Jesu løfter og oppfyllelsen i påsken.

Jeg kjenne trang til å stoppe og meditere før påske over et løfte som Jesus gjentok tre ganger. Han talte om sin død og oppstandelse tre ganger. Likevel var det vanskelig for Jesu disipler å forstå og godta Jesu løfte. Det er vanskelig for oss også. Den Hellige Ånd må opplyse oss og overbevise oss. Ånden skaper tillit i oss til Jesu løfter når vi ser at de går i oppfyllelse. Ånden gjør det klart for oss at Gud i sin kjærlighet straffet sin elskede og eneste sønn i stedet for oss. Den treenige og geniale Gud har selv løst gåten knyttet til vår synd, skyld og Jesu soning. Gud straffet seg selv for at vi skulle gå fri ved å  ta imot Guds tilgivelse.

Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet.

 Vi leser i evangeliet etter Matteus og viser videre til parallelle tekster hos Markus og Lukas.

1.   Jesus taler for første gang om sin død og oppstandelse.

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Matt16,21; (Mark 8, 31?33; Luk 9, 22).

[den tredje dagen Denne tellemåten innebærer at både dagen da Jesus dør, og dagen da han står opp, telles med.]

2.   Jesus taler på ny for andre gang om sin død og oppstandelse.

Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp. Da ble de dypt bedrøvet. Matt 17,22-23; (Mark 9, 30?32; Luk 9, 44?45).

3.   Jesus taler for tredje gang om sin død og oppstandelse

Jesus dro nå opp mot Jerusalem. På veien tok han de tolv disiplene til side og sa til dem:

 Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, og han skal bli hånt og pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal han reises opp. Matt 20,17-19. (Mark 10, 32?34; Luk 18, 31?34)

Jesus dro opp til Jerusalem, til Getsemane, til Golgata, til graven og til oppreisning fra døden. Gjennom de tre forutsigelsene førte Jesus sine disipler stadig høyere opp mot høydepunktet i påsken. Det ble startpunktet for det nye livet for Jesu disipler til alle tider og på alle steder. Se, Jesus lever.

 

Bilde og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 4. april 2017.

Faste 8 Åndens sverd er Guds ord.

Bibelteksten i bibelleseplanen for 20. mars 2017 er Ef 6,10-18. Ut fra denne teksten har vi reflektert rundt fem forsvarsvåpen, og nå er vi kommet til det eneste angrepsvåpenet som blir nevnt: Åndens sverd som er Guds ord!

 Apostelen nevner disse seks våpen: Sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens evangelium som sko, troens skjold, frelsens hjelm og Guds ord som er Åndens sverd. Vi trenger hver eneste del av rustningen. Hele Guds rustning skal vi ta på oss og ha på oss.

 

Bildet: Åndens sverd er Guds ord. Her er to brevåpnere som er laget som sverd. Sverdet til høyre kommer fra Madagaskar.
 

Vi griper Åndens sverd når vi tar til oss kunnskap fra Bibelen med hode og hjerte. Hele Guds ord skal vi ta til oss, og ikke bare det som vi liker. Så vil Ånden virke i oss slik Jesus sier i sin avskjedstale. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Joh16,13. Sannhetens Ånd er Den hellige Ånd. Vi skal be alltid i Ånden at Ånden må veilede oss til hele sannheten. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef4,15. Da virker Guds ord som Åndens sverd.

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Hebr4,12 

Dette brevet ble sannsynligvis skrevet mens Paulus satt i fengsel i Roma ca. år 60 e. Kr.. De første kristne ble forfulgt for sin tro på Jesus. Det ser ut til at alle Jesu disipler unntatt Johannes døde som martyrer. Derfor var det nødvendig å ta på seg hele Guds utrustning. Romerske militære hadde rustning da Paulus levde, og folk på denne tid skjønte derfor godt bildene om å være rustet til kamp.

Jeg skjønner ikke alt i Bibelen. Noe reagerer jeg negativt på, noe virker fremmed i vår tid, noe liker jeg ikke. Skal jeg bare rive ut de sidene i Bibelen som jeg reagerer mot? Alt det som er vanskelig for meg som bibelleser, kan jeg legge foreløpig til side. Det er mer enn nok i Bibelen som jeg kan ta til meg.

Ved Martin Luthers 500 års jubileum i år for reformasjonen blir vi minnet om å holde oss til Bibelen alene, Jesus alene, nåden alene og troen alene.

Trygve Omland

Lyngdal 20.03.2017.

Faste 7 Frelsens hjelm redder oss

Hva møtte meg i Beirut 19. mai 1983 da jeg skulle være bataljonsprest i NORBATT 11 i FN? Et bombet stadion, små, pjuskete, delvis visne palmetrær, ødeleggelser over alt. I denne situasjonen tok vi straks på oss skuddsikker vest og hjelm på hodet. Hjertet og hodet var det viktigste vi måtte beskytte. Hjelmen kan være et symbol for forsvar mot ytre fiender som angriper tankene våre, og forvirrer og forstyrrer oss.

 

Sykkelhjelp på hodet og hjelm i krig kjenner vi til. Hjelmen skal redder det viktigst: Selve livet.

Synden kom inn i menneskene gjennom en løgnaktig tanke fra en slu slange som er bilde på Satan, Guds fiende. Slangen sa: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen? 1. Mos 3, 1. Han sådde tvil om Guds troverdighet, Guds godhet og Guds ord.

I Joh 3,2 leser vi om forræderen Judas at djevelen hadde gitt han den tanke: Han skulle forråde Jesus. Ta på frelsens hjelm som er Jesu død for våre synder og hans oppstandelse fra de døde, syndenes forlatelse og det evige liv. Jesu Kristi soning med Gud og hans forsoning er hjelmen som redder oss fra døden og fortapelsen.

I vår tid er vi blitt mer bevisst bruk av hjelm som sykkelhjelm og hjelm innen idrett og fritidsaktiviteter. Vi prøver å beskytte hodet som vi er helt avhengig av for å leve godt.

Skal vi like godt ta på frelsens hjelm, så Gud kan beskytte hjernen, øynene og ørene, og frelse oss for tid og evighet?

 

Trygve Omland

Lyngdal 20.03.2017.

Faste 6: Troens skjold beskytter oss

Jeg var i Efesos i Tyrkia i 2008 på reise med Den norske Israelsmisjon. Vi vandret i ruiner etter en by som tidligere hadde blomstret og vokst i velstand. De første kristne i denne sentrale byen møtte her rester etter den store gudinnen Artemis. Vår kunnskapsrike guide, Bjørn Helge Sandvei, holdt opp et bilde av tempelet for Artemis slik en tror det har sett ut. Vi så også statuer av  Artemis. Byen var kjent for å tilby trolldom og magi.  

 

Reiseleder og teolog, Bjørn Helge Sandvei, viser bildet av templet for gudinnen Artemis i Efesos, slik vi tror det har sett ut.

Statuer av gudinnen Artemis.

Hedningenes apostel, Paulus, skreiv til  de nye menighetene i Efesos og områdene rundt at vi står i en åndelig kamp mot Guds fiende, Djevelen, som står bak all løgn. I Ap. gj. 19,1-41 fortelles det om dramatiske hendelser i byen. Åndskampen blir tydelig. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ef. 6,12. Avgudsdyrkelsen ble utfordret av

Vi formanes til å ta på Guds fulle rustning i kampen mot Guds fiende, djevelen. Troens skjold er en viktig del av utrustningen. I Ef.6,16 sier apostelen Paulus: Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.

Skjold var opprinnelig en stein som de stengte en hule med. Videre var skjoldet stort og avlangt, så det dekket hele kroppen.

Skjoldet kan være et bilde på ordet om korset som vi kan skjule oss bak. Jesu soningsdød for våre synder er vårt skjold. Det er et forsvarsvåpen i kampen mot djevelen. Med det kan vi slukke alle den ondes brennende piler. Pilene var et farlig våpen som de fryktet. Pilene kan være symbol for lidelse, forfølgelse, fristelse og alt som kan føre til fall og frafall fra Gud. Med troens skjold stopper og slukker vi de brennende pilene.

Troen setter sin lit til Herren Jesus Kristus og stoler på at Han beskytter hjertet og hele legeme med kropp, sjel og ånd. Mesteren Messias er vår militære utrustning i kampen mot den onde og de onde kreftene.

Trygve Omland

Lyngdal 17. mars 2017.

Faste 5 Guds fred som sko på føttene.

I Speideren hørte vi en leder si: Vær beredt. Vi skulle da svare: Alltid beredt. Vi skulle alltid være rede til utføre en speiders oppgaver. Som kristen skal vi alltid være klar til å gå videre med fredens glade budskap. Vær berett!
 

Apostelen sier: Stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Ef 6,15.
 

Det glade budskap om fred med Gud skal vi ha på oss som sko på føttene. De romerske soldatene hadde sandaler eller sko på føttene som de bandt på seg. Skoene var ofte utstyrt med nagler under, slik at de fikk godt fotfeste. Skoene hjalp soldatene til å komme raskt fram uten å bli skadet. Som Jesu soldater har vi tatt imot det glade budskap om syndenes forlatelse og fred med Gud i Jesus Kristus. Han er vår fred med Gud, og vi er hans soldater på grunn av Guds tilgivelse.

Apostelen sier:

Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ef. 2,13-14.( Muren som skilte I tempelet i Jerusalem var en halvannen meter bred mur mellom hedningenes forgård og det indre tempelområdet for jøder. Muren som skilte, er borte.)

I én kropp forsonte Kristus Jesu hedninger og jøder med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Ef. 2.16.

Det var dette fredens evangelium som profeten lovet lenge før det ble et faktum ved Jesus Kristus:

Hvor vakre de er

 der de løper over fjellene,

 føttene til den som bringer bud,

 forkynner fred,

 bringer godt budskap,

 forkynner frelse

 og sier til Sion:

 “Din Gud er konge!” Jes 52,7.

Vi lever i dag i oppfyllelsen av dette løftet om fredens evangelium. Nå haster det å forkynne Guds fred blant naboer og alle som enda ikke er nådd med fredens mulighet.

Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006, ble mitt favorittord i Bibelen

Fil. 4,7:

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Trygve Omland

Lyngdal 15. mars 2017.

Faste 4 Guds rettferdighet kan redde oss.

Vi reflekterer videre i fasten om Guds fulle rustning ut fra Ef. 6, 10-18. I dag stopper vi for begrepet rettferdighetens brynje.

 

Bilderesultat for brynje i krig

Bildet er tatt fra: https://www.bing.com/images/search?q=brynje+i+krig&id=F9E9079DF6441F4E113B463AD34AB76BCA26C521&FORM=IQFRBA

Rettferdighetens brynje hører til Guds fulle rustning.

Brynje var det viktigste forsvaret krigere hadde før i tiden til å forsvare kroppen sin. Brynjen beskyttet de mest vitale organene i kroppen: brystet og hjertet. Brynjen var rader med metallplater som var festet med stifter. Det var en solid og sikker beskyttelse. Brynjene ble først brukt av konger og hærførere. Seinere fikk vanlige soldater brynje.

Apostelen Paulus bruker erfaringer fra kriger til å lære de troende om åndelig krig. Kle dere i rettferdighetens brynje, sier han. Det betyr: Kle dere i Jesu Kristi rettferdighet innfor Gud.

I evangeliet åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Rom1,17.

Guds rettferdighet er et hovedbegrep i brevet til menigheten i Rom. Det kan bety både at Gud selv er rettferdig, og at han gir rettferdighet. Se særlig Rom 3, 21-26.

Martin Luther studerte en dag forståelsen av Guds rettferdighet. Han tenkte at hvis Guds rettferdighet skal bli til frelse for alle som tror, så kan den ikke være vår fortjeneste. Den må være uttrykk for Guds barmhjertighet. Guds rettferdighet betyr at vi blir rettferdiggjorte og forløste i Kristus.

Slik ble Martin Luthers ånd oppreist. Han oppdaget evangeliet på nytt. Evangeliet er Guds gave gitt gratis til en hver som tar imot. Evangeliet er de gode nyhetene om frelsen vi får ved troen alene på Jesus Kristus alene.

I år feirer vi at det er 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg, og dermed var reformasjonen i gang. Den beste måten å feire jubileet på er å forkynne evangeliet til frelse for flest mulig. Ef2,8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

La os ta på rettferdighetens brynje og stå oppreist i kampen mot djevelen og alle som vil ødelegge evangeliet til frelse.

Da jeg kom til Beirut i Libanon i 1983 fra 17. mai-feiring for frihet og fred i Norge, måtte jeg ta på skuddvesten. Vi var kommet til et land preget av krig.

Ta på Guds fulle rustning, og bli sterke i Herren, for vi er i åndelig krig.

Lyngdal 14. mars 2017.03.14, Trygve Omland.

 

Faste 3 Sannheten som utrustning.

Fastetiden kan brukes til å søke sannheten i en åpen bibel eller på nettbibelen bibel.no. Det er stadig stor strid om hva sannheten er. Jeg tror vi fram for alt finner Guds åpenbarte sannhet i Bibelen. Derfor er det klokt å granske nøye hva Gud har sagt i Bibelen. Vi skal nå se på noe av det som står skrevet i Ef 6,10-18 om å være utrustet i Herren.

 

Min morfar og mormor, Reinert og Olene Rom, fikk denne Bibelen fra 1904 i bryllupsgave i 1913. Jeg tenker på det og takker for dette: Gud er trofast fra slekt til slekt. Salme 100. Sannhetens belt går fra slektsledd til slektsledd. Og vi synger: Slekt skal følge slekters gang; Aldri forstummer Tonen fra himlen.

Apostelen Paulus bruker seks bilder fra militær utrustning til bruk i krig. Han vil lære oss hvordan vi skal utruste oss for å vinne seier i den åndelige krigen mot djevelen og alle onde krefter i verden og i den åndelige virkeligheten.

Overskriften er: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Sannhetens belte

Det første apostelen Paulus skreiv om utrustningen var dette: Spenn sannhetens belte rundt live.

En soldat, tjener eller arbeider måtte binde opp sin lange kjortel eller kappe med et belte for å være klar til arbeid. Klærne måtte ikke hindre raske bevegelser i kamp. Soldaten måtte unngå å snuble og falle.

Jesus er sannheten, Joh 14,6. I ham kom også dere til tro, da dere hørte sannhetens ord, skreiv apostelen. Ef.1,13. Videre skreiv apostlene: Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Ef4,21.  Sannheten skal da frigjøre oss, leser vi i  Joh 8,32. Derfor tar vi på oss sannhetens belte, når vi tar imot Jesus Kristus. Når vi leser og hører Jesu ord og tar imot det i tro, blir vi utrustet i Herren, det vil si utrustet med kraften fra hans oppstandelse fra de døde. I Herren blir vi sterke.

Ved en militær oppstilling på Gardermoen i 1983 før avreise til Libanon i FN-tjeneste, ble jeg kommandert til å tre av. Jeg hadde tatt på meg ett belte for mye på uniformen, og dermed et feil belte. I Herrens utrustning er det nok ett belte, men det må være det rette: Sannhetens belte.

Trygve Omland, Lyngdal 13.03.2017

Faste 1: Ikke sans for Guds plan?

Vi har gått inne i fastetiden og er på vei mot påskehøytiden. Gud har en plan for Jesus Kristus som verdens frelser. Denne planen passer ikke inn i våre menneskelige tanker. Vi trenger fastetiden til å vende oss bort fra å sirkle selvsentrende rundt våre egne tanker om Guds plan.

Gud har sagt:

For mine tanker er ikke deres tanker,

 og deres veier er ikke mine veier,

 sier Herren.

Som himmelen er høyt over jorden,

 slik er mine veier høyt over deres veier

 og mine tanker høyt over deres tanker. Jes 55,8-9.

 

Dette bildet har jeg tatt i Israel.

Kan bildet hjelpe oss til å vende hjertet vårt mot Guds himmelhøye tanker og planer, så hans tanker får fylle oss og skape i oss et blomstrende liv fra Gud?

Simon Peter sier til Jesus: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

(Messias er frelserkongen som jødene ventet på).

Jesus tok til orde og sa: Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

(Kjøtt og blod er brukt om mennesker eller det menneskelige som motsetning til Gud.)

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. ( Denne tellemåten innebærer at både dagen da Jesus dør, og dagen da han står opp, telles med.) Matt 16,16-17.

Da tok Peter Jesus til side og ga seg til å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg. Men Jesus snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. Matt 16,21-23.

Guds tanker og plan om at Jesus måtte lide og dø og bli oppreist igjen fra døden, er helt fremmed for vår fornuft og våre tanker. Derfor måtte Gud gjenta gang på gang sine tanker om Jesu lidelse og død som en nødvendighet for å frelse verden. Tankene om Jesu vei til korset er antydet tidligere i Matt 9,15 og 12,30-40 og gjentatt i 16,21 og 17,22 og 20,18 og i de parallelle tekstene i Mark. og Luk..

På Jesu tid var det mange som ventet på en Messias med makt til å herske, og ikke en Messias som måtte lide og dø. Peter og disiplene brukte de rette ordene om Jesus som Messias og Guds Sønn, men de skjønte ikke hva ordene betydde. De var preget av folks tanker og folks forventninger. De hadde ikke sans for Guds dype og himmelhøye tanker.

Hvordan er det med oss i dag? Er vi preget og presset av tanker som ikke kommer fra Gud, men fra mennesker i vår tid? Snubler vi og faller vi i dag i mennesketanker? Sitter vi fast i en snare som forfører oss?

Skal vi bruke fastetiden til å lytte til Ordet fra Gud, Jesus Kristus og Den hellige Ånd i Bibelen?

Trygve Omland

Lyngdal  2017.03.08

Vondt for barn.

Hva kan være vondt for barn i dag?

Blant annet kan det være at de ikke blir sett eller hørt, ikke får venner, blir oversett, blir avvist, blir utstøtt og blir ensomme. De kan være blinde for Guds rike som Jesus vil gi oss. Vi mennesker kan hindre hverandre fra å se Jesus.

Da Jesus kom til Jeriko så han en blind tigger i veikanten, og han hørte ropet om hjelp. Han så og stansen. Han sto stille og lyttet. Han gikk ikke videre før han hadde frelst den blinde og gjort han frisk. Jesus frelser alle som tror på han. Alle blir ikke friske her på jorden. Men alle som tror, kan følge etter Jesus, bli hans disippel og elev og få en plass i hans fellesskap.

Jeg hadde andakt den 25. januar 2017 under barnemøtet på Å bedehus om Jesus som hjalp den blinde Bartimeus. Det er søndagens tekst.  Derfor fikk jeg lyst til å reflektere litt ut fra teksten. Jeg brukte en gammel barnebok under andakten utgitt av Andaktsbokselskapets forlag, Oslo, 1969. Boka er fillete og mangler forside fordi den ble mye brukt da barna våre var små. Siden er den brukt sammen med barnebarn. Boka kom første ut i 1967 i Nederland. En leder på barnemøtene fortalte meg at boka hørte til i en serie bøker som opprinnelig ble laget med sikte på funksjonshemmede.  Vi har alle nytte av denne bokserien. Se bildene under som viser at Jesus helbredet den blinde.

 


Jesus sier: Hva vil du? Bartimeus sier: Jeg vil se, Herre. Jesus sier: Du tror. Du skal få se.


Og plutselig kan Bartimeus se.

Før du leser i Mark 10,46-52 om den blinde Bartimeus, kan det være nyttig å se på noen opplysninger nedenfor. Fortellinger om Jesus som helbreder blinde finner du også i Matt 20,29-34 og Luk 18,35-43.

1. Davids sønn er Kongen Jesus i Davids slekt som var salvet og bestemt til å hjelpe, helbrede og frelse mennesker.

2. Barmhjertighet viste seg å være et vanskelig ord for barna. Jeg viste til barmen, brystet og hjertet. Vi kan si at det er kjærlighet fra hjertet og godhet.

3. Rabbuni betyr min lærer som folk har stor respekt for.

4. Vi leser om to byerJeriko som Jesus besøkte flere ganger, har før i tiden vært en viktig handelsby, rik på gull, sølv og buskap, en nøkkel for dem som ville erobre Palestina fra øst.  Nasaret er byen der Jesus vokste opp som barn.

5. Blind: Mange i Jeriko ble skadet på øynene av det skarpe lyset fra sola og det fine støvet fra sanden. De var ofte nødt til å tigge for å få noe å leve av. De samlet seg gjerne i byer. Mange så ned på tiggerne.

Her er fortellingen om Bartimeus.

De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus.47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! 49 Da stanset Jesus og sa: Be ham komme hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg. 50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. 51 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? spurte Jesus. Den blinde svarte: Rabbuni, la meg få synet igjen! 52 Da sa Jesus til ham: Gå du! Din tro har frelst deg. Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.

Trygve Omland, Lyngdal 29.01.2017.

Herren er min SKYGGE

I går var jeg på Kvavik i Lyngdal og kastet skygge over stranda.

 


 

Det ser ut på bildet som jeg står i en stor ørken.

Sola lå lavt over heia, bølgene rullet innover med små krusninger, himmelen åpnet mot det uendelige universet og små isflak lå langs stranda der vannet og sanden møttes. Noen meter fra vannlinja lå det strødd med trepinner og annet rusk. Det var kontrast til den reine, brune sanden. Havet hadde lagt fra seg søppel på land som det skulle være i Oslo.

To barnebarn lekte med hverandre, og jeg lekte med min egen skygge. Lite minnet om vinter og januar. Vi forlot vårt Syden, og tok inn hos Lucky Strike. Barnebarna konkurrerte i bowling, og de ble belønnet med en selvvalgt is.  

En snøfri lørdag i sør kan bli koselig når vi bare søker til steder som gir sol ute og sol i sinnet.

Men skyggen fulgte med oss over alt ute, og jeg fikk da noe å tenke over siden. Jeg måtte finne fram ordet skygge som stikkord i Bibelen. Jeg leste i Salme 121 som jeg vet mamma leste for pappa da han måtte på Farsund sykehuset, der han døde 5. oktober 1970.

Herren er din vokter,

Herren er din skygge

ved din høyre hånd. Sal121,5.

Da tenker jeg: Når jeg beveger meg i sola, følger skyggen med meg. Når jeg lever under åpen himmel, følger Herren med meg. Han vokter meg, verner meg, beskytter meg og blir hos meg.  I Herrens skygge er jeg trygg i liv og død, dag og natt, under den hete sol og i stormvær, i glede og savn. Vi leser videre.

Herre, du ble et vern for de svake,

 et vern for de fattige i deres nød,

 et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. Jes25,4 a

Våre dager er som en flyktende skygge. Sal144,4.  

Jesus Messias skal skinne for dem som bor i mørket og dødens skygge og føre deres føtter inn på fredens vei. Luk 1,78-79.

Takk, sier jeg, og vender med til Herren som er min skygge.

Lyngdal søndag 22. januar 2017.01.22

Trygve Omland.