Jeg har kjørt gjennom Åmli mange ganger, og noen ganger har jeg tatt en kjapp stopp.  Søndag 18. juni 2017 ga vi oss tid til å stoppe litt lenger et par steder på begge sider av elva.  Det angret vi ikke på. Jeg ble bevisst at Åmli er en kraftkommune med energi fra kirka og elva.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Veien opp til Åmli kirke var smal og bratt. Godt at vi ikke møtte en eneste bil på den smale veien til Guds hus, og godt at det ikke var vinter og glatt. Kirka var som kirker andre steder i Norge stengt, men takk for at WC var åpent for gjester. Et par hundre meter lenger opp i lia var det en gammel, gjengrodd gravplass.

Åmli kirke er bygget i tre og ble oppført i 1909. Kirka har langplan og 450 sitteplasser. I kommunen bor det 1800.

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.    

Utenfor Elvarheim museum i Åmli ble vi møtt av liv i overflod og levende blomster i mange farger som en kontrast til alt som er gammelt og uten liv. Museet er plassert i det gamle samfunnshuset fra 1925. Museet tar for seg jakt, fangst og høsting i naturen. Du kan se de fire store rovdyrene: Bjørn, gaupe, jerv og ulv. Ingenting av dette så vi på utsiden. Men vi så mot Åmli sentrum, Åmfoss bro og Nidelva som rant stille og brei nedover full av energi. I disse vakre omgivelsene smakte nistepakken nesten bedre enn hotellmat.

Utsikten kledd i lyseblått, grønt, hvitt og  mørkeblått må vi bare nyte.

På Wikipedia leste jeg en interessant nyhet  innen næringslivet. I 2013 var Åmli  vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk.

Åmli kraftstasjon leverer via Agder Energi strøm til 4300 husstander i året. Indre bygder har mye å by på for den som tar seg tid til å se.

Forfatternavnet Engvald Bakkan (1897-1982) fra Åmli husker jeg igjen fra den tida jeg studerte nordisk litteratur. Han ble presentert på studiene i Kristiansand.
         

Trygve Omland

Lyngdal 22. juni 2017.                                                                                                                                  

Vi var på familietur 20. juni 2017 langs Nisser fra Treungen til Fjonesundet på vestsiden av innsjøen Nisser i Telemark kommune. Nisser er en innsjø i Nissedal og Kviteseid kommuner i Telemark. Den er en del av Arendalsvassdraget. Navnet kommer fra gammelnorsk «Niðsær» som betyr «Den nedre sjøen». Kilde: Wikipedia. 

Allerede i fire-femårsalder var jeg med mine foreldre til Nissedal. Min onkel, Alf Rom, skulle vies i Nissedal kirke til Marie Nordal fra Nissedal. Jeg ser for meg at hjemmet til Marie lå i en bakke som er typisk for landskapet her. Det jeg ellers husker fra bryllupsfesten er en lek. En person slipte en gjenstand mot to grytelokk holdt mot hverandre slik at det så ut som en slipestein. Det ga en skarp lyd, og plutselig fikk personen en sprut med vann midt i ansiktet. Slik ser jeg det for meg i dag.

I går nesten 70 år seinere fikk jeg oppfylt en drøm om kjøre på den vestre siden av Nisser. Vår datter Solfrid var sjåfør. Vi kom til veis ende i Fjodesundet. Der var det ei ferje som gikk hver time til østre side av Nisser fra kl 07.00 til seine kvelden. Ferja var vakkert dekorert med typiske trekk fra kulturen i Telemark. Se bildene under:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I Fjodesundet var det kafe med plass til 40 personer, og det var en scene med lysanlegg til opptredener ved artister. På bildet ser vi to personer, jeg og barnebarnet Vibeke, som ikke er artister. Vi nøyde oss med å kjøpe is og koste oss inne og ute. Se bildet:

I dette lokalet kunne de ha selskaper ved konfirmasjon, bryllup, bursdag osv. Jeg blir imponert over den storslagne naturen kombinert med fiks bruk av lokal kultur. På veggen på ei lita bu ved ferja inviterte Maranata til stevne på Seljord Dyrskue.

Utenfor allfarvei finner vi ofte fantastiske, fine kulturperler rammet inne av innsjø, skog og himmel. Jeg elsker å oppsøke de små stedene i vårt vidstrakte land. Kan det komme noe godt fra steder, der få mennesker bor? Ja, bare reis og finn det ut.

Trygve Omland

Lyngdal 21. juni 2017.

Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var der, skriver Knut Hamsun i begynnelsen av romanen Markens grøde som han fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920.

I går kveld 16. juni 2017 rundt kl. 20-21 var vi på kveldstur i skogen bak Oftebro og Akersmyr. Vi hadde tenkt å gå i retning Akersmyr. Men så kom det en ukjent mann ut av skogen på en sti bak Oftebro. Han sa at det var mange stier inne i skogen. Vi valgte da en bratt sti inn i en skog som var ukjent for oss. Jeg ble overrasket, da jeg så store, tykke, gamle grantrær dominere området. Grantrærne slapp inn litt lys, så jordsmonnet noen steder var kledd i grønt gress med en og annen blomst iblant. Hvem har plantet disse digre trærne? Når ble de plantet? Skal dette område bli tomter for bebyggelse i framtida? Spørsmålene står i kø.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å komme ut av skogen gikk vi på en sti i retning Akersmyr. Fort kom vi inn et kupert landskap som var snauhogd og beplantet med edelgran til juletrær og pyntegrønt. Lyder fra brekende sauer fylte lufta med liv. I det fjerne på et høydedrag så vi en gruppe sauer som gikk og spiste gress mellom små, edle  trær. Sauene er av en spesiell slag som hindrer at små, spirende grantrær blir overvokst og kvelt av andre trær og busker. De spiser ikke grantrær og ødelegger dermed ikke juletrærne. De får  dermed  vokse opp fritt i et åpent landskap.

Kan dette bli et velkomponert juletre i 2017?
 

En sau rusler alene rundt under det lave kveldslyset. Bjeller klinger og ringer.

I kanten av skogen står ei vekt som skal veie sauer, tenker jeg, og går glad videre uten å veie min tunge kropp.

Skogen vi gikk i, var fattig på blomster, synes jeg. Men jeg tok bilde av ei klynge med hvite blomster som jeg ikke vet navnet på. Selv om de var korte, små og navnløse for meg, lyste de opp i landskapet mellom de grønne trærne. De små kan være lette å tråkke ned. Men har vi  ikke lært noe av Einar Skjæraasen om å ikke trø i graset, om å være varsom med de små spirene, ?

Du ska itte trø i graset sier Einar Skjæraasen eller i blomstene, sier jeg.

Området mellom boligfeltet i Hagekleiva og fjellknusingen nær Herdal  ser ikke vakkert ut ved første øyekast. Men går vi langsomt på veien og tar noen avstikkere, kan vi få oss mange overraskelse. Kom og se. Jeg fant, jeg fant, jeg fant noen flotte blomster. Det er som et eventyr. Askeladden ser og tar med seg det som mange overser og går forbi.

Navnet stemorsblom finnes også i flere andre europeiske språk (bl.a. tysk). Planten har fått sitt norske navn etter dens utseende. Dersom en nøye studerer stemorsblomen, vil en se at de to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre, og at de kun er festet sammen på ett område (en stol). Tidligere ble et slikt par av kronblader ofte sammenlignet med to stedøtre som måtte sitte i lag på den samme stolen og som bare fikk ha på seg blått. De to midterste (og sidestilte) kronbladene er de ekte døtrene som hadde på seg litt finere klær og de får sitte på hver sin stol (hvert kronblad). Nederst er stemoren selv som har en gul, flott kjole (det femte og siste kronbladet). Stemorsblom, og varianter av dette navnet, er vanlig kjent de fleste steder, men er sannsynligvis innført utenfra i relativt ny tid. Det latinske navnet tricolor betyr trefarget.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Navnet natt og dag, med varianter, er kjent fra alle fylker sør for Trøndelag, og i flere fylker er dette navnet dominerende. Det har sin forklaring i blomstens farger, fra den lyse (gule) dagen nederst til den mørke (lilla) natten øverst. Sitat fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Stemorsblomst

Hvis du har noen opplysninger om blomstene nedenfor, er det fint om du deler dem.

God tur på den gamle hovedveien.

Trygve Omland

Lyngdal 15. juni 2017.

I dag 7.05.2017 gikk søndagsturen til vakre Vatland i Kvås. Vi var der også den 28.09.2010 da dette bildet ble tatt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Landskapet rundt Vatlandsvannet vekker gode minner. Jeg mener at jeg var der allerede  i slutten av 1950-årene på speidertur. Jeg ser for meg i fantasien et bål nede mot Vatlandsvannet. Det er som jeg føler stemningen med sang og grilling i en skumringstime.

I voksen alder var jeg på hesteslepp på Vatland for mange år siden.

Hesteslepp på Vatland var en folkefest fylt med spenning og hester som spratt og spente.

Føllet finner fort fram til en næringsrik kilde.

Ved Vatlandsvannet i dag kan jeg sette meg ned, spise niste og beundre vannet og naturen rundt. Et par postkasser på veggen vitner om at det bor folk i nærheten. Mange steder langs vannet går det sideveier inn til hytter.

Her ser vi over vannet til  den andre siden  der bilveien er.

Bevere har gjort innhogg i et tre noen få meter fra vannet, hvor det er bratt og steinete. Bildet er tatt 7.05.2017.

Fuglene har tilbud om bolig i hytteområdet, sannsynligvis gratis til bruk. På vannet seilte mange canadagjess rolig rundt. Bildet er tatt i dag 7.05.2017.

I skogen ved Vatlandsvannet står det et par trær som en portal inn til Guds vakre landskap. Bildet er tatt 28.09.2010.

Jeg håper det blir flere fine fotturer langs Vatlandsvannet en gang i framtida.

I boka KVÅS Gard og Folk fra 1989 av Oddleif Lian  leser vi om brn 2 på Vatland med Norges Bebyggelse (1957) som kilde:  Andreas Vatland hadde på denne tid hest, 5 kyr, 3 kalver, 8 sauer, foruten høns og gris.

Alt dette dyrelivet er bort nå, og mye mer av hus og heim er forsvunnet. Gården til Andreas var på 23 dekar dyrket mark og ca. 200 dekar vedskog. Endringene er enorme på Vatland og mange andre steder fra 1950-årene til i dag 60 år seinere. Men enda hogges det ved, mens de dyrka markene ligger der som minner om gårdsdrift i gamle dager. Synlige og usynlige hytter sett fra bilveien vitner om velstand og nye ferievaner. Kan det igjen komme tider da menneskene spør etter matjord og mat? 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mai 2017.

Eiendommen Epledal ligger i et naturskjønt område i ved Grønsfjorden i Lyngdal. Huset på eiendommen kan leies og er et flott feriested. Løa skal brukes til Naturskole, møter og andre arrangementer. Epleboden er til bruk som kystled og ligger innenfor skjærgårdsparken. Eiendommen eies av Skogselskapet i Agder. Sitat fra: http://www.skogselskapet.no.

Vi var i Epledal søndag 30. mai 2017. Bilveiene dit er smale. To ganger på turen måtte jeg bakke fordi to biler ikke kunne passere hverandre. Men da vi kom fram til Epledal, glemte vi veien i møte med vidunderlig vakre plener og stier kledd i grønt, gult og hvitt. Sollyset lekte mellom stammer av sjeldne trær, og harde steingjerder var myke av mild mose. Bekken sang, hoppet og løp som en glad vinner i høydehopp eller maraton. Jeg føler trang til å gi noen smakebiter av stemningene i Guds storslagne storstue mens vi venter på sommerfesten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

No livnar det i lundar,

no lauvast det i li,

den hele skapning stundar

no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar,

med lengting liv og song,

du spår at Gud oss lagar

ein betre vår ein gong.

Elias Blix, 1. og 11. vers.

Bilder og valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 1,. mai 2017.

I påsken 2017 gikk vi tur fra toppen av Osestadbakken og inn på Bjellandsveien som går til Bjellland gård og Haugdal. Vi har gått tur her før – for et par år siden. Se trom.blogg.no Reiser i opplevelser 31.05.2015.

Hvordan blir denne veien i framtida? Kan vi gå der når den nye firefeltsveien kommer?

Ved siden av Bjellandsveien så  vi en tunell, en sprekk mellom digre steiner. Her kan vi tenke tilbake til tiden da steinene ble plassert her av naturens egne krefter. Tunge steiner har rast ned fra mektige fjell, tenker jeg. Is og is-smelting har jobbet med fjellene og formet et variert landskap som vi kan leke i eller bare like.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gåturen langs det langstrakte Bjellandsvannet eller Osestadvannet er rik på opplevelser. (Jeg er ikke sikker på hva vannet heter.) Jeg blir fascinert av de bratte fjellene, formasjonene på de store steinene i steinrøysene, den grønne, myke mosen som kler de grå, harde steinene. En stein ute i vannet ser ut som en elefant på vei ut i det våte element. Fantasien får god næring i naturen.

Ser du elefanten i vannet?

Se bildet under av mosen som gjør flater av hardt fjell til myke plener. Landskapet langs veien var som en oase for mosen. Den grønne mosen som vi tråkker på, er undervurdert som myk verdi. Jo mer mose det blir i plenen, jo mindre blir det å slå. Lenge leve mosen. Mosen på trærne langs veien forteller at her har landskapet fått leve sitt eget liv lenge uten å bli forstyrret av mennesker.

Mitt tips til tur er: Gå langsomt en tur på Bjellandsveien før E 39 kjører over deler av veien og lager mer støy i stillheten.

Lyngdal 20.04.2017.

Trygve Omland.

Kona og jeg bestilte en gang leie av ei hytte på Hermon Høyfjellssenter. Da vi kom fram, var senteret overfylt. Vi måtte ta den første overnattinga på Hallingskarvet Høyfjellshotell som lå like ved hovedveien. Hermon lå inne i skogen et godt stykke fra veien, og der solgte de ikke alkohol, men der var det fullt av gjester. Hotellet ved veien så det ut til å være lite folk på, selv om de solgte alkohol. Hermonsenteret var et populært reisemål i mange år for Lyngdal pensjonistforening, da min mor levde. Hun gledet seg alltid til å komme til Hermon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet er tatt fra http://www.hermonh.no/

Hermon Høyfjellssenter feirer i år 40 år. I motsetning til Hallingskarvet Høyfjellshotell som har gått konkurs flere ganger, har Hermon Høyfjellssenter aldri hatt negative tall i følge styrer Ruth Håtveit. Hermonsenteret har alltid vært et alkoholfritt alternativ.

–        Det er superviktig å være rusfrie. Den dagen det blir noe som helst alkohol her, har ikke vi mer her å gjøre. Vi skal ikke støtte den med en dråpe. Her er jeg veldig svart-hvit, sier Ruth som selv har erfaring med alkoholikere i familien.

Vi fikk høre at vi lå altfor langt fra veien, og at det ikke var mulig å drive alkoholfritt, sier Ruth i avisen Vårt Land 31. januar 2017.

Leder i Norske Misjonshotell og gjestehus, Per Steinar Krogstad, karakteriserer Hermon Høyfjellssenter som organisasjonens flaggskip. Senteret har opptil 90 prosent belegg, noe som nesten er umulig. Ekteparet Arne og Ruth Håtveit sier at de må ha et kall for å drive senteret. Som medlem i DNT Edru Livsstil håper jeg at dette alkoholfrie alternativet blir ført videre.

Kilde til mer informasjon: Vårt Land, 31.1.2017.

Trygve Omland

Lyngdal 31.01.2017.

Pinnebrød prøvde vi å lage som unge gutter på tur til Jovannet i Lyngdal for ca. 55 år siden. Vi kom oss ut på en flat, hellende stein i Jovannet. Der laget vi et bål som brant ned til glør. Vi viklet deig rundt runde stokker uten bark på, og så holdt vi pinnene med brød over levende glør. Brødet var som en ål eller en orm. Jeg kan ikke huske om vi hadde en oppskrift å gå etter. Jeg tror prosessen med å steike var like spennende som å smake og spise pinnebrødet. Iallfall ble minnet om pinnebrødet godt å tygge på selv om pinnebrødet kanskje ikke var av topp klasse. Det er visst en kunst for amatører å unngå at brødet blir svidd og svart. Nå kan vi bare gå inn på internett for å finne en oppskrift. Det synes jeg ikke høres gøy ut. Pinnebrød må ikke være perfekt for at det skal bli en prisverdig opplevelse.

Husfarskole i Jovannet.

Gutter på tur.

Fra venstre: Trygve Vintland, Arnold Hagen, Trygve Omland og Roald Rom.

Bildevalg og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 11.10.2016