Brorson-statue i Ribe der han var biskop. Jeg var der  i juni 2015 på salmetur med Si reiser. Slike reiser kan jeg anbefale.

Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, ble jeg spurt en gang.

Jeg satte meg ned for å tenke over det.

Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små. 

Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.

En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.

Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.

På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans. Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld. Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.

Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små. Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene. Alt dette triste er ikke bakgrunnen for Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732. Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.

Han skriver folkelig om vanlige folk. Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.

Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene. De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!

Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer. Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad. Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.

Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.

I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:  

Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal,

 Velsignet jul i Jesu navn.

 Trygve Omland

19.12.2015/22.12.2016

Nissen på heia var tidlig ute i år. Han viste en ny profil. Han delte ut poser med små gulerøtter. Han tenkte kanskje at dette er sunt for kroppen og for det globale klimaet. Han ville nok være en pioner for en grønn fremtid til beste for kommende generasjoner.

Med små bokstaver sto det på plassposene at gulerøttene kom fra USA. Nissen har vært på reise dit til landet som oser av eksos. Jeg håper nissen tar med seg en sekk med små gulerøtter til Amerika som er kjøpt i den amerikanske byen på Rom og som er importert fra USA. Da blir klimaet grønt som gresset på plenen i desember i år.

Ha en grønn jul.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Grønt står for liv og vekst. Grønt fører tankene til en julesang. Julens juvel som glitrer er ikke nissen eller juletreet eller stjernen eller lysene, men Han som gir liv i overflod, enten du er rik eller fattig, et evig grønt liv.

Vi synger:

Du grønne, glitrende tre god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/:Ja, den må skinne, for den skal minne :/:
oss om vår Gud, oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne vår Herre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
:/:I stjerneglansen gikk engledansen :/:
om Betlehem, om Betlehem.

Om Jesubarnet fortalte mor
så mangen aften vi satt der hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/:Når stjernen skinner, om han oss minner:/:
vårt juletre, vårt juletre.

Tekst: Johan Krohn

Melodi: C.E.F Weyse

Trygve Omland

18.12.2015

Hvordan har fjøsnissen blitt oppfattet i Lyngdal? Ble han oppfattet på samme måte her som andre steder i Norge?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Denne nissen møtte jeg på en heiegård i Lyngdal før jul i 2013, tror jeg. Han var snill og morsom.

Fjøsnissen var en som hjalp til. Han holdt oppsyn i stall og fjøs. Han var i det godes tjeneste. Men han kunne også bli sett på som en demon. Kirken kjempet mot overtroen og det demoniske ved nissen. I vår tid er vel nissen oppfattet som en hyggelig figur som passer inn i folkelig humor, lek og underholdning.
Nissen er brukt som et middel i forskjellige kamper. Da vi hadde forbud i Norge mot brennevin, ble nissen trukket inn som smugler på julekort på 1920-tallet. Julen 1941 ble nissen brukt som symbol mot okkupasjonen. Det ble laget julekort med fjøsnisse, rød lue, norsk flagg og hilsenen God Norsk Jul. De tyske okkupantene påla 22. desember 1941 alle postkontorer å inndra alle postkort med fjøsnisser, rød lue, norsk flagg og norsk julehilsen. I etterkrigstida kunne nissen brukes som symbol for sneversynt nasjonalisme. Noen kunstnere brukte fjøsnissen blant annet som nasjonal motvekt mot Santa Claus og den kommersielle og materialistiske julefeiringa. Dette er bare noen sider ved fjøsnissen. Se boka JUL av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang fra 2010.
Jeg kom over ei bok på Lyngdal bibliotek som bar tittelen Nissen som kom ut i 3. opplag 1987. Tekst og bilder gir oss her et bilde av nissen som våker over dyrene på gården: Katten, kuene, hesten, sauene, hønsene, hanen. Nissen passer også på husfar og husmor og de små barna. Boka begynner og slutter med dette budskapet: Bare nissen våker.
Fjøsnissen har vel røtter tilbake til førkristen tid. Jeg lurer på om forestillingen om fjøsnissen fra nasjonalromantikkens tid er farget av det norske og den kristne tro som snill, gavemild og omsorgsfull. Jeg stiller bare spørsmålet. Kanskje andre i Lyngdal Historielag har tanker om dette.

Trygve Omland
17.12.2015

Jeg ble en gang som barn redd for meg selv da jeg var mindre enn 6 år. Vi bodde i i annen etasje i huset til Petra og Hans Rom. Huset sto der Rom gårdsbarnehage er nå. Jeg skulle gå ned ei trapp fra oss og ned til Hans og Petra som jeg skulle besøke som julenisse. På vei ned kikket jeg til høyre, og der så jeg en julenisse i vinduet. Da ble jeg redd. Jeg så meg selv i vinduet som fungerte som et speil. Slik er minnet lagret fra siste halvdele av 1940-årene.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Her har jeg fått nissemaska av meg i 17.12. 2011 på Birkestøl under det årlige juletreffet sammen med et par søskenbarn, så nå blir jeg ikke skremt.

Den store julenissen til høyre er kommet helt fra Morfjordnes i Vesterålen. Denne nissen har fått med seg en liten nisse fra Sølvbergveien 19. Det har visst gått litt rundt for disse to nissene. Hvis du vrir hodet mot høyre, så kan du kanskje se hvem den lille nissen er. Finner du ut det, så skjønner noen hvem den store nissen er. Se…

Hvem er nissen?

Jeg blir ikke lenger skremt av nissen når det er et barnebarn.

Velkommen også i år som nisse sammen med bestemor fra nord.

Trygve Omland

16.12.2015

Førjulsfesten på Verningen bedehus i Larvik samlet fullt hus søndag 13.12.2015. Alle generasjoner var blandet sammen i ett fellesskap. Mange av dem som er vokst opp på bedehuset, var tilbake på sin hjemlige arena. Advent- og juletid er en gunstig tid til å fornyet sin tilhørighet.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Prosjektkoret på bildet hadde øvd inn sanger med sikte på førjulsfesten. I en tid der mange er redd for å binde opp sin egen tid over lang og ubestemt tid, kan et kortvarig prosjektkor være en god løsning. Koret på bildet sang friskt og frimodig. Arnold Bjørud hadde inspirert koret. Jeg vil ikke bli overrasket om prosjektkoret stiller opp igjen. Koret har mye å gi gjennom budskapet de synger.

Inger Elise Kjøndal Ekstrøm, til venstre på bildet, sto for kveldens festtale. Hun fikk straks kontakt med de minste barna, og hun dro oss alle  med inn i temaet om Jesus som gjeter for sauene og hans omsorg for mennesker som har forvillet seg bort. Med stort engasjement, veksling mellom tale og sang og bruk av illustrasjoner berørte hun den sammensatte forsamlingen. Det var en stor glede å møte Inger Elise igjen og mimre om da jeg hadde henne som elev på Kristen videregående skole i Lyngdal.

Et stort, vakkert og veldekorert juletre sto tålmodig og ventet på å bli brukt til å synge rundt. For meg som gjest fra Lyngdal var det en stor glede å synge O jul med din glede, mens vi gikk rundt juletreet. Som mange vet, er sannsynligvis denne sangen skrevet i Lyngdal prestegård i 1840-årene av prestekona Gustava Kielland.

Siden vi har familie i Sandefjord som er knyttet til Verningen bedehus, har vi vært så heldige å bli noe kjent på dette bedehuset.  Det var fint å synge mot slutten  Deilig er jorden.

Menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født !

Trygve Omland

15.12.2015

Lyngdal pensjonsforening er en bærebjelke for kristne juletradisjoner. Jeg sender dere en stor takk for førjulsfesten 10.12.2015. Torgeir Grosås har ledet foreningen i 10 år på en lett og ledig måte. Styret fortjener ros for innholdet i sammenkomstene, og kjøkkengjengen skal ha takk for god mat, denne gangen var det lapskaus, kaker og kaffe mm.

Torgeir Grosås

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Temaet for andakten min var Guds utrakte hender. Her gjengir jeg et lite utdrag fra manuskriptet.

Guds utrakte barnehender
Vi leser hver jul: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Luk 2,7.
Jeg ser for meg Jesu små, myke barnehender, og tenker: Er jeg redd for å ta imot ei barnehånd? Skaper ikke ei barnehånd nærhet, trygghet og varme?
Vi synger hver jul Gustavas Kiellands sang om de utrakte hendene.
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Gud rekker ut sine barnehender og sier: Kom skynd deg og gi meg din hånd. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd med himmelens og jordens skaper, med han som er født i ei krybbe og som døde på et kors.

Et utdrag av forsamlingen som talte ca 70.

Pensjonistforeningens sangbok innholder bare fire julesanger. I den situasjoen falt blikket mitt på en sang i sangboda deres som brått ble til en julesang for meg. Det var denne sangen av Per Sivle.

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga

Jeg så for meg Jesu mor, Maria, og barnet Jesus som ble møtt med denne voggesangen. I fantasiens verden kan det skje spennende sprang i tid og rom. Vi sang Per Sivles sang ved slutt av festen.

Mange deltok med innslag under festen. Grosås ledet, Asgeir Sandal fortalte fra sitt liv med fokus på juleminner, Else Pedersen leste om julens fortellinger, Berit og Agnar Gjertsen med team ledet allsangen, og de sang og spilte. Det var en inspirende forsamling å dele tanker med. Oppmuntrende respons skaper lyst til å treffes igjen.

Agnar og Berith Gjertsen med team.

Jeg lyser her Herrens velsignelse over dere 70 som var samlet i Rådhuskjelleren. Sangen La oss leve for hverandre tonet sterkt i salen til slutt.

God julehelg og godt nyttår.

Trygve Omland

10.12.2015.

 Jeg er så glad hver julekveld er en av de aller kjæreste julesangene vi har. To ganger  har jeg hørt sangen bli sunget fra DVD på Sørlandsbadet i Lyngdal. Det skaper en vakker julestemning.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Julekvelden 1858 var Marie Wexelsen på kjøkkenet for å forberede besøk. Hun ventet gjester. Hun tente lys rundt i huset. Det var skumringstid. Kirkeklokkene ringte inn at det nå var julehøytid Da skreiv Marie denne julesangen som skulle bli en av de mest populære. På YouTube kan du høre og se blant annet Sissel Kyrkjebø og Arredondo synge Jeg er så glad hver julekveld.

Hvorfor var Marie Wexelsen så glad julekvelden 1858?
Bare lengden på sangen viser at hun hadde mye å glede seg over. Sangen er på hele ni vers eller strofer.
Marie gledet seg over det som skjedde for mer enn 1858 år siden: Jesu ble fødsel, stjernen lyste, englene sang, kongen kom fra himmelen ned til vår fattige jord. Hun gledet seg over det som skjedde en gang i fortida.

Hun gledet seg også over det som skjer i nåtida. Nå, også i 1858 og i 2015 bor Guds Sønn i himmelrike, han husker spesielt på de små, på barna, han åpner veien for de små inntil sitt søte paradis – til å være sammen med Kristus.

Så viser Marie sin glede gjennom noe hun gjør i hjemmet sitt. Hun tenner lys med stjernen på himmelen som forbilde. Hun tenner levende lys i den norske mørketida og i hele den nattmørke verdenen, så ingen krok er mørk lenger. Jesus, den himmelske kongen, er verdens lys på vår mørke jord.

Hun går videre fra å gjøre noe til å si noe. Lystenneren Marie sier at lyset aldri slukner ut, lyset viser til alle tider veien til himmelrike.
Hun sier at englene synger også i dag om fred og fryd og Guds velbehag. Hun ønsket å synge som englene gjorde.

Så gledet hun seg over at hun ble Guds barn en gang i dåpens bad. Jesu fødsel og hennes fødsel som Guds barn henger sammen. Hun ville glede Jesus som hun så opp til og elsket. Marie er til slutt helt viss på at den Herre Kristus elsker henne. Derfor synger hun to ganger Jeg er så glad hver julekveld.
Sangen ble trykt i en liten barnebok i 1859 eller 1860 med tittelen Ketil, en julegave til de små. Da Marie døde og ble båret til grava på Tilfredshet kirkegård i Trondheim, sang de mange barna som fulgte i begravelsen Jeg er så glade hver julekveld. Det er som vi enda hører barnestemmene bryte ut i jublende juleglede på vei til grava.

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.

Jeg tror ikke en mann kunne ha skrevet denne julesangen. Forfatteren Marie er mor som steller i stand til julefest i hjemmet, som forener fødsel og håp ved livets slutt, som tenner lys i huset så lyset fra himmelen kommer nær.

Jeg ser en julelenke knyttet sammen av barna og de små i Brorsons julesalme Her kommer dine arme små eller Her kommer Jesus dine små, videre til Gustava Kiellands O jul med din glede og barnlige lyst, og videre til Marie Wexelsens Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesu født. Barna er i sentrum i jula som høytid.
Inger Marie Lycke Wexelsen levde fra 1832 til 1911, altså levde hun rundt 79 år. Hun kom fra Toten. Det sies at hun var en vakker og from kvinne. Hun fikk undervisning hos sokneprest J.A.Lindeman, og hun var preget av presten og salmedikteren Grundtvig fra Danmark.
Jeg håper denne julesangen eller julesalmen ikke slukner så lenge universet består.

Trygve Omland
11.12.2015/21.12.2017

Guds utrakte hender
Vi sitter ute i boblebadet i Sørlandsbadet i Lyngdal. Vi er bare to personer. Jeg ser foran meg en ukjent mann. Han sitter med ryggen til den lange Rosfjorden. Fjorden er som en lang arm mot det åpne havet. Fjorden fører oss ut til havet som er lik en åpen hånd full av muligheter. Bølgene bryter innover stranda. Jeg tenker tilbake på en sterk opplevelse av Guds kjærlighet i boblebadet.

Guds kjærlighet, som stranden og som gresset,
som vind og vidde, et uendlig hjem.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg har vært fri fra stoff i halvannet år, sier den ukjente mannen til meg. Flott, sier jeg. Han bøyer seg mot meg med ei utrakt hånd. Slik er Jesus, sier han. Han deler med andre.

Jeg spiste en gang julemåltid i en menighet, forteller han. Mye mat var igjen. Han reiser seg i boblebadet for å vise meg noe i handling og sier: Jeg reiste meg ved julebordet i menigheten og sa: Maten som er igjen kan vi gi til fem narkomane som bor her i nærheten. Det hadde ikke de andre menigheten tenkt på, sa han. Jeg gikk foran, og de fulgte etter med maten, fortalte han. Maten ble tatt godt imot.

Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige, sa jeg. Han var helt enig.

I dag tenker jeg som skriver dette: Takk, ukjente medmenneske. Jeg kjente Jesu kjærlighet boblet i boblebadet gjennom det du fortalte. Gud rakte ut sine åpne, varme hender til meg og til alle arme, fattige, små mennesker. Brorsons salme gjør jeg til vårt svar på Guds innbydelse. Her kommer de arme små. Eller slik det synges nå: Her kommer Jesus dine små. Gud kom og kommer til oss med to små, fattige, utstrakte barnehender som har blitt store nok for en hver som søker frelse.

Trygve Omland

10.12.2015

Fortellinger om O jul med din glede

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk. Denne sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på Internett. Sangen er som sanglek. Den kan brukes i barnehager og på bedehus, i hjem og i kirkehus.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Bildet av ekteparet Gabriel og Gustava Kielland på boka som ble utgitt på nytt av Ådne Fardal Klev i 2013

Tipptippoldebarn til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen fortelling om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang, der de klappet og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt i familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk (av John Sullivan Dwight (1812-1893)). O Jul med din glede blir også sunget i Japan (oversatt av Ingrid Aske).
.
Gustavas julesang er preget av jublende glede og lek. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.
Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt. Da hun var seks år, knelte hun ved en stol en juleaften formiddag. Hun støttet albuene mot stolsetet og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den så godt. Hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetiden til jul.

Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og den yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare. Med sorg husket hun da at moren måtte selge blant annet et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av. Gustava hadde flere smertelige tap. Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.

På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene til julesangen

1. O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusende ganger velkommen!
Ref.:
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

2. I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vet jo hvorhen I vil drage;
for vi vil jo også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hinannen.
Ref.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

4. Om ute det stormer og regner og sner,
Det kan oss jo slett ikke skade,
For julen og freden oss alle er nær,
Og vi ere fromme og glade.

5. Og en gang vi samles i himmelens sal
Og synger om jul med sin glede.
Vi takker og jubler i tusende tall,
I himlen for tronen vi trede.

Den fjerde strofen har tekst i to varianter.

Tekst og tone: Gustava Kielland

Trygve Omland

9.12.2015

Årets første julekort kom i postkassa vår med bilde av Stortinget. Det var en stor ting. Takk til alle som er på Stortinget, og gledelig jul til alle.

Vårt første kort i år kom fra Ingunn Foss som er vår gode nabo sammen med Knut. Bak bildet av Stortinget skreiv Ingunn: De beste ønsker for julen og det ny året.

Rom valgkrets har to representanter på Stortinget: Ingunn Foss og Hans Fredrik Grøvan. Finnes det andre valgkretser i Norge som er så godt representert?

De beste ønsker for julen og det nye året til alle velgere og våre folkevalgte på alle nivåer.

Trygve

8.12.2015