Guds plan med våre liv

Mitt favorittord fra før jeg ble ordinert til prest er Salme 37,5:  

Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Ordet på kalenderen i dag er Ordsp16,3:

Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.

I dag lykkes en plan i Herrens hånd.  Jeg gikk inn i en situasjon som gjør det mulig å gjennomføre planen i morgen. 

 

Denne plakaten kjøpte jeg på Henie Onstads kunstsenter. Flyktningerådet brukte den i 2008.

På grunn av menneskers ondskap har mange blitt tvunget til å flykte fra ødelagte hus og hjem. Gud vil at vi skal være en liten brikke i hans plan for å lindre lidelsene noe og gjøre livet noe bedre for noen. Hjelper vi ett menneske litt, blir det til hjelp for flere. Hjelper vi ingen, får ingen hjelp.

Tekst og foto av plakat: Trygve Omland

Lyngdal 18. juli 2016

 

 

Regnbuen som Guds tegn

I går så jeg Guds tegn rett utenfor huset vårt. Bildet viser regnbuen som er et tegn fra Gud. Han sier at  aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod.  

 

 

Gud Herren, himmelens og jordens skaper, verdens frelser, sier i følge 1. Mos. 9: 

11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.
          
   
12 Og Gud sa:
          Dette tegnet setter jeg
          for pakten mellom meg og dere
          og hver levende skapning som er hos dere
          i kommende slektsledd til alle tider:
          
   
13 Jeg setter buen min i skyene,
          den skal være et tegn på pakten
          mellom meg og jorden.
          
   
14 Når jeg samler skyer over jorden
          og buen blir synlig i skyene,
          
   
15 da vil jeg tenke på pakten
          mellom meg og dere
          og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod.
          Aldri mer skal vannet bli til en storflom
          som ødelegger alt kjøtt og blod.
          
   
16 Når buen viser seg i skyene,
          vil jeg se den og tenke på den evige pakten
          mellom Gud og hver levende skapning,
          alt kjøtt og blod på jorden.

17 Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 1. juli 2016

Ordene skaper handlinger

Gud skaper nytt liv ved sitt ord

Jeg liker å lete i gamle papirer. Tanker og tekster som jeg var engasjert av for 50-60 år siden, kan igjen inspirere meg. Nylig fant jeg en oppgave fra studiet på Menighetsfakultetet. Den handlet om Det gamle testamentets vitnesbyrd om Guds ord som skaperord og som formilder av Guds åpenbaring.

 

Bildet: Gud skaper daglig brød ved å skape gjennom såkornets prosess.

Jeg undersøkte først betydningen av det hebraiske begrepet davar som er oversatt med begrepet ord. I arabisk og arameisk språk, som lever nært sammen med hebraisk, har begrepet en interessant dybde og dimensjon. Det får fram at det er noe bak som driver noe fram, noe som fører og leder framover. Ordet har en bakgrunn som drives fram når vi bruker ordet. Det som er i bakgrunnen drives fram og formidles til oss ved ord som vi kan forstå og tenke på. Konsekvensen er at det som ligger bak ordet, som vi skriver eller sier, blir til handlinger og gjerninger.

Når vi bruker Guds ord, kan Gud drive fram gjerninger og handlinger som Gud selv står bak. Gjennom ordene fra Guds munn skaper Gud noe nytt av ingenting.

 I 1 Mos 1,2-3 leser vi: Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: Det skal bli lys! Og det ble lys. Gud er altså kilden til lyset og årsaken til en ny morgen og den nye dagen.

 I Salme 33,9 leser vi: Gud talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der. Ser vi oss tilbake, kan vi mange ganger si: Gud sto bak det som skjedde. Gud skaper av ingenting, det som Gud alene kan skape. Jorda og menneskene har ikke skapt seg selv ved en tilfeldighet uten mål og mening. Gud talte og befalte: Bli lys, og det ble lys. Jeg tror på den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper.

I Jes 55,10-11 leser vi om Gud som skaper i naturen og i alt det skapte:

For lik regn og snø

 som faller fra himmelen

 og ikke vender tilbake dit

 før de har vannet jorden,

 gjort den fruktbar og fått den til å spire,

 gitt såkorn til den som skal så,

 og brød til den som skal spise, slik er mitt ord

 som går ut av min munn:

 Det vender ikke tomt tilbake til meg,

 men gjør det jeg vil

 og fullfører det jeg sender det til.

Guds ord som går ut av Guds munn utfører og fullfører Guds mål med ordet. Gud står bak sitt ord, og han skaper ved ordet handlinger og gjerninger som svarer til hans hensikt med ordene. I dag har jeg kastet fullgjødsel ut på plenen, og Gud sender regn på plenen. Snart kan jeg se at gresset i plenen vokser mer enn før. Gud og vi mennesker kan samarbeide til ære for Gud og til beste for alt han har skapt.

I Joh1,1 leser vi:

 I begynnelsen var Ordet.

 Ordet var hos Gud,

 og Ordet var Gud.

Her i Det nye testamentet er Ordet Jesus Kristus. Ja, Ordet er Gud, og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss. Ordet fra Gud er nær oss gjennom Bibelen og gjennom alt det Gud har skapt.

Vi leser i 2 Kor4,6: Gud sa: Lys skal stråle fram fra mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Lovet vær Gud som skaper lys og liv ved Ordet.

Trygve Omland

Lyngdal 20. juni 2016

God pinse: Du har mulighet til frihet.

God pinse rett foran frihetsdagen vår – 17. mai – kan gi en dobbel dose med frihet.

 


Bildet viser min stola som prest. Jeg har en due som symbol for Den Hellige Ånd som kom til Guds barn i pinsa. Stolaen var opprinnelig en duk eller en serviett. Tjenerne bar den over venstre aksel. Stolaen kan minne oss om at vi tjenere for Gud. Gjennom kirkeåret har stolaen ulike farger og symboler.
Rødt skal brukes i Pinsen, 2. juledag (martyrdagen Stefanus),  Sankthansdagen/kvelden, Olavsdagen (olsok) og Aposteldagen. Rødt er symbol for ånd, blod og ild. Pinsen handler om bl a Den Hellige Ånd og ildtunger. Blodet minner om Jesu blod og martyrenes blod.

Hva mener jeg med god pinse?

I år stanser jeg for Jesu løfte om å få Den Hellige Ånd som Talsmannen. Jesus sa i sin avskjedstale: Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14,26.

Jesus er den første talsmannen. Han taler vår sak for Gud, vår Far i himmelen. Den Hellige Ånd er en annen talsmann. Han taler Guds sak for oss mennesker her på jorda. To personer i Gud samarbeider om å gjøre oss til Jesu disipler. Jesus og Den Hellige Ånd vil det samme. De vil at Gud, vår himmelske Far, skal gjøre oss til Guds barn og gi oss en plass blant Guds folk.

Det greske ordet i Det nye testamente som vi oversetter med talsmannen svarer til det latinske ordet advocatus.  Begrepet har flere nyanser: hjelper. trøster, formaner. Det ordet kjenner vi fra rettssalen og rettsspråket. En advokat skal overbevise dommerne om hva som er sannheten om den anklagede personen.

Jesus er vår talsmann, vår forsvarsadvokat i Guds rettssal. Han er vår sakfører og forbeder innfor Gud som Far.  Jesus overbeviser Gud som dommer om at Jesus allerede har sonet straffen for oss.

Den Hellige Ånd en annen talsmann, Han er Guds aktor som skal anklage oss mennesker for å ha syndet mot Gud. Guds Ånd viser oss at vi trenger Jesus som har sonet Guds straff i vårt sted og for vår skyld.

Gud som dommer kommer ut fra sin rettssal med denne erklæringen: Du er fri. Du er en fri person. FRI.

Jesus har tatt straffen i ditt sted, og Han har sonet for all din skyld. Du er fri.

Tar du imot erklæringen om at Jesu har sonet i ditt sted, får du en sann og god pinsehelg.

God pinse.

Trygve Omland

16. mai, 2. pinsedag, dagen før 17. mai  2016.

VEIEN, SANNHETEN OG LIVET

Søndagens tekst var grunnlaget for samtaler i ei misjonsforening på tirsdag. Jeg skal ikke gjengi samtalen, men dele noen tanker jeg har fått ut fra Bibelen som motiverer til misjon.

Bibelen som du ser på bildet er fra 1904. Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, fikk den til bryllupsdagen i 1913. Bibelen ligger på gulvet, når jeg tar bildet. Det kan minne oss om at den skal være grunnlaget som bærer oss som et gulv  gjennom livet. Bibelen ser ut til å være vendt feil opp ned. Det kan minne oss om at Bibelen kaller oss til å bli omvendt, at vi blir vendt fra synd til nåde, vendt opp ned. 

Guds ord det er vårt arvegods.

Jesus samtaler med sine disipler kort tid før han blir korsfestet og står opp igjen fra de døde. Snart blir han tatt opp til himmelen ved sin Fars høyre side, usynlig for sine disipler. Vi er vitne til en avskjed. I en slik situasjon samtaler Jesus om spesielt viktige saker.

La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus. La ikke uro, redsel og frykt ta motet fra dere. Angst for framtida kjenner vi også i vår tid.

Tro på Gud, sier Jesus, sett din lit til han som har skapt himmel og jord, mann og kvinne, og som har unnfanget Guds Sønn i jomfru Maria. Stol på Gud som er trofast mot sine løfter og som holder sitt ord fra Bibelen.

Tro på meg, sier Jesus, sett din lit til at jeg gjør i stand et sted for dere, der jeg skal være sammen med dere etter min gjenkomst til jorden. Min framtids dag er lys og lang, synger vi med rette.

Selv om disiplene hadde vært sammen med Jesus i tre år, manglet de kunnskap om veien til Gud og kjennskap til Gud som Far. I vår tid mangler vi også det samme. Bibelkunnskapen har blitt mye mindre. Vi har behov for å studere Bibelen grundig under ledelse av Den Hellige Ånd. Mulighetene for å bli bedre kjent med Gud er større enn noen gang. Bibelen kommer til oss først og fremst gjennom Bibelen både som bok og på Internet, men også gjennom SMS, facebook, DVD, telefon, aviser og blader, radio og fjernsyn. Studerer vi Bibelen som kilde og veileder, og som Guds ord om rett lære og sunt liv, vil Guds Ånd hjelpe oss, trøste oss og formane oss.

Jesu disipler, Tomas og Fillip, virker usikre, søkende og spørrende. Slik kan det også være for meg.

 Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Jesus sier: Jeg og ingen andre er veien til målet. Vi skal slippe å famle som i blinde eller i skodde. Vi blir innbudt til å satse på det Jesus sier, og jeg tar sjanse på at Han er den sanne og rette veien.

Jeg følger etter Jesus som er full av nåde og sannhet. Fra Jesus flyter det over av gratis godhet og tilgivelse. Først takker jeg for nåden, så tar jeg imot sannheten. Jesus sier: Jeg er sannheten. Jeg er! Slik kan bare Gud tale. Så er Jesus både menneske og Gud.

Han har åpenbart den fullkomne sannheten om Gud vår Far. Derfor er Jesus livet både mens vi lever på jorda og når vi samles på den nye jorda i himmelen. Livet kommer fra Jesus som veien og sannheten. Ingen kommer til Far uten ved meg sier Jesus.

Jesus sier til Marta og til meg og til deg: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Joh 11,25-26.

Trygve Omland

15. april 2016.

Gledens og håpets dag

Hviledag mellom Jesu død og oppstandelse. Korset er tomt. Jesus er død. Han er lagt i graven. Det er sabbat.

 

Sabbat eller lørdag mellom langfredag og 1. påskedag var Jesu dag i graven. Det var den store sabbatsdagen, påskeaftenen. Det var Jesu hviledag i graven. Det er nå livets, gledens og håpets dag. Den levende Gud fyller dagen med hvile, liv, glede og håp.

Når noen døde i Israel på Jesu tid, skulle familien sitte i sorg i mange dager. Men da sabbaten kom, ble sorgens tid brutt for en dag.

Mens vi minnes Jesus i graven, kan vi takke for livet som kommer.

Selv om jeg går i dødsskyggens dag, kan jeg takke han som gir meg håp om evig liv. Salme 23.

Den profetiske teksten i Bibelen som preger den jødiske tradisjonen i påsken på sabbaten er Esekiels dramatiske visjon om døde bein som får sener, kjøtt og livsånde. Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende, sier Gud. Vi kan takke for at dette løftet gir håp om oppstandelse fra de døde. Esekiel 37.

Vi kan takke for Bibelens store kjærlighetsdikt i Salomos Høysang. Den ble tolket som en sang om Guds forhold til sitt folk, om Guds intense kjærlighet til Israel. Guds kjærlighet flammer opp som ild, som en mektig flamme.

I trosbekjennelsen sier vi at Jesus for ned til dødsriket. Dødsriket er de dødes oppholdssted før oppstandelsen. Jesus ble gjort levende ved Ånden, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det kan se ut som Jesus forkynte for døde mennesker som var i Guds varetekt. 1. Pet 3. Dette er et vanskelig kapittel i Bibelen som blir tolket ulikt. Vi kan takke for at Gud tar seg av det vi ikke klarer helt å forså.

Vi kan videre takke for Jesu ord til Døperen Johannes som var fange i et fengsel og fylt av tvil. Si at døde står opp. Matt 11.

Vi kan takke for Jesu løfte til disiplene som nå er oppfylt: Etter tre dager skal jeg oppstå. Matt 16,21.

Vi kan takke Livets Herre for at de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører skal leve. Joh 5,25.

Det er nå tid for en ny dag for jøder og hedninger, en ny mulighet til å ta imot Guds hvile, liv, glede og håp. Jesus er sannlig Messias, Guds Sønn.

Trygve Omland

Påskeaften 26. mars 2016

Jesus rykker opp og planter på nytt

Jesus rykker opp og planter på nytt

Første mandag etter palmesøndag: Til ettertanke: Mark 11, 12-19

Morgenrøden kom over himmelen, og Jordan-dalen lå i morgendis som sakte forsvant når sola strålte. Jesus og disiplene gikk fra den lille landsbyen Betania til Oljeberget i Jerusalem mandag etter palmesøndag.

Den røde sola  på bildet så jeg fra en båt på vei fra Danmark til Oslo.Den kan hjelpe oss til å fantasere om morgenrøden over Jerusalem.

Jesus var sulten.

Da Jesus fikk øye på et fikentre med løv, gikk han for å se om han kunne finne fiken på det. Han fant ikke annet enn blad, for det var ikke tida for frukt på fikentreet. Det kan se ut som han ble sint, da han ikke fant noe å mette sin sultne mage med. Han sa til treet: Aldri mer skal noen spise frukt av deg! Og disiplene hans hørte det.

Fikentreet er et kjennetegn på Israels land som det gode, velsignede landet for Guds folk. Er fikentreet tørt og uten frukt, er det et tegn på ødeleggelse og dom over Israels folk.

Synet av det tørre treet førte til en samtale der Jesus underviste disiplene om troens kraft. Men så gjorde han en tilføyelse om at det er nødvendig å tilgi. Det ligger spenning i lufta. Jesus rykker opp og river ned, men så planter han på nytt.

Jesus velter pengevekslernes og duehandlernes bord for å gjøre røverhulen i tempelet til et bønnens hus. Han sier: Riv ned dette tempelet, og jeg skal bygge det opp igjen på tre dager. Han peker da framover mot sitt eget legeme som nytt tempel etter hans soning for vår synder på langfredag og oppstandelsen første påskedag.

Jesus går inn i konfrontasjon med prester og alle andre som hadde sporet av fra Guds ord i Det gamle testamentet, og så helbredet han blinde og lamme.

Jesus river opp ugress i livet mitt, og så planter han nye vekster som gjør at jeg kan vokse og utvide livet med en større vidvinkel.

Trygve Omland

Mandag 21. mars 2016

Palmesøndag: Jesus rir inn i Jerusalem.

Ført fra Jeriko til Jerusalem,

fra Dødehavet til livets kilde,

fra langt nede til høyt oppe,

fra løs ørken til fast fjell.

Slik kan det være å vandre med Jesus.

Ord til ettertanke: Mark 11,1-11.

Eselet er et transportdyr og et arbeidsdyr som kommer fram der moderne transport med helikopter ikke fungerer. Jeg besøker her et lag oppe i et fjellparti i Libanon i 1983, der den norske FN bataljonen  holder utkikk.TV-apparatet har jeg med som et tilbud fra velferden. TV-apparatet kan være et symbol for moderne muligheter til å sende ut budskapet om Jesus som frelserkongen til steder det er vanskelig å komme fram til. Eselet kan brukes av Jesus på palmesøndag og avet et  en bataljonsprest på tjeneste i Libanon.

Jesus går sammen med sine disipler og andre pilegrimer opp fra Dødehavet og Jeriko. Disse stedene ligger 1200 m lavere enn Jerusalem. Dødehavet, som er jordens dypeste punkt, er 400 m under havflaten. Jesus kommer fra intens hete, ørkenaktig landskap og jordens dyp. De som følger Han, føres opp til verdens sentrum for vår tidsregning og påskens dramatiske midtpunkt. De går til fots opp bakkene til fundamentet for livet med framtid og håp. Det siste stykket over Oljeberget og inn i Jerusalem rir Jesus på et esel som er et vanlig transportmiddel. Jødiske skriftlærde og vismenn pleide å ri på esel. Men Jesu siste reise på eselryggen forteller noe spesielt om hans gjerning. Profeten Sakarja skreiv i Sak 9,9 (se også 1 Mos 49,10f) om frelserkongen Messias:

Rettferdig er han, og seier er gitt ham;

Ydmyk er han og rir på et esel,

på den unge eselfolen.

Jesu oppfyller løfter fra Gud når han rir inn i Jerusalem på et esel. Rabbinere, som var religiøse ledere og skriftlærde, forteller at det var vanlig med vekselsang når de dro inn i byen. Folk kom til byen med sang fra Salme 118,25-29, og pilegrimer svarte med sang.

Hilsen:  Å Herre, gi frelse!

Pilegrimene:  Å Herre, la det lykkes!

Palmegreinene som ble kastet på veien foran Jesus, var symboler for seier og frihet. Jesus kom som Messias, frelserkongen. Folk ropte i bønn: Hosianna – gi frelse, Davids sønn!

 

Jesus tok imot hyllesten som Messias fra sine disipler, fra folk i landsbyene og fra pilegrimene som kom fra mange kanter. Han ble ønsket velkommen med utsikt over Jerusalem som kan bety fredens bolig. Men Jesus gråt idet han rei nedover Oljeberget. Jesus gråt fordi folk ikke forsto at tida var kommet da Herren gjestet sitt folk. Luk 19,42-44.

Skal du som leser dette og jeg som skriver det møte hverandre med vekselsang og bønn? Å Herre, gi frelse! Å Herre, la det lykkes!

Trygve Omland

21.03 2016.

Kvinner i Jesu følge som forbilder

Kvinner i Jesu følge som forbilder for kvinner og menn, for unge og gamle, for alle.

I dag vil jeg lese i Bibelen om noen av kvinnene som fulgte Jesus .

Disse kvinnene var med på en messiansk gudstjeneste i New York. Menigheten kalles messiansk fordi den samler jøder som tror at Jesus er Messias. Begrepet Messias er et hebraisk ord for det greske ordet Kristus som betyr frelserkongen.  Vi besøkte denne Jesus-troende menigheten høsten 2015 i regi av Den norske Israelsmisjonen. Den ene kvinnen blåser i et tradisjonelt jødsik instrument. Det kan blant annet brukes til å ære Gud.

  1. Den unge Maria, Jesu mor, fødte Guds Sønn.

Luk 1,34-35 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann? 35 Engelen svarte:

 Den hellige ånd skal komme over deg,

 og Den høyestes kraft skal overskygge deg.

 Derfor skal barnet som blir født,

 være hellig og kalles Guds Sønn.

Luk1,38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt. Så forlot engelen henne.

  1. Mange kvinner sto ved Jesu kors da han døde.

Mark 15,40-41 Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41 De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

  1. Kvinner gikk først til Jesu grav for å salve Jesu døde legeme.

Mark 16,1-4 (Matt 28, 1?10; Luk 24, 1?12; Joh 20, 1?10).

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. 2 Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. 3 De sa til hverandre: Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven? 4 Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor.

  1. En kvinne var det første vitne til Jesu oppstandelse fra de døde.  

Joh20,11-14 {Jesus viser seg for Maria Magdalena}.

11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 Hvorfor gråter du, kvinne? spurte de. Hun svarte: De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham. 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.

  1. Jesus sender først en kvinne til sine disipler for å fortelle om hans oppstandelse.

Joh20,17-18  Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud. Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

  1. Kvinnen Lydia var den første i Europa som trodde på Jesus som Herre og ble døpt  sammen med dem som bodde i huset hennes.

Apg 16,13-15 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. 14 Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa. 15 Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren. Og hun overtalte oss til det.

Trygve Omland ? 8. mars 2016.

Målrettet liv

En idrettsmann i Paulus

Idrett preger programtilbudene i TV både nå og ellers. Bilder og metaforer fra idrett finner vi ganske ofte i Bibelen. I apostelen Paulus bodde det kanskje en idrettsmann eller i alle fall en sportsinteressert. Vi skal løfte fram noen eksempler. Jeg fremhever bilder fra idretten ved å bruke mer sverte.

Flekkefjord kirke og mange andre kirker peker opp mot målet, det evige liv hos Gud, seierskransen.

Kan du finne flere eksempler på bildet som peker oppover?

Paulus har kjennskap til å løpe på stadion, og til å bokse. Han er spesielt opptatt av å være målrettet mot seiersprisen, seierskransen og det som ligger foran.

Les 1 Kor 9,24-27:  Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.

Forklaringer: Stadion hadde et lengdemål på ca. 185 m som utgjorde en løpsdistanse. Ordet ble også brukt som betegnelse på hele idrettsarenaen. = mål og vekt. Seierskrans ble laget av olivengreiner eller laurbær. Vinnerne av idrettskonkurranser fikk en slik lagt på hodet.

Les Fil 3,13-14: Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Les Fil4,1: Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

Les 1 Tim 4,8: For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.

Les 2 Tim2,5: Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen.

Les: 2 Tim 4,7-8: Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.8 Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.

Vi lærer av dette at troen på Jesus og livet som kristen må være preget av målet vi har og av håpet om å vinne det evige livet.

Trygve Omland

3. mars 2016