trom

Mormor og morfar giftet seg i 1913, og mormor brukte da svart brudekjole slik bildet viser. Jeg har lurt på hvorfor hun brukte svart kjole. Jeg var viet mange par fra 1971 og framover, men jeg kan ikke huske en eneste brud som hadde svart brudekjole.

Reinert Ludvig Berager Rom gift i 1913 med Olene Herdalen. Dette er min morfar og mormor, eller som jeg sa: bestefar og bestemor.

Svarte brudekjoler ble ikke vanlig i Norge før ut på 1800-tallet, men ble da et mye brukt alternativ. Den mørke fargen gjorde kjolene egnet for videre bruk som penkjole. Enkelte steder holdt skikken med svart kjole seg til et godt stykke inn på 1900-tallet. I Norge var bryllupet mellom kronprins Olav og kronprinsesse Märtha i 1929 med på å gjøre bruken av hvite brudekjoler vanlig. Kanskje er dette en logisk forklaring på overgang fra svart til hvit brudekjole.
Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Brudekjole

Jeg leste på Internett at Tina Turner giftet seg i svart brudekjole… og de kvinnelige gjestene ble bedt om å gå i hvite kjoler. Jeg er sikker på at Tina Turner ikke var inspirert av mormors svarte brudekjole. Til Hello!Magazine forteller Turner den spesielle historien bak den Swarovski krystall-belagte kjolen designet av Giorgio Armani: – Jeg så den under en catwalk-visning i Beijing og tenkte: «Den kjolen der må jeg bare ha, selv om jeg aldri kommer til å bruke den. Men så kom jeg på: Jeg kan jo bruke den som brudekjole!.

En påstand er at svart er uttrykk for det ukjente, det vi ikke ser, mystikk, fredfull tomhet. Den norske kirke avviste i 2010 å bruke svart som liturgisk farge. Svart er ikke en mye brukt liturgisk farge lenger. I Den katolske kirke kan den brukes i begravelser og requiemmesser samt på allesjelersdag. Enkelte lutheranere bruker svart på askeonsdag,mens en reformert kirke som United Church of Christ bruker den på langfredag.I Church of England kan man bruke svart i begravelser, selv om andre farger blir anbefalt.

Vet dere lesere av Lyngdal før i tiden mer om bruk av svarte brudekjoler i Lyngdal?

Trygve Omland
11. januar 2016

Jeg leser for tida ei aktuell bok med tittelen Flukten fra Syria og Irak som kom ut på Lunde forlag i 2015. Den er skrevet av Kari Fure. Hun tar oss med inn i en av vår tids vonde dramaer. I dag er det søndag i Norge, og mange kirkedører er åpne.  Vi hører ikke i Norge om trusler mot prester, diakoner og andre som holder åpne dører inn til Guds hus. Jeg har alltid følt meg trygg som prest i Norge i mange år og i Libanon i 1983. Trygghet et et fremmed ord for mange kristne og andre mennesker i verden i dag.

Maleri av T. Gerhard Aurebekk. Vi ser Greipstad kirke. Jeg fikk maleriet av menigheten da jeg sluttet der som prest. Der kunne jeg gå trygt inn og ut av kirkehuset, da jeg var prest der i 1978-1988. Kontrasten mellom å være prest i Norge og i Irak og i mange andre land er så stor at jeg ikke er i stand til å skjønne det.

Jeg skal siterer litt fra boka som jeg leser nå, for å vise fram situasjonen for mange mennesker i verden. Enka etter en diakon som ble drept, forteller om drapet på presten Ragheed Ganni og tre diakoner i Irak. Liknende vonde og ondskapsfulle drap hører vi om også i 2016. Her ser vi for oss et eksempel på kristne som blir drept. Sitat:

En av mennene roper ut til Ragheed Ganni. Han vil vite hvorfor presten ikke har stengt kirken, slik han har fått beskjed om.

  Hvordan kan jeg stenge Guds hus? svarte presten.

  De dyttet han ned på bakken, og han hadde bare så vidt tid til å signalisere til meg med hodet at jeg skulle løpe vekk. Så åpnet de ild og drepte alle fire, forteller enken.

  Før gjerningsmennene forlater åstedet, fyller de bilen med sprengstoff. De fire døde kroppene blir liggende i timevis fordi ingen tør å nærme seg. Først i titiden om kvelden klarer politiet å uskadeliggjøre bombene, slik at likene kunne fjenes.

  Ragdheed Ghanni ble 35 år. Sitat slutt fra s. 70-71.

Trygve Omland

10. januar 2016

Med frost og snø blir det mer behov for mat til fuglene.

Småfuglene på juleneket

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

fra Norske Dikt av Henrik Wergeland.

Tre første og siste strofe.

“Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet.”

“En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor.”

“Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det.”

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full

Trygve Omland

8. januar 2016

Hvordan kan vi oppmuntre en prest? Vi som har vært prester, har nok hørt forskjellige forsøk.

Jeg fikk ei bok til jul av barnebarn på Søm som har tittelen Smilende streker. Oddvar Søvik har gitt den ut på Hermon Forlag 2015.. Her er en ide.

Gamle fru Hansen var nesten døv, men møtte likevel opp til hver eneste gudstjeneste.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

En søndag da presten sto ved døren og tok farvel med menigheten, ropte han inn i høreapparatet hennes: Det er hyggelig at du kommer til gudstjeneste, selv om du ikke hører så mye.

Takk for det, pastor, svarte fru Hansen blidt. Men folk sier at jeg ikke går glipp av noe.

Tegning av Oddvar Søvik

Jeg har delt noen historier i  en boka av Torbjørn Greipsland med tittelen Tid for å le. Den kom ut i 2000 på Lunde forlag. Her er nok en ide til oppmuntring.

For langt

En gang soknepresten i Søgne hadde sommerferie, skulle jeg vikariere for han. Det betydde blant annet at jeg skulle besøke pensjonistene på aldersheimen for å ha møte og holde andakt. 

Da møtet var slutt, kom en av de ansatte bort til meg og sa at det var en mann som ville snakke med presten. Jeg ble glad og tenkte at nå kunne det bli en samtale om livets viktige spørsmål.

Nei, det var lengden på møtet den gamle mannen ville si noe om. Møtet varte altfor lenge, sa han.

Æ måtte ud og pisse to ganger!

Hva skulle jeg si til det? I farten fant jeg ikke på noen bedre trøst enn å si: Snart er soknepresten tilbake.

Trygve Omland

7. januar 2016

Vi kom ut for en alvorlig trafikkulykke i Sande i Vestfold lørdag 21. desember 1968. Selv om det er lenge siden, sitter opplevelsen dypt i sinnet.
I nyttårstalen sa statsminister Erna Solberg at 2015 ble året med færrest antall drepte i trafikken i moderne tid. Bilene og veiene våre blir stadig bedre, sa hun. Leder i Nullvisjon Lister, Torstein Salvesen, peker i Lyngdals Avis 7. januar 2016 på en rekke andre forhold som er viktige for trafikksikkerheten.

Trafikken på hovedveien gjennom Rom har endret seg fra det viser på dette bildet i svart/hvitt til det vi ser på det neste bildet i farger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg fotograferte denne rundkjøringa i Handelsparken på Rom i Lyngdal 4.04.2012.

Her følger jeg opp utfordringen fra statsministeren og lederen i nullvisjonen i Lister  med en serie stikkord som har betydning for å hindre dødsfall og skader i biltrafikken.
– Våre holdninger og vår adferd i trafikken er det viktigste: Bruk bilbelte, bruk ikke telefon i bilen som forstyrrer for kjøringa, ta ikke sjanser ved forbikjøring, hold vikeplikten.
– Bruk hjelm og refleks når du sykler i mørket, og bruk refleks når du går i mørket.
– Tilpass farten til standarden på veien.
– Ha null tåleranse for å kjøre ruset av alkohol, narkotika eller medikamenter.
– Bruk en bil som har trafikksikker kvalitet og gode dekk.
– Hold full oppmerksomhet på veien, og la deg ikke forstyrre av telefon eller av passasjerer.
– Være nøye med å sikre barn i bil.
– Menn må være ekstra bevisste i bil, siden 75 prosent av drepte i trafikken er menn.
– Sjåfører i alderen 18-24 år må være ekstra bevisste, siden 25 prosent av drepte i trafikken er i den alderen.
– Offentlige myndigheter må prioritere sikrere bilveier spesielt om vinteren, sykkel- og gangveier, tunneler, kryss, sideveier og rasfarlige områder.

Skal vi alle gjøre vårt beste for at færrest mulig blir skadet eller mister livet i trafikken?

Trygve Omland
7. januar 2016.

Helligtrekongermøter. Ordet er så langt at jeg blir nesten andpusten av å si det. Søndag 3. januar 2016 feiret Det norske Misjonsselskap helligtrekongerdagen med fest på Lyngdal bedehus. Etterpå ble jeg interessert i å se litt på hva som skjuler seg bak ordet. Bakgrunnen for begrepet er beretningen i Matt 2, 1-12 om noen vise menn fra Østen som kom til Jesusbarnet i Betlehem med gaver. Tolv dager etter julenatten blir helligtrekongersdagen feiret . Det skal da være i dag 6. januar.

Jeg har fotografert av et utdrag av et maleri i boka Jesu liv i kunsten, s. 32, av Nacy Grubb, Forsythia, 1996.

Gjennom historien har fortellingen blitt utvidet. Allerede i 1. århundret e.Kr. ble kunstnere inspirert til å skape kunst ut fra fortellingen om de vise menn fra Østen, f. eks. i form av bilder og mosaikk.
De vise menn hadde med seg gull, røkelse og myrra. Derfor ble det vel til at de hadde med seg tre gaver. Kirkefaren Origines som levde fra ca 185 til ca 254 e. Kr. sa seg enig i at det var tre gaver og ikke tolv som noen hadde foreslått. De ble etter hvert kalt hellige som betyr at de skiller seg ut. Seinere ble de gjort til konger, kanskje fordi gavene var dyre og kongelige. På 500-tallet fikk de navn: Baltasar, Kaspar og Melkior. Det viser at bibelfortellingen har levd lenge blant kunstnere og folk flest i kirka. Nicolai F.S Grundtvig fra Danmark skreiv Deilig er den himmel blå i 1810 mellom to utbrudd av psykoser. Salmen er på 19 vers, og her er ett av dem, en salme som viser fram de vise menn:

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen.
Vi har òg en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
:/: kommer vi til Jesus Krist.:/:

Trygve Omland

6.01.2016

Søndag 3. januar 2016 feiret Det norske Misjonsselskap (NMS) de hellige tre kongers dag med fest på Lyngdal bedehus. Vi fikk høre om spennende pionerarbeid i Tallin i Estland. Koret Salt styrket fellessangen ved å være forsangere. Nesten hele forsamlingen gikk rundt juletreet i ganga og inn i møtesalen som en stor, avlang kjede. I dag 6. januar er det helligtrekongerdagen.
Helligtrekongermøtene har en lang historie.

Fotografert utdrag fra boka Jesu fødsel i middelalderens lys, Luther forlag, 2000.

Fra 1846 ble det holdt misjonsgudstjenester i kirken i Kristiansand, Arendal, Mandal og Grimstad i forbindelse med kretsmøter i NMS. I 1852 arrangerte også Kristiansand misjonsforening gudstjeneste i Domkirka helligtrekongerdagen den 6. januar. I 1856 var 6. januar på en søndag, og dermed fikk høymessegudstjenesten status som misjonsfest. Biskopen talte, og det kom inn som misjonsgave hele 27 spd og 50 sh..I 1872 overtok Kristiansand fellesforening ansvaret for å arrangere misjonsfestene. Disse festene samlet mange mennesker og inspirerte misjonsfolket til fornyet innsats.
Mens jeg var prest i Søgne prestegjeld 1978-1988, fikk jeg erfaring med helligtrekongertradisjonen. NMS deltok ved en rekke gudstjenester i Kristiansand og i mange menigheter rundt byen. Etter gudstjenesten kom vi sammen på Hotel Norge til middag og misjonsfellesskap.
Som områdesekretær for NMS i Lista prosti fra 1988 og 3 ½ år framover jobbet jeg mye med arrangementer ut fra helligtrekongertradisjonen. I årsmeldingen fra Lista prostis fellesforening for NMS 1991 skriver jeg blant annet:
Hovedsaken for styret har vært helligtrekongermøtene med årsmøte, misjonsfest og 11 gudstjenester eller møter i alle menighetene i prostiet. Det er vanskelig å skaffe talere og sangkrefter til 11 samlinger samtidig så nær jul og nyttår.
Ved starten av 1990-årene var enda oppslutningen om helligtrekongermøtene god og samlende. Prostiforeningen knyttet misjonsfolket sammen fra Lista til Eiken. Områdesekretæren sto i spissen for planlegging. Nå er prostiforeningen lagt ned, fellesskapet i prosti er svekket, områdesekretærstillingen er borte og oppslutningen er ikke som før. Den største utfordringen nå er å engasjere barn, ungdommer og familier. Bibelfortellingen om de vise menn er full av visuell dramatikk og roper etter å bli aktualisert inn i vår tid som preges av mange flyktninger fra Østen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Trygve Omland
6. januar 2016

Jeg lærer stadig noe nytt og nyttig i møte med flyktninger i Lyngdal. KIA (=Kristent interkulturelt arbeid) er et lærerikt møtested for innvandrere og vi som bor i Lyngdal. På Helligtrekongerfesten i går ble det gjort kjent at fredag 8. januar kl 18 er det ny samling på Lyngdal bedehus i KIAs regi. Her kan alle være med i integreringsarbeidet bare ved å være til stede. Det er seminar på Lyngdal bedehus 9. januar 2016 kl 11-13 ved Shervin  over temaet: Vi øker våre kunnskaper om Islam. Mange kjenner Shervin igjen fra temauka i høst.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Shervin Ebrahimian kom  fra Iran til Norge da han var 13 år.

I desember 2015 spiste jeg middag sammen med flyktninger to ganger. Første gang var vi invitert til Barbro Skretting i Romskogen, og andre gang var vi sammen med 9 kurdere i et hus midt I Alleen. Kurderne var alle I familie med hverandre. Fire bodde I Lyngdal, fire I Kongsvinger og en i Bodø.
Jeg opplevde stor gjestfrihet både fra norsk og kurdisk side. Gjestfriheten er en døråpner inn til nytt fellesskap på tvers av forskjellig språk, kultur, tradisjon, historie og religion. Viljen til å lytte med respekt til hverandres erfaringer og livshistorier er viktig. Kurderne viste sterk vilje til å få kontakt med oss norske, de viste oss bilder av ødelagte hus og hjem, og bilder av kone og barn som de savnet.
Språkkunnskaper og opplæring i norsk språk og samfunn er nøklene til god integrering. Det viktigste er å lære norsk så fort som mulig. For å lære hverdagsnorsk er det behov for at innvandrerne har noen norske å snakke med. I begge selskapene var det en kvinne til stede som hadde lært så mye norsk at de kunne fungere som tolk. Vi må bruke de språkkunnskapene som vi har når vi er sammen. Det hjelper å bruke hendene, ansiktet og hele kroppen i kommunikasjonen.
Muslimer har mange regler å følge når det gjelder hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det kan være klokt å lære litt om halalmat.
Jeg kom til kurderne i Alleen kl 17. Stemningen var god. Vi spiste spennende, kurdisk mat. Vertskapet fylte på  tallerkenen gang på gang. Jeg klarte ikke å spise opp alt. En av kurderne skrøt veldig av kvaliteten på norsk vann. Middagen hadde de begynte å forberede kl 10. Vi følte oss som hedersgjester.
Kurderne var stolte over å være kurdere, og vi bør ikke plassere dem i feil etnisk sammenheng. Vi skal være stolte av å være norske med et flagg med kors i og røtter i kristen tro og i humanistiske tradisjoner.

Trygve Omland
03.01. 2016

I boka om Jesusvekkelsen som kom ut i 2015, kan vi lese mange sider om hvordan Children of God fikk innpass i kristne miljøer og hvordan denne bevegelsen ble avvist. Denne prosessen er en vekker for oss alle til å prøve nye bevegelser på Guds ord i Bibelen.

Bibelen er kilde og norm for lære og liv. Denne Bibelen fra 1904 ble foræret til Reinert og Olene Rom paa bryllupsdagen i 1913.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Som skoleungdomsprest i Norges kristelige Student- og skolelag støtte jeg på Children of God (CoG), og jeg avviste denne bevegelsens liv og lære. Sekten ble grunnlagt av amerikaneren David Brandt Berg (1919-94) i 1968. Han brøt på flere punkter med bibelsk, kristen etikk og troslære. I løpet av 1970-tallet fikk sekten på verdensbasis mange tusen medlemmer, et anslag er 15 000, på det meste 60 000 spredt rundt til alle verdensdeler.

Jeg talte 9.05.1976 i Kristiansand Frikirke om å prøve åndene slik leser om det i 1. Joh 2,18-19 og 4,1-6. Da brukte jeg CoG som eksempel på ånder som ikke er fra Gud. CoG kunne indoktrinere sine medlemmer og holde dem inne i et tett, kontrollerende kollektiv. De kunne bli oppfordret til å bryte med sine foreldre. Ledelsen i CoG tok makten over kollektivene, og individene mistet sin frihet. Bevegelsens profetiske leder, David Berg, også kalt Moses David, levde skjult fra offentligheten etter 1972, men han produserte nærmere 3000 såkalte MO-brev i følge Store norske leksikon. Han ble sett på som en gudinspirert person, og MO-brevene hadde meget høy status i bevegelsen verden over. Etter hvert kom det fram at medlemmer av CoG kunne praktisere fri sex.

Den autoritære lederstrukturen gjorde det vanskelig å komme seg ut av kollektivene. For å komme fri fra CoG trengte man hjelpe fra noen utenfra og hjelp til å komme inn i et sunt og trygt miljø. Angst og indre psykiske og åndelige bindinger til CoG kunne gjøre det nødvendig å søke faglig hjelp for å bli fri vrikningene av indoktrinering. Erfaringen med CoG er en advarsel mot å la seg lure inn i miljøer som kan virke spennende og spenstiske. Vi må alltid prøve om læren og livet i en religiøs bevegelse er i samsvar med Bibelens budskap om lære og liv.

Trygve Omland
2.01.2016

 Livet er som et skihopp med en start og en slutt, og et spennende svev i mellom. Skihopperne har lært oss å ha fokuset på de viktigste arbeidsoppgavene. Gjør det du har lært og øvd inn. Skihopp og livet er en kunst som utfordrer hele mennesket. En forfattere har blitt inspirert til å skrive en roman om skihopp.

Beskrivelsen av lengselen etter å slippe seg utfor, strekke kroppen ut og sveve er så gode at jeg selv får lyst til å hoppe – måtte Gud forby! Men så handler det jo om mer enn å hoppe på ski. Vi snakker om livet, om drømmer. Det handler om håpet om lykke som så brutalt blir brutt. Det er rett og slett hjerteskjærende.
ANNE CATHRINE STRAUME, NRK KULTURNYTT, P2 omtaler boka Vekten av snøkrystaller (roman) av  Thorvald Steen.

I 2010 besøkte jeg skibakken i Garmisch-Partenkirchen om sommeren.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tribuner i Garmisch-Partenkirchen.

I dag 1. januar 2016 har jeg sett hopprennet i den berømte skibyen. Det var gøy å se skibakken igjen på TV-skjemen og si: Der har jeg vært.

Vi gratulerer de norske hopperne med flotte resultater. Kenneth Gangnes fra Norge ble nummer to i dag, og Johann André Forfang ble nummer fire. Norge hadde tre hoppere blant de sju beste. En imponerende laginnsats.

Den tysk-østerrikske hoppuka, vanligvis kalt Hoppuka, ble startet i 1953.
Jeg velger å treffe fram noen prestasjoner. Steinar Bråten fra Norge satte bakkerekord i Garmisch-Partenkirchen i 1983. Anders Jacobsen lå på niendeplass etter første omgang i Garmisch-Partenkirchen i 2013, men fikk full klaff i finalehoppet med 143 meter, og det klarte ingen å slå.

Åtte norske hoppere har vunnet Hoppuka sammenlagt. Det er Olaf B. Bjørnstad (1953/54), Toralf Engan (1962/63), Torgeir Brandtzæg (1964-/965), Bjørn Wirkola (1966/67, 1967/68 og 1968/69), Ingolf Mork (1971/72), Espen Bredesen (1993/94), Sigurd Pettersen (2003/04) og Anders Jacobsen (2006/07).

Trygve Omland
1.01.2016

Nedslaget ser bra ut. Men du må vri hodet mot venstre for å se bakken i rett stilling. Det gir deg litt mosjon som bonus.