Julesanger: O jul med din glede

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?

Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Hun overrasket alle i hjemmet med en ny julesang. O jul med din glede. Det skal være den eldste norske julesangen som enda er i bruk.

Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på youtube og på Internett. Den kan brukes i de mange hjem, i barnehager, på bedehus og i gudstjeneste julekvelden.

Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer til prestegården med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun har den med seg fra en dansefest. Gustava lytter, og hun blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen. Gustava ble påvirket av ordene i en svensk sang der de klappet i hendene og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk. Den blir også sunget i Japan.

Så rekker jeg deg med glede min hånd, synger vi. Vi rekker våre hender til barn i alle land, til barn i alle folkeslag,

 og lover å elske hverandre.

vårt skjønne hjerteblad.

Gustavas julesang er preget av lek og jublende glede. Men den er også preget av skiftende vær som storm, regn og snø.

Allerede som barn hadde Gustava en bevisst tro på At Gud sin Sønn for oss har sendt

Da hun var seks år, knelte hun på julekvelden ved en stol. Hun støttet albuene mot stolsete og la hodet i hendene. Foran henne lå salmeboka oppslått på Brorsons salme I denne søte juletid. Hun kunne den godt, og hun stavet seg gjennom teksten for å korte ned på ventetida før jul.

Da Gustava var tolv år, døde faren. Faren var den sekstende og yngste i barneflokken. Hun fikk smake hva sorg er, og det utløste hennes poetiske åre. Hun skrev da et lite dikt kalt Ved Faderens baare.

Med sorg husket hun at hennes mor måtte selge et porselenservis. Det var nødvendig for at de skulle ha noe å leve av.

Gustava hadde flere smertelige tap.

Ei lita jente, det niende og siste barnet, døde fra henne. Hun kjente til storm som raste og vind som tutet. Likevel bevarte hun gleden i livet. Hun opplevde jul fylt av glede og sang, lek og dans til ridderviser.

 

Tror du at O jul med din glede ble sunget i Lyngdal kirke i 1848? Kirka ble innvidd 10. september 1848. Gustavas julesangen er iallfall sunget i kirka i vår tid. Mellom benkene var det liten plass til å svinge seg rundt. 

På misjonsmuseet i Lyngdal finnes det en håndskrevet notisbok. I den har Gustava Kielland skrevet ned alle fem strofene av julesangen.

Tekst og Tone: Gustava Kielland

1. O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

vi hilser deg alle med jublende røst

titusende ganger velkommen!

Ref.:

Vi klapper i hendene,

vi synger og vi ler,

så gladelig, så gladelig.

Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker.

2. I Østerlands vise, I tre vise menn,

vi vet jo hvorhen I vil drage;

for vi vil jo også så gjerne derhen

og eder på reisen ledsage.

Ref.

3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hinannen.

Ref.

4. Om vinden den tuter og sneen den sner,
det kan oss jo slett ikke skade.
Ti julen og våren oss alltid er nær,
og vi ere fromme og glade.

5. Og en gang vi samles i himmelens sal

Og synger om jul med sin glede.

Vi takker og jubler i tusende tall,

I himlen for tronen vi trede.

Se mer i Oddgeir Bruasets bok Det var midt i julenatt, Genesis forlag 2000, Oslo, 3. Opplag, s. En lekende prestefrue s. 67-79.

Lyngdal 28. 11.2018.

Trygve Omland.

Bok om doktor Sverre Lande.

Den nye boka om Dr. Lande Den siste huslegen ble presentert av forfatteren Helge Alvin Rosfjord i Lyngdal Kulturhus 26.11.2018. Interessen for boka og foredraget ved forfatteren var veldig stor. Jeg gleder meg til å lese om legen som skapte trygghet også i vår familie. I forbindelse med utgivelsen av boka vil jeg løfte fram en samling som viser andre sider ved dr. Lande enn legegjerningen.

 

Bilde av Sverre Lande på forsida av boka.

Minne om Sverre Lande på Å bedehus 1970

Mange på min alder (74 år) husker doktor Sverre Lande fra forskjellige sammenhenger. Her vil jeg trekke fram en situasjon der dr. Lande ledet et møte på Å bedehus under temaet Jul i ord og toner den 3. søndag i advent i 1970. Siden vi nylig har hatt advent, kan det være interessant å se hvordan det var for 48 år siden.

Nå er det fullt i storsalen, fullt i lillesalen, fullt på galleriet, fullt i ganga og en drøss kjekke gutter på plattformen. Nå kan vi begynne, sa Sverre Lande på Å bedehus. Regn og mørke hadde ikke klart å holde folk borte fra adventsmøtet.

Sverre Lande kom med en dristig programerklæring. Jeg håper vi får synge gjennom alle julesangene, sa han. Håpet ble langt på vei innfridd.

Lyngdal Indremisjonskorps sto for startskuddet med fynd og klem. To unge gutter leste lovsanger fra Bibelen. Barnekoret løftet fram det veldige synet av 1000 tente julelys. Mannskoret sang Hellig, hellig, hellig. Blandakoret oppmuntret kristenheten til å glede seg. Rom musikkor minnet om framtidshåpet.

Enda er Indremisjonskorpset i full virksomhet godt hjulpet av en sønn og et barnebarn til Sverre Lande. Familien Lande har ledet an i sang- og musikklivet på bedehusene.  Rom musikkor kan vi enda høre rundt på mange bedehus. Det er et levedyktig kor. Barnekor er det i Lyngdal kirke. Men mannskor og blandakor kunne bedehusene trenge i dag også. Det var to kor som samlet svært mange sangglade mennesker i rundt 1970.

Lærer Eriksen ved Kvås Ungdomsskole stilte et spørsmål i sin andakt: Hva betyr julen for deg hvis Jesus blir bort? Han leste fra 2. Kor 8,9: Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.

Formannen i styret for Å bedehus, Alf Rom, takket til slutt varmt for oppmuntrende oppslutning. I kollekt til bedehuset kom det inn 1490 kr. Nå har bedehuset blitt større, og folketallet på Rom har økt kraftig. Mulighetene til fortsatt liv og vekst i Å bedehus er stort.

Kilde: Farsunds Avis 17.12.1970 ved undertegnede.

Trygve Omland

Lyngdal 27.11.2018

Julesang: Nå vandrer fra hver en verdens krok.

Hvor og hvordan ble julesangen til? Det er spørsmål som kan åpne dører inn til flere sider ved en sang.  Vi skal stoppe opp for julesangen Nå vandrer fra hver en verdens krok ?

 

Disse vandret via Veien til Betlehem fra mange kroker i Lyngdal og andre steder i sør.

Foto av Ticketmaster.

Foto ved Lorentz Kjenes 2007 av Veien til Betlehem. De vandrer til Jesus.

Bildet  fra Tanzania minner oss om Julens budskap har vandret ut i Afrika og mange andre steder. 

Jesus sa: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler.  Nå vandrer fra hver en krok.


Slik skildrer Oddgeir Bruaset bakgrunnen for sangen i  i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover Brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd  lik et pilegrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive i 1904: Nu vandrer fra hver en Verdens Krok. Seinere satte sønnen, Alf Fasmer Dahl, en vakker tone til julesangen i 1905. Han var da sjømannsprest i Antwerpen.

Presten Jonas Anton Dahl hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker. Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø.
Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barndomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. En sykepleier knelte ved senga til Kielland, foldet hendene, og slik sovnet Aleksander Kielland  stille inn, skriver Oddgeir Bruaset.

Siste vers i julesangen kan vi synger hele livet  og  ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.


I takknemlighet kan jeg også synge:

Hvor deilig når tårnhøye bølger går
at alltid jeg trygt tør forlate meg på
den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått.
Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.

Trygve Omland
27. desember 2018. Lyngdal.

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, Oslo, 3. opplag, 2000. 


Nå vandrer fra hver en verdens krok
i ånden frem, i ånden frem
et uoverskuelig pilegrimstog
mot Betlehem, mot Betlehem


Se barna går foran glad i flokk
så kvinner og menn, så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen, til krybben hen


For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med


Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å
og leve på, og leve på.

Julesanger: En stjerne skinner i natt.

I uke 48 2018 skal jeg løfte fram noen julesanger og julesalmer i Radio Lyngdal og her på trom.blogg.no og facebook. Adventstida har blitt en høysesong for konserter ved kjendiser og lokale kor. Tradisjonen med å synge julesanger har flyttet seg fra tida etter julehøytida til før jul. I dag starter vi med å reflektere over hvordan denne sangen ble til.

 

Aktørene i Veien til Betlehem i Lyngdal.

Bildet er tatt far  www.ticketmaster.no

 

Stjernen over Jesusbarnet i Betlehem har vi sett på mange julekort gjennom mange år. Det er motivet til sangen En stjerne skinner i natt. Sangen er en ny, moderne julemelodi og juletekst som har truffet lengsler i vår egen tid både blant barn og voksne.

Teksten er preget av poetiske, antydende ord som forutsetter at vi kjenner juleevangeliet. Sangen gir muligheter til å forklare hva ordene betyr ut fra Bibelen. Den passer i barnehager, i skoler, i bedehus, i kirkehus og hjem.

Melodien og teksten ble til på en interessant måte. Tore W. Aas (f. 1949) som var leder for koret Oslo Gospel Choir skulle gi ut en juleplate.  Han manglet en sang til CD-plata. Det var tidlig om morgen 17. mai for vel 17 år siden. Musikeren Aas lekte med tangentene på pianoet med sin gospelpregede fingere. Plutselig hører han en melodi. Han har aldri hørt den før. Han vet ikke hvor han får melodien fra. Han spiller, og melodien kommer bare av seg selv. Etter fire-fem minutter er melodien fiks ferdig. Uten plan. Uten anstrengelse. Ellers må musikeren Aas slite og streve lenge for å få en ny melodi på plass. Den beskjedne musikeren innrømmer at melodien er riktig vakker. Nå haster det å få en tekst som passer til den nye melodien.

Tore W. Aas lar telefonen kime hos dikterpresten Eyvind Skeie den samme morgenen 17. mai. Teksten må Aas ha før koret skal gå inn i studiet og synge videre på juleplata neste morgen. Den nasjonalstemte Skeie prøver å komme i julestemning. Plenen utenfor huset er grønn. Han tvinger seg til å tenke på en krybbe med gule strå 2000 år tilbake i tid, til timen da tiden sto stille og verden ble ny den hellige timen En ide, en liten setning er i ferd med å ta form, – den hellige timen. Han setter seg i bilen. Underveis faller han i tanker om en annen biltur der han stoppet på en bensinstasjon, tok en kopp kaffe, møtte en familie på fem. der minstebarnet minnet Skeie om julesangen En krybbe var vuggen.

Skeie har alltid vært fascinert av de tre vise menn som bærer på en hellig lengsel. Presten gjør små notater. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt. Poeten har funnet motivet. Mens han er vert for et 17. mai-selskap i Oslo, kommer bevingede ord fra en julenatt i Betlehem dalende ned. Poeten smyger seg inn til datamaskinen og planter ordene i harddisken.

Når flaggene er firt og fanfarene er stilnet, tikker en telefaks inn hos komponisten og kordirigenten Aas. Neste morgen møter han koret sitt med en ny melodi og en ny tekst til juleplata.

Er ikke dette et eksempel på at Den Hellige Ånd overskygger en komponist og en poet gjennom en prosess?

En julesang som har blitt til på 17. mai, vår frihetsdag, har dype røtter inn i himmelen og ned på jord når vi synger om igjen og om igjen:

Englene synger høyt i kor:

Synger om fred på jord!

Tre ganger brukes ord fred i denne sangen. Denne freden kommer til oss gjennom en nyfødt kjærlighet og gjennom et barn, Guds Sønn og vår bror. Han har himmelen med til oss som drømmer om den fred som vi skal eie en gang.

Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006 har jeg pustet dypt inn Fil 4,7: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Dette bibelordet har jeg siden delt til mange mennesker.

Ta imot Guds fred:

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og gi deg fred.

Lyngdal 26. november 2018.

Trygve Omland

En stjerne skinner i natt

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn
og hører klokkene kime
nå ringes julen inn

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

En nyfødt kjærlighet sover
nå er guds himmel nær
vår lange vandring er over
stjernen har stanset her

Englene synger høyt i kor
synger om fred på vår jord
verden var aldri helt forlatt
en stjerne skinner i natt

Se himmlen ligger og hviler
på jordens gule strå
vi står rundt krybben og smiler
for vi er fremme nå

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himlen med
og jorden fylles med sang. 

Kilde: Bruaset, Oddgeir, Det var midt i julenatt, Genesis 2000, 3. opplag Oslo 2000, s.168-179.

Grip Guds rike i dag.

Gå ikke glipp av Guds rike.

 

Den siste søndagen i kirkeåret

kalles domssøndag eller Kristi kongedag.

I år er det 25. November 2018. Teksten for dagen er Matt. 25,1-13.

 

Bildet: Brudgommen stenger døren til himmelriket innenfra, og ikke som her på bildet. Brudgommen som helst vil at alle mennesker skal bli frelst, holder døren åpen inntil han bestemmer å lukket døren. Vi har ansvar for å ha olje på lampen, og være forberedt når kan kommer. Vi kan ikke selv lukke oppå døren utenfra. Grip sjansen i dag til å komme inn i Himmelriket.

1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. 5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
    6 Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham! 7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. 8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner. 9 Nei, svarte de kloke, det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!
    10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! 12 Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
    13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Her skal vi dele noen opplysninger som vi kan reflektere over.

Himmelriket

Himmelrike er Guds rike som er kommet til jorderike gjennom Jesus.

Ti brudepiker

Tallet ti kan svare til at det var vanlig med ti lamper i et opptog til et bryllup. I den greske grunnteksten brukes jomfru om brudepikene. Det er unge piker som enda ikke er gift. De tjente som terner for brudgommen eller bruden. Brudepikene kan symbolisere Jesu disipler og kirken.

Oljelamper

Lampene kan ha vært fakler som regelmessig måtte dykkes i olje for å holde seg brennende. Olje var nødvendig for å få lys i lampen så den kunne lyse opp veien i mørket og natta. Noen tenker at oljen har en dypere mening. Kan oljen vær et bilde på Den Hellige Ånd, på sann og levende tro, eller er oljen bare olje som er nødvendig får å få lys?

Brudgommen

Brudgommen er Jesus Kristus som kommer for å hente sin brud. Bruden nevnes ikke, bare brudgommen som da får all oppmerksomhet. Messias som brudgommen er ukjent i jødedommen. Brudgommen som drøyer kan få oss til å tenke på Jesu gjenkomst.

Uforstandige, og kloke brudepiker

Her er to motsatte holdninger som vi finner i visdomslitteraturen i Bibelen. Fem var tankeløse, likegyldige og uten plan for den situasjonen som de kunne møte. Fem var forberedte på at det ville bli mørkt som natta, og at de måtte ha nok olje. De skulle hilse brudgommen med et fakkeltog.

Det trakk ut

Brudgommen kom seinere enn ventet, overraskende seint. Alle ble trøtte og sovnet. Ingen visste sikkert når han skulle komme. Alle måtte være klar til å ta imot han når som helst. Alle trengte olje, og en hver hadde ansvar for seg selv.

Døren ble stengt

Ved midnatt kom Brudgommen helt uventet. De kloke hadde nok olje, og de var forberedt til en hver tid. De gikk inn gjennom døren til himmelriket. De uforstandige som manglet olje, kom for seint tilbake fra kjøpmannen. Døren inn til brudgommen var stengt. De uforstandige ble adskilt fra de kloke.

Våk da

Liknelsen om himmelriket har ett hovedpoeng. Våk, vær på vakt, vær beredt, vær forberedt til en hver tid. Lev i troen på Jesus Kristus. Forskjellen er ikke om de har sovet eller ikke, forskjellen er om de har olje på lampen eller ikke. De ti kunne se like ut i det ytre, men de uforstandige manglet det viktigste for å lyse opp i mørket: Oljen.

Glede og fellesskap.

Jesus Kristus vil ha oss med inn i Guds rike, inn i himmelriket, inn i den store bryllupsfesten, inn til det kongelige bryllupet, inn til festen som er full av glede og fellesskap.

Jesus, du som er verdens lys, jeg ber deg om stadig å fylle meg med olje, med din nåde, med din frelse, med levende tro på evangeliet.

Lyngdal 25.11.2018.

Trygve Omland.

Evangeliet er gode nyheter om glede.

Hva er evangeliet?

Begrepet evangelium betyr de gode nyhetene om Jesus Kristus, det glade budskapet om hans død for våre synder, hans død i vårt sted.

Evangeliet er det faktum at Jesus tok Guds vrede og dom på seg for at vi kunne gå fri ved troen på HAN.

Evangeliet er Guds nåde alene for Jesu skyld.

Evangeliet er Guds nåde pluss ingenting.

Evangeliet er Guds nåde gitt gratis til deg og meg.

Evangeliet er Guds gave gitt ufortjent til en synder som bare tar imot gaven.

Evangeliet er Guds verk alene, Guds gjerning alene.

Evangeliet er Guds rettferdighet, Guds erklæring om at vi er rettferdige i Kristus Jesus, samtidig 100 % synder og 100 % rettferdig.

Evangeliet er Joh. 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Jeg har tatt bildet i Gordons Golgata i Jerusalem ved inngangen til den tomme grav som skal minne oss om Jesu oppstandelse fra de døde.

 

Evangeliet er Joh. 11,25-26 der Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Evangeliet er Jesu seier over Guds fiende, djevelen. Matt. 4,10-11.

Evangeliet er 1 Joh .4,10: Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Så kan du og jeg ta imot evangeliet og vende om til Jesus Kristus og si i tro og tillit: Herre frels meg, så blir jeg frelst. Gud alene frelser. Og vi kan si: Det gjorde Gud.

Lyngdal 22.11.2018. Trygve Omland.

Hva visste kirken om jødeforfølgelsen i 1942?

I dag 20. November 2018 var det i avisen Vårt Land og på verdidebatt.no en lang og grundig artikkel om holdninger i Den norske kirke til en storaksjon mot jødene i Norge i 1942. Forfatter av artikkelen er professor emeritus Torleiv Austad som er kjent blant annet for fagboka Kirkens Grunn analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonstiden 1940-1945. Luther forlag ga ut boka i 1974.

 

Bildet av Torleiv Austad er tatt fra mf.no/ansatte/107.

 

Jeg klipper et par avsnitt fra artikkelen og anbefaler alle å lese resten i Vårt Land eller på verdidebatt.no.

(sitat begynner)

Kirken var ikke våken nok da den ble gjort kjent med at en storaksjon mot jødene var på trappene.

I sin nye bok Hva visste hjemmefronten? har Marte Michelet undersøkt hvordan ledere i motstandsbevegelsen reagerte på forhåndsvarslene om storaksjonen mot de norske jødene høsten 1942. Hun hevder at hjemmefronten visste mer enn mange vil innrømme.

Også Den norske kirke kommer i kritisk søkelys i Michelets bok. Det overrasker ikke. Kirken var ikke forberedt på arrestasjonen og deportasjonen av jødene i oktober og november 1942, selv om den i forkant var varslet. Dette er ikke nytt. Med grunnlag i historisk forskning har en innrømmet at kirken ikke var tilstrekkelig våken og handlekraftig da den ble gjort kjent med at en storaksjon mot jødene i Norge var på trappene.

Stans jødeforfølgelsen! 

Etter innspill fra generalsekretær Arnold T. Øhrn i Det norske Baptistsamfund gikk Den Midlertidige Kirkeledelse i begynnelsen av november i gang med å utarbeide et protestskriv om jødeforfølgelsen, adressert til ministerpresident Quisling. Skrivet, som er datert 10. november 1942, ble ført i pennen av professor Ole Hallesby. På folkemunne gikk det under navnet «Hebreerbrevet». Det fikk støtte fra alle biskopene, professorene ved de teologiske fakulteter og så godt som samtlige kirkesamfunn i landet og fra de aller fleste kristelige organisasjoner. Protestskrivet appellerte til Quisling og NS: «Stans jødeforfølgelsen og stopp det rasehat som gjennom pressen spredes i vårt land!» Det påpekes at jødene straffes ikke fordi de har forbrutt seg, men ganske enkelt for sin avstamning. Å tenke og handle slik er i strid både med den kristne betoning av alle menneskers likeverd og med de enkleste rettskrav i samfunnet.

Protesten ble lest opp i mange kirker de følgende søndager. Kirken var den eneste kollektive instans i det norske samfunn som reiste seg i protest mot jødehatet og jødeforfølgelsen. Selv om dette skarpe og profilerte protestskrivet vakte oppsikt, kom det for sent til å kunne hindre deportasjonen av 529 jøder, som forlot Oslo 26. november med lasteskipet «Donau» med kurs for Stettin og derfra med tog til Auschwitz.

Alt i alt ligger det nær å trekke den slutning at den jødiske minoriteten under okkupasjonen ikke fikk den omsorg og støtte som en kunne vente ut fra kirkens sterke understrekning av rett og rettferdighet i samfunnet. Ved flere anledninger falt jødene utenfor kirkekampens horisont, også da kirken ble forhåndsvarslet om storaksjonen høsten 1942. (sitat slutter)

Jeg spør: Er vi våkne nok i dag når det gjelder holdninger til jøder og andre minoriteter i Norge og i andre land? Hva kan vi lære av historien om følger av likegyldighet og mangel på bevissthet rundt folk, grupper og individer som forfølges i dag?

 

Lyngdal 18. November 2018

 Trygve Omland.

Julemesse i Lyngdal kirkesenter for første gang.

Julemesse for Det Norske Misjonsselskap 2018 
var for første gang i Lyngdal kirkesenter. 

 

Bildet  fra Lyngdal kirkesenter minner om Julens sentrum: JESUS.


Da jeg var der, så det ut til å være så godt som fullt. På det meste var det 300 personer inne på en gang i følge Jan Ove Løland i Lister 24. 
Det kom inn minst rundt 237 000 kr. 
Julemessa er et åpent møtested for mange forskjellige mennesker i ulik alder. I dag måtte jeg finne fram til et SAT 7 intervju på YOUTUBE med Mirjam fra Irak.

 Myriam er en irakisk flyktning som sammen med familien ble tvunget til å flykte fra hjemmet sitt da ISIS tok kontroll over hjembyen deres i 2014. TV-kanalen SAT-7 møtte Myriam i en flyktningeleir i Kurdistan. Myriam kjenner ikke på hevn i forhold til det som har skjedd med henne og familien.

Det Norske Misjonsselskap støtter den arabiske kristne TV-kanalen (SAT-7) som tar opp sosiale problemer og er en kristen stemme inn i et område med svært få kirker. Filmen er produsert av SAT-7, norsk oversettelse: John Steinar Dale
Sammen med flere kristne organisasjoner i Norge er NMS med på å støtte en kristen TV-kanal i Midtøsten. 
Jeg har valgt å vise fram et eksempel på program som når langt ut. 

Lyngdal 19. november 2018

Trygve Omland

 

Gaute Heivoll om Sang for sekstiåtte forrædere

Sang for sekstiåtte forrædere

Gaute Heivolls siste roman er et dristig prosjekt. Gaute Heivoll forsøker i sin nye roman å finne svar på hvorfor så mange i hjembygda Finsland meldte seg inn i Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Tittelen på boka Sang for sekstiåtte forrædere begynner med ordet sang. For meg ble sang og musikk i romanen en nøkkel inn til rom som gir mulighet for å bygge bro over splittelser i ei lita bygd.

 

Fotoet tok jeg under et  bokbad med Gaute Heivoll  i  Lyngdal Kulturhus 17.11.2011.

 

Romanen slutter i kirken etter krigen og før jul. Kirken gir plass til over 300 mennesker. Man la merke til hvem som kom, men enda tydeligere så man hvem som ikke var der, skriver Heivoll. De fleste holdt seg hjemme. De var kanskje sytti i kirken. Det var ingen gudstjeneste. Bygda og menigheten var splittet. Sekstiåtte mennesker i bygda var innskrevet i en protokoll for medlemmer i Nasjonal Samling.

Andreas, bygdas store musikalske stjerne, spilte i kirken O du Frøliche. Etterpå sang alle Deilig er jorden. Man sang lavmælt, både de få forræderne og de rettskafne. Juleevangeliet ble lest. Engelen lova Gud og kvad: Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneske!

Andreas spilte orgelfantasien over Ave Maria. Etterpå sang alle I denne søte juletid, og sangen lignet det milde skogsuset om våren.

Men gleden ville ikke slå rot. Heller ikke da man var kommet til siste nummer i sangboken, som var fem hundre og tretten, Her kommer dine arme små. Man sang alle versene.

Men, Jesus, hvordan går det til

at dog så få betenke vil

den store, store kjærlighet

som drog deg til vår jammer ned.

På baksida i boka leser vi: Andreas er bygdas store musikalske begavelse. Både på bedehuset og i kirken har man lagt merke til barnet som skaper slik vidunderlig musikk, og som for et øyeblikk opphever den store splittelsen som krigen har skapt.

Jeg var prest i Finsland menighet i ti år fra 1978 til sommeren 1988, 33 år etter at krigen var slutt. Bygda og menigheten var, slik jeg opplevde det, preget av stor omsorg, trygt samhold og godt samarbeid. Splittelsen under krigen 1940-1945 var ikke et tema som jeg la merke til. Under overflaten var det kanskje spenninger som jeg ikke så.  Større åpenhet kunne nok ha vært til hjelp for noen.

Etter å ha lest Heivolls roman om splittelsen i hans hjembygd har jeg blitt enda mer klar over at sang og musikk kan fungere som glør i ovnen, glør som gir varme, og glør som brenner opp vonde minner.

I forbindelse med refleksjoner over Heivolls roman kom jeg over et interessant kapittel i boka Finsland kyrkje 200 år 1803-2003. Det viser sangens og musikkens store plass i kirken og bedehuset i Finsland. Programmet for sangkrefter ved gudstjenester den siste vinteren og våren før jeg sluttet som prest i Finsland viser at sangen stor sentralt:

31. januar,  Kilen Grendehus, sang ved Kilen Søndagsskole.

14. februar, Finsland ungdomskor.

13. mars,     Finsland barnekor.

16. mars,       Finsland Sanggruppe.

3. april,         (Fyrste påskedag) Liv Follerås og Ragnhild Hærås.

10. april,       (Eldres kyrkjedag) Finsland Sangsøstre.

24. april,       Finsland Musikkorps.

På s. 33 i jubileumsboka står det til slutt: Ikkje så rart at res. kap. Trygve Omland skjøna at han var i SONGdalen.

Bokbad i Lyngdal Kulturhus

Ca. 90 var samlet i Lyngdal Kulturhus 6.12.2018 for å høre Gaute Heivoll fortelle om sin siste roman Sang for sekstiåtte forrædere. Rammen rundt fortellingen var salmer som ble spilt på piano av Rune Hauan og på gitar av Edgar Vegge: Lær meg å kjenne dine veie/og gå dem trøstig skritt for skritt, Milde Jesus, dine hender/la du kjærlig på de små og en salme som jeg ikke husker. Musikken traff midt i blinken for romanens fokus på sang og musikk som et middel til å bygge bro i et splittet lokalsamfunn.

Heivoll understreket flere viktige punkter i fortellingen om de sekstiåtte forræderne som utdypet min forståelse. 1. De 68 ble skrevet inn som medlemmer i Nasjonal Samlings (NS)  protokollen på butikken midt i bygda allerede i 1940. Folk i bygda hadde kanskje lite kunnskap om Hitler og nasjonalsosialismen så tidlig i krigen. Noen visste noe. I biblioteket på loftet i Herredshuset fant Heivoll noen eksemplarer av boka Mein Kampf.  2. I 1942 ble åtte beboere i motstandsbevegelsen fengslet. Lensmannen hjalp til  med å finne og fengsle disse. Det førte til at bygda ble dypt splittet. 3. Noen ledende menn som var sterke personligheter er i bygda, meldte seg inn i NS, og det kan ha ført til at andre fulgt med som “bjellesauer”. Den mektige og dyktige butikksjefen, den godtroende lensmannen og klokkeren/kirkesangeren/læreren var med i NS. 4. I følge Heivoll er det i dag få i hjembygda hans  som vet noe særlig om splittelsen under krigen i 1940-1945. Det har nok vært vanskelig å snakke om dype sår og store spenninger. Mange har vel lagt lokk på erfaringene under krigen og etterpå. Miljøet og mentaliteten legger nok til rette for at man velger å være taus og tie ihjel smerten.

I bloggen Gaute Heivoll om Sang for sekstiåtte forrædere kan du lese om mine refleksjoner etter å ha lest romanen og før jeg hørte forfatteren forteller.

Lyngdal 17.11/7.12..2018

Trygve Omland

Å kløyve ved i Lyngdal

I går kløyvde jeg ved med en enkel, elektrisk vedkløyver. Min gode nabo, Knut Foss, hadde saget ned noen trær på tomta mi som passet til ved. Kvaliteten var god, siden det var bjørk og rogn. Jeg sparte de største kubbene til det kommer frost, og fuktigheten i kubbene blir til is. Da er de lettere å kløyve. Jeg har alltid likt å jobbe med ved til eget bruk. Svette renner ut av kroppen i strie strømmer og renser den, når du svinger øksa med stor kraft.

 

Som guttunge var jeg med bestefar i skogen. Jeg ser for meg hans nøyaktig målte vedlag på toppen av Hagekleiva inn mot Statsskogen. Når vedkubbene var tynne og runde, flerret bestefar av bark på to sider, så veden skulle tørke fort og godt.

På bildet sitter jeg på fanget til bestefar på Rom, Reinert Rom f. 1889 og d. 1959, ca. 59 år på bildet. Kan jeg være ca. fire år? Jeg er født 1.14.1944. Vedhaugen ser ut til å passe inn på Rom foran låven til Inger og Karl Vintland

Dessverre har jeg nesten mistet luktesansen. Men jeg vet fra før at lukta av fersk kvae og sevje kan gjøre skogen til et velduftende parfymeri. Skogens dikter, Hans Børli, skriver om lukta fra en vedstabel.

Det er som sjølve Livet går forbi, barbeint, med dogg i håretDuften av fersk ved er noe av det seineste du vil glømme når slørene trekkes for.

Kløyver du med en god, gammeldags øks, kan du få gratis psykologisk og psykiatrisk hjelp.  Er du frustrert og full av spenning og stress, kan kampen med en tykk kubbe, lette på trykket. Vonde følelser kan ta veien inn veden, og siden inn i ovnen, der det brenner opp.

Arbeid med ved kan for noen være til hjelp hvis man blir dement. Det var veden som berget far min da han begynte å bli senil, fortalte en mann. Hver morgen etter frokost gikk han ut og startet på sin langsomme, men trygge arbeidsdag. Familien hadde gjemt motorsaga hos naboen. Hans Børli skreiv i boka Med øks og lyre om det ordløse behaget. Senile kan ha problemer med ord, men likevel full av følelser.

Vedkubbene er forskjellige i form. Noen er slette og lette å kløyve. Andre er knudrete og vonde å kløyve. Men i oven fungerer de likt. Bjørk er bjørk, og varmer godt om kubbene er perfekte å se på eller full av feil.  

På vei til ovnen i stua må veden innom et vedlag for å tørke. Noen hevder at ved trenger både ett og to år for å tørke. Andre sier at veden kan være fyringsklar etter to måneder hvis tørkingen skjer om våren med god luftsirkulasjon. En klassisk norsk regel er at veden skal være felt, kløyvd og stablet innen påske. Da vil den være tørr til St Hans.

Eg er berre ei sleggje skriv poeten, og eg seier: Eg er berre ei øks som ventar på å bli brukt.

Sleggja

Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på

Av Olav H. Hauge, Fra Dropar i austavind, 1966.

Lyngdal 15. November 2018

Trygve Omland.