Lær av kirkeveksten i Kina

Vi stilte spørsmålet i gruppe om hva vi kunne lære av Kinas kirkevekst med sikte på misjonsarbeidet i Lyngdal og bønn i gruppa. 

 

Studenter på bibelskole i Changsha i Kina i 2013.. De deltok på gudstjeneste langfredag.

Jeg var med på en reise til Kina påsken 2013. Bildet er tatt under en gudstjeneste i Kina 1. påskedag. Kirka var full av folk. 40 ble døpt.

Utfordringen i Mongoliagruppa var: Velg ut tre punkter fra lista nedenfor som du vil prioritere i bønn i kveld. 

  • Ta vare på Guds skaperverk: Frisk luft, rent vann, jord til mat og menneskets verdi.
  • Ta vare på friheten og bruk friheten til å vitne om Jesus og til å gi av Guds kjærlighet mot vår neste.
  • Bygg ut det diakonale arbeidet i lokalmiljøet og vær samfunnsbyggende.
  • Hjelp de kristne til å bruke Bibelen og spre Bibelen ut til flest mulig.
  •  Styrk troens sentrum og samholdet så vi tåler motstand og forfølgelse.
  • Fokuser på Jesu død for oss og hans oppstandelse til nytt liv for oss. Bruk påsken til å møte Jesus.
  • Lag forsamlinger der barn, unge, voksne og eldre føler seg hjemme og er sammen.
  • Bygg opp mange gode ledere, både ansatte og frivillige, gjennom grundig undervisning ut fra Bibelen.
  • La Jesu mor, Maria Magdalena og kvinner lære oss å vitne om Jesus.
  • Lær av en student som sa: Jeg var den eneste kristne i mitt nærmiljø. Nå vil jeg vitne for familien og folk i landsbyen.
  • Send ut evangelister og lag materiell til evangelisering.
  • Arbeid med utfordringen fra folkeflytting til byliv.
  • Arbeid med forholdet til penger som har blitt Kinas nye Mao.
  • Arbeid med å fornye den lokale og nasjonale kristne tros- og kulturarv i landet.
  • Bruk tegnspråk og symboler. Pek mot himmelen
  • Tal sammen under bønn ut fra Luk. 23,39-43 og 1. Kor. 15,12-23 og Joh. 20, 11-18.                                                   
  • Trygve Omland
  • Lyngdal 12.september 2018.

Skogsarbeider om bønn i skogen.

Med Kristus som håpet i sentrum kan du nå langt som prest, sa en skogsarbeider til meg. Han fortalte meg følgende om sitt liv som skogsarbeider, om bibel- og bønnesamlinger i skogen hjemme. Vi er to som arbeider sammen i skogen, sa han. Testamentet (NT) har vi gjerne med oss. Så leser vi Guds ord sammen, drøfter det og trenger dypere inn i det. Noen ting i Bibelen har jeg ikke klarhet over. Flere sider ved kristendommen har jeg forandret syn på etter å ha hørte nye talere og selv lest i Bibelen. Det viktigste er at barna blir med på VEIEN. Han hadde mange barn. Det er evangeliet vi må forkynne. Loven er bare en anklager. Evangeliet frigjør.

 

Bildet av vann, skog og himmel i Audnedal. Jeg var i denne stillheten.

 

Jeg tenker på skogen som Guds hus med høy himmel. Skogen kan brukes som kirke og bedehus.Stillheten i skogen og suset av vind kan skape gode samtaler om tro og tvil. Når motorsaga er slått av, kan stillheten oppleves ekstra intens.

Skogens dikter, Hans Børli, skriver om en åpen himmel som alltid står over han.

Under Himmelen.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo,
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jordet.
Men også lengselens kongevei av lys
der guds fotspor står tegnet i stjernestøvet.
Jeg er et menneske,
jeg har erkjent storheten i det å være så uendelig liten.

Lyngdal 7. september 2018.

Trygve Omland

Grisen reddet Dyrskue i 1966.

Jeg hadde griseflaks da jeg i dag 4.september 2018 fant avisen Agder Bodstikke fra 1966.

Overskriften for ei tekst var Grisen reddet sjået i Lyngdal.

  Det var svinet som reddet dyrskuet i Lyngdal, kvalitetsmessig. Aldri har det vært stilt ut bedre svin i Agder enn det som ble vist, uttalte fylkesagronom Gunnar Fløistad. Det var dyra fra Lyngdal Jordbruksskole som fikk slik ros.

Det var bra vær under utstillingen og et par hundre mennesker var møtt fram.

Premielista i forkortet utgave var:

SØR- OG VESTLANDSFE, OKSER: Stuefar, Ommund Fidjeland, Lyngdal, vernepremie, Fjelltind, Lyngdal Jordbruksskule, O.

KYR OG KVIGER: Brisa, Torbjørn Hage, Buhølen, 1. pr., Fjellros Lyngdal Jordbruksskule, 2. pr. Trausi, samme eier, 3. pr. Det var mange flere som fikk premie i denne kategorien.

N.N.F:

Linda, Søren Ertzeid, Buhølen, 3. pr. Stella, samme eier, 3. pr.

LANDSVIN

Lyngdal Jordbruksskule fikk 4 andrepremier og 2 vernepremier. Den ene av disse var for et kull på 5.

Siden dyreskuet er nå til helga, er det litt artig å se seg tilbake 52 år. Hvordan var dyrskuet før i tida? Mye har blitt annerledes. Hva slags posisjon har grisen i vår tid, og på dyrskuet?

 

Bildet er tatt fra Lyngdalsboka.

 

Grisehuset på Lyngdal Jordbruksskole/KVS på midten av bildet.

Når er dette bildet tatt? Når ble grisehuset revet? Og hvorfor ble det revet? Hva brukes det nye huset til?

Lyngdal 4. September 2018.

Trygve Omland

NORDSJØVEGEN en reise i vakkert kystlandskap.

Snart skal jeg på en kort reise langs en liten del av Nordsjøvegen. Siden jeg har kjørt bil der før, fant jeg fram noen bilder fra en tur i 2012.  Kjenner du deg igjen? Kan du navnet på noen av disse stedene? Vi tar først en avstikker fra hovedveien i en sving mot venstre på vei fra Flekkefjord.

 

Roligheta

Roligheta

Åna-Sira

 

Åna-Sira

Jeg ble fascinert av alle tårnene som peker oppover både på kirka og i naturen.

Helleren i Jøssingfjord

Sogndalstrand

Nytt kommunevåpen for nye Lyngdal.

Audnedal og Lyngdal skal ha felles kommunevåpen på grunn av kommunesammenslåinga.

Kommunevåpenet for Audnedal ble godkjent 1991. Det viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Se mer: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Bildet viser vakre Audnedal nær grensen til Lyngdal.

 

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 

Bilde viser Kvavikstranda i Lyngdal.

Nye Lyngdal strekker seg fra hav til hei, fra fjord til fjell, fra ku til sagblad.

 

Jeg tror lyngdalskua i Lyngdal og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny vakker kommune.  Kua og saga kan forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen.

Jeg støtter ordfører Jan Kristensens forslag til nytt kommunevåpen.

Trygve Omland

Lyngdal 31. august 2018

Gullbryllup for kong Harald og dronning Sonja.

I dag 29. august 2018 viser media en strøm av bilder fra det eventyrlige livet til  kong Harald og dronning Sonja.Vi feirer gullbryllupet deres og deres tålmodige, trofaste kjærlighet.  

Jeg fant et bilde fra deres sølvbryllupsfeiring i boka Kong Harald monarkiet i medvind og motvind. Forfatter er Per Øyvind Heradstveit og bilderedaktør er Arne Knudsen. Ved bildet står det Knudsens Fotosenter Solvang. Lunde forlag. 1996.

Jeg var i Oslo for 50 år siden som student, og jeg var med på å markere lysing for dem ved å være til stede.

I år har Ingebjørg og jeg gullbryllup.

Nå må jeg gå fra skrivingen for å se på gudstjenesten knyttet til Harald og Sonja.

Lyngdal 29. august 2018.

Trygve Omland.

Kvinner på Helleren i Rogaland bar tunge bøtter med vann.

Regn og vann eller mangel på regn og vann har dominerte livet for mange i sommer. Slik har det vært mer eller mindre til alle tider. Vann er liv. Mangel vann er katastrofe for mange, spesielt i Afrika. Da bekken ved hytta vår ble nesten tom for vann i år, måtte vi hente vann i Jovannet som ligger mer enn 100 m fra hytta. Det var ikke noe stort problem i en global sammenheng.

Jeg leste i dag i ei bok om norske ødegårder, der behovet for vann i hverdagen var svært stort. Boka handlet blant annet om  Helleren i Jøssingfjord i Rogaland. Jeg ble spesielt utfordret av livet til Tori Larsdatter som bodde på Helleren ca. 1720 til 1751, og av Ingeborg Elisabeth Jacobsdatter som levde der rundt 1900-tallet.

Tori hadde 16 sauer, åtte lam og tre kyr. Ingeborg Elisabeth hadde fem kyr og fem sauer. De trengte mye mann som måtte hentes. Innlagt vann var det ikke tale om. De måtte gå med bøtter til en bekk inne i dalen for å hente vann, rundt 30 liter til hver ku daglig. I tillegg bar de vann til sauene. Drikkevann til mennesker hentet de fra dråper som falt ned fra fjellet ved husene.

 

 

Sigurd Foss drikker av vannet som drypper fra fjellet på Helleren. Det smakte godt.

 

Makter vi å leve oss inn i hvordan disse to kvinnene bar mange tunge vannbøtter daglig for å holde liv i husdyrene?

Fra venstre: Olav Vegge og Sigurd Foss som besøker Helleren i Rogaland i 2014.

De slipper å bære tunge bøtter med vann.

Kilde: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto) NORSKE ØDEGÅRDER Historien om stedene vi forlot, Vigmostad Bjørke forlag 2. Opplagt 2017.

Lyngdal 28. August 2018.

Trygve Omland.

Vendepunkt i livet.

På loppemarkedet 25. august 2018 på Audnastrand kjøpte eg mellom anna ei bok om emissæren Arne Aano. Etter å ha lese boka fekk eg lyst til å dele med andre ei forteljing om eit menneske som fekk eit nytt liv. Tittelen på boka er Trekkspel og bibel. Boka kom ut på Lunde forlag i 1982. 

 

Lyngdal 27. august 2018

Trygve Omland

 

Beboere i Amerika besøker slekt i Lyngdal.

Kjente og ukjente slektninger kan plutselig få en spennende betydning. 

Onsdag 22. August 2018 ble jeg invitert til et møte med fire ukjente slektninger fra Amerika. De var på reise i Norge i ti dager blant annet til Bergen og Oslo. Minibyen Lyngdal fikk æren av å ta imot dem på Paulsens Hotell i to netter og en dag.  Ådne Fardal Klev spurte om jeg ville være med å vise dem et par steder i Lyngdal som har relasjon til slekta deres. Jeg er firmenning til to av dem i følge Ådne, og da er det nært nok for å møtes. De fire fra Amerika hadde ikke vært i Norge før.

Navnene på amerikanerne ver Christine Abrahamson og John Abrahamson som er barnebarn til Alfred Abrahamson, videre Alfred Abrahamson og Susan A. Abrahamson. Alle var bosatt i Wisconsin i USA.

Bildet nedenfor viser de fire  utenfor Paulsens Hotell, pluss Anne Kristin Klev og meg. 

Min slektslinje til mine to firmenninger er farmor Ragna Gustava Omland f. Årnes, den 28. September 1889. Hun giftet seg 29. Juni 1911 og flyttet fra Årnes til Omland. Derfor kjørte vi til disse to stedene, Årnes og Omland.

 

Ådne Fardal Klev til høyre forteller om stedet vi er på nå, og det er  Årnes, der min farmor Ragna Gustava kommer fra. Her var jeg på slektsstevne for ca. 37 år siden. Det gamle huset er revet, og nytt er kommet opp.

 

Bildet viser døra inn til doen i uthuset på Omland. Kalde vinterdager måtte det være ufyselig å gå fra huset til doen. Jeg var  med mine foreldre til Omland på sykkel og med bil for å besøke  bestemor og bestefar på Omland. 

 

Bilde av min bestemor på Omland, Ragna Gustava, som er med på å knytte slekta sammen og skape kontakt mellom Amerika og Norge lenge etter at hun døde . Gustava hørte til en søskenflokk på elleve. 

 

 

Vi  er tilbake på Paulsens Hotell for å informere litt til om slekt og familie i Lyngdal. Kunnskap om slekt og familie kan skape spennende opplevelser og nye kontakter. Vi liker å finne ut hvilken sammenheng vi hører hjemme i. Også i framtida må det være mulighet for å finne sitt eget slektstre.Vi trenger røtter. Olav Mostøl skriver:

Rotfeste

treng 

eit menneske

for å bere

bører i motvind.

 

Lyngdal 26. august 2018.

Trygve Omland.

Auksjon på Audnastrand samler mange.

Kort tid før kl 12 den 25. August 2018 kom jeg til loppemarked og auksjon på Audnastrand. Bilparken som møtte meg, kunne minne om en stor bilmesse. Det krydde av folk i forskjellig alder, folk med grått hår, farget hår og lite hår. Noen unge mennesker kom med barnevogn. En liten gutt krøp rundt beina mine på alle fire, vendte hodet mot meg og smilte tilfreds. Plutselig hørte jeg et smell, og jeg så noe falle i gulvet, et annet barn hadde kommet borti noe som sto på lange, tynne bein. Flere ganger kom det brølende lyder fra en høyttaler, brak som om det skulle være fra en tåkelur. Auksjon er det aksjon. 

Bildet viser store gjenstander på auksjonen som kan brukes med hestekrefter fra hav til hei.

Siden jeg var alene hjemme i dag, passet det greit å spise på auksjonen velsmakende og godt krydret lapskaus. Den tradisjonelle maten er en viktig del av det friske folkelivet. Bokbord hører også med for mange. Markedsprisen er meget lav. Jeg kjøpte for 50 kr. som var prisen for en full, sprekkeferdig plasspose med bøker. Det var bøker om Jesus, Arne Aano, Einar Lundby, og dikt av Trygve Bjerkrheim og Inger Hagerup.

 

Før andakten og auksjonen kom det melding om regn. I all hast måtte dørene inn til salongen åpnes, og folk flyttet inn. De som forkynte, spilte gitar og trekkspill og sang delte Guds ord tydelige og samstemt. Velg Jesus, sa de. Se det Guds lam som bærer verdens synd.  Magne Havaas leste fra Bibelen blant annet: Jes 55,1: Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!

 

Her ser vi en del av forsamlingen i storsalen. Til høyre sitter mange som vi ikke ser helt inn i salongen.

Edvard Foss ledet arrangementet med fast hånd ut fra lang erfaring. Er auksjonen ca. 30 år eller ..? Edvard krydret alvoret med humor og gode replikker. Bordene var fulle av kopper og kar. Her må vel være varer til nye loppemarkeder neste år og neste år. En av de mange frivillige i gul vest sa at det kom inn 190 000 kroner i fjor. Resultatet i år vet jeg ikke. Jeg er imponert over at det er så mange med som jobber gratis. De fortjener takk, ja, mange takk. Takk for god organisering av bilparken, tilbudet av mat  og hele arrangementet, både forarbeidet og etterarbeidet.

Trygve Omland

Lyngdal 25. August 2018.