trom

Da jeg gikk på gymnaset i Farsund 1962-1964, var jeg veldig opptatt av raseproblemer i Sør-Afrika. Jeg skreiv særoppgave om dette temaet, og jeg skreiv i Russens Misjonsavis om apartheid. På denne bakgrunnen ble Nelson Mandela (1918-2013) et fyrtårn som lyste opp en vei ut av rasismens mørke.

Han var  Sør-Afrikas første svarte president (1994?1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de toneangivende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island. Wikipedia.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildet er tatt fra: bing.com/images

Hva er hemmeligheten bak hans lederskap?

Jeg kom over ei bok fra 2010 om Ideologienes århundre, s. 261-265, av Bernt Hagtveit som sier noe om det. Mandelas regler for godt lederskap var disse:

Lederskapsregel nr 1: Mot er ikke framvær av frykt ? det er å inspirere andre til å legge frykten bak seg.

Lederskapsregel nr 2: Før an fra spissen, men forlat aldri grunnfjellet.

Lederskapsregel nr 3: Før an fra baktroppen, og la andre tro de leder.

Lederskapsregel nr 4: Kjenn din fiende, og lær alt om hans favorittsport.

Lederskapsregel nr 5: Hold dine venner nær, og dine rivaler enda nærmere.

Lederskapsregel nr 6: Utseende er viktig, og hvordan ting tar seg ut ved første blikk, og glem ikke å smile.

Lederskapsregel nr 7: Ingenting er svart eller hvitt.

Lederskapsregel nr 8: Å frasi seg verv eller slutte er også en form for lederskap.

Jeg merket meg en erfaring han tok med seg fra tiden han var gjeter. Han gjette alltid flokken bakfra, for å få med seg den siste.

Vi har god nytte av å lytte til en leder som har vært 27 år i fengsel på grunn av sine idealer om frihet, forsoning, fred og moralsk autoritet.

Trygve Omland

Lyngdal 28. juni 2017

Jeg var med Hermon Reiser til byen Rovinj i Kroatia i fem dager. Byen som blir kalt Adriaterhavets perle, har ca. 13 000 innbyggere og en stor mengde turister i feriesesongen. Jeg prøvde å finne ut noe om kirkelivet i byen. I hotellet Eden som vi bodde i, snakket jeg med en kvinne som gikk til messe (gudstjeneste) i en kirke i sentrum av byen. Hun viste til et par kirker der det var messe. Selv oppsøkte jeg en kirke i sentrum som ligger på toppen av en høyde synlig fra alle kanter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne kirken ble bygget mellom 1725 og 1736 over en tidligere kirke for å oppbevare levningene etter Rovinjs skytshelgen. St. Euphemia var en romersk martyr som ble dømt til døden for sin kristne tro i år 303 e.kr. Ifølge lokale legender ble en sarkofag med levningene hennes på mirakuløst vis skylt i land ved kysten av Rovinj, etter å ha forsvunnet fra Konstantinopel rundt år 800 e.kr. Kilde:  https://www.expedia.no/St-Euphemias-Kirke-Rovinj.d6100774.Severdigheter.

Det var svalt i kirken, og der kunne jeg sitte ned å svette, hvile og be.

Mor Teresa av Calcutta ser vi på bildet til .høyre ved et alter i den høyreiste kirken i Rovinj. Hun fikk Nobels Fredspris i 1979. Da hun ble helligkåret i 2016 møtte det 130 000 pilegrimer.

Litt bortgjemt bak alteret i kirken til minne om martyren Ephemia, var det et kjempestort bilde som viser kampen mellom det onde og det gode, der Guds engler beskytter Guds tjener. Er det Ephemia vi ser? Minner bildet om Daniel i løvehulen? Se bildet nedenfor

I en av de smale, sjarmerende gatene fant jeg et kapell. Se nedenfor.

På en annen kant av byen gikk vi inn i et kunstgalleri som visstnok opprinnelig var et kapell til ære for Josef. Se bildet nedenfor.

Den romersk-katolske kirke er Kroatias største trossamfund og i den seineste folketellingen 2011 oppga 3.697.143 (86.28%) av landets innbyggere at de var katolikker.

Trygve Omland

Lyngdal 26. juni 2017.

Siden jeg har vært med Hermon Reiser til Kroatia i slutten av mai 2017, ble jeg interessert i kristent misjonsarbeid fra Norge i Kroatia. Da jeg arbeidet i Det norske misjonsselskap (NMS) i 3 ½ år 1988-1992, var det en gryende interesse for misjon i Kroatia. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mellom hav og himmel viser hovedkirken i Rovinj i Kroatia ved sitt høye kirketårnet at sentrum i livet er himmelens og jordens skaper, verdens frelser, Jesus Kristus.

Jeg siterer fra en artikkel om kall til misjon i Europa:

På NMS Generalforsamling i Tromsø i 1987, ga fotfolket et historisk klarsignal til Europa-misjon. Det ble til og med oppslag på Dagsrevyen. I TV-reportasjen ble noen unge misjonsstudenter fra Misjonshøgskolen intervjuet. De fortalte om sitt kall til å være misjonærer på vårt eget kontinent. At dette vakte såpass oppmerksomhet, forteller noe om hvilket radikalt skifte i misjonsforståelsen dette vedtaket innebar. Misjon hadde vært «fra Vesten til resten». Men ikke nå lenger. Prinsipp-vedtaket i NMS var resultat av en voksende erkjennelse over mange år. Misjon er ikke bare «der ute». Det er også «her».

Europa-vedtaket ledet til flere initiativ. Allerede i 1988 startet NMS opp i Kroatia. Dette engasjementet ble imidlertid av ulike årsaker avsluttet 2005. Men ikke uten å ha satt spor i lokale menigheter etter norske misjonærers innsats gjennom 18 år. Temaet var langt fra nytt innenfor internasjonal misjonstenkning. Allerede på den økumeniske konferansen i Lausanne i 1963, ble det snakket om misjon på seks kontinenter. Pinsebevegelsen og frikirkene hadde lenge drevet misjon i Europa. Kilde: https://nms.no/nyhet/mens-dere-gar/

Norge og alle land i Europa har  behov for misjonsarbeid fra kristne i andre verdensdeler. Sekulariseringen er et rop fra Europa: Kom over å hjelp oss.

Trygve Omland

Lyngdal 26. juni 2017.

Vi rusler rundt i byen Rovinj i Kroatia i slutten av mai 2017 på tur med Hermon Reiser. En frisk, frodig og fager rose kan stå som symbol for mange kreative  detaljer i bybildet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kirken ruver synlig fra alle kanter og viser vei fra alle retninger mot himmelens og jordens skaper, verdens frelser.

Himmel, høytid og helge hviler over byen med de trange gatene og små smugene.

Her er det ikke plass til motoriserte kjøretøy.

Men her…?

I denne smale trappa er det plass til å drive butikk, fotografere brudefolk og hvem som helst.

På veggen henger en enkel, vakker dekorasjon.

Sidegater skal vi se stort på.

Små, dovne katter kaster glans over inngang til en bolig.

Kreative jenter er konsentrert om å tegne ut fra inspirasjon i gatene.

Veggdekorasjon som kan vekke lysten til å kjøpe noe.

Trygve Omland

Lyngdal 24. juni 2017.

Søndag 18. juni 2017 kjørte vi til Bjønntjønn i Treungen for å være sammen med datter og barnebarn et par dager. Vi liker å finne fine stoppesteder underveis, drikke litt kaffe og nippe borti i nistepakken. Den ene stoppen var ved Herefoss kirke med herlig utsikt mot vann og land. Den ene stoppen ga oss utsikt over Tovdalsvassdraget, og  vi fant noen vakre blomster i veikanten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Herefoss kirke ble oppført i 1865. Den er åttekantet og har 200 sitteplasser. Altertavla som er fra 1634, kommer fra Oddernes kirke sannsynligvis på 1700-tallet. Vi ble viet i Oddernes kirke i 1968. Kirka har vernestatus. Dette er den tredje kirka på dette stedet. De to andre kirkene lå nærmere Herefossfjorden i Tovdalselva. Den tredje kirka ble trukket lenger bort fra fjorden for å unngå å bli berørt av flom. I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss fordelt på 67 forskjellige gårder. . Vi ble fascinert av en lang, tykk kjetting som lå langs parkeringsplassen på noen store, grå steiner.

Hvor kommer denne kjettingen fra? Hvorfor er den lagt her ved kirka?

Når jeg ser den solide kjettingen, tenker jeg på et par verselinjer fra en sang av Trygve Bjerkrheim om Guds folk som er bundet sammen her.

Velsigna band som bind Guds folk i saman her.

Men bunden saman vert vi av Dei sterke Andens band.

Nedenfor ser vi en rasteplass som er opparbeidet for å skape trivsel langs veien. Slike stoppesteder er salt og krydder som gjør en alminnelig reise til et varig minne. Det går sport i å finne vakre steder å stoppe. Du skjerper bevisstheten om øyeblikk du får underveis på turen.

Trygve Omland

Lyngdal St Hans 23. juni 2017.

Jeg har kjørt gjennom Åmli mange ganger, og noen ganger har jeg tatt en kjapp stopp.  Søndag 18. juni 2017 ga vi oss tid til å stoppe litt lenger et par steder på begge sider av elva.  Det angret vi ikke på. Jeg ble bevisst at Åmli er en kraftkommune med energi fra kirka og elva.

Veien opp til Åmli kirke var smal og bratt. Godt at vi ikke møtte en eneste bil på den smale veien til Guds hus, og godt at det ikke var vinter og glatt. Kirka var som kirker andre steder i Norge stengt, men takk for at WC var åpent for gjester. Et par hundre meter lenger opp i lia var det en gammel, gjengrodd gravplass.

Åmli kirke er bygget i tre og ble oppført i 1909. Kirka har langplan og 450 sitteplasser. I kommunen bor det 1800.

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.    

Utenfor Elvarheim museum i Åmli ble vi møtt av liv i overflod og levende blomster i mange farger som en kontrast til alt som er gammelt og uten liv. Museet er plassert i det gamle samfunnshuset fra 1925. Museet tar for seg jakt, fangst og høsting i naturen. Du kan se de fire store rovdyrene: Bjørn, gaupe, jerv og ulv. Ingenting av dette så vi på utsiden. Men vi så mot Åmli sentrum, Åmfoss bro og Nidelva som rant stille og brei nedover full av energi. I disse vakre omgivelsene smakte nistepakken nesten bedre enn hotellmat.

Utsikten kledd i lyseblått, grønt, hvitt og  mørkeblått må vi bare nyte.

På Wikipedia leste jeg en interessant nyhet  innen næringslivet. I 2013 var Åmli  vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk.

Åmli kraftstasjon leverer via Agder Energi strøm til 4300 husstander i året. Indre bygder har mye å by på for den som tar seg tid til å se.

Forfatternavnet Engvald Bakkan (1897-1982) fra Åmli husker jeg igjen fra den tida jeg studerte nordisk litteratur. Han ble presentert på studiene i Kristiansand.
         

Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2017.                                                                                                                                  

Sandnesodden camping ligger på vestsida av innsjøen Nisser, like ved bygda Fjone, i Nissedal kommune. Dit kjørte vi 20. juni 2017.
Området er kjent for vakker natur og flotte barnevennlige sandstrender, og ved Sandnesodden fant vi nesten en kilometer sammenhengende sandstrand! Vi fant også ei hengekøye i skogen like ved innsjøen som var ledig. Hvorfor reise til Syden, når Telemark kan by på hvile og herlig hvit sand?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Campingplassen har 75 oppstillingsplasser. Se Sandnesodden.no

Muligheter til aktiviteter er det mange av i området rundt: Badeliv, båtliv, fisking, plukking av blåbær og tyttebær, fjellklatring og vandring på stier i vakker natur. 

Takk for muligheten til en rask hvil i hengekøye. Vi må komme oss videre. Her er mer å se langs Nisser innsjø.

Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2017.

Vi var på familietur 20. juni 2017 langs Nisser fra Treungen til Fjonesundet på vestsiden av innsjøen Nisser i Telemark kommune. Nisser er en innsjø i Nissedal og Kviteseid kommuner i Telemark. Den er en del av Arendalsvassdraget. Navnet kommer fra gammelnorsk «Niðsær» som betyr «Den nedre sjøen». Kilde: Wikipedia. 

Allerede i fire-femårsalder var jeg med mine foreldre til Nissedal. Min onkel, Alf Rom, skulle vies i Nissedal kirke til Marie Nordal fra Nissedal. Jeg ser for meg at hjemmet til Marie lå i en bakke som er typisk for landskapet her. Det jeg ellers husker fra bryllupsfesten er en lek. En person slipte en gjenstand mot to grytelokk holdt mot hverandre slik at det så ut som en slipestein. Det ga en skarp lyd, og plutselig fikk personen en sprut med vann midt i ansiktet. Slik ser jeg det for meg i dag.

I går nesten 70 år seinere fikk jeg oppfylt en drøm om kjøre på den vestre siden av Nisser. Vår datter Solfrid var sjåfør. Vi kom til veis ende i Fjodesundet. Der var det ei ferje som gikk hver time til østre side av Nisser fra kl 07.00 til seine kvelden. Ferja var vakkert dekorert med typiske trekk fra kulturen i Telemark. Se bildene under:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I Fjodesundet var det kafe med plass til 40 personer, og det var en scene med lysanlegg til opptredener ved artister. På bildet ser vi to personer, jeg og barnebarnet Vibeke, som ikke er artister. Vi nøyde oss med å kjøpe is og koste oss inne og ute. Se bildet:

I dette lokalet kunne de ha selskaper ved konfirmasjon, bryllup, bursdag osv. Jeg blir imponert over den storslagne naturen kombinert med fiks bruk av lokal kultur. På veggen på ei lita bu ved ferja inviterte Maranata til stevne på Seljord Dyrskue.

Utenfor allfarvei finner vi ofte fantastiske, fine kulturperler rammet inne av innsjø, skog og himmel. Jeg elsker å oppsøke de små stedene i vårt vidstrakte land. Kan det komme noe godt fra steder, der få mennesker bor? Ja, bare reis og finn det ut.

Trygve Omland

Lyngdal 21. juni 2017.

Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var der, skriver Knut Hamsun i begynnelsen av romanen Markens grøde som han fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920.

I går kveld 16. juni 2017 rundt kl. 20-21 var vi på kveldstur i skogen bak Oftebro og Akersmyr. Vi hadde tenkt å gå i retning Akersmyr. Men så kom det en ukjent mann ut av skogen på en sti bak Oftebro. Han sa at det var mange stier inne i skogen. Vi valgte da en bratt sti inn i en skog som var ukjent for oss. Jeg ble overrasket, da jeg så store, tykke, gamle grantrær dominere området. Grantrærne slapp inn litt lys, så jordsmonnet noen steder var kledd i grønt gress med en og annen blomst iblant. Hvem har plantet disse digre trærne? Når ble de plantet? Skal dette område bli tomter for bebyggelse i framtida? Spørsmålene står i kø.

For å komme ut av skogen gikk vi på en sti i retning Akersmyr. Fort kom vi inn et kupert landskap som var snauhogd og beplantet med edelgran til juletrær og pyntegrønt. Lyder fra brekende sauer fylte lufta med liv. I det fjerne på et høydedrag så vi en gruppe sauer som gikk og spiste gress mellom små, edle  trær. Sauene er av en spesiell slag som hindrer at små, spirende grantrær blir overvokst og kvelt av andre trær og busker. De spiser ikke grantrær og ødelegger dermed ikke juletrærne. De får  dermed  vokse opp fritt i et åpent landskap.

Kan dette bli et velkomponert juletre i 2017?
 

En sau rusler alene rundt under det lave kveldslyset. Bjeller klinger og ringer.

I kanten av skogen står ei vekt som skal veie sauer, tenker jeg, og går glad videre uten å veie min tunge kropp.

Skogen vi gikk i, var fattig på blomster, synes jeg. Men jeg tok bilde av ei klynge med hvite blomster som jeg ikke vet navnet på. Selv om de var korte, små og navnløse for meg, lyste de opp i landskapet mellom de grønne trærne. De små kan være lette å tråkke ned. Men har vi  ikke lært noe av Einar Skjæraasen om å ikke trø i graset, om å være varsom med de små spirene, ?

Du ska itte trø i graset sier Einar Skjæraasen eller i blomstene, sier jeg.