andreas Omland, kjørte melk til anlegget i en periode. Det var stas for guttungen å sitte høyt oppe i førerhuset på tankbilen når pappa skulle hente melk. Pappa kjørte også melk i tankbil fra området Helleland til området Porsgrunn/Skien. Mamma var nok urolig iblant når pappa kjørte melkebil med tilhenger i mørket på glatte veier.

Midt i 1960-årene gikk meieriet over til å bruke plastemballasje ved butikksalg av helmelk, og etter 4-5 år ble dette anlegget erstattet et kartonganlegg for alle typer melk og fløte.

I begynnelsen av 1970-årene var det helt slutt med bilruter som tok melkespann og melkeruter med hest. Tankbiler tok etter hvert over all transport av melk.

I 1970 begynte en ny epoke ved sammenslutningen av meieriene i Lyngdal, Farsund og Lista. I Farsund og på Lista førte det til strid og rettssaker. Abraham Tjøtta ble ny meieriingeniør etter Lars Fosse. Sentraliseringen førte til at det måtte bygges en ny fløy på meieriet i 1977. I dette året leverte en av leverandørene 200 000 kg melk til meieriet, og det var like mye som meieriet tok i mot totalt det første driftsåret i 1899. Antallet leverandører var nå 220.

Sigurd Eikeland skreiv i 1981 i boka LYNGDAL Fra istid til nåtid at Lyngdal meieri ikke har produksjon lenger. Hele melka går til konsum i eget distrikt og til supplering østover til andre fylker.

Gårdssmøret gikk nå til Halse Meieri i Mandal. Lyngdal Meieri lagrer melkeprodukter til forretninger og institusjoner i eget distrikt.

Perioden etter andre verdenskrig ble for Lyngdal Meieri preget av vekst, nybygg, utvidelser, omstillinger og sentralisering. I 1957 skreiv Torvald Farbrot at ?Det er hovedsakelig melkeproduksjon jordbruket i herredet bygger på.? Melka er og blir kilden til liv og vekst i landbruket.

Kilder:

Eikeland, Sigurd, LYNGDAL Fra istid til nåtid, Rosfjord 1981.

Farbrot, Torvald, NORGES BEBYGGELSE, A/S Norsk faglittertur G. Reinert, 1957.

Sale, Odd og Fahlstrøm, Kristian, Lyngdal Sparebank 1864-1964, Lyngdal 1964.

Tygve Omland

24.01.2015

Bildet står fremst i jubileumshefte fra 1948 om de første 50 årene.

Lyngdal Meieri under krigen

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I 1938 ble det vedtatt at Vest-Agder Melkesentral skulle overta driften av Lyngdal Meieri. Dette varte til utgangen av 1940. Da overtok meieriet igjen driften på egen regning. Okkupasjonsmyndighetene i Norge under 2. verdenskrig var strenge. De krevde at all melk og alle melkeprodukter som smør og fløte skulle leveres gjennom meieriet. I august 1940 ble det gjennomført fettrasjonering.

Generalforsamlingen i 1941 vedtok at meieriets leverandører bør være tilsluttet Norges Bondelag, og de skal betale sin kontingent gjennom meieriet ved melkeoppgjøret for februar hvert år. De som ikke vil betale kontingenten slik, kunne si fra til bestyreren Lars Fosse som ble ansatt på årsmøtet. Under samme årsmøte ble det vedtatt at Austad og Kvås skulle ha hvert sitt medlem i meieriets styre.

 I 1942 ble styret og bestyreren ansvarlige for at leveringsplikten ble opprettholdt. Det var straffbart for leverandørene å unnlate å levere melkeproduktene sine til meieriet etter gitte forskrifter. Man kunne holde igjen til eget bruk ¾ liter melk for hvert medlem i husstanden.

I 1943 ble det besluttet å lyse ut på anbud kjøp av ved på rot for å møte vanskeligheter med brensel på grunn av krigen.

I et seinere år ble det bevilget kr 200,00 til fjøsregnskapslaget og kr 200,00 til feavlslaget for at man kunne kjøpe en ny okse.

På årsmøtet i 1946 ble det bevilget kr 500,00 til Nasjonalhjelpen, og det ble gjennomført en pensjonsordning for meieriets funksjonærer. Bernhard Aas holdt en minnetale over Kristian Kvavik som var død siden sist årsmøte, og Leiv Kvåvik som døde i tysk krigsfangenskap.

Etter at krigen var slutt, begynte melkemengden å stige sterkt. Meieriets lokaler ble for små. I 1947 ble det besluttet å kjøpe ny tomt på Torleif Selands eiendom. Seinere ble det bestemt å gå over til fyring med olje, og oljefyringsanlegg ble installert.

I 1948 var det 50 års jubileum. På årsmøtet dette året ble det bevilget kr 3000,00 til aksjer i Lyngdals Konservesfabrikk A/S og kr 400,00 til fjøsregnskapslaget. Det ble sendt en protest mot at navnet Lyngdalsfeet ble tatt bort. Sørlandets faglige Samorganisasjon kom med en beskjed  i 1948 om at meieriets ansatte var organisert. Det ble nå forhandlet om lønn og arbeidsvilkår, og de kom til enighet om en avtale.

Lyngdal Meieri hadde nå bedre framtidsutsikter med sine store planer om nybygg. Meieriet hadde sikret seg en solid posisjon i produsentenes bevissthet. Meieriet i Lyngdal som begynte som et dampmeieri, hadde kjempet seg gjennom mange vanskeligheter i samarbeid med hardtarbeidende bønder. I jubileumsåret var melkemengden kommet opp i 887 342 kg.

Våren 1950 begynte byggingen av nytt meieri.

Kilder:

Eikeland, Sigurd, Lyngdal Fra istid til nåtid, 1981.
Rødland, M. og Olaus Kvaavik, Lyngdals Meieri Et streiftog gjennom 50 år 1998-1948, Edgar Høgfeldt AS ? Kristiansand. (Jubileumshefte).

Trygve Omland                                           

Lyngdal 23. 01.2015

Offisiell åpning av Møter og Mat i Lyngdal Handelspark tirsdag 20. januer 2015. Ordførere fra Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal holder i den røde snora, og stortingsmann fra Kvinesdal, Odd Omland, klipper av snora. Er dette et forvarsel om kommuner som vil slå seg sammen?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Til venstre Magnhild Håland og Morgan Håland som representerer den historisk linjen fra nybygget Rom Sagbruk til tidligere Rom Sagbruk. Bildet i bildet viser røtter tilbake i tid. Banksjef i Kvinesdal Sparebank, Svein Hermansen, holder det historisk bildet.

Banksjef Svein Hermansen informerer tilhørere og pressen i kjøkkenet i banken som viser samarbeidet mellom bank og Utsikten hotell.

Til høyre Trond Hamran som viser samarbeidet med Hamran Kjøkken

Utsikten Hotell innbyr til mat og møte

En ansatt i Kvinesdal Sparebank innbyr til å ta i bruk den nye banken.

Litt historikk om bankvirksomhet på Rom i Lyngdal.

Fredag 11. juni 2004 låste bankfunksjonær Magne Rørdal dørene til Sparebanken Sørs lokaler på Alleen Senter for siste gang. 18 års bankfilialvirksomhet på Rom var dermed over.

Lyngdal Sparebank på Rom ble startet i 1864

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte så Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys. I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen. Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Jeg har etterlyst bank på Rom, og nå er BANKEN på plass.

Bank på!

Trygve Omland

22.01.2015

Normal
0

21

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

 
Bildet på bildet viser Rom sagbruk før. Fra åpningen av samarbeidsprosjektet mellom Hav og Hei, Hamran kjøkken, Kvinesdal Sparebank, Utsikten Hotell.

Bildet viser ansatte i banken samlet rundt en høvelbenk.

Rom høvelbank

Jeg var på frokostmøte kl 8.00 i kjøkkenet til Kvinesdal Sparebank den 20.01.2015. Utsikten Hotell driver kjøkkenet. Bildet viser ansatte i banken samlet rundt en høvelbenk. Derfor kan vi vel kalle banken for høvelbank. Navnet passer til bygget som kalles Rom Sagbruk. Et sagbruk sager tømmer til videre bruk i byggbransjen. Kvinesdal bank skal høvle til finansielle produkter som er tilpasset behov for å bygge opp virksomheter i Listerområdet.

Jeg jobbet på Rom sagbruk som ung rundt 1960. Når jeg var fri skolen og arbeidet hjemme, hendte det at jeg kjørte huneved ut fra sagbruket hos Gabriel Håland på Rom. Jeg brukte ei trillebår og la veden opp i lag. Jeg tror lønna var ca seks kroner pr mål. 
Gabriel Emil Jakobsen Håland 1895-1980 kjøpte Rom sagbruk i 1921.
Dagen før huset etter Amanda og Gabriel Håland ble revet for å gi plass til den nye Handelsparken, fotograferte jeg huset. Det er nå et historisk bilde.

Det er underlig å tenke over de lange linjene 50-60 år tilbake. Utviklingen har gått ufattelig fort, og endringene er enorme. Det er som et eventyr. Eventyr ender som regel godt for Askeladden som få hadde noe tro på.