I følge bibelleseplanen for 2016 skal vi i dag 23.11. lese brevet til menigheten i Sardes, Joh åp 3,1-5. Jeg var i denne byen 29.09.2008. Byen har en fortid før Jesu fødsel som var preget av enorm rikdom og vellevnet. Utgravninger av tempel, teater og slott bekrefter at det var en rik by. I ruinene er det også funnet rester av en kirke.  Det har bodd jøder i Sardes siden 200-tallet f. Kr. En stor synagoge ble oppdaget under utgravinger i 1963. Se bildet under.

Bildet: Reiseleder og teolog Bjørn Helge Sandvei forteller om synagogen i Sardes. Den store bygningen bak Sandvei er et gymnasionanlegg som trolig synagogebygget opprinnelig var en del av.

Bildet: Vakre mønstre i synagogen i Sardes.

Bilde: Reisefølge på tematur med Israelsmisjonen i synagogen i Sardes.

Jeg har valgt ut noen deler av brevet til menigheten som fokuserer på å styrke de få kristne som er igjen i byen. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk derfor hva du tok imot og hørte! Hold fast på det og vend om! Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.

Det første som må skje i menigheten da og nå er at medlemmene  våkner opp fra en tilstand av søvn i nattens mørke. Når du sover, kan du drømme og slite med mareritt. Men det er først når du våkner og lever i dagslyset at du kan bli klar over sannheten om deg selv. Våkn opp og vend om til å leve i sannheten åpent og ærlig. Skrell av alt som er dødt og sank sammen ordene fra Guds munn som du tok imot før. Hold fast på ordet om korset og Kristus som døde for vår synder. Husk og hold fast på alle vitnesbyrdene om at Jesus er reist opp fra de døde. Selv om de fleste i menigheten er døde, så lever Jesus Kristus. Han kommer til deg som den levende med det levende håpet om oppstandelse til liv for den de som tror. Han vil bruke de få som enda lever i troen, til å vekke opp de mange åndelig døde til tro på nytt. Da blir det nytt på nytt.

Jesus taler også i dag til noen få som blir kledd i hvite klær. Hvitt er symbol for rettferdighet og renhet, fest og glede. De hvite klærne er festdrakter. De hvite klærne ved dåpen kan hjelpe oss til å holde fast på at Gud har erklært de troende for rettferdige og rene i Jesu blod. Vi skitner oss til når vi synder, bryter Guds bud og trosser Guds gode vilje. Men de hvite klærne som minner om at vi er kledd i Kristus er like rene.

Våre gjerninger er ikke gode nok for Gud, men Jesus kommer til oss med sine fullkomne gjerninger, og de er alltid gode nok for Gud. Derfor skal vi våkne opp fra død og likegyldighet. Vi skal vende oss til Gud som har de sju ånder, det er Guds hellige Ånd, og vi skal vende oss til de sju stjerner, det vil vel si de som er ledere for menigheten.

Gud vil styrke de få troende som er i familien, i menigheten og i den kirken rundt i hele verden.

Trygve Omland

Lyngdal 23. november 2016.

Forfølgelse og forførelse i Pergamon

Plan for daglig bibellesing går nå gjennom brev til sju menigheter i det landet som nå heter Tyrkia. Jeg var i byen Pergamon 1. oktober 2008 hvor det før var en kristen menighet. I dag stanser jeg kort opp for to utfordring vi har som kristne: Forfølgelse og forførelse . Vi leser fra Johannes åpenbaring 2,12-13 som ble utgitt ca 95. e. Kr..

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon:
Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: ¹³ Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Bildet: To pinjetrær viser til stedet alteret for avguden Zevs (og Athene) sto i Pergamon. Da vi var der, så vi at det lå høyt og sentralt i landskapet med god utsikt.

Gud vet at menigheten i Pergamon bor på et utfordrende sted i sentrum for keiserdyrkelsen i Romeriket. De blir angrepet av Satan som har sin trone på en høyde i landskapet. Navnet Satan betyr Guds fiende og motstander. Tronen er symbol for å herske og ha makt over noen. De som bodde i Pergamon var under herredømme til keiseren i Romerike. Keiseren krevde at alle i riket måtte hylle og tilbe keiseren. De kristne i Pergamon var lydig mot loven, men du kunne ikke underkaste seg keiserens krav om å bli tilbedt. Slik er det å være kristen i stater som blir styrt av diktaturer.  Kristne må være ulydige mot Hitler og andre ledere som krever total lydighet mot statsstyret. Lyder du Gud mer enn diktaturet, blir du stemplet som forræder i diktaturstater..

I denne situasjonen holdt likevel de kristne i Pergamon fast på Jesus som Herre over keiseren. En kristen blir omtalt med navn, Antipas. Han var et trofast vitne for Jesus, og det førte til at han ble slått i hjel. Han ble en martyr, Jeg tror han kjente til holdningen som Peters, Johannes og Paulus hadde. En skal lyde Gud mer enn mennesker. Antipas ble nok til stor inspirasjon for de andre kristen i byen. Rykte om hans fasthet i troen har sikkert spredte seg langt ut i folkemengden. Forfølgelsen av de kristne var ikke det farligst de opplevde.

Forførelsen gjennom falsk lære var farligere. Avgudsdyrkelse og brudd på budet om ekteskapet som ramme for seksuallivet fikk utfolde seg i menigheten. De ble oppmuntret til å vende om til Jesus som taler skarp til dem. Ordet fra hans munn er som et sverd. Det virker på begge sider av eggen. Det forsvarer menigheten mot forfølgelse og angriper fiendene som fører falsk lære. Forførelsen tar kraften ut av de kristne, så de klarer ikke å stå imot forfølgelsen.

I det 2. århundre e.Kr. bodde det ca. 120 000 mennesker i byen. I dag er det den muslimske lære som dominerer i Tyrkia. Ca. 99% hører til Islam i Tyrkia nå. Lysestanken som skulle lyse fra de kristne menighetene er nesten flyttet helt ut av Pergamon og hele Tyrkia.

Trygve Omland

Lyngdal 22. november 2016

RØTER

Lær av Fikentreet.

Jesus taler nå i kirkeåret om de tider som skal komme. Han taler om trengselstiden som kommer og den store trengsel.  Derfor må vi være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time vi ikke venter det. Så våk da!

Bildet er tatt fra Store Norske Leksikon om fikentre.

Ordene om trengsel tegner et dystert bilde av framtida. Men midt i tunge tider og tunge tanker dukker det opp en kort liknelse om fikentreet som vi kan lære av. Jesus sier:

Når fikentreet får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at Menneskesønnen er nær og står for døren. Matt 24,32-33.

De fleste trær i Israel er eviggrønne, men fikentreet mister bladene om høsten og skyter nye skudd igjen sent på våren. Sevjen stiger opp i spirende skudd som snart blir til store blader. De gir skygge og skjerming i solsteiken. I tørket tilstand kan frukten brukes til runde kaker. Frukten kan også brukes som medisin mot betennelse og byller. Treet blomstrer tre ganger om året. Treet kan bli minst 5-6 m høyt, og det er derfor lett se. Det gode, fredlige, trygge liv er å kunne bo under sitt eget fikentre i skyggen og spise av frukten.

Når fikentreet springer ut i frø og frukt, varsler det at våren og sommeren er nær. Det gode liv er nær. Snart kommer det frisk frukt på fikentreet. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Slik blir det når Jesus som Menneskesønnen kommer uventet igjen til jorda og universet. Han kommer med nytt liv, ja, evig liv. Han kommer med det gode liv for de som har vendt seg til han i tro. Midt i motgang og mørke skal vi rette oss opp og løfte hodet, for vår forløsning er nær. Luk 21,28.

Menneskesønnen står for døren.

Ord til å meditere over: Matt 24,32-35; Mark 13, 28?32; Luk 21, 29?33.

Trygve Omland

Lyngdal 19.oktober 2016

En professor dr. juris ble spurte om hans kristne hjemmemiljø betydde noe for han seinere i livet. Han sa: – Jeg kan ikke selv kalle meg en kristen, det er mye ved de kristne dogmene som gir lite mening for meg. Frelsen gjennom Kristi stedfortredende lidelse på korset er et eksempel på det. Den høyt respekterte juristen var opplært i de norske lovene. Han var vant med at den som brøt norsk lov, selv måtte sone for sine lovbrudd. Slik må det være i samfunnet. Men i forholdet til Gud er det annerledes.

Jesus som stedfortreder passer ikke inn i vårt rettssystem. Guds geniale rettssystem som Gud har patent på, er helt annerledes.  Han har løst kravet om soning ved selv å ta ansvaret for soningen. Han har gjort det ingen mennesker verken kan eller vil. Han lar straffen for brudd på Guds bud ramme hans uskyldige Sønn i stedet for oss skyldige.

Derfor kan kjærlighetens apostel, Johannes, skrive om Gud som er konstant kjærlighet i  1 Joh 2,1-2:  Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

 Hva betyr talsmann? Det greske ordet har mange nyanser: Det kan bety hjelper, trøster, formaner, advokat. Advokaten her er ikke professor eller høyesterettsdommer. Han er Jesus, Guds Sønn, selv uten synd. Han tar straffen i stedet for den som er dømt skyldig. Jesus hjelper og trøster oss ved å si til Gud sin Far: Han og hun som tror på meg er skyldfri, for jeg har sonet for all synd.  

Ja, Guds tanker er høyere enn vår tanker. Uten hjelp fra Den Hellige Ånd kan vi ikke forstå eller tro dette. Bare Den Hellige Ånd kan overbevise oss om at Jesus er vår stedfortreder i Guds rettssak med oss. Den guddommelige dommeren erklærer i sin dom at den som stoler på Gud er fri.

DU ER FRI. EVIG fri.

Bildet: Alteret i kapellet i Lyngdal nye kirkesenter.

Se på korset: Jesus Kristus døde for oss.

Se korset forkynner:  Alt er sonet. Alt som Gud krever, er fullført og fullbrakt.

Vi synger: Det var en som var villig å død i mitt sted. Det er evangeliet. Det er de gode nyhetene. Det er det glade budskapet.

I 2 Kor 5,14-15 leser vi: … Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Ett av mine barnebarn på godt 20 år var miljøarbeider på Sygna kristne videregående skole. Hun sendte en melding til meg.

Hei morfar. Jeg skal ha min første åpning nå etter hvert her på Sygna. Det skal bare være en kort åpning på et møte. Men jeg tenkte å si noen ord om Jesus som vår talsmann og stedfortreder. Har du noen gode moment jeg burde legge til i forbindelse med dette?

For meg er det viktigste å si til de unge og til alle mennesker: Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. Stol på Jesus, så er du fri.

Trygve Omland

Lyngdal 13.10.2016

Etterlyst Jesus leser vi om og hører vi om, og mange ser det på TV og teater. Bjørn Eidsvåg forteller om sin forståelse av Jesus i mange medier. I forhold til Bibelens Jesus gir Eidsvåg oss en redusert versjon av den Jesus som kirken alltid har trodd på som sann Gud sant menneske, og som verdens frelser. Se mer hva biskop Halvor Nordhaug skriver i sin artikkel i Vårt Land 1. oktober 2016 om Hva skal vi med Jesus? 

Jeg etterlyser Jesus slik vi møter han i Bibelen. Bjørns Jesus er en annen Jesus. Jesu død for våre synder er kjernen i Guds kjærlighet, og denne kjernen handler om at Jesus døde i vårt sted. Slik har den geniale Gud gjort det mulig å gi oss nåde og tilgivelse.

Hva betyr det at Jesus døde i vårt sted?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mitt vitnesbyrd er dette:

Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud.

Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser, for vår egoisme og for alle våre bomskudd på Guds bud.

Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss, til beste for oss. I Guds øyne ser det ut som vi selv døde. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Jesus innbyr oss til å bytte plass. Vi får hans plass som den skyldfrie, og han tar vår plass som den skyldige. Gud erklærer oss da i sin dom som  rettferdige og frie, når vi setter vår lit til dette budskapet.

Vi leser i Bibelen om Jesus og oss : Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem. 2 Kor5,15. Og vi synger: Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Jesus sier til oss: Venn, det var for deg jeg døde og sto opp igjen.

Noen sier kanskje: Dette skjønner jeg ingenting av. Ja, det forstår jeg. For Gud selv, Den Hellige Ånd, må åpenbare det for oss.

Tekstvalg: Trygve Omland

10. oktober 2016

Da jeg gikk ut av huset vårt i går kveld, ble jeg møtt av den mektige månen som omgir seg med mystikk og mørke. Jeg fikk lyst til å se hvordan månen omtales i Bibelen. Her er noen eksempler.

Bibelen er breddfull av glede. Går vi inn i Bibelen og leser, finner vi mange kilder til glede. Ordet glede finner vi 328 ganger i Bibelen. Prøve en reise gjennom Bibelen. Gå inn i Bibelen og se om du kommer ut med glede.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette bildet er tatt fra avisen SE og les som ble utgitt av Det Norske Bibelselskap i forbindelse med en aksjon om Bibelen til alle. Jeg var med i en komite for denne aksjonen. B og L Creative Service A/S har laget reklamen for Bibelen.

Gleden i Herren er en utømmelig kilde til glede under harde prøvelser og  ulykker. Fil 4,4 fikk jeg etter en bilulykke. Ulykken gjorde meg ikke glad, men den seirende Jesus Kristus som er Herren over liv og død, gjorde meg glad. Gleden i sannheten er slitesterk og tåler mye. Gud fyller oss med all glede i troen på Jesus Kristus.

Han er vår sang og vår glede.

Her er noen eksempler på glede i Bibelen:

For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. 2 Kor8,2.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.1 Kor13,6.
 

Stedfortrederen Jesus Kristus

To store ledere i Jesu Kristi kirke i Norge døde for kort tid siden. De var tjenere og hyrder i ulike sammenhenger, men de hadde et felles budskap om Jesus Kristus som vår stedfortreder.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Se, korset er tomt. Se, Jesus døde i vårt sted. Se, han lever i dag som vår stedfortreder for Guds ansikt.
 

Den ene lederen, Anfinn Skaaheim (1939-2016), var min overordnede en periode i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag. Han var veldig opptatt av å forkynne rett om Jesus helt fram til han døde. I Agenda 3,16 nr 8/2016 sier han: Bibelen tegner en Jesus som kommer, ikke bare for å være vår venn, men vår stedfortreder, en som ikke bare lider med oss, men først og fremst for oss.

Den andre lederen som døde for kort tid siden, er Per Lønning (1928-2016). I Dagen.no den 2. april 2015 sier han blant annet: Det som gjør Jesu død så enestående er at den er stedfortredende. Hans død er vår død. Den siste strid med døden, den siste kampen, kommer vi ikke utenom. Men både i fortvilelse og i takk kan vi huske at han døde vår død. Vi har ikke noen annen vei videre enn Ham.

Budskapet om Jesus Kristus som vår stedfortreder bør bli tydeligere i forkynnelsen framover. Skaaheim og Lønning tegnet for oss en bibelsk Jesus som vi trenger å høre mer om.

Hva betyr det at Jesus er vår stedfortreder?

Mitt vitnesbyrd er dette:

Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud. Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser og vår egoisme og alle våre bomskudd på Guds bud. Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss. I Guds øyne var det som vi selv gjorde det. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland

25. august 2016.