Søndagsturen gikk i dag til Korshavn. Vi ruslet inn på en smal sti i skogen.  Selv om vi har vært der før, valgte vi i dag to ganger en sti som ikke førte oss dit vi ville. Vi kom til to steder som vi ikke hadde vært før, et sted inne i krattskog og et sted med flott utsikt mot hav og hei. Jeg anbefaler alle å velge feil sti iblant, for da opplever du noe uventet og nytt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Inne i skogen opp over ei li i Korshavn vokste det tett med kusymre. Blomsten vokser i fuktig, skyggefull skog og i gressbakker i Mellom og Vest Europa. I Norge vokser den i kystrøkene fra Sør-Trøndelag til Kristiansand. Hva kaller du kusymra? Jeg tenker først på navnet kosmos. Andre bruker kanskje ordet primula som betyr den første. De er en frisk pust av vår.

Hva slags blomst er dette? Jeg tenkte først at det er Gulveis.  Men så gikk jeg inn på internett for å lese mer om blomster. Da så det ut til at Gulveis har fem kronblader, mens blomsten på bildet har åtte. Formen på  bladene er også forskjellig. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?

Her ser vi sopp som klamrer seg til et vissent, lite tre som har falt ned og er i ferd med å råtne. Kan vi lære noe av naturen om å se muligheter der vi ofte bare tråkker i vei over alt som ser dødt og vissent ut?

Korshavn stemmer oss til å synge en blå, blå salme…

Et solid feste er viktig å ha når stormene skriker og bølgende brøler og vi føler oss som en skygge.

I Korshavn kapell har jeg ledet gudstjeneste og sittet som tilhører. Jeg har opplevd mange gode stunder i dette gudshuset. Korset kaller oss til å søke inn i Jesu Kristi forsoningsverk  med korset som seil mot den himmelsk havn.

Trygve Omland

10. april 2016

Gang på gang søker jeg til Guds hender. I Guds gode hender finner jeg hvile og ro. I Guds hender får jeg høre Jesu Kristi ord til hans disipler .28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett. Joh 10,28-30.

Denne plakaten fikk jeg tak i på Henie Onstad kunstsenter. Flyktningerådet brukte den i 2008. Jeg har brukt den som illustrasjon. Jeg trenger å reflektere over om Gud vil bruke oss som sine hender i møte med mennesker på flukt.

Bildet av den åpne, store, sterke, skrukkete handa minner meg om Guds hender. Et ødelagt hus har fått plass i sentrum av handa. Det ser ut til at  huset som er et hjem, er tomt. Menneskene som hører til der, har blitt jaget på flukt. Noen vender tilbake etter menneskeskapt krig og ødeleggelse. De går inn i hus som er rasert og lagt i ruiner. Menneskehender har herjet og hamret løs på det som var et hjem. Guds fiende kalt Satan har brukt mennesker for å knuse alt som står i veien for deres egoisme, ondskap og  maktmisbruk.

Hvor er Guds hender i disse meningsløse ødeleggelsene? Er Guds hender  tilstede gjennom menneskenes åpne hender som forsøker å strekke seg ut til de lidende? Bæres våre synlige hender oppe av Guds usynlige hender? Er Guds kjærlighet og allmakt i møte med ondskapen det eneste håpet som holder, selv om jeg ikke teoretisk forstår dette? Ja, jeg har ikke funnet noe bedre enn Guds trofaste kjærlighet og Jesu makt til å skape nye mennesker, stifte forsoning og fred. 

 Jeg sier som den lidende, spørrende salmisten:

Hvordan kan vi være Jesu Kristi hender i dag, og hvordan kan vi være en dråpe med håp i et hav av håpløshet? 

Setter Vigdis Berland  Øystese oss på sporet i avisen Vårt Land 23. juni 2017 når hun gir oss denne bønnen:

Vil du røra ved  barnet mitt, Meister?

Stryka det med fingeren over kinnet,

støtta ryggen og nakken

og halda det vesle hovudet i handa di?

Trygve Omland

9. april 2016 og 12. juli 2017 med tillegg.

Da jeg vokste opp i 1950-årene, var ikke lukten av gjødsel på jordene en aprilspøk. Lukten har ikke blitt svekket av tidens tann. Også i vår tid river gjødsla grådig i nesehullene. Lukten av vår kommer som et sikkert vårtegn på landsbygda selv om vi brisker oss i byen. Bøndene er flinke til å følge med på værvarselet og kjøre ut lukten når de vet at regn er underveis. Nå er hest og kjerre byttet ut med traktor og stor tank som transportmiddel.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bildet: Min gode onkel,  Alf Rom, kjører ut gjødsel på gården vår på Vestre Rom. Han står mellom dagens E39 og den smale samlingsveien. De to morelltrærne på bildet er borte. Jeg vet ikke når bildet er tatt. Har noen et forslag til årstall? Alf ble født i 1923.
 

Når lukten av land fra husdyr irriterer byfolket i Lyngdal, glemmer vi kanskje noe viktig. Gjødsla gir grunnlag for gresset som gror, maten som kuene spiser og melka som menneskene drikker.

Jeg lærte som ungdom å lesse møkk fra gjødselkjelleren hjemme på Rom, og urin fra husdyr blandet opp med regnvann. Vi brukte greip, kjerre og hest når vi skulle kjøre gjødsla ut på jordene, der vi la møkka fra oss i små hauger. Seinere slengte vi møkka på greip ut i lufta med stor kraft, så den ble spredt godt. Det var en krevende utfordring å dekke jevnt hele jordstykket. Du skulle ha en innøvd sving på greipa med møkk på for å dele ut godsakene godt. Urinen fra husdyrene øste vi opp i en spesialbygd kjerre som hadde et bord bak og under på kjerre til å spre den flytende væsken. Dette var en drittjobb, men likevel kjenner jeg på litt stolthet over å ha lært å bruke gjødsla til gode formål for dyr og mennesker.

Jeg leste i dag på Internett et uttrykk som det kan være verd å tenke over:

Fra drittlukt til luksus.

Jeg lurer på om de rike som lever i luksus hadde klart seg uten oss som har gjort noen drittjobber.

Trygve Omland 8. april 2016

Flittig som en maur heter det! Og flittige er de. I en normalt stor maurtue kan man finne fra 200 000-300 000 flittige maur. Her jobber de hardt hele døgnet med å flytte egg, larver og pupper rundt omkring i tua.

Sitat fra http://www.nrk.no/kultur/maur-1.3134664

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Maurtuer kan inspirere oss til å samarbeide i en komplisert verden, og til å skrive dikt på veien inn i vårens lyse stemning.
 

Rapport fra grasrota.
Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er for lengst vel i hus
med barnåla si   men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo vært fint
å komme trekkende hjem til tua
med ei stjerne?

Hans Børli
(Når kvelden står rød over Hesteknatten,1979)

Et ord
treffer hardt som en fot mot maurtue
dens tunge prakt
skaper maktfull drakt

skriver Halldis Moren Vesaas.

Trygve Omland

6. april 2016

I går kveld ble vi ferdige med et kurs i Lyngdal bedehus om hvordan vi kan formidle Kristus til muslimer. Vi har brukt ei studiebok som har tittelen TRO MELLOM VENNER, utgitt i Norge av Luther Forlag  2. opplag 2014. Kurset var aktuelt, praktisk og informativt. Levende bilder på veggen ble som åpne vinduer inn til studierom i England. Vi så foredrag og intervjuer med mange mennesker som hadde mye erfaring og grundig kunnskap. Dosent i religionsvitenskap, Jan Opsal fra Lyngdal, nå ansatte ved Misjonshøgskolen i Stavanger, har gitt gode råd til arbeidet med manuset. Ett eksemplar av opplegget ligger på Lyngdal bedehus slik at interesserte kan låne det.  Opplegget kan brukes av personer individuelt, av grupper og forsamlinger. Muslimer som er på leting etter å finne ut hva Bibelen og den kristne tro har å gi, kan ha stor nytte av opplegget.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Forsida på studieboka

Jeg skal løfte fram et utdrag av studieboka i forkortet utgave om hvordan noen muslimer finner Kristus. I et amerikansk teologisk institutt ble det uført en undersøkelse blant 600 som tror på Jesus og har muslimsk bakgrunn. De fortalte om grunnene til at de forlot den religiøse delen av muslimsk kultur for å følge Jesus, tross forfølgelse, nød og dødstrusler. Studiet viste blant annet:

Et voksende antall muslimer over hele verden vender seg til Kristus. Huskirker vokser fram over hele Midtøsten, idet de troende trekkes til fellesskap med andre som har samme erfaring. De viktigste grunnene konvertitter oppgir for at de blir Jesu etterfølgere er:

– Vissheten om frelsen i Kristus, sammenliknet med usikkerheten omkring dette i islamsk tradisjon. 

– Kristi tiltrekkende personlighet – hans ydmykhet, og at han ikke tar hevn, og hans kjærlighet til de svake og utstøtte

– Kristnes personlighet – deres engasjement for rettferdighet og barmhjertighetsarbeid blant mennesker i nød, muslimer inkludert

– Kristnes tro og indre fred

– Opplevelsen av overnaturlige  ting som drømmer, syner av engler og/eller Jesus, helbredelser og mirakuløse hendelser

Se s. 81-82.

Samtaler om vår tro er en viktig del av arbeidet med å integrere innvandrere i lokalmiljøet.

Trygve Omland

5. april 2016

I min oppvekst det var gøy å skrive bilnummer. Vi kunne sitte lenge ved veien som i dag kalles E 39, for å se på biler som passerte. Vi noterte i et hefte hvor bilene kom fra ut fra hvilke bokstav som sto først på nummerskiltet. Det var ekstra stas når bilene kom fra fylker som lå langt unna.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Alle hadde ikke sin egen bil i 1950-årene. Min onkel, Robert Rom, født i 1926, hadde flere ulike biler ser det ut til. Han var i Amerika i mange år, og der var det nok mer vanlig å se biler. Onkel sammen med en bil ser jeg på mange bilder i hans fotoalbumer. 

Jeg har lite kunnskap om biler og bilmerker. Derfor kunne det være interessant å få noen kommentarer om biler som onkel Robert kjørte. Noen av de som er med på  gruppa Lyngdal før i tiden på Facebook vet mye om gamle biler, om modeller og mye mer. Jeg legger ut noen bilder av biler i håp å få vite noe om disse bilene, hva slags merke det er, hvor gamle de er, hvilke kvaliteter de har.

Trygve Omland

4. april 2016

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er utnevnt til Myanmars nye utenriksminister. En betydelig seier, mener Kjell Magne Bondevik ifølge Bergens Tidende 22. mars 2016. Bondevik var første gang i Myanmar for 20 år siden, og han har siden arbeidet for å få mer demokrati i landet.  Ca 200 mennesker hørte Bondevik tale i Feda om å gi freden en sjansen. Se Lister24 2. april 2016.

Jeg talte 4. oktober 2012 om Fred gjennom vennskap  på Eldres fredsdag i Lyngdal kulturhus. Da ga jeg mye rom for tanker om fred fra Aung San Suu Kyi. Nå har hun nådde et foreløpig delmål i sin kamp for fred i Myanmars, tidligere kjent som Burma. 

Absolutt fred i verden er et uoppnåelig mål, men det er et mål vi må forsøke å nærme oss, sa vinner av Nobels fredspris 1991, Aung San Suu Kyi, i sitt nobelforedrag i 2012. Hun sa videre at vi må holde blikket festet på dette målet akkurat slik en reisende som krysser ørkenen holder blikket festet på den ene ledestjernen som vil berge ham. Ledestjernen kan være vennskap. Den slanke, sterke kvinnen fra Burma kom til Norge mer enn 20 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Hun hadde da bak seg et liv i fangenskap og husarrest. Etter nøye gjennomtenkning i mange år var hun var kommet fram til at et middel til å nærme oss fred er å være vennligere.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hun sier: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sier vinneren av fredsprisen i 1991.

Veien til fred er vanskelig, men viktig. Veien er lang, men likevel nødvendig å gå med langmodige skritt.

Enda er det ikke rettferdig fred og frihet i Libanon og Midtøsten. Det var det heller ikke i 1983, da jeg gjorde tjeneste i den norske FN bataljonen i Libanon. Men vi må hele tida tenke at vi må gi freden en sjanse. På bildet står jeg uten for huset jeg bodde i. Det er fullt av skuddsår. Likevel må vi aldri gi opp å arbeide for fred og frihet.

Trygve Omland

2. april 2016

Det norske forsvar har vært sterkt engasjert i  soldatenes hårfrisyre ut fra faglige krav til sikkerhet og funksjonsevne. Da jeg skulle på rekruttskole for teologistudenter på Steinkjersannan leir i  1960-årene, fikk jeg kort i posten med krav om kort hår. Pappa klipte håret mitt i garasjen etter militær oppskrift. Det førte til at kjæresten min, Ingebjørg, nesten kom på gråten, da hun så hvor lite hår jeg hadde igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Bildet viser Robert Rom. Jeg fant bildene i en gammel album etter onkel Robert. Er det noen som husker min smilende onkel med bukseseler og hode uten hår?

Robert ble født 25. januar 1926 og var altså 19 år da freden og friheten  kom. Bildene viser kanskje unge soldater med skinnhead. Jeg vet ikke hvorfor de ble snauklipt. Kunne hårfrisyren være en reaksjon på at krigen var slutt? Nå var de frie til å bestemme mer selv. Kanskje en som leser dette, kan dele minner om hårets historie etter krigens slutt i 1945.

Til høyre på bildet ser vi Robert Rom. Hvem er de andre? Er det noen som kjenner igjen noen av disse kjekke karene. Jeg er ikke sikker på om de er i militæret. De er kledd litt forskjellig. Militæruniformene er nokså like. Kan noen hjelpe meg med å tolke dette?

Hvis disse guttene ikke er i militæret, får  tankene mine gå som en aprilspøk.

Wow. Jeg fant et bilde til som kanskje kan forvirre oss enda mer. En kvinne dukker opp til venstre på bildet. Hvorfor? Hva slags lue har mannen bak til høyre? De tre bildene hører sammen. Hva forteller de?

Trygve Omland

1. april 2016