Far sto ved dumpedøra da sønnen kom.

I forbindelse med farsdagen vil jeg fortelle en historie om faren som sto ved dumpedøra.

I gamle dager ble elevenes karakterer lest opp høyt så alle kunne høre det. De som ikke klarte stå-karakter strøk, og de måtte gå ut en bakvei gjennom ei dør som ble kalt dumpedøra. Å dumpe kan bety å kaste noe fra seg eller å kaste det i søpla.

Under avslutningsfesten på en skole fikk en elev beskjed om at han hadde strøket. Skuffelsen veltet innover han.

  • Hva vil far si, tenkte han.

Motløs og og knust ruslet han til dumpedøra. Der ble han møtt av sin fars åpne og sterke armer.

  • Er du her? sa sønnen forundret.
  • Ja, sa faren. Jeg tenkte det var bedre å være her hvis du strøk enn å være der inne hvis du hadde stått.

Mine tanker går til Gud, vår himmelske Far, i fortellingen om den hjemvendte sønnen. Vi leser i Luk 15 i Bibelen.

Dermed brøt der bortkomne sønnen opp og dro hjem til faren.

 Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

Sønnen sa: `Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.`

Men faren sa til tjenerne sine: `Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.` Og så begynte festen og gleden. Luk 15,20-24.

 

Bildet: Del av bildet foran på veggen i Å bedehus malt av Ansgar Mørland.

 

Gud, vår Far, står alltid ved dumpedøra

og speider etter de

som stryker i livets skole.

Lyngdal 12. november 2018.

Trygve Omland.

Farsdag med gode og vonde minner.

Farsdagen er en amerikansk ide. Den første Father’s Day-markeringen ble holdt 5. juli 1908 i Fairmont, West Virginia. Et halvt år tidligere hadde en stor eksplosjon i byen Monongah drept mer enn 360 menn. 210 av disse var fedre. Grace G. Clayton ble svært grepet av denne hendelsen. Hun foreslo for pastoren i en metodistkirke at det ble arrangert en spesiell minnedag der fedre kunne æres og minnes. Hun hadde selv mistet sin far flere år tidligere.

En annen forklaring på hvordan farsdagen ble til er dette. Sonora Smart Dodd fra Washington begynte å feire denne dagen i 1909 for å ære sin far, William Smart, en veteran fra borgerkrigen.

En tredje forklaring på farsdagen er denne. En kjent kvinne ville feire minnet om sin far som var alene-far for sju barn. Han hadde klart oppgaven som far så godt at det var verd å feire. Dette skal ha begynt i 1910.

Farsdagen ble visst nok ikke feiret i Norden før etter andre verdenskrig. Kjøpmannsstanden var aktivt engasjert da farsdagen ble akseptert i Norden og lagt til andre søndag i november. Farsdagen er lagt til forskjellige dager rundt i verden. I dag er handelsstanden den største pådriver for farsdagen gjennom å reklamere for gaver. Barnehager og skoler kan bruke dagen i et pedagogisk opplegg. I noen familier blir farsdagen markert med en hilsen, en gave eller et familiesamvær.

For noen barn kan et sterkt fokus på farsdagen løfte fram vonde følelser. Hvis far har vært fraværende eller dominerende, kan vanskelige, fortrengte følelser komme opp til overflaten. Hvis barn har opplevd en far som har trakassert eller utførte seksuelle overgrep, trenger barnet nestekjærlighet og faglig omsorg. Alle barn har behov for en far som ser barnet og viser at det er elsket. Å bygge tillit gjennom åpenhet og trygghet er et prosjekt som vi aldri blir ferdig med.

I Bibelen leser vi: Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg. 2 Mos20,12 .

Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.

[i landet kan også oversettes «på jorden».] Ef 6,2-3.

Bilde på Omland av pappa og meg ca. 1945-46.

Min far døde 57 år gammel i 1970, men jeg hedrer han likevel gjennom takknemlighet for mange gode minner. En god måte å hedre pappa på er å dele gode opplevelser fra levd liv til neste generasjon. Han var en kjærlig far, med stor tålmodighet og smilende nærvær i hverdagen.

Lyngdal 11. November 2018.

Trygve Omland.

Om sau i folkeskolen for 90 år siden.

Jeg fant ei bok om naturkunnskap for folkeskolen trykt i 1929. Boka ser ut til å være brukt av Elias Herdal og to av mine onkler, Alf Rom f. 23.09.1923 og Robert Rom f.25.01.1926. Alf gikk vel i folkeskolen rundt 1930-1937. Navnene på disse tre elevene er skrevet inn i boka med hånd. 20 navn til er skrevet inn på første side med mer eller mindre tydelig skrift. Kan dette være elever som har gått i samme klasse?

Jeg er nettopp nå opptatt av sau. Derfor skriver jeg av etter boka fra 1930-årene det som vi kan lese om sauen, s. 11-12.

  1. Sauen (fåret) er rund i kroppen og har granne ben. Hannen (sauebukken, væren) har ofte store, kantete, meget krumme horn; hunnen mangler oftest horn. Hårkledningen er bløt og kalles ull.
  2.  Sauene er fredelige dyr. Mot rovdyrene kan de ikke verge sig, og de holder sig derfor gjerne sammen i store flokker. En av de største og sterkeste i laget er fører, og han følger de i ett og alt. Blir føreren skremt utover et stup, følger de andre oftest efter.
  3. Sauene eter høi, løv, turnips og annen planteføde. I fiskeridistriktene eter de også en hel del fiske-avfall.
  4. Av sauene får vi ull og kjøtt; derfor har vi dem til husdyr. På somme steder blir sauene melket, men sjelden i Norge.
  5. Om sommeren holder de helst til på høilendte, tørre beiter. På mange øer i Nordland og på Vestlandet går de ute også om vinteren. Disse utgangersauene har gjerne nokså grov ull. (R1, 183).
  6. Den norske sauen er liten. Den blir nu mer og mer byttet med fremmede saueslag. Den skotske sjeviotsau er meget utbredt særlig på Vestlandet. I forhold til flere fremmede saueslag har sjeviotsauen grov ull; men den gir både bedre og mer ull enn den norske sau. Den vokser både hurtigere og er større og er derfor også et bedre kjøttdyr. (M. S. I, 254). Sitat slutt.

Skiller denne kunnskapen om sau seg mye fra det de lærer på folkeskolen i 2018?

Kilde: Holmsen, A og Strøm, O. Naturkunnskap for folkeskolen, J. W. Capplens Forlag Oslo 1929

 

Denne sauen møtte meg 12.07.2014  hos datter til Alf Rom, Gerd, som bor i Rogaland.

Lyngdal 8. November 2018.

Trygve Omland.

Sau og lam på Rom i Lyngdal.

Tanker om sau og lam.
 
 
Hva tenker jeg når jeg ser dette bildet som er tatt på gården til Steffen Fidjeland på Rom i Lyngdal?
Fire tanker kommer til meg. Hva tenker du?
 
1. Lam som står tålmodig i kø for å få melk fra sin mor.
Sau og lam som hører sammen.
Omsorg og kjærlighet mellom sau og lam.
 
2. Salme 23, 1-2. En salme av David.
       
          Herren er min hyrde,
          jeg mangler ikke noe.
         
          Han lar meg ligge i grønne enger,
          han leder meg til vann der jeg finner hvile.
 
3. Jeg var guide i 1983  for FN-soldater på bibelturer fra Libanon og inn i Israel. En kveld i Jerusalem var vi på israelsk folklore. Sang og dans på en scene skapte en fin stemning. Vi fikk oppleve nasjonale  tradisjoner. En norsk soldat ble ropt fram for å synge en sang som kunne vise fram norsk tradisjon. Soldaten visste ikke hva han skulle synge. Spontant begynte ha å synge Bæ, bæ lille lam.
 
4. Jeg slår opp i O. Lians bok Lyngdal II Gard og folk på vestre Rom om husdyrhold før i tida. I 1668 var det 24 smaler/sauer, i 1885 var det 13 sauer på vestre og østre Rom, i 1959 var det tre sauer og lam. Hva slags framtid har sauene på Rom?
 
Lyngdal 7. november 2018
Trygve Omland. 

Menneskeverdet under press fra unge politikere.

Denne lederartikkelen fra Dagen er skremmende aktuell. 

Menneskeverdet under press

Skrevet av Dagen  på Internett.

fredag 7. september 2018

Lederartikkel 

Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

En engasjert politisk debatt med menneskeverdet i sentrum er noe vi gjerne ser og som burde ha forekommet oftere. Det er bare synd at utgangspunktet for den pågående debatten både er helsvart og nedslående. Dessuten er debatten denne gangen blitt dobbeltsidig. Det er noe nytt. Den handler samtidig om abortgrenser som den ene ytterligheten, og aktiv dødshjelp som den andre.

Det ligger også noe nytt i at det er ungdomspartiene som drar debattene i gang. Men det som dessverre ikke er nytt, er en rekke forslag som på hver sin måte er liberalistiske og bidrar til å svekke menneskeverdet.

Dette året markeres det verden over at det er 70 år siden 48 medlemsland vedtok Verdenserklæringen om menneskerettigheter i FN. I erklæringens paragraf tre heter det: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet». I denne formuleringen, som samtlige medlemsland i FN nå har forpliktet seg på, ligger det at menneskeverdet er absolutt. Likevel synes det som om noen mener det er rett å tynne det ut, i begge ender av livsløpet.

Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre og ti fylkeslag i AUF går alle inn for å åpne for aktiv dødshjelp. Men hvor og hvordan vil de trekke grensene? Skal psykisk syke mennesker få dødshjelp, slik som i Nederland? Skal barn få dødshjelp, slik praksisen er blitt i Belgia? Ungdomspartiene kan ikke bare ture fram med «tidsriktige» forslag uten at de også samtidig viser et minimum av etisk refleksjon og konsekvensanalyser.

Vi har tidligere på denne plassen tatt sterk avstand fra det groteske utspillet til lederen i Unge Venstre. Sondre Hansmark har tatt til orde for fri abort bør utvides til 24. svangerskapsuke. Forslaget skal opp på organisasjonens landsmøte i høst. Hansmark har blant annet argumentert med at «de færreste fostre er levedyktige før uke 24, så det er ingen fare for at man i storstilt grad vil abortere levedyktige fostre».

Det er ikke sant. Professor emeritus i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad, påpekte i en artikkel i Aftenposten denne uken at 68 prosent av guttene og 75 prosent av jentene overlever en fødsel ved 24 uker. 

Saugstad kommer også med den mest interessante og oppsiktsvekkende uttalelsen så langt i debatten. Han mener det er tankevekkende at den mette ungdommen fra det rike Olje-Norge er de som fremmer slike synspunkter på fostre og nyfødte.

Den pensjonerte professoren stiller i tillegg følgende provoserende spørsmål: «Har rikdommen gjort dem ufølsomme for de svake blant oss? I så tilfelle lover det ikke godt for samfunnsutviklingen.»

Vi anbefaler flere debatter med menneskeverdet i sentrum i framtiden fordi det er med og sette fokus på hvilke verdier vi som folk og nasjon skal bygge på.

Samtidig håper vi at Saugstad ikke får rett med hensyn på samfunnsutviklingen. Følsomhet overfor de svake blant oss er helt nødvendig dersom vi fortsatt skal kunne kalle oss et humant og sivilisert samfunn i framtiden.

Lyngdal 5.11.2018.

Teksten er utvalgt av Trygve Omland

Alle helgens dag

Snart er Alle helgens dag over for 2018. Hva sitter jeg igjen med?

Jeg så gudstjeneste på TV fra Malangen kirke i Balsfjord. Der hadde jeg to vielser i 1992 som vikarierende prest. Under den første vielsen fungerte ikke orgelet. Organisten ropte ned til forsamlingen: Dere må synge. Nå 26 år etterpå fungerte orgelet, og sangen var sterk fra den fullsatte kirken. Under gudstjenesten deltok mange, også unge mennesker, med lystenning på en globus og et kors.  Lysene minnet oss på at alle små lys måtte hente lys fra det store lyset, Jesus Kristus. Dagens bibeltekst fokuserte også på lyset. Jesus sier til sine disipler:

Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Lyset kommer fra Jesus Kristus som er verdens lys. Vi må bare slippe lyset inne i hjertet og sinnet.

 

Lyngdal kirke 

Etter gudstjenesten var et barnebarn med ned på Lyngdal kirkegård for å tenne lys ved gravene til mine foreldre og besteforeldre. Det var godt å snakke sammen med et barnebarn om betydningen av lyset.

På gravstøtten til mine foreldre står det skrevet: Min hjelp kommer fra Herren. Det er hentet fra Salme 121. Mine foreldre delte sammen denne salmen fra Bibelen før pappa måtte til Farsund sykehus, der han døde 57 år gammel.

Før middagen leste barnebarnet Salme 121 etter å ha vært ved grava til oldemor og oldefar. Alle helgens dag knytter oss sammen gjennom generasjoner.

Dagen samles opp i to vers fra Bibelen som jeg har lest som prest ved mange gravferder, Joh 11,25-26.

 Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Jeg tenker tilbake på Alle helgens søndag som fyller meg med det himmelske lys gjennom generasjoner.

Lyngdal 4. November 2018.

Trygve Omland

En ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor.

Løftet om en ny himmel og en ny jord finner vi både i Det gamle testamente og i Det nye testamentet i Bibelen.

Tunge tanker lå over meg en dag på vei fra kirka. Slik kan det være iblant. Da kom det til meg en sang: Din framtids dag er lys og land.

En enkemann og en enke var inne i denne verdens prøvelser. Da lekte de at de var i himmelen og sang: Den himmelske lovsang har rikere toner enn all jordisk musikk.

I tunge tiders tanker og alltid ellers skal vi vende om fra syndens mørke. Vi skal vende oss til Herren som har skapt alt og som kan skape oss om til nye mennesker. Vender vi oss bort fra Herren, så taper vi muligheten til å være med på den nye jord. Vi går fortapt, evig fortapt.

I tunge tider og plagsomme prøvelser skal vi løfte blikket og tenke på Guds løfter om en ny himmel og en ny jord.

 

Så sier Herren som har skap himmel og jord.

Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.

 Ingen skal minnes de første ting,

 ingen skal tenke på dem. Jes65,17

Før de første menneskene falt i synd og ulydighet mot sin skaper, var alt Gud hadde gjort svært godt! 1. Mos 1,31. Men så har vi mennesker skadet og ødelagt himmel og jord. Konflikter, krangel og krig har gjort vår gamle jord mange steder til en søppelplass og en slagmark full av lik. Gud har lovet å starte på nytt en gang og skape en ny himmel og en ny jord som er feilfri og fullkommen. Når Gud har skapt alt nytt, skal ingen tenke på gamle feiltrinn og forsømmelser. Vi skal vende ansikt mot Gud i framtida og leve under hans ansikt. Han lyser natt og dag. Gud er lys, og i han finnes det ikke mørke. Da trenger vi ikke sola. Gud stråler over oss med sin nåde og fred.

For slik er den nye himmel

 og den nye jord som jeg skaper, sier Herren,

 alltid skal den bestå for mitt ansikt, sier Herren,

 slik skal deres ætt og navn bestå. Jes66,22

Den nye jord, det nye univers skal bestå, det skal bli for alltid, ja, evig skal det bli, det skal ikke aldri dø mer,  

Slik lover Gud i Det gamle testamente, og han gjentar det i Det nye testamentet. Alt skal bli nytt på nytt.

Etter Guds løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 2 Pet3,13.

Folk roper fra alle kanter om rettferdighet. Barna lærer fort å si: Det er urettferdig. Vi lengter inderlig etter at alt blir rett mellom oss mennesker, at alt blir fylt av fred og tillit. Gud lover at den fullkomne rettferdigheten skal bo hos Guds folk. Bo står her i nåtid, en evig nåtid, en tid som aldri tar slutt. Det blir det en vidunderlig ny verden. Alt blir født på nytt. Matt 19, 28

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke merGud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.” Åp 21,1.4

La oss be: Herre Jesus, frels oss inn i Guds himmelrike, inn på den nye himmel og den nye jord.

Lyngdal 3.11.2018

Trygve Omland.

Lyngdal skolehistorie 1841-1966.

Lyngdal skolehistorie 1841-1966.

Brukergruppa ved Å barneskole har foreslått å rive Å barneskole for å bygge en helt ny. De får neppe viljen sin. Les grundig reportasje i Lyngdals Avis 13.10.2018 ved Linn Emilie Kalleberg Mydland og Lars Rekaa.

Jeg mener: Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området  Å krets. Når firefeltsvei er på plass, kan det bli enda mer bygging av boliger som ikke ligger langt fra et stort veikrysset i nærheten av Å skolekrets. 

På denne bakgrunnen kan det være av interesse å se litt på Lyngdal skolehistorie fram til sentraliseringen av skoler i 1960-årene.

Hvordan vil Å barneskole se ut i framtida?

Onsdag 21. september 2016 hadde Å barneskole 50 års jubileum for ny skole som ble tatt i bruk i 1966. Vi kunne samtidig feire 175 års jubileum for vedtak om å bygge det første skolehuset i Lyngdal kommune. Det er bygningen som i dag inneholder Lyngdal Misjonsmuseum i Klokkergården Bygdetun.

Skolehistorie i Lyngdal 1841-1966.

Jeg vil her peke på noen viktige punkter i skolehistorien fra 1841 til 1966. Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se boka 250 år med skole s 18-19).

Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen. Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene. Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker. I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler.

Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen.

Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor. Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 år med skole s. 63-69).

Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer. Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor-skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.

Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66. Skolen før 1966 manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.

Behovet for nytt skolebygg på Å rykker stadig nærmere. Vi trenger nye, moderne skolebygg både for barn og ungdom på Rom. Behovet blir synlig hvis vi ser på alle nye hus som spretter opp i Hagekleiva, på Romsåsen og på andre steder i området i Å krets.

Kilder:

Røksland, Lars, 250 år med skole Austad Lyngdal Kvås, Lyngdal kommune 1989.

Fardal Klev, Ådne, Den gamle skolestova, Lyngdals Avis 3.07.2014.

Mydland, Linn Emilie Kalleberg, Lyngdals Avis 13.10.2018.

Rekaa, Lars, Lyngdals Avis 13.10.2018.

Lyngdal 30. oktober 2018.

Trygve Omland

Stå opp mot de som hater jødene.

Barn og ungdommer i USA og alle andre land trenger forbilder som våger å stå opp mot de som hater jøder. Vi hører et rop et menneskeverd, likeverd, rettferdighet og kjærlighet.

 

Bildet tok jeg i United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington høsten 2015.

 

Hat mot jøder fortsetter. En hvit mann stormet lørdag 27.10.2018 inn i den jødiske synagogen i den amerikanske byen Pittsburgh og ropte : Alle jøder må død. Med våpen i hånd drepte han elleve mennesker og såret i tillegg seks. Mordene ble utført under en navnseremoni for en baby på jødenes helligdag, sabbaten.

Snart er det 80 år siden Krystallnatten, da den nazistiske regjeringen i Tyskland i 1938 satte igang et massivt angrep på jøder og jødisk eiendom. Rundt 1500 synagoger og mange tusen butikker som jøder eide, ble skadet eller ødelagt.

Høsten 2015 besøkte jeg United States HOLOCAUST Memoriel Museum i Washington. Jeg måtte finne tilbake til  bloggen jeg skreiv etter dette besøket. Se Reiser i opplevelse/Reiser i USA   

Lyngdal 29. oktober 2018.

Trygve Omland

 

Klokkergården Bygdetun kimer til folkefest.

Jeg er nettopp kommet hjem fra Klokkergården Bygdetun.  Det var høstmarked i regi av Lyngdal Husflidslag. Folk strømmet ut og inn i de mange rommene som huset utstillinger og salg. I mitt gamle skolerom spiste vi god risgrøt. Vi har ikke lagt ut puter på stolene her, sa en kvinne, så folk ikke blir sittende for lenge.

Trygve Haugeland  var i sin tid opptatt av å ta vare på gamle ting som f. eks. en flettet ryggkurv. Vi kunne gjerne bruke en gammel gjødselkjeller til å samle ting i, sa Haugeland en gang. Nå er mange kulturgjenstander tatt bedre vare på.

Klokkergården Bygdetunet har blitt et levende museum om misjon, håndarbeid, smiekunst, brukskunst og tradisjonsmat, en møteplass for alle som er interessert i våre historiske røtter.

På denne bakgrunnen undres jeg over at  Lyngdal Landbruksmuseum ikke blir trukket inn i varmen. Fikk ikke ildsjelene bak dette store, innholdsrike museet en kulturpris? Når skal Lyngdal kommune ta denne kulturprisen på alvor? Skal både Lyngdalskua og landbruksmuseet gjemmes bort i glemselens hav? 

Besøket på Klokkergården Bygdetun motiverte meg til å mimre om å gripe sjansen når den er der.  

 

Høst inn farger før bladene faller.

 

Smi mens jernet er varmt.

 

Grip dagen før mørket tar deg. 

 

Høst inn før stormen slår til.

Carpe diem.

 

Lyngdal 27. oktober 2018

Trygve Omland.