Nypen er stappfull av C-vitaminer. Det var det som var fokus på da vi var små, men den er også full av antioksidantene som skal forhindre oss i å bli fort gamle. Med så sunne stoffer burde det være en mye større del av kostholdet vårt enn det det er, sier Marit Eriksen i Halden Sopp- og nyttevekstforening.
Nyper kan hjelpe mot forkjølelse og leddsmerter, har jeg lest i www.dagbladet.no2012/09/28.
Jeg er ikke vant med å spise nyper. Derfor er jeg nysgjerrig på hva nypene har å by på. Jeg fant et teppe av nyper på sandhaugene nær Haviksanden på Lista midt i september i 2016.
Minner fra behagelige turer langs Lista-kysten kan gi gode minner som hjelper i ubehagelige situasjoner.
Men så kom fantasien meg til hjelp. Den ubehagelige lyden minnet meg om motorlyden i trebåten til svigerfar. Dunk, dunk, dunk, dundret båtmotoren i vei. Det var en behagelig lyd full av fine øyeblikk. Plutselig var jeg inne i mange behagelig situasjoner på sjøen.
Jeg var på vei til ei hytte ved sjøen sammen med familien. Sjøen plystret og plasket rundt båten. Skummet danset. Motoren duret som monoton musikk. Stemningen var god.
Motoren dundret mindre når vi kjørte båten i lav fart for å fiske. En myk, mild fred fylte meg med behagelige følelser. Jeg satt i båten med snøret ute i sjø. Velsmakende, vakre hvillinger beit på kroken, og beinfylte berggylt som egnet seg til fiskesuppe, fikk snart hilse på svigermors gryte.
Tankene tok brått en tur innom en sjokkerende, ubehagelig situasjon. Jeg trodde jeg hadde tatt en hel film med mange bilder fra en båt- og hyttetur. Filmen med 36 bilder skulle jeg ta ut for å fremkalle dem. Men så viste det seg at jeg hadde gjort en feil. Jeg hadde ikke tatt ett eneste bilde. Filmen var ikke festet riktig i apparatet. Likevel ble dette ubehaget en god avledning fra i den ubehagelige dunkelyden.
Etter 30 minutter var det dunkende ubehaget borte. Jeg hadde da lært noe om verdien ved å lytte til tanker fra behagelige og ubehagelige minner.
Mange trær tåler sol og storm, og vokser i dybden under harde vindkast. Hva kan vi lære av gamle trær og gamle mennesker?
Dette spørsmål kom opp, da facebook minnet meg om en tekst med bilde fra september i fjor.
På søndag 4.09.2016 var vi på tur i de indre bygder i Aust- og Vest-Agder. Da fant vi fram til ei eik som var ca. 1000 år. Treet har levd nesten like lenge i Norge som vår kristne tro. Vitner ikke det om slitestyrke og livskraft i treet og troen? Er ikke det en innbydelse til å ta bedre vare på naturen vår og vår kristne tro?
En av Birkenes kommunens største severdigheter er den 1000 år gamle Mollestadeika.
Tre km sør for Birkeland sentrum, godt merket med skilt fra rv 41, finner du Mollestadeika i Birkenes kommune.
Med tusen år på bakken, er det Norges tredje største tre når vi går ut ifra tykkelse og omkrets.
Bare ei eik i Ullensvang og ei ved Horten er større. Eika er innhol, men den vokser fremdeles. Holet har en diameter på 1,30 m. Treet har seks store greiner, og krona dekker ei flate på over 200 kvadratmeter.
Ofret øl til eika
Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlig voksekraft og underjordiske vetter til eika. Oldtidsfedrene våre trodde at mannen som ryddet gården fortsatte å leve som ei verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i, ble et fredhellig sted, og trærne som vokste opp på gravhaugen, ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat, melk og øl til eika. Ikke minst var det viktig å gi eika det første ølet som ble tappet av øltønna. Dersom ikke dette ble gjort, trodde folk at trivselen på gården ville bli borte, og at fattigdom og armod ville komme til å rå. Også hvis et vettetre ble skadet, trodde de det kunne komme ei ulykke over gården.
I heftet om Mollestadeika er det gjengitt åtte sagn.
Kilde: birkenes.kommune.no
Tekstvalg og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 5.09.2016
Sommeren synger på sitt siste vers. Høsten høres like om hjørnet.
Innhøstingen av mat til husdyrene er snart i mål. Høsten minner oss også på livets høst. Hvite, grå, grønne og rosa rundballer forteller oss at høstens tid har mange farger. I år har rosa rundballer rusket opp i gamle vaner. Rosa vitner om rause bønder.
Norske bønder støtter opp om brystkreftsaken ved å plassere rosa rundballer langs veikanten, kan vi lese. Det ble bestilt inn rundt 10 000 ruller med rosa plast og alt er utsolgt. Dette blir igjen til cirka 200 000 rundballer som vil prege kulturlandskapet i Norge. Dette skal gi både penger og oppmerksomhet til kreftforskningen. Bra bønder!
Hvordan kan blomster med grått skjegg styrke selvfølelsen hos oss som har grått hår?
Sju grunner til at grått hår er fantastisk i følge sol.no:
1. Grått hår gjør at du ser enda flottere ut. 2. Du sparer penger ved ikke å farge håret grått. 3. Grått hår kan være tegn på god helse, mener noen spanske forskere. 4. Mange finner sølvrevene attraktive på menn. 5. Grått hår er grovere, så du slipper volumløst hår. 6. Folk i alle aldre, kan få grått hår, så det er ikke alltid tegn på alderdom. 7. Grått hår er trendy.
I regn og gråvær kjørte vi av fra veien mot Suleskaret til Øygardstølen eller Ørneredet rett over Lysebotn. Stedet er en støl som er skapt om til en restaurant og et utgangspunkt for en fjelltur til Kjeragbolten. Restauranten henger ut over et fjellplatå som en ørn klar til å fly. Her går mennesker og sauer godt sammen.
Hvorfor hviler sauen på hard asfalt midt i trafikken, når friskt fjellgress frister?
Hvis det ikke er tåke over Lysebotn, er utsikten spektakulær og storslagen. Vi opplevde utsikten både med og uten grå ulldotter som svevde over Lysefjorden og det flate landskapet mellom rakryggede fjell. Jeg snakket med en norsk turist på utsiden av restauranten som hadde opplevd fjell i Italia. De kunne ikke måle seg med fjellene her i Norge, sa han.
Lysebotn og Lysefjorden
Vi gikk ikke inn til Kjeragbolten. Det hadde vi ikke tid eller helse til. Turen går på merket sti ca. 10 km. og det kan visstnok ta fra fem til sju timer tur/retur med en høydeforskjell på 570 m. o. h. I reklamen for Kjerag kunne vi blant annet se en sau som står på steinbolten i Kjerag. Hvordan han har kommet dit, har jeg ikke funnet noe svar på. Jeg sier bare stakkars sau. Fra Kjerag stuper fjellet loddrett ned 1000 m, og basehoppere stuper utfor og svever i luften så jeg blir nesten svimmel av å se på. Vi så en hopper som landet langt der nede på et sted som gjorde oss usikre på hvordan det gikk.
Små varder vitner om mennesker som vil sette spor etter seg i fjellet.
Øygardstølen er utgangspunkt for sauesanking i området. Vi så sauer sige sakte rundt på bølger av fjell for å spise det kortvokste fjellgresset. De følte seg trygge og på hjemmebane både i veigrøfter og på smale, svingete asfalterte veier. De så ikke på bilene som noe truende. Veien inn til Øygardstølen var som en berg- og dalbane på ca. 30 km.
Etter at veien fra Lyse til Sirdalen ble åpnet i 1984, har tilstrømningen av turister økt sterkt. I Rogaland Avis dagsavis i 2015 ble det kalkulert med ca. 70 000 besøkende på ett år. I 2006 hadde Kjerag/Øygardstølen 27 375 besøkende. Vi har virkelig gode grunner til å synge:
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem…
Norske mand i hus og hytte,
tak din store Gud!
Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 6. august 2016
Jeg gratulerer Barnas Dyrepark med 10 års virksomhet. En familietur til Dyreparken på Svennevik i Lindesnes kommune sammen med barnebarn er en dyrebar opplevelse. Barna liker å leke med levende dyr, stryke over den myke pelsen på kaniner, kjele med kattunger og ri på den lille hesten.
Jeg ble igjen fascinert av påfuglene. De flotte, fargerike fjærene på hanfuglene fenger min nysgjerrighet. Halefjærene kan være ca. 1,5 m lange. Når påfuglene føler seg truet og når de angriper løfter de opp fjærene. De ser da ut til å være veldig store. De kan riste på fjærene og lage en høy lyd som virker skremmende og truende. Påfuglens opplevelser av farlige fiender kan altså få fram en vakker, vifteformet hale som skal beskytte dem.
Min kjære badeplass ser vi på bildet. Der badet jeg i går. Plassen er liten og smal, men likevel: Et mini-nes som en lang nese, en odde av stein og gress, et sted for barn å lære de første svømmetak, vann nok til å vaske seg i, vann der fisker har sitt hjem, et utgangspunkt for en svømmetur rundt ei øy, et punkt i min identitet. Snakk ikke ned de små steder. Snakk heller opp de små. Bruk kikkert og forstørrelsesglass så du ser de små, fredelige, idylliske perlene som ligger langt fra Nice og Istanbul.
I går var jeg glad for å være på denne badeplassen fri for skytevåpen, granater, hvit lastebil og stridsvogner. Her opplevde jeg fred på jord. Jeg var trygg, og det var trivelig å leve.
Været er spennende for tida. Ingen trenger kjede seg. Det gjelder bare å leve med i de raske variasjonene mellom mørkeblå skyer og skyfri himmel. Lyn og torden er i dag som et preludium til stille stemninger og varme bølger som skummer varsomt mot sanden. Vi la kveldsturen til stien langs Lygna og sandstranda langs Kvavikfjorden. Det angret vi ikke på.
Kveldsstemning 1 på stien.
Vi ser elva Lygna ved utløpet mot Kvavikfjorden og Hobdenfeltet i bakgrunn og sivet i midten. Stille flyter Lygna.
Kveldsstemning 2 ved elva .
Lygna renner rolig ut i Kvavikfjorden.
Kveldsstemning 3 i vannkanten.
Kveldsstemning 4 på sandstranda.
Nyperoseknoppen vokser til å bli en frukt som kan gjøre deg mer frisk, for nyperoser er fulle av C-vitaminer.
Jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, og jeg har mange gode erfaringer fra Farsund i forskjellige sammenhenger. Men jeg er likevel ikke godt kjent i Farsunds historie. I dag 9. juli 2016 fikk jeg noen nye glimt av Farsund under byvandring på en kaperdag. Her skal jeg bare gi noen få smaksprøver.
Farsunds vekter Elin Salvesen tok oss med i byens historie med vekt på tida etter bybrannen i 1901.
Hvor stor må ei hytte være for at vi kan kose oss med en kopp kaffe på verandaen? Er denne hytta i Korshamn som du ser på bilde 1, stor nok? For oss er den mer enn stor nok til å spise brødskive og potetkake. En slitt benk ute og en benk inne full av gamle, broderte putetrekk gir godt underlag for å sitte både i solskinn og sørpevær.
Bilde 1. Vi fant den lille, gule hytta inne i skogen ved et lite vann som kunne minne om hvilens vann. Den første som hadde skrevet seg inn i hytteboka var Egil Austbø 07.11.15. Han fortalte meg om dette hytteprosjektet en gang jeg traff han i Sørlandsbadet. Egil har ryddet mye i skogen rundt hytta. Takk Egil. Jeg har hørt om store vyer og rykter om framtida knyttet til hytta og sti rundt vannet. Lykke til videre.
Bildet 2. Hytta ligger ca. 200 m fra idrettsplassen i Korshamn. Den korte stunda vi var der, opplevde vi liv og røre i nærmiljøet: Maurtue, innsekter som svermet, bevegelser i vannflaten, en stor måke som landet på en stein og en fugl med bredt vingespenn.
Bilde 3. Korshamn kapell står som et trygt fyrtårn for oss mennesker i storm, i svarte natta og i strålende solskinn. I dag var det godt å sette seg ned i det intime gudshuset til gudstjeneste og se på brudespirea i vinduskarmene og revebjeller foran i kapellrommet. Det var et pust fra Paradis. Jeg takker for Guds skjønne skaperverk og Jesus som livets brød. Vi fikk det servert som Guds ord fra Bibelen og fra Salmeboka ved Bernt Rune Sandrib og Jorunn Moen. Tekstleser og kirketjenere sørget for at rammen rundt gudstjenesten sto i stil til innholdet. Kake og kaffe servert ved utgangen førte til at de fleste stoppet igjen for å slå av en prat og pleie fellesskapet. Takk til alle bidragsytere.
Kunne det være en god ide at enda flere dro av sted på ei mini-pilgrimsreise fra bygd og by, fra hei til hav, til den hvite perla i kommunens havgap? I sommer blir det fire søndagskvelder i Korshamn kapell med mye sang og musikk. Da tror jeg alle stolene i kapellet blir tatt i bruk. Det kan du jo selv finne ut ved å ta turen til kapellet.
