Sandhaug på Rom med Romåsen, Romskogen og mitt barndomshjem som bakteppe.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sandhaug på Rom med det nye byggefeltet i Hagekleiva som bakteppe.

Jeg sitter i Høylandsveien 11 på Rom og ser på en stor sandhaug midt på Romsletta. Hvorfor er det så mye sand her, fin, finkornet, flott sand? Er det sand fra en tid da havet kom inn her? Eller er det sand fra en istid, sand som er kommet fra dalene i de indre strøk?
Jeg finner fram Sigurd Eikelands bok Fra istid til nåtid som kom ut i 1981. Han skriver at Bringsjords- og Romsletta for lenge siden lå på en terrasse der havet lenge har stått 13 meter over havet i dag. Det er laget av materiale fra is og elver, og ikke fra havet. Den siste senkning av land la hele Lyngdalsletta under vann, og den kom ikke over vannet igjen før ca 7000-6000 år f. Kr., skriver Eikeland.
Jeg slår opp i Per Løvhaugs bok om Lista det eldste Norge som kom ut i 1997. Han skriver: Fram til 7000 BP (=før vår tid) steg havet med 13 meter. Stormer bygde opp strandvollene utenfor Hananger og Nesheim.
Jeg undres over hvordan sletta på Rom så ut da. Under værvarsel i dag leser jeg at Rom er 16 meter over havet. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?
Jeg slår opp på Angersmyr i Oddleif Lians bok Lyngdal II Gard og Folk fra 1984. Han skriver at gårdsnavnets første ledd uten tvil kommer fra det gammelnorske ordet angr som betyr fjord eller vik. Myra ved fjorden kan da være en naturlig oversettelse av navnet. Lian skriver: I eldre tid har nok havet strukket seg lenger innover Lyngdalsletta. Jeg undres på og lurer på om Angersmyr ( Agersmyr) for lenge siden har ligget ved en fjord?
Jeg slår opp på Bringsjord i O. Lians bok Lyngdal II Gard og Folk. Dette gårdsnavnet skriver seg fra en tid da havet gikk mye lenger innover Lyngdsletta enn i dag. Den første stavinga er nok fra det gammelnorske ordet brim som betyr mudderlukt, lukt av havstrand eller lukt av sjø. På 1600-tallet og et stykke inn på 1700-tallet ble den siste stavinga konsekvent skrevet fiord som betyr fjord. Brimfjodr kan ha vært det gamle navnet på Lyngdalsfjordens innerste del, skriver Lian.
Ingrid Røren kommenterte min artikkel om denne saken på Lyngdal før i tiden: Begynner man å lete, så blir man “hekta”. Det het seg i min oppvekst at Rom var bygd på sand. Kan ikke huske noe lignende om Bringsjord 
Jan Aase har kommet med interessante opplysninger og synspunkt til artikkelen min på Lyngdal før i tiden om sand på Rom. Han skriver følgende. En bre-elv fra istiden nedover dalen kan vel også lage sand og avsette den på sletta? Isbreen har vel skåret ut hele Lyngdalen fra Eiken og nedover, og sanden blir liggende igjen? Jfr. sand og grustak i Ryfylkefjordene.
Glasier-, breekspertene har funnet ut/mener at det i jordklodens historie har vært ca 40(!) istider! Breene skal ha slipt fjellet til grus og sand. Elvene og havet pusler vel fremdeles med det samme om enn i mindre målestokk. Så vi får sikkert mer sand! Så langt Jan Aase. 
Jeg tenker: Sand og sandtak i Kvås kan vel også tyde på at sand i dalen fra Lyngdal og opp til Eiken stammer fra en istid som knuste fjell og stein til sand og grus. 
Sandhaugen på Romsletta minner oss om et landskap som har blitt til over lang tid i møte med hav og hei, vann og is, sol og vind, bevegelser og endringer.

Trygve Omland
13. mai 2015
Jeg har tatt bilder av sandhaugen på Rom som vel snart må fjernes for ny utbygging i Handelsparken. Bakgrunnen for sandhaugen er fra venstre mitt barndomshjem, Romåsen nye byggefelt og Romskogen, og til høyre det nye byggefeltet i Hagekleiva.

Det er funnet rester fra to hus som kan være fra Kristi fødsel, skriver Torrey Enoksen i Farsunds Avis 4.04.2008.

Jeg refererer her til flere aktører som er engasjert i arkeologiske funn på Romsletta i Lyngdal.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

1.Et langhus på Vestre Rom

 Frans-Arne Stylegar forteller om et bygg i låna på Vestre Rom i slutten av 1600-tallet. Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder som jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig. De to andre bygningene, årestua og fjøset, bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen i 1347-1351. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av. Kilde: Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar

2. Jeg fant, jeg fant noe på gr.nr. 156, 157, 158, og 159

Arkeologene er en slags askeladder. De finner og tar vare på små og store funn som folk flest overser.

Jeg har sett litt på funn på Romsletta som er gjort i nyere tid. Kilden er bl a Vest-Agder fylkeskommune ved Ann Monica Jensen Bueklev.  Det var slitsomt å ta seg fram i det arkeologiske fagspråket og de presise detaljene.

Jeg avgrenser meg til funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159. Kristiansand 30/4-2008.

For å gjøre det enkelt plukker jeg ut noen stikkord og setninger fra artikkelen til Ann Monica Jensen Bueklev. Vi kan så fantasere ut fra funnene, og prøve å lage våre egne bilder av fortiden.

Funn på gr.nr 156 bnr 1.

Det ble funnet et flintavslag rett ved et plogspor og et skår av høymiddelalderkeramikk, Grimston ware. Skåret stammer trolig fra buken på en kanne og blir oftest datert til midten av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet. Høymiddelalder-keramikk opptrer vanligvis i middelalderbyene. Det er mer sjeldent at man finner denne typen keramikk i mer landlige omgivelser.

Under sjaktingen ble det avdekket et sandholdig rødbrunt lang med noe trekull i tre av sjaktene.

Det ble funnet et ildsted som virket svært utvasket og fire skår av keramikk og et par flintavslag og et skår av en bakstehelle. I samme sjakten ble en trekantformet steinsettingfunnet.

Det ble funnet biter av smeltet bly og steintøy, en håndtakskjerne, samt en del av hengebryne.

Det ble funnet et skår av steingods. Dette skåret har en randform som er typisk for middelalderkeramikk. Petter Molaug mener at dette skåret kan dateres til 1500- eller 1600-tallet.

Det ble funnet en skilling fra 1771 og en medaljong med hempe. Det kan være rester av utkast fra en gårdsbosetning.

Fire mindre stolpehull som dannet et kvadrat med ganske lik avstand mellom stolpehullene, ble funnet.

Oppsummering av funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159.

På 156/3 ble det registrert 15 strukturer hvorav 8 av disse var stolpehull med skoningsstein, to bestod bare av trekull og var 2-3 cm dype.

På gårdsnummer 156/9 skal det ha vært et sandtak, som nå er fylt igjen med stein og søppel.

Det ble funnet bosetningspor i form av stolpehull på høydedraget som strekker seg fra Rom gårdsbarnehage og nordøstover med retning mot E-39.

Ved Liteåni ble det funnet flere avslag og to pilspisser samt en meisel. Ved Litleåni ble det i østre del av planområdet påvist flere hull etter staur.

Det ble også funnet fire stolpehull og et kultur/dyrkningslag og ulike nedgravinger ved elva.

To, muligens tre hus, kom klart fram under sjaktingen. Hus I ser ut til å være en treskiped konstruksjon med parstilte takbærende stolper med en ytre rekke av veggstolper. Hus II virker også å være en treskiped konstruksjon hvor den ytre veggrekken var ganske klar, og to klare takbærende stolper ble også funnet. Ett av disse ble snittet, og det viste seg å være en kraftig stolpe med skoningsstein.

Fire stolper dannet en kvadratisk konstruksjon. Her ble det avdekket større nedgravinger av udefinerbar art.

På en oppløyd åkerlapp øst for Rom gårdsbarnehage ble det funnet to pilspisser i flint med retusjert tange, en meisel i bergart, et mulig bor, en skraper, en håndtakskjerne i flint samt en rekke avslag, og et par flekker ved åkervandring.

Jeg viser ellers til grundig fordypning med mange bilder på Internett: http://www.vaf.no/dm_documen?/roms%c3%a5s_09-05299_hnirz.pdf

3. Spor fra vikingtida

Pål Nymoen skriver at det er spor fra vikingtida på Romsletta. Det er funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Kilde: Steinalderen iblant oss av Pål Nymoen, publisert 03.02.2011 på Internet.

4. Uvanlig middelalderbygning på Romsletta

Zanette Glørstad forteller om et funn av en uvanlig middelalderbygning på Romsletta i Lyngdal sommeren 2012. Det dreier seg om et stort område på Rom, nordøst for Lyngdal sentrum. På den høyeste hellingen i dette bølgende åker-landskapet ble det funnet levninger etter et 8 x 16 meter stort treskiped hus, med usedvanlig kraftige, doble veggstolper.

En datering plasserer bygget i tidlig middelalder, ca 1000-1200 e.kr. Det er ikke kjent andre liknende funn, og byggets funksjon er ukjent. Både stolpenes størrelse – samt at de er doble – indikerer imidlertid at det har hatt en massiv takkonstruksjon, muligens med to etasjer. Det er usikkert hvorfor man har valgt å oppføre bygget som et treskiped hus, og benyttet den da gamle skikken med takbærende, jordgravde stolper i midten. Finnes det paralleller til dette, og hva kan huset har blitt brukt til?

Kilde: http://www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2013/bilder/program_main2013.pdfS e:www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjestefo..

Referent Trygve Omland

9. mai 2015

Til venstre E 39 og til høyra Draglands hus.

Utgravinger på Romsletta før Handelsparken kan bygge videre. Bildet her og nedover tok jeg 20. juni 2012

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hva kan disse bildene fortelle oss? Hva har vært her før? Hva har foregått?

Se artikkelen på Lyngdal historielag og bloggen min trom.blogg om funn av rester etter gammelt hus som  kan være 2000 år.

Trygve Omland

9. mai 2015

Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden. Arkeologene er en slags askeladder. De finner og tar vare på små og store funn som folk flest overser.

Jeg har sett litt på funn på Romsletta som er gjort i nyere tid. Det var noe slitsomt å ta seg fram i det arkeologiske fagspråket og de presise detaljene.

Jeg avgrenser meg til funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159. Kilden er Vest-Agder fylkeskommune ved Ann Monica Jensen Bueklev, Kristiansand 30/4-08.

For å gjøre det enkelt plukker jeg ut noen stikkord og setninger fra artikkelen til Ann Monica Jensen Bueklev. Vi kan så fantasere ut fra funnene, og prøve  å lage våre egne bilder av fortiden.

Funn på gr.nr 156 bnr 1.

Det ble funnet et flintavslag rett ved et plogspor og et skår av høymiddelalderkeramikk, Grimston ware. Skåret stammer trolig fra buken på en kanne og blir oftest datert til midten av 1200-tallet og noe inn på 1300-tallet. Høymiddelalder-keramikk opptrer vanligvis i middelalderbyene. Det er med sjeldent at man finner denne typen keramikk i mer landlige omgivelser.

Under sjaktingen ble det avdekket et sandholdig rødbrunt lang med noe

trekull i tre av sjaktene

Det ble funnet et ildsted som virket svært utvasket og fire skår av keramikk  og et par flintavslag og et skår av en bakstehelle. I samme sjakten ble en trekantformet steinsetting.

Det ble funnet biter av smeltet bly og steintøy, en håndtakskjerne, samt en del av hengebryne.

Det ble funnet et skår av steingods. Dette skåret har en randform som er typisk for middelalderkeramikk. Petter Molaug mener at dette skåret kan dateres til 1500- eller 1600-tallet.

Det ble funnet en skilling fra 1771 og en medaljong med hempe. Det kan være rester av utkast fra en gårdsbosetning.

Fire mindre stolpehull som dannet et kvadrat med ganske lik avstand mellom stolpehullene, ble funnet.

Oppsummering av funn på gårdsnummer 156, 157, 158, og 159.

På 156/3 ble det registrert 15 strukturer hvorav 8 av disse var stolpehull med skoningsstein, to bestod bare av trekull og var 2-3 cm dype.

På gårdsnummer 156/9 skal det ha vært et sandtak, som nå er fylt igjen med stein og søppel.

Det ble funnet bosetningsspor i form av stolpehull på høydedraget som strekker seg fra Rom gårdsbarnehage og nordøstover med retning mot E-39.

Ved Liteåni ble det funnet flere avslag og to pilspisser samt en meisel. Ved Litleåni ble det i østre del av planområdet påvist flere hull etter staur.

Det ble også funnet fire stolpehull og et kultur/dyrkningslag og ulike

nedgravinger ved elva.

To, muligens tre hus, kom klart fram under sjaktingen. Hus I ser ut til å være en treskiped konstruksjon med parstilte takbærende stolper med en ytre rekke av veggstolper. Hus II virker også å være en treskiped konstruksjon hvor den ytre veggrekken var ganske klar, og to klare takbærende stolper ble også funnet. Ett av disse ble snittet, og det viste seg å være en kraftig stolpe med skoningsstein.

Fire stolper dannet en kvadratisk konstruksjon. Her ble det avdekket større nedgravinger av udefinerbar art.

På en oppløyd åkerlapp øst for Rom gårdsbarnehage ble det funnet to pilspisser i flint med retusjert tange, en meisel i bergart, et mulig bor, en skraper, en håndtakskjerne i flint samt en rekke avslag, og et par flekker ved åkervandring.

Jeg viser ellers til grundig fordypning med mange bilder på Internett: http://www.vaf.no/dm_documents/roms%c3%a5s_09-05299_hnirz.pdf

Trygve Omland

25 april 2015

Bildet er tatt 17.04.2015 Sanghaugen midt på bildet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bilde 2 og 3 tok jeg i 2012 etter arkeologiske utgravinger. Under et tykt lag

med god matjord finner vi sand.

Rom før og nå

Jeg sitter i Høylandsveien 11 på Rom og ser på en stor sandhaug midt på Romssletta. Hvorfor er det så mye sand her? Fin, finkornet, flott sand. Er det sand fra en tid da havet kom inn her?

Jeg finner fram Sigurd Eikelands bok Fra istid til nåtid som kom ut i 1981. Han skriver at Bringsjords- og Romssletta for lenge siden lå på en terrasse der havet lenge har stått 13 meter over havet i dag. Det er laget av materiale fra is og elver, og ikke fra havet. Den siste senkning av land la hele Lyngdalssletta under vann, og den kom ikke over vannet igjen før ca 7000-6000 år f. Kr., skriver Eikeland.

Jeg slår opp i Per Løvhaugs bok Lista ? det eldste Norge som kom ut i 1997. Han skriver: Fram til 7000 BP (=før vår tid) steg havet med 13  meter?Stormer bygde opp strandvollene utenfor Hananger og Nesheim?

 Jeg undres over hvordan sletta på Rom så ut da. Under værvarsel i dag leser jeg at Rom er 16 meter over havet. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?

Jeg slår opp på Angersmyr i Oddleif Lians bok Lyngdal II Gard og Folk fra 1984. Han skriver at gårdsnavnets første ledd uten tvil kommer fra det gammelnorske ordet angr som betyr fjord eller vik. Myra ved fjorden kan da være en naturlig oversettelse av navnet. Lian skriver: I eldre tid har nok havet strukket seg lenger innover Lyngdalssletta. Jeg undres på og lurer på om Angersmyr ( Agersmyr) for lenge siden har ligget ved en fjord?

Jeg slår opp på Bringsjord i O. Lians bok Lyngdal II Gard og Folk. Dette gårdsnavnet skriver seg fra en tid da havet gikk mye lenger innover Lyngdssletta enn i dag. Den første stavinga er nok fra det gammelnorske ordet brim som betyr mudderlukt, lukt av havstrand eller lukt av sjø. På 1600-tallet og et stykke inn på 1700-tallet ble den siste stavinga konsekvent skrevet fiord som betyr fjord. Brimfjodr kan ha vært det gamle navnet på Lyngdalsfjordens innerste del, skriver Lian.

Sandhaugen på Romssletta minner oss om et landskap på Rom før i tida som lå langt nærmere havet enn den gjør i dag.

Trygve Omland

17. april 2015

Se tuntreet til venstre på gården 156.1 på Vestre Rom. Det har store, svarte moreller. Se syrinbuskene foran med lilla blomsterklaser. Se det åpne vinduet nederst som ble brukt til inntak av poteter til jordkjelleren. Se plassen til flaggstang på høyre side, innkjøringen fra hovedveien og lastebilen på tunet.  

Når kan dette bildet være tatt? 1950-60?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Se Hålands hus og Rom sagbruk til venstre, se – det er ingen sykkelsti til venstre langs hovedveien, nesten ingen busker rundt huset. Kan dette bildet være tatt før utvidelsen av E 18 som vi i dag kaller E 39? Kan bildet være tatt i begynnelsen av 1970-årene eller tidligere?

Den blå døra nederst fører inn til jordkjelleren. Vi gikk inn denne døra med tunge potetsekker på ryggen som skulle lagres i motsatt ende av kjelleren. I rommet før potetkjelleren lagret vi i 1950-årene Norgesglass med hermetiserte moreller, plommer og pærer. Vi hadde skap med plass til store flasker med rå blåbærsaft og rå tyttebærsaft. I runde tønner ble det saltet og lagret fisk, kjøtt og flesk.

Se på tykkelsen på muren under huset ved inngangen til kjelleren. Grunnmuren er solid, og den isolerer godt  mot kulde og varme i jordkjelleren

Byggmester Thomas Rom, foran i bildet, gjør klart for å legge varmekabler i gulvet i storstua i 2010. Det ble også lagt varmekabler i gulvet på våtrommet med dusj og WC. Et huset med sjel må fornyes i blant.

Huset ble bygd ca 1892 av tippoldefar til Thomas Rom.

Huset har blitt endret og bygd på. Seks generasjoner har bodd i huset. Huset har en sjel som er preget av ulike stemmer fra ulike tider, ulike alderstrinn og ulike mennesker.

Firkanten i gulvet er en luke ned til potetkjelleren fra kammerset, nå stua. I kjelleren ble det også lagret hermetisert frukt og bær, saltet fisk, flesk og kjøtt. En slik husholdningskjeller var livsnødvendig før fryseboks og kjøleskap ble alminnelig.

Bildet viser min oldefar som bygde huset ca 1892. Mamma har skrevet dette årstallet inn i Bibelen sin. Oldefars navn var Teodor Nikolai Forberg. Han ble født 1853 og døde 1907 på Rom. Han ble gift med Tomine R. Rosfjord 07.08.1881. Tomine ble født 1856og døde på Rom 1950.

Trygve Omland

1. mars 2015

Fra venstre: Pappa Andreas Omland, mamma Torhild Omland, jeg, Terje Fossdal og Th Fossdal med ryggen til.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Pappas notisbok fra handel med Th Fossdal.

Handelssteder i Lyngdal er i stadig endring. Sigurd Eikeland skriver om handelssteder fra 1500-tallet til 1981 og nevner Agnefest, Skomrak og Bergsaker. Ved folketellingen i 1875 var det 10 landhandlere i Å sokn. Ved folketellingen i 1900 var det 17 landhandlere i Å sokn, og i Austad sokn var det 8 og i Kvås sokn 6 landhandlere.

Vi kan vel si at Rom har hatt et handelssenter ved krysset Kirkeveien og E 39, der Helge Foss driver butikk i dag. Rundt 1982 overtok Helge Foss en butikk som Th. Fossdal hadde drevet i ca 25 år fra 1957/58. Å landhandel var den nærmeste naboen til Th Fossdal. Andre butikker kunne vi ha nevnt fra Steinbergåsens fot og inne i Romsleiren og ned til Nygård. For meg i min oppvekst var det to landhandlere i sentrum på Rom som var viktige.

Jeg vil nå dvele litt ved Th Fossdal fordi jeg har noen minner knyttet til denne matbutikken. Da jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, syklet jeg til Th Fossdal, satte sykkelen fra meg der og satte meg på bussen som kjørte via Alleen til Farsund. Mine foreldre var venner med ekteparet Fossdal. De likte å spille ?kråga? med speiderkort, og de hadde felles interesser i misjonsarbeid. Jeg tjente noen kroner hos Fossdal i butikken og ved å selge poteter som jeg hadde spadd opp av jorda hjemme. En stor utfordring var vareopptellingen ved årsskifte. Disken var en viktig møteplass i butikken der vi kunne bestille varer. Fossdal og hans medhjelpere måtte da med raske skritt hente varene, mens kunden kunne stå stille og tenke ut hva mer som måtte kjøpes. Fossdals bruk av stemmen og hendene viste hans sterke vilje til å imøtekomme kundenes behov.  

Hos Th Fossdal kunne vi bruke ei notisbok som fortalte når vi handlet, hvor mye vi handlet, hva vi handlet og hva det kostet. F. eks. leser jeg i ei notisbok vi har tatt vare på fra 1958 den 3/1: (An=antall)

An 2 25 watt lyspære             2,55

An 1 pk Milo                             1,70

An 1 pk Salt                               0,46

An 1 kg farin                              1,50

På høyre side i notisboka kan vi lese at vi betalte kontant 70,-  den 3/1.

Lenger ute i notisboka den 24/2 1959 leser vi om andre varer enn mat:

1200 kg fullgjødsel A kostet kr 519,- og 150 kg kalk 12,80 og 1 ljå 8,50 og 50 kg hønsefor 41,50. På den siste sida i notisboka 23/12 finner jeg min egen håndskrift. Jeg er nesten 16 år, og er kanskje på selgerens side for å betjene meg selv som kunde. Snart er det jul, og vi kjøpte da 3 kilo appelsiner til kr 7,20.

En beboer på Rom fortalte at før i tida kom posten til Fossdals butikk i en stor kasse. Så måtte beboerne selv finne sin post blant all posten i kassen. Det kunne ta tid, viss en skulle lese på andres sin post også. På et eller annet tidspunkt kom det opp en rød postkasse til å ta imot brever som skulle sendes videre med buss.

Før selvbetjening ble vanlig i mange slags butikker, kunne det ta lang tid å handle. Men så holdt kundene seg mer til en eller noen få butikker. Før hadde nok folk mer sans for å slå av en prat og høre nytt i dalen, når de besøkte kjøpmannen. Butikkene var før viktige møteplasser og nyhetsbyråer. Det var uaktuelt å ha søndagsåpne butikker på helligdager. Før i tida kunne folk planlegge for flere dager hva de trengte å kjøpe. Butikkene hadde sin plass i rytmen mellom hvile og arbeid.

Det gamle handelsområdet ved den nye rundkjøringa på E 39 på Rom er nå i stor grad brukt av flyktninger. Det vitner om en annerledes verden, der alle har bruk for å møtes i verdighet som venner. Handelssentrene i Lyngdal er i store endringer, men behov for fellesskap og møteplasser på tvers av ulikheter er minst like stort i dag som før.

Trygve Omland

16. februar 2015

Kilder:

Eikeland, Sigurd, Lyngdal fra istid til nåtid, Rosfjord, 1981.

Fossdal, Terje, Muntlig informasjon, 2015.

Omland, Andreas, Notisbøker om kjøp av varer, 1958-1959.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kom over en fortelling fra andre verdenskrig om en gutt som ba om noe melk. Fortellingen gir et lite glimt av fredstanker i en krigsherjet verden. Sitat:

Det var kommet en kolonne med tyske hester, og så en kveldsstund kom der en tysk ungdom, fjorten-femten år kanskje, inn på tunet med et lite melkespann. Han var ikke soldat, men kanskje en de hadde til hjelp med hestene.Den ene sønnen vår var kommet hjem fra skogen. Arne hadde vært på skogen og melket kuene. Han kom hjem med melken og noe annet han hadde funnet der på heia, noe blankt og fint. En rar tingest viste han meg. Jeg så straks at det var farlige greier han kom inn på kjøkkenet med, tok det fra ham, fikk det ut av huset og fikk lagt det fra meg. Det var en ueksplodert granat. Melkespannet ble stående utenfor litt, og just da kom den tyske gutten. Han spurte høflig om å få kjøpt litt melk, men jeg var lite opplagt og svarte avvisende at vi ikke solgte melk. Han var jo tysker, en av våre fiender. Han kikket bort på melkespannet som var halvfullt. Så snudde han seg langsomt og sa halvhøyt, liksom til seg selv: Nei, bare nei – overalt. Så ruslet han av sted. Jeg syntes synd på ham. Jeg tenkte ? om det hadde vært min gutt ? i fremmed land, og så blitt avvist på den måten.

Jeg ropte på Arne. Aldri ville jeg få se denne gutten igjen mer, så skulle jeg nekte han litt melk som han hadde så lyst på. Gutten var gått, men jeg gjorde i stand noe melk i et noe mindre spann, og ba Arne skynde seg etter ham. Underlig nok, han var rukket over Futebrua før han tok han igjen og fikk gitt ham det han ønsket så mye. Bare litt melk, men det hjertelige smilet og takknemligheten, det var mer enn betaling nok. Jeg er glad over det jeg gjorde, selv om han hørte til tyskerne, landets fiende. Gutten var langt borte fra sine egne, i fremmed land.

Da jeg leste denne fortellingen, gikk tankene til Jesu ord om å elske våre fiender. Guds kjærlighet og Guds rike åpenbares da som et annerledes rike fylt med en annerledes, guddommelig kjærlighet. Jesus sier:

Men jeg sier dere: “Elsk deres fiender” Matt 5,44.

Fortellingen er gjengitt av Trygve Omland den 3. februar 2015 etter “Fra minnenes bok Lyngdal i svunnen tid” ved Jenny Lindland og Aud Gjerstad (red.) Commentum Forlagf AS 2008, s. 109. 

Har du som nå har lest fortellingen om gutten med melkespannet, noe å fortelle fra krigen ut fra temaet melk?

Heimen min som jeg vokste opp i.

 Bilen til onkel Robert? Når var det?

Når kunne dette være?

Når kunne dette være?

Mamma ble båret av to menn fra huset hun elsket å bo i til en ventende ambulansebil i desember 2006. Hun hadde brukket lårhalsen. Midt på tunet sa hun høyt og tydelig til meg og de som bar: Det er heimen min.

Huset hun forlot hadde vært heimen hennes i oppveksten og siden fra 1950.  Hun kom aldri heim igjen etter oppholdet på sykehuset i Kristiansand. De siste tre månedene levde hun på Lyngdal bo- og servicesenter. Jeg liker å kalle det Lyngdalsheimen eller bare Heimen. Selv om mamma fikk god pleie på Heimen, ville hun aldri kunne si: Det er heimen min. Da jeg vokste opp på Rom i 1950-årene, snakket vi om Gamlehjemmet. Heimen er noe mye mer enn et sted du bor, spiser og sover. Jeg tror det er viktig å ta vare på ordet HEIM, for det rommer levd liv og ekte erfaringer som kan berike nye generasjoner. Kjærlighet er kjernen i heimen.

Da jeg var prest i Søgne prestegjeld i 1978-1988, kalte vi aldersheimen i Greipstad for Kvileheimen. En av beboerne der sa til en gruppe unge: Dere må forte dere å komme inn her. Han var godt fornøyd med å leve på Kvileheimen. En heim skal gi stillhet og ro, hvile og verdighet, kjærlighet og trygghet.

Heimen eller hjemmet er et begrep som er fylt av følelser, stemninger og atmosfære, for noen vonde situasjoner, for andre gode situasjoner. For mange er hjemmet et ankerfeste, et sted der identiteten har sine røtter, et sted som åpner dører inn til det trygge og fortrolige. Kommer vi langt bort fra hjemmet vårt, kommer vi noen ganger enda nærmere den gode kjernen i hjemmet. Vi lengter hjem. Et hjem fullt av kjærlighet er som en magnet.

Sjømannskirkens hovedstyre har nå godkjent et forslag til navneendring på organisasjonens blad. Før hette det Bud og Hilsen. Fra og med utgave 1/2015 er navnet blitt til HJEM. Mange nordmenn opplever det å komme til en sjømannskirke som å komme hjem, ikke minst i et kristent perspektiv. Jeg synes det nye navnet HJEM er en god og varm visjon for Sjømannskirken som fyller 150 år i 2015.

Sissel Kyrkjebø synger med rette:

Velkommen hjem
Du kan bli her så lenge du vil, du er velkommen hjem
Vet du må gå, men husk hva jeg sa
Du vil forbli her i hjertet mitt og du er velkommen hjem.

I Bibelen er ordet hjem brukt mer enn 250 ganger. Ett av stedene er i forbindelse med den bortkomne sønnen.  Faren sier til den hjemmeværende sønnen: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. Luk 15,27. Slik vil Gud, vår Far i himmelen, at våre hjem skal være.

27. januar 2015. Trygve Omland

Offisiell åpning av Møter og Mat i Lyngdal Handelspark tirsdag 20. januer 2015. Ordførere fra Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal holder i den røde snora, og stortingsmann fra Kvinesdal, Odd Omland, klipper av snora. Er dette et forvarsel om kommuner som vil slå seg sammen?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Til venstre Magnhild Håland og Morgan Håland som representerer den historisk linjen fra nybygget Rom Sagbruk til tidligere Rom Sagbruk. Bildet i bildet viser røtter tilbake i tid. Banksjef i Kvinesdal Sparebank, Svein Hermansen, holder det historisk bildet.

Banksjef Svein Hermansen informerer tilhørere og pressen i kjøkkenet i banken som viser samarbeidet mellom bank og Utsikten hotell.

Til høyre Trond Hamran som viser samarbeidet med Hamran Kjøkken

Utsikten Hotell innbyr til mat og møte

En ansatt i Kvinesdal Sparebank innbyr til å ta i bruk den nye banken.

Litt historikk om bankvirksomhet på Rom i Lyngdal.

Fredag 11. juni 2004 låste bankfunksjonær Magne Rørdal dørene til Sparebanken Sørs lokaler på Alleen Senter for siste gang. 18 års bankfilialvirksomhet på Rom var dermed over.

Lyngdal Sparebank på Rom ble startet i 1864

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte så Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys. I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen. Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Jeg har etterlyst bank på Rom, og nå er BANKEN på plass.

Bank på!

Trygve Omland

22.01.2015