trom

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne hytta på Birkestøl brukte jeg mye i min oppvekst sammen med familie og kamerater.

Underveis til Birkestøl har jeg passert Store Nenningsland i Lyngdal mange ganger i min oppvekst og siden. Mange minner dukker opp. Jeg vil del et par av dem, og gi noen glimt fra en tida det var faste beboere i husene. Nå er gårdene på Nenningsland i hovedsak sommeridyll og fritidsboliger.

Da vi som unge var på overnatting i hytta på Birkestøl, hente det at vi var nede ved bekken fra Jovannet og bekken nedfor huset der Olav Nenningsland bodde fra 1932-1960 for å lystre og stikke aure. En gang var vi sammen med Martin Birkestøl. Vi tok da en snarvei slik at vi ikke skulle bli sett av Magnus Nenningsland som ikke likte denne måten å fiske på. Men vi var så uheldig at vi møtte nettopp Magnus ved broa over bekken fra Jovannet. Magnus hadde nok rett i sin skepsis til vår måte å fiske på. Det var kanskje ikke helt lovlig.

Da vi gikk forbi Nenningsland der Olav og Anna Nenningsland bodde, ble vi imponert over den helårsgrønne granhekken rundt hagen og huset. Olav klippet hekken som det skulle være håret til kongen. En ung gutt mistet en gang ei slipsnål i hekken som vi aldri fant igjen.

Navnet Nenningsland kan betyr driftig eller virksom, eller det kan komme fra mannsnavnet  Nennir, fra Sverige Nænnir, fra Norge Nanni. Lokal uttale er nænneklann.

I 1838 ble fellesskapet på Nenningsland utskiftet ved overskjønn. Gården ble da delt mellom tre eiere

I 1666 var folketall i Nenningsland brn 2 oppsittere m/2 sønner, i alt 4 mannlige personer, i 1801 var det 2 husstander med 8 personer, i 1835 var det 3 husstander med 12 personer, 1900 var det 3 husstander med 15 personer, i 1960 var det på Nenningsland og lille Bjodland (Åsan) til sammen 14 personer.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Slektsforskning viser at et ektepar på Nenningsland fikk sju barn, og et annet ektepar fikk elleve barn og seks av dem reiste til USA. Nenningsland ble da sterkt knyttet til USA i løpet av 1800-tallet på grunn av mange barn og fattigdom.

Nenningsland brn 2 skjøtet Jakob Fidja i 1810 til Ole Tollaksen Homeland, gift i 1793 med Berte Malene Legsdtr Eiesland. De fikk sju barn, en flyttet til Tromøy i 1826, en dro i 1849 som gift til Amerika, en døde samme år som hun ble født, en ble gift to ganger, en druknet under bading i 1834 ca 16 år gammel.

Vi hopper til Ole Villum Tobiassen Nenningsland f.1829, d. 1919 (ca 90 år) og Åse Tobine Eilertsendtr Fladen f.1844, gift 1863 (ca 19 år) fødte 11 barn, 6 dro til USA. Det ble etter hvert hardt å klare seg økonomisk med så mange barn. Ca 1890 gikk gården på auksjon. Auksjonsskjøten var på 1 700 kr. Den yngste dattera ble født i Herdalen i 1890. Ole døde som fattiglem i 1919.

Husdyrhold, årlig utsæd, arealer:

–          I 1668 var det 1 hest, 10 naut, 12 smaler, 3 og 3/4 tønner korn.

–          I 1866 var det 8 kyr, 6 sauer, nesten 4 tønner korn, 6 og en halv tønne poteter.

–          I 1875 var det 1 hest, 14 storfe, 10 sauer, over 6 tønner korn, 10 tønner poteter.

Nenningsland hørte til Opsal skole i Bjodland krets. Fra Nenningsland og Birkestøl var det kun en lang sti over heia til skolen. Fra 1890 til 1920-årene var det mange elever på Opsal skole. Det varierte mellom 30-40 elever hvert år. I 1930-årene var elevtallet nede i 8-9 elever, og det var udelt skole. Et par år etter krigen i 1940-45 var det todelt skole med opptil 20 elever. Ingen av beboerne på de fire gårdene på Nenningsland og Birkestøl etter krigen hadde barn. Bjodland krets holdt lengst på nynorsk som hovedmål i Lyngdal, helt til 1964.  Da Å skole i 1966 ble en sentralskole, ble Opsal skole nedlagt.

Nenningsland kvinneforening ble startet høsten 1926. Åtte kvinner var med i begynnelsen. De kom fra Høyland, Nenningsland, Birkestøl og lille Bjodland (Åsan). Da ei bok om misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år kom ut i 1946, hadde foreningen vært opp i 15 kvinner. Jeg tror foreningen arbeidet for Finnmarkmisjonen som senere fikk navnet Samemisjonen. Når foreningen ble nedlagt, vet jeg ikke. Jeg tror også det var husmøter på Nenningsland.

Endringene på Store Nenningsland viser endringene på heiegårdene i hele landet.

Kilde for uten meg selv:

Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år. Hj. Svennevik og E. M. Wåkseland, Flekkefjord 1946, s. 113.

 250 år med skole, Lars Røksland, Lyngdal kommune 1989, s.86-87.

Lyngdal III Østre del GARD OG FOLK, Oddleif Lian, Lyngdal kommune 1986, s. 527-528 og 535-537.

Trygve Omland

19. august 2014

Da vi var inne i tunnellen til fiske- og laksetrappa søndag 17. august 2014, møtte vi mange kjente.

Gjennom et vindu i laksetrappa så vi en skadet fisk svømme i brunt vann. Vi fikk høre at vannet skal bli mindre brunt senere og mer opplyst, slik at vi lettere kan se fisk.

Ved inngangen til tunnellen kjente vi  lukten av nystekte lapper. De smakte godt.

Her kan laksen starte på sin reise til Hægebostad der ordfører Ånen Werdal står klar med ny fiskestang og fangst i blikket.

Se midt i bildet. Der er inngangen til tunnellen og fisketrappa.

Kulissene rundt fisketrappa er fantastiske. Vi rusler rolig opp på veien til Dydland og Fidjestøl i varmt dusjregn. Gamle trær svinger seg i steinrøysa langs veien.

Elva mi

Det lever et eget liv langs elva,
både utenfor og i.
Et yrende liv som tilhører der,
et liv som er fylt av respekt og verdi.
For elva tjener ikke bare seg selv,
den har så mye mer å gi.
Den opprettholder alt livet omkring,
så viktig er denne elva mi.

Utvalg fra diktet  av Trond Rudsli, 22.05.2010

Veien, Lygna og ura er perfekte paraleller i Guds praktfulle penselstrøk.

Her står vi og ser fra veien som ble laget for mange år siden. De som laget veien i ei steinrøys laget kulisser for den moderne fisketrappa. La oss  huske på de som gikk foran i slit og seig utholdenhet.

Jeg har lest om denne veien  i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien.  Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Trygve Omland

17. august 2014

Kvåsfossen fisketrapp eller laksetrapp på 220 m er landets lengste laksetrapp i fjell i Norge. Laksetrappa har en høydeforskjell på 20 m.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når vannmengden øker og vannet blir reinere, håper vi å få se spenstige sprell og sprett fra laksen. Her er 53 kulper.

Tunnelen som vi gikk gjennom, skal være 60 meter fra innslaget av fisketrappa og ut til inngangsportalen.

Da vi var inni tunnelen, gikk lyset flere ganger. I tett kø sto vi pluteslig i tett mørke. Steiking av mat til smaksprøver utløste sikkerhetsreaksjon. Men da lyset kom igjen, dukket min nabo, stortingsrepresentant Ingen Foss, opp. Ei lyspære kastet glans over Ingunn, og hun fikk nok med seg noen lyse ideer fra vandringen i tunnelen.

På vei til åpningen av laksetrappa kjørte NRK Sørlandet lenge bak meg, men på en rett strekninkg i Kvås, der 50 km sonen slutter, suste NRK-bilen forbi. Pressen var ivrig tilstede og godt representert med bl a Lister24, Lyngdals Avis, Radio Lyngdal, NRK Sørlandet og …

Ordfører i Lyngdal,Jan Kristensen, holdt en engasjert og personlig laksetale, ordfører  i Hægebostad , Ånnen Werdal,  fulgte opp med en spenstig tale som var en lakselord verdig. Statsråd Tine Sundtoft roste samspillet mellom offentlige og private aktører før hun klippet snoren, og vi kunne gå inn i den eventyrlige tunnelen, der man ikke skulle tro at noen laks kunne bo.

Vi så fisk fra fisketrappa på en TV-skjerm. Ser du fisken? Seinere skal vi se laksen i laksetrappa.

Folk i ulike alder fosset inn til åpningen av Kvås laksetrapp eller fisketrapp mandag 4. august 2014.

Lyngdalsvassdraget strekker seg fra Rossevatn i Eiken til Kvavikfjorden. Lygna vil dra til seg mange turister og befolkningen i nærområdene i framtida.

Mer informasjon: Laksetrapp Kvåfossen – Odd Arve Kvinnesland – Fylkesmannen.no

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mange kjenner Ole Mydland mellom anna frå Tenkoret i Lyngdal og frå den tida han var lærar på Å ungdomsskole og på Kristen vidaregåande skole i Lyngdal. Alle veit nok ikkje at han og har skrive songar.

Ole Mydland talte på onsdagsmøte 30. juli 2014 på Undeland Misjonsgård om kva sanninga er. Han avslutta med å lese ein song han har skrive sjølv. Eg fekk lov til å dele den med andre. Songen kan syngast til denne melodien av Gunstein Dragedalen: Gud vil ikke miste en eneste en.

Hald handa mi, Herre

Hald handa mi, Herre, når morgonen renn,

når ljoset og livselden logar.

Når vegvalet veks og idebunten brenn,

hald handa i bakkar og boger!

Refreng

Hald handa mi, Herre, kvar einaste stund,

så foten finn fjellgrunn og feste.

Frå  auga vert opna til eg fell i blund,

du alltid veit vegen den beste!

Hald handa mi, Herre, når dagen er blid,

når doggdropen glitrar i graset.

Når lukke og livsglede tevlar om tid,

hald handa i kappleikkalaset!

Hald handa mi, Herre, når dagen er grå,

når skyene solstrålen gøymer.

Når tårevåt væte vil vaske kvart strå,

hald handa så krafta di strøymer!

Hald handa mi, Herre, når dagen døyr ut,

når natta og nattmørket ventar.

Når vegen er vandra og striden er slutt,

hald handa så heim du meg hentar!

Ole Mydland 2010

Bildet:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tunet på gården 156.1 på Rom 28. mai 2008. Her hadde vi slåttegraut før i tiden. Barbro Skretting som bodde i huset i 2008, har innbudt venner og medarbeidere til grillparti for å feire at fjøset er ferdig til bruk for hester..

Når alt høyet var samlet inn, hadde vi slåttegraut og saft ute i tunet mellom huset og låvebrygga. Der var en lun plass i skyggen under et mektig morelltre med kraftfulle, svarte moreller. Det fungerte som tuntre. Huset skjermet for støy fra biltrafikken. Vi gledet oss sammen etter alt strevet med å få mat til dyrene. Det var fellesskap og fest på gården. Jeg ser for meg pappa i slåttonna svett med en svart skyggelue på hodet.

I Lyngdal og andre steder er det nok ulike tradisjoner knyttet til den sosiale samlingen med slåttegraut. Noen er vant med risgraut, andre med rømmegraut. Høytidsgraut var det i all fall. Grauten kunne være en del av et større festmåltid.

Den tekniske revolusjonen i jordbruket har satt sine sosiale spor. Overgangen fra hesten som arbeidsdyr til hestekrefter i ulike maskiner gjorde noe med miljøet. Slåmaskin, skurtresker og silo uten bruk av hest krevde mer tilsyn og mindre fysisk slit. En mann på traktoren kunne nå ta over arbeid for mange mennesker. Det gikk ut over det brede fellesskapet der familier og naboer kunne hjelpe hverandre. Det var gildt å arbeide sammen, gutt og jente, ung og gammel. Samvær i skjemt gjorde slitet litt lettere. Gårdbruker med maskinene sine ble mer ensom. Slåttegrauten samlet ikke like mange som før, tenker jeg.

Noen opplysninger vi har om slåttegraut kommer fra omkring 1860, altså før maskinene for alvor kom inn i jordbruket. Noen steder kom arbeids- og husbondsfolket sammen første søndag etter at slåtten var ferdig.

Jeg kjenner ikke til om noen i Lyngdal hadde slåttegraut etter at man var ferdig med stølsslåtten. Etter slåtten på stølen kunne matmenyen være mer mangfoldig enn ellers. Stølsfolket skulle smake på setermat som rømmegraut, ystingssoll, tjukk melk, fersk fisk med mer?

I dag er det få som jobber med å slå gress og samle inn høy for vinteren, men det er mange som slår plenen mange ganger i løpet av året. Kan dette feires med grilling og gode saker på hagebordet?

Kilde: Bø, Olav, Norske årstider, Universietsforlaget,1980.

Skikkene med slåttegraut har variert fra tid til tid og fra sted til sted. Det viktigste var alltid å vise takknemlighet for velgjort arbeid og glede over maten til husdyrene.

Trygve Omland

28. juli 2014

Vi ser på bildet Ingolf Vegge sammen med noen av medarbeiderne på Åpta Misjonssenter under auksjonen på lørdag 26. juli 2014. Jeg gir rikelig med ros til Ingolf og alle hans medarbeidere for deres utholdenhet, kreativitet og humor. Resultat i år vel 250 000 kr. Rekord i 2012: 330 000 kr.  

Jeg håper Det norske Misjonsselskap (NMS) satser på å drive campingplassen videre som et misjonssenter for fremtiden. Campingplassen har vokst enormt siden jeg jobbet i NMS som områdesekretær i Lister og Mandal området i tre og et halvt år fra sommeren 1988.  Det nye veisystemet har gjort Misjonssenteret mye mer relevant enn det var i 1990-årene. Mulighetene for å drive Åpta som et aktuelt misjonssenter er bedre enn noen gang.

Jeg har mange gode minner fra Åpta Misjonssenter. Derfor våger jeg å tenke høyt gjennom noen spørsmål: Vil NMS å gi større frihet, myndighet og ansvar til fotfolket lokalt? Vil NMS involvere menigheter og andre organisasjoner mer for å styrke driften av Misjonssenteret? Vil NMS invitere bredt til en ide-dugnad med sikte på å finne visjoner for fremtidig drift? Har NMS utarbeidet en strategiplan for driften av Åpta Misjonssenter for de neste 5-10 årene? Bildet under viser bestyrer Ingrid Vaala og områdesekretær Trygve Omland med misjonsflagg og Åpta kirke i bakgrunnen den 30.06.1990. Det er bilde fra Farsunds Avis.

Da jeg jobbet i NMS, forsøkte vi å nå ut til pensjonister gjennom kurs som skulle være relevante for denne aldersgruppen. 55+ er en viktig målgruppe. Det viktigste er likevel å nå ut til barn og ungdom. Jeg tror det må bygges en “Åpta-familie” som har et “eierforhold” til Misjonssenteret, og en tydelig forutsigbarhet over en tidsperiode.

Trygve Omland

27. juli 2014

Den smale vei til Havik
på Lista var fylt opp av biler langs hele veien og på parkeringsplassen. Solglade familier og folk i alle fasonger lå strødd utover den myke, milde sanden. Vinden kjølte oss ned til passelig, behagelig temperatur. Himmel og hav var sydd sammen med glitrende sting. Seilbåter, store skip og hang glidere spilte på lag med vind og bølger.

20. juli 2014 ble en god dag 46 år etter brudevielsen vår i Oddernes kirke i 1968.

Bildene viser vind du ikke ser, og kunst i mose på stein, og blikk mot havet.
Skaperen spiller på mange strenger. Bare se og hør…

Ser du steinansiktet?

Moseøyne, mosenese, mosemunn.

Jeg tenker på ansiktet til høyre, ansiktet i stein.

Hvordan er mitt og ditt ansikt? Et steinansikt eller…?

Hav
Men nu er der helg over havet!
Lysdis saalangt en kan øine —
slig underfuld Paradis-stilhed —
Og himmelrummet deroppe,
det havblanke dyb dernede,
alt svæver i endeløs sol.

Utdrag fra Nye Digte (Vilhelm Krag) – 1897

Med tærne i tanga og bølgeskvalp fra havet sommeren 2013 smaker jeg på saltet som bevarer livet og krydrer det.

I 2014 behandlet jeg terrassen på hytta med Tang farge.

Nå kan jeg sitte  i hytta på heia med tærne på  Tangfarget veranda og se ned på ferskvannet  og tenke på tang i saltrik sjø.

Med tærne i tanga eller i Tanga bobler gleden fram i et bang nok en gang. Livet blir som en høysang. Fra hei til hav hører vi en klang fra det høye. Jeg kjenner en trang etter å takk Han som har skapt og skaper all tang. Han gir adgang til sin himmelske hall som er full av allsang.

Plast fra havet

Det er kunstner Solveig Egeland som står bak prosjektet. Hun ønsker å formidle hvordan plast i havet påvirker fugl, fisk og fauna.

Hytta er et pilotprosjekt for lignende krypinn som er planlagt langs kysten av Hvaler, Lista og Svalbard.

– 98 prosent av all sjøfugl som blir funnet død har gjennomsnittlig 46 plastbiter i magen, forklarer Egeland.

Ideen fikk hun da hun leste en reportasje om søppelrydding på Svalbard. Resultatet har blitt tankevekkende kunst i en tid hvor vi forbruker og kaster mer og mer.

Kilde: http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article768171.ece. Bildet tok jeg sommeren 2013.

Spor i sand

ukjente spor, men synlige spor

spor uten ord, men spor av en bror

alle setter vi spor

på jord

Tilgivelse skapte fornyelse på en skolelagsleir

Vi reiste langs kysten i Rogaland på Nordsjøvegen fra Egersund  via tunneller til Bru, Rennesøy og Finnøy. Den siste tunnellen til Finnøy kostet kr 150 å kjøre gjennom. Bildet er inngangen til Utsyn ungdomssenter på Finnøy. Utsyn er et kristent leirarbeid. Hvert år blir det arrangert leirer som samler flere hundre barn og unge. Jeg var leder på en skolelagsleir her i 1970-årene. Et par gutter fra øya kom til leiren etter at det skulle være ro, De laget problemer for oss. Men neste dag kom de tilbake og ba om tilgibvelse for oppførselen kvelden før. Det skapte fornyelse blant oss på leiren. Gode minner å ta med seg inn i 2014.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tørr sommer

Vi rastet her mellom Helland og Egersund.

Dalane Folkemuseum.

Her kan vi velge mellom å sove i en vugge eller et skap. Jeg er for lang for begge soveplassene. Hva velger du?

Egersund kirke

Her hadde jeg en vielse 14.mai 1994. Kirka sto åpen 10. juli 2014 da vi var der, Vi gikk inn og lyttet til kraffuill orgelmuisikk, Verten hadde fått mer enn nok av den voldsomme musikken, ga hun klart uttrykk for. Jeg minnes tilbake til vielsen for 20 år siden. Da sa jeg blant annen etter Ludvig Hope at heimen er rota og ryggen i ei sant kristenliv og i alt sant menneskeliv.

Obrestad fyr

Her kunne vi ikke betale med visakort. Husk kontanter viss du skal besøke fyr og ønsker å spise enkel mat. Vi levde for moderne i tiltro til visakortets fortreffelighet. Etter besøket på Obrestad kjørte vi til Hå prestegård.. Der kunne vi bruke visakort, men betalingsterminalen var nettopp stengt da vi kom fram. Ha mat med viss du skal reise langs Nordsjøvegen.

Bethel bedehus på Finnøy

Det ble innviet i 1878, og er det eldste bedehuset i Ryfylke som er i bruk.

Hesby kirke på Finnøy vokser

Et lite frø i litt jord bruker Gud for å skape noe stort. Jeg kom på Jesu ord i Mark 4,31-32 Guds rike er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Kan vi ikke si det samme om et lite frø i kirkeveggen og kirken i dag?

Stavanger Domkirke

Her var vi med på meditasjon kl 21, stillhet, bønn og Guds ord. På veggen fant jeg et bilde av 18 søsken som levde for lenge siden. Bare tell om du ikke vil tro det. Jeg kom til å tenke på  1 Mos 1,28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.
Jeg er enebarn. Barn har ulik oppvekst både før og nå.

Sau på Kvernaland

Da vi skulle reise videre fra et hyggelig besøk hos familie, møtte en sau oss. Var det for minne oss om at vi alltid må tenke på den bortkomne sauen?

Luk 15,4
Jesus sier: Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?

God utsikt

En måke på hodet til Obstfelder ser ut mot Breiavannet i Stavanger.

JEG SER
Av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
eg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

Fortsatt god sommer.

Husk på å finne et sted med god utsikt,

Trygve Omland

13. juli 2014

Blir du med på en vandring i ladestedet Sogndalstranda som nå er en turistmagnet? Kona og jeg var der for føsrste gang i sommer. Stedet tåler flere besøk.

I dag er det ca 80 innbyggere i Sogndalstrand. En del av de gamle husene benyttes som fritidshus.Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste ladestedene i Norge. I 1863 bodde det over 500 innbyggere i ladestedet. Sogndalstrand er en av de mest besøkte turistattraksjonene i Rogaland med mer enn 64 tusen besøkende i 2009.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sogndalstrand Kulturhotell omfatter: Hotell i tidligere kommunehus, Folvikhuset, Skredderhuset, Mydlandhuset, Restaurant Folvik, Krambukafe’en, Sjøbua, Fengselet (pub m.v.) og uteservering. Hotellet har totalt 24 rom fordelt på 8 forskjellige hus, samt kurs og konferanselokaler. Da vi var her 4.07.2014 var restauranten full av folk i forbindelse med en gravferd. Det forklarte oss om grunnen til at parkeringensplassen for Sogndalstranda var overfylt med biler.

Landhandel

Julenissen i juli ser fram til jul. Det eneste vi kjøpte var drops for kr 45.

Rosengren galleri i et annet bygg tilbyr foruten billedkunst også glasskunst, keramikkarbeider og smykker fra norske designere.

Vi kunne betrakte utviklingen av jordbær i gatebildet fra blomst til modent bær.

Grip øyeblikket. Gå ikke videre før øynene er fylt av friske farger og fargerikt mangfold.

Erteblomst (Inger Hagerup)

Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,

for vinger har jeg jo ? nesten.

Men likevel sitter jeg fast på meg selv.

Det er ikke dumt forresten

å være både en blomst og en fugl

når en skal prise dagen,

og attpåtil sitte i hemmelighet

med bittesmå erter i magen.

Livets trapp

livet har mange trinn
slik trappa
enten går det oppover                 
eller nedover
du må ta en pause
innimelllom
låner du hånden
til din venn
på de tyngste dagene
går det bra
låner du hjertet ditt
vært ikke øyet vått

Kilde: http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=297046

Stranda ved havet.

Sjøfarten spilte ved siden av fiske en fremtredende rolle. I 1845 var det 20 familier som tilsammen eide 17 små skip.

Fiske var viktig for stedet som ligger ved kysten. Elva Sokna har sitt utløp ved Sogndalstrand. I eldre tider hadde denne stor betydning som en svært rik lakseelv. I 1886 ble det solgt 763 laks fisket i elva med gjennomsnittsvekt på 6 kg. Fra 1750 var det rikt torskefiske. Ellers var det særlig sildefiske som til forskjellige tider har hatt stor betydning for stedet. Toppåret var i 1837, da det ble eksportert 29.000 tønner sild.

Jordbruk har fra gammelt av vært en binæring, da det til nesten hvert hus hørte til et jordstykke som kunne fø ei ku eller to og noen sauer. Driftsbygningene lå stort sett inne i den lille byen.

Kilde: http://sogndalstrand.mamutweb.com/

Trygve Omland

5. juli 2014/3. september 2018.