Gammelt og nytt på Rom i Lyngdal 1988 og 2013

 

 

Rom i Farsunds Avis sept 1988 og i 2013

Vi flyttet til Rom i Lyngdal sommeren 1988. Derfor var det interessant for oss som nye innflyttere å se hvordan Rom ble presentert i Farsunds Avis (FA). Jeg så igjennom FA for september 1988 den 22. oktober 2013. Et brospenn på 25 år kan være spennende å se på.

Jeg fant lite stoff om Rom i september sett i forhold til september og oktober 2013.

COOP obs

Lørdag 19. oktober 2013 ble åpningen av COOP obs presentert i FA med overskriften: Millionhandel ¤ 4.200 innom på Obs første dag.  Det varsler en voldsom endring av livet på Romssletta. Høsten 2013 har lokalavisen FA hatt mange store reportasjer om den raske veksten med handelsbygg på Rom. 

Lyngdalshallen

Bjørn Seland som ønsket velkommen til Obs, var også i front på Rom i 1988. Han var avbildet i FA foran den nye Lyngdalshallen på Rom den 16.09.88. Overskriften fortalte at ivrige dugnadsdeltakere skapte pengeproblemer. Byggekomiteen måtte be formannskapet om forskuddstildeling fra neste års budsjett for å følge opp en godt koordinert ledelse og en imponerende dugnadsånd, skrev Kåre Svendsen. Man lå omtrent to måneder foran fremdriftsplanen når det gjelder de bygningsmessige arbeidene.

Å bedehus

Alt er ikke i forandring på Rom. Jeg valgte en tilfeldig annonse i FA 09.09.1988 under religiøse møter. Der leste jeg at Terje Fossdal, og Berit og Agner Gjertsen skulle delta på Å bedehus. Det samme kunne ha stått i FA høsten 2013. Det får meg til å tenke på et ord fra Bibelen: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebr 13,8.

En liten notis i FA den 30.09.1988 viser at noe er som er før og noe er nytt. Misjonsfest på Å bedehus med misjonærbesøk, tale og sang, leser vi Det er som nå, bortsett fra at det er få misjonærbesøk nå. Men endringer merker vi enda når det skrives at festtalen skal holdes av en ung rektor fra Kvås Folkehøgskole og Lyngdal blandakor skal synge. Disse to institusjonene har lagt inn årene.

Bygdetun og museum

Viss jeg bruker Rom i vid betydning, fant jeg to viktige oppslag til i FA. Klokkergården blir regulert, sto det i en overskrift 22.09.1988. Reguleringsplanen omfatter området som skal gi plass for kommunens bygdetun. I dag høsten 2013 er det i gang en prosess som skal føre til at Lyngdal landbruksmuseum skal flyttes til en bygning som Dyrskuet eier. Lyngdal kommune bør nå satse på å markedsføre Bygdetunet, Landbruksmuseet og Lyngdal kirke som en severdig pakke til bruk i undervisning i barnehager og skoler, og som et opplevelsestilbud til turister.

Radio Lyngdal

Den andre viktige veksten på Rom i 1988 sto omtalt i FA den 22.09. Radio Lyngdal gjør klart for prøvesendinger, kunne vi lese, og radioen er antageligvis på lufta i løpet av november måned. Radio Lyngdal representerer lokal og stabile kommunikasjon mellom beboerne i kommunen og langt inn i andre kommuner. I år begynte ny redaktør, Stein Helge Nilsen. Birger Galdal sluttet etter å ha styrt radioen i mange år med stort engasjement. Krambua i Nygård var før et lokalt møtested bl a for elever ved Å skole. Nå dekker Radio Lyngdal i Krambua et sterkt behov for lokal kommunikasjon i en globalisert verden. Det er en utfordring å finne sin plass i mangfoldet i media i dag og få kontakt med alle aldersgrupper.

Trygve Omland

6. mars 2014

Petra Rom mellom Lyngdal og Amerika

 

 

Den amerikanske byen

Under planarbeidet for Lyngdal for noen år siden ble Rom kalt den amerikanske byen. Ved første øyekast kan det virke tullete. Tøys, vil noen si.

Men har det likevel noe for seg å tenke på trafikken mellom Amerika og Rom. Hvor mange reiste over der fra Rom? Jeg vet ikke. Men jeg husker at Amerika kom sterkt inn i min barndom og oppvekst. Jeg lærte litt engelske av Petra Rom før jeg var seks år. Hun var utdannet sykepleier og hadde praksis Amerika. Thorvald Hagen forteller at hun var flink til å dele sin kunnskap om helse og sykdom. Jeg minnes at det ble sendt bud etter henne når det trengtes nattevakt over de som lå dødssyke. Når noen døde i heimen, og det gjorde de aller fleste, sendte de bud på Petra, forteller Thorvald.

Som ung pike kom Petra Rom med i den evangeliske frikirkevirksomheten i Amerika. På et omkring sytti år gammelt bilde tatt under et bryllup i New Jersey finner vi Petra Rom blant medlemmene av sangkoret. Allerede den gang lot hun sin stemme høre i forsamlinger.

Siden 1919 har Petra hatt sitt hjem på Rom i Lyngdal. Dit kom hun og mannen Hans. De ble gift i USA, og her drev de sin store og fine gård. Petra forteller videre. For min del har jeg ikke vært forkjølt siden jeg var i Amerika. Altså for 62 år siden.

Kilde: Farsunds Avis 1981, da Petra var 90 år, altså født i 1891.

Trygve Omland

5. mars 2014

Min barndoms badeplass på Rom i Lyngdal

 

Haijehølen

Haijehølen ved den gamle “europaveien” på Rom var Sørlandsbadet for meg i oppveksten på bondebygda. Jeg kunne gå svett fra arbeidet med høyet over jordene eller sykle en snarvei og hoppe ut i bassenget gratis. Steinbroa som er et smykke for badeplassen, bærer nå tunge biler inn i en ny tid på Rom. Men badeplassen flyter ikke bort med tida og elva. I min oppvekst var det en ekstremsport å gå med en tung stein på bunnen av Haijehølen fra den ene sida til den andre. Steinen skulle hindre oss fra å stige opp så lenge vi klarte å holde pusten. Enda flyter Litleåna som Melodi Grand Prix “La det svinge”. Klarer vi å følge med i svingene inn i en ny tid? Eller blir vi for store til å bade i vår barndoms lille dam i den lille elva? Hvordan blir framtida for Haijehølen badeplass?

Trygve Omland

5. mars 2014

Husmannsplasser på Rom i Lyngdal

 

Husmannsplasser på Romsmoen i Lyngdal

Husmannen Gunder Einarsen  hadde i følge et brev ryddet plass på lyngsmoen, Romsmoen.

En annen plass på Romsmoen var Hauskaret som lå i nærheten av de gamle potetkjellerne på bnr 1, Rom vestre nå. Her bodde midt på 1700-tallet ei eldre, ugift kvinne. Husene på Romsmoen besto av ei lita stue med loft og to vinduer med ei forstue i østre ende tekket med ?tåge? (bjørkenever) samt tre små torvskjul.  

Enka Berte Kiddelsplass bodde på en husmannsplass i ved skifte i 1745.

I 1778 bodde det en smed her.

På 1700-tallet var det flere husmannsplasser.

Det kan se ut som plassen rundt Vestre Rom ble avfolket på slutten av 1700-tallet.

Kilde: s 302-303 O. Lian Lyngdal II Gard og Folk

Jeg tar gjerne imot mer informasjon.

Trygve Omland

Blogg onsdag 5. mars 2014

Gårdsdrift på Rom i Lyngdal i 1950-60-årene

 

Bildet: Tørt høy skal inn i låven på Rom i Lyngdal.
Fra venstre Bjarne Rom, Olene Rom, Andreas Omland og Trygve Omland på høylasset. Hesten Blakken drar lassset.

Bildet er vel fra slutten av 1950-årene.

 

Fra hester til maskiner

*    Mine foreldre kjøpte grn 156 brn 1 den 4.01.1950.

*      Areal dyrket mark var 18 dekar i 1950.

*      Mine besteforeldre og mine foreldre bodde i hver sin ende av huset.

*       Tre generasjoner bodde sammen, jeg, mine foreldre og mine besteforeldre.

*       Begge foreldrene måtte arbeidet både på gården og i et annet yrke.

*      Pappa hadde i 1953 andelsbrev i Lyngdal Meieri for kr 35.

*       I fjøset 1957 hadde vi tre kuer, kalv, hest, gris, ca 15 høns, 1961 fire kuer.

*       Hestene Blakken og Møller var arbeidsdyr som dro tunge lass. Vi brukte dem ikke som ridedyr.

*       Det meste av høyet tørket vi på hesjer eller rett på marka.

*       Vi leide M. Håland med traktor og A. Lindland med skurtresker. Tidligere måtte man stå tidlig opp for å slå gresset med hest og slåmaskin.

*       Før vi fikk melkemaskin, melket vi med hånd. Det var et krevende fagarbeid og tungt.

*       Gjødsel og dyrepiss lesset vi med greip og pøs i ei kjerre.

*       Slåttegraut var en feststund da høyet var i hus.

*       Rester etter tobakksplanter i taket i løa vitner om en tid med mindre kunnskap om farene ved nikotin.

*       På gården markterte vi julehøytiden med juletre i fjøset og nek til fuglene i et tre ute.

Dette er bare en kort oversikt noe av det slitsomme og spennende livet på gårdsnr 156 brn 1 i 1950-60-årene. Jeg kom til denne gården da jeg var nesten 6 år i 1950. Det var en rikdom å vokse opp på en liten gård. Livet var variert og lærerikt.

Trygve Omland

4. mars 2014

Husdyrhold på Vestre Rom grn 156 i Lyngdal

 Hvordan har utviklingen vært  for husdyrholdet på Rom i Lyngdal  i løpet av  345 år?

Hva kan vi lese ut av denne oversikten fra 1669 til 2013?

1668: 2 hester, 21 naut, 24 smaler. Sum: 47.

1802: 3 hester, 15 naut, 30 små krøtter. Sum: 48.

1939: 3 hester, 33 storfe (derav 21 kyr), 5 sauer og lam,

1 geit, 9 kaniner, 56 høns og kyllinger. Sum: 42

(+65 kaniner, høns kyllinger).

Her er ikke antall rev (pelsdyr) tatt med.

1959: 2 hester, 14 storfe (derav 10 kyr), 3 sauer og lam,

13 griser, 150 høns og kyllinger. Sum 42 (+150 høns og kyllinger).

2013: Steffen Fidjeland har ingen hest, men ca 85 husdyr.

 Lyngdalskua er nå død og fortid.

Ser jeg utover Romssletta fra vårt hus i Høylandsveien 11, teller jeg ca 15 gårder før.

Kilder: O. Lians gårdshistorie og samtale med Steffen Fidjeland

Jeg tar gjerne i mot informasjon som tillegg eller korreksjon.

Trygve Omland

4. mars 2014

Binæringer for bønder på Rom i Lyngdal

 

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

Hva slags binæringer og biprodukter hadde bøndene på Rom i Lyngdal før?*

*  Perlefiske i Lyngdalsvassdragene kan være en mulighet tidligere.

*      Skysstasjon.

*   Gjestgiveri?

*     Pelsdyravl hos Lehne i slutten av 30-årene og Akersmyr. Reinert Rom med revmat fra byen. Thorvald Hagen ca 12 år flekket sild til revemat.

*      Biavl har billig råstoff, godt salg og bra priser: Fidjelands hadde bikuber langs E 39 på et høyere platå nær huset de bodde i.

*      Gartneri: Grønnsaker, poteter, tomater, agurk.

*      Frukt- og bærhage: Moreller, jordbær, bringebær, epler, plommer, tyttebær, rips, solbær.

*      Blomsterhage?

*      Kjøkkenhage: Nepe, kålrot, gulrot, løk.

*      Vedhogst og tømmerhogst.

*      Transport med lastebil og drosje.

*      Mange slags andre yrker utenom gårdsdrift kunne nok også tas med…

Bildet: Jeg sitter i fanget til min morfar, bestefar, Reinert Ludvig Berager Rom foran en stor haug med kløyvd ved.

Bestefar hogde mye ved, og han var svært nøye med å lø veden rett etter mål.

På smale vedstykker hogde han av barken på to sider slik at veden skulle tørke godt.

Vedhogst var viktig til privat bruk og til salg. Bestefar hodge ved bl a i Statsskogen ovenfor Hagekleiva.

Bildet kan være fra slutten av 1940 årene. Jeg er født 14.01.1944.

Du som leser dette, kan sikkert føye mer til?

Trygve Omland

10. mars 2014

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-language:EN-US;}

 

Lokal mat på Rom i Lyngdal 1950-årene

 

 

Lokal mat på Rom i Lyngdal

Hva husker jeg om lokal mat på Rom fra oppveksten i 1950 årene?

·        Kjøttsuppe med klimper, makrellsuppe, sylta makrell, kjøttkaker med poteter og ertestuing, morrpølse, middagsrester.

·        Flesk, kjøtt og fisk som lå saltet i tønner i kjelleren.

·        Hermetiserte modeller, plommer og pærer på norgesglass.

·        Kål, kålrabi og gulrøtter som ble dyrket på gårdene.

·        Rå saft av blåbær og tyttebær, ripssaft, og rips kokt til saft.

·        Syltetøy av rips, tyttebær og blåbær som vi plukket selv.

·        Selvplukkete jordbær.

·        Flatbrød, potetkaker, lefser som ble lagt på gårdene.

Du som leser husker sikker mer. Hva spiste du i 1950- årene?

Trygve Omland

Skal fortida forme framtida på Rom i Lyngdal?

 

Framtida på Rom i Lyngdal viser fortida?

?Alle minner er fremadrettet, de handler egentlig om fremtiden, ? skrev en klok mann. Vi som har vokst opp på Rom i Lyngdal har mange minner og rike røtter, og vi ønsker at fortida skal være med å forme framtida.

Lyngdal handelspark er et nytt begrep i landbruksområdet på Rom. Det blir nok ikke skapt grunnlag for mye smørproduksjon på matjordene her lenger. Butikkene på Rom må vel spe på med smør fra utlandet. Mangel på smør er et signal om at landbruket må styrkes fra fjord til fjell. Vi må stikke fingeren i jorda og spørre hvor vi kommer fra. Fortida fortjener en plass i framtidas handelspark.

Siden begrepet park er kommet med som en del av navnet på det nye næringsområdet, må vel det åpne for grønne områder. Jeg håper at handelsnæringen på Rom gir plass til hager med frukttrær og all?eer med trær som har røtter fra Rom. Alleen Senter trenger en all?e med grønne trær, viss ikke navnet blir endret til Rom Senter. Grantrærne ved det gamle gamlehjemmet på Rom er grunn god nok til å plante noen grønne, glitrende ?lys?. Eller betyr park kun asfalt smurt utover matjorda, så det blir plass til noen bilparker?

Jeg har mange ønsker for den nye parken på Rom. La de små gårdsbrukene med kuer, kalver, hester, høns og griser utfordre fantasien når nye møteplasser for barn skal skapes i handelsparken. La steingjerdene ? slitets steiner ? bli synlige mellom bygninger fra to til seks etasjer. La sagbruket som var på Rom før få fortelle om tømmerhogst og husbygging fram til vår tid. La noen grinder eller leder minne oss om stengsler langs den gamle postveien. La torg og hagesenter med kortreiste blomster, busker, bær, frukt og grønnsaker minne om Hagens og Lehnes pionerarbeid. La den fargerike fortida blomstre mellom butikker, bussterminal og blytunge bygg.

Graver vi i gamle papirer, finner vi omtale av fiskeri, kvernsted, potetkjeller, badstue, buvei og kirkevei. Arkeologene har gravd i matjorda og funnet spennende spor av liv langs Litleåna. Her er mange muligheter til å gjøre minner om til fremadrettete fargeklatter i et nytt kulturlandskap.

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar sa i følge Farsunds Avis 7.12.2011 om lyngdøler: ?De har ikke vært spesielt flinke til å ta vare på det gamle.? 

Viss det er sant, skal det være sant i framtida? Minner handler egentlig om framtida.

Trygve Omland   

Arkeologiske funn på Rom i Lyngdal

 

Arkeologiske utgravinger på Rom

1.     Spor fra vikingtida. På Romsletta er det funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Funntetheten tatt i betraktning, kan tiltakshaverne ifølge Fayej få en svært dyr utgravning på hendene?.

Kilde: Steinalderen iblant oss av Pål Nymoen, publisert 03.02.11 på Internet.

     2.  Yngste bygg i låna på Vestre Rom i slutten av 1600-talletDet eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig.De to andre bygningene ? årestua og fjøset ? bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av. Kilde: Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar

3.     Et langhus i Lyngdal i 1871

http://photos1.blogger.com/blogger/5050/380/320/sandvatn.jpgDa antikvar Nic. Nicolaysen i 1871 var i Lyngdal i Vest-Agder for å undersøke gravhauger, benyttet han anledningen til å studere tre bygninger i gamletunet på Vestre Rom. Han oppfattet disse bygningene som de eldste i området, og som de eneste ?der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning?. I Fortidsminneforenings årsberetning for 1871 gir Nicolaysen en bygningsarkeologisk beskrivelse av bygningene på Vestre Rom. Det dreier seg om et langhus eller, rettere, ei lån med tre hus plassert tett sammen, gavl mot gavl. Beskrivelsen er interessant fordi den bidrar til å tette lakunen mellom den forhistoriske langhustradisjonen og skikken med sammenbygde hus i nyere tid, som i Vest-Agder først og fremst kjennes fra Lista og innlandsbygdene i Flekkefjord og Sirdal. (Utdrag).

 

    4.  Uvanlig middelalderbygning på Romsletta

Zanette Glørstad

Funn av en uvanlig middelalderbygning på Romsletta i Lyngdal sommeren 2012.

Kulturhistorisk museum: et stort område på Rom, nordøst for Lyngdal sentrum. På den høyeste hellingen i dette bølgende åker-landskapet ble det funnet levninger etter et 8 x 16 meter stort treskipet hus, med usedvanlig kraftige, doble veggstolper.

en C14 ? datering plasserer bygget i tidlig middelalder, ca 1000-1200 e.kr. Det er ikke kjent andre liknende funn, og byggets

funksjon er ukjent. Både stolpenes størrelse – samt at de er doble – indikerer imidlertid at det har hatt en massiv takkonstruksjon, muligens med to etasjer. Det er usikkert hvorfor man har valgt å oppføre bygget som et treskipet hus, og benyttet den da ?gamle? skikken med takbærende, jordgravde stolper i midten. Finnes det

paralleller til dette, og hva kan huset har blitt brukt til? I innlegget vil bygget og mulige tolkningsforslag presenteres nærmere?

Kilde: http://www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2013/bilder/program_main2013.pdfS e:www.khm.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/gjestefo..

 

    .

 
5. Konklusjon på Romsåsen. Det ble ikke registrert synlige fornminner i det aktuellle området ved den visuellesynfaringen. Østre deler av boligfeltet ligger under bergknausen hvor gravfeltet med id: 3421ligger, og planleggingen av dette boligfeltet må ta hensyn til fornminnets beliggenhetn ndgsiktlinjer.Kristiansand07.05. 2010Ann Monica Jensen Bueklev

 

Trygve Omland Blogg 4. mars 2014