trom

Hva kan vi lære av hester i regnvær?

Hester på dyrskue i Lyngdal i 2012. Det var ikke regnvær da bildet ble tatt. Heldigvis for dyrskue.

Når jeg har uforståelige drømmer, kan jeg glede meg over å leve helt tilstede i et åpent, frodig  landskap rikt på næring og muligheter.

Når det regner, kan jeg bare la det regne, og ta i mot regnet som et barn med begjær  etter livgivende drikke for å vokse.

Når det regner, kan jeg velge å bare være til og la drømmene fylles med klare, rolige tanker.

Slik tenker jeg ut fra diktet Hester står i regnet.

Jeg ser  hester, en frodig slette, grønt gress, et ansikt, et barn, skyer på himmelen og regn, regn, regn. Jeg drømmer og er samtidig tilstede i det virkelige liv.

Hester står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen (1915-1985).

Diktet er fra boka De unge søyler, 1948, altså kort etter 2. verdenskrig, en tid da folk i Norge kunne drømme om et bedre liv og en ny framtid med fred og frihet. Forfatteren bruker sterke, sanselige bilder og stemninger fra naturen og årstidene.

Kommentar og foto: Trygve Omland 13. april 2016

Under søndagsturen kom jeg til et mosekledd steingjerde rundt en koselig hage og ei lita rød hytte som blusset av trivsel mellom hav og hei.

Steingjerdet minner om livet som kan oppleves hardt og mykt, grått og grønt, satt sammen av store og små steiner som et puslespill eller en mosaikk, et stykke kunst for den som liker å fantasere og finne sammenhenger.

I dag kom jeg til å tenke på løytnant Thomas Glahn i romanen Pan av Knut Hamsun. Glahn bor i skogen, han søker bort fra støyende samfunnsliv, han lever i harmoni med livet i naturen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tankene mine går også til et dikt av Paul-Helge Haugen som vokste opp i Valle i Setesdalen. I diktet Steingjerde skildrer han stemninger i ei bygd på 1950-tallet, da jeg vokste opp. Det er lurt å lese diktet langsomt, lukte og smake på livet i små bygder inni landet.

(steingjerde)

det var steingjerda

som batt verden

saman

strake band frå elva

til fjellet

varme å sitje på

i sommarkvelden

steinene kila inn

mot kvarandre

med uendeleg tolmod:

tid og nevar

slåtteteigane tett inn til gjerdet

fullmogne og klare for ljåen

tykk eng mot stein:

slik fekk vi først sjå

at det er mogeleg

å forandre verden

dei gamle slo kvart einaste strå

og raka vel etter seg

etterpå kvilte dei

studde seg mot steinen

som ryggen til ein gamal ven

ennå er dei der

over steinlinjene i landskapet

hender

usynlege i lufta

som vengeslag

om du vågar n?rme deg

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

 

Foto og kommentar: Trygve Omland

11.04.2016.

Denne grinda ved inngangen til en inngjerdet hage i Korshavn minner meg  om et dikt av Halldis Moren  Vesaas. Den røde fargen får meg til å tenke på kjærlighet og vennskap, tillit og trygghet.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Trygve Omland

10. april 2016

Søndagsturen gikk i dag til Korshavn. Vi ruslet inn på en smal sti i skogen.  Selv om vi har vært der før, valgte vi i dag to ganger en sti som ikke førte oss dit vi ville. Vi kom til to steder som vi ikke hadde vært før, et sted inne i krattskog og et sted med flott utsikt mot hav og hei. Jeg anbefaler alle å velge feil sti iblant, for da opplever du noe uventet og nytt.

Inne i skogen opp over ei li i Korshavn vokste det tett med kusymre. Blomsten vokser i fuktig, skyggefull skog og i gressbakker i Mellom og Vest Europa. I Norge vokser den i kystrøkene fra Sør-Trøndelag til Kristiansand. Hva kaller du kusymra? Jeg tenker først på navnet kosmos. Andre bruker kanskje ordet primula som betyr den første. De er en frisk pust av vår.

Hva slags blomst er dette? Jeg tenkte først at det er Gulveis.  Men så gikk jeg inn på internett for å lese mer om blomster. Da så det ut til at Gulveis har fem kronblader, mens blomsten på bildet har åtte. Formen på  bladene er også forskjellig. Kan noen hjelpe meg å finne ut av dette?

Her ser vi sopp som klamrer seg til et vissent, lite tre som har falt ned og er i ferd med å råtne. Kan vi lære noe av naturen om å se muligheter der vi ofte bare tråkker i vei over alt som ser dødt og vissent ut?

Korshavn stemmer oss til å synge en blå, blå salme…

Et solid feste er viktig å ha når stormene skriker og bølgende brøler og vi føler oss som en skygge.

I Korshavn kapell har jeg ledet gudstjeneste og sittet som tilhører. Jeg har opplevd mange gode stunder i dette gudshuset. Korset kaller oss til å søke inn i Jesu Kristi forsoningsverk  med korset som seil mot den himmelsk havn.

Trygve Omland

10. april 2016

Gang på gang søker jeg til Guds hender. I Guds gode hender finner jeg hvile og ro. I Guds hender får jeg høre Jesu Kristi ord til hans disipler .28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett. Joh 10,28-30.

Denne plakaten fikk jeg tak i på Henie Onstad kunstsenter. Flyktningerådet brukte den i 2008. Jeg har brukt den som illustrasjon. Jeg trenger å reflektere over om Gud vil bruke oss som sine hender i møte med mennesker på flukt.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Bildet av den åpne, store, sterke, skrukkete handa minner meg om Guds hender. Et ødelagt hus har fått plass i sentrum av handa. Det ser ut til at  huset som er et hjem, er tomt. Menneskene som hører til der, har blitt jaget på flukt. Noen vender tilbake etter menneskeskapt krig og ødeleggelse. De går inn i hus som er rasert og lagt i ruiner. Menneskehender har herjet og hamret løs på det som var et hjem. Guds fiende kalt Satan har brukt mennesker for å knuse alt som står i veien for deres egoisme, ondskap og  maktmisbruk.

Hvor er Guds hender i disse meningsløse ødeleggelsene? Er Guds hender  tilstede gjennom menneskenes åpne hender som forsøker å strekke seg ut til de lidende? Bæres våre synlige hender oppe av Guds usynlige hender? Er Guds kjærlighet og allmakt i møte med ondskapen det eneste håpet som holder, selv om jeg ikke teoretisk forstår dette? Ja, jeg har ikke funnet noe bedre enn Guds trofaste kjærlighet og Jesu makt til å skape nye mennesker, stifte forsoning og fred. 

 Jeg sier som den lidende, spørrende salmisten:

Hvordan kan vi være Jesu Kristi hender i dag, og hvordan kan vi være en dråpe med håp i et hav av håpløshet? 

Setter Vigdis Berland  Øystese oss på sporet i avisen Vårt Land 23. juni 2017 når hun gir oss denne bønnen:

Vil du røra ved  barnet mitt, Meister?

Stryka det med fingeren over kinnet,

støtta ryggen og nakken

og halda det vesle hovudet i handa di?

Trygve Omland

9. april 2016 og 12. juli 2017 med tillegg.

Da jeg vokste opp i 1950-årene, var ikke lukten av gjødsel på jordene en aprilspøk. Lukten har ikke blitt svekket av tidens tann. Også i vår tid river gjødsla grådig i nesehullene. Lukten av vår kommer som et sikkert vårtegn på landsbygda selv om vi brisker oss i byen. Bøndene er flinke til å følge med på værvarselet og kjøre ut lukten når de vet at regn er underveis. Nå er hest og kjerre byttet ut med traktor og stor tank som transportmiddel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet: Min gode onkel,  Alf Rom, kjører ut gjødsel på gården vår på Vestre Rom. Han står mellom dagens E39 og den smale samlingsveien. De to morelltrærne på bildet er borte. Jeg vet ikke når bildet er tatt. Har noen et forslag til årstall? Alf ble født i 1923.
 

Når lukten av land fra husdyr irriterer byfolket i Lyngdal, glemmer vi kanskje noe viktig. Gjødsla gir grunnlag for gresset som gror, maten som kuene spiser og melka som menneskene drikker.

Jeg lærte som ungdom å lesse møkk fra gjødselkjelleren hjemme på Rom, og urin fra husdyr blandet opp med regnvann. Vi brukte greip, kjerre og hest når vi skulle kjøre gjødsla ut på jordene, der vi la møkka fra oss i små hauger. Seinere slengte vi møkka på greip ut i lufta med stor kraft, så den ble spredt godt. Det var en krevende utfordring å dekke jevnt hele jordstykket. Du skulle ha en innøvd sving på greipa med møkk på for å dele ut godsakene godt. Urinen fra husdyrene øste vi opp i en spesialbygd kjerre som hadde et bord bak og under på kjerre til å spre den flytende væsken. Dette var en drittjobb, men likevel kjenner jeg på litt stolthet over å ha lært å bruke gjødsla til gode formål for dyr og mennesker.

Jeg leste i dag på Internett et uttrykk som det kan være verd å tenke over:

Fra drittlukt til luksus.

Jeg lurer på om de rike som lever i luksus hadde klart seg uten oss som har gjort noen drittjobber.

Trygve Omland 8. april 2016

Flittig som en maur heter det! Og flittige er de. I en normalt stor maurtue kan man finne fra 200 000-300 000 flittige maur. Her jobber de hardt hele døgnet med å flytte egg, larver og pupper rundt omkring i tua.

Sitat fra http://www.nrk.no/kultur/maur-1.3134664

Maurtuer kan inspirere oss til å samarbeide i en komplisert verden, og til å skrive dikt på veien inn i vårens lyse stemning.
 

Rapport fra grasrota.
Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er for lengst vel i hus
med barnåla si   men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo vært fint
å komme trekkende hjem til tua
med ei stjerne?

Hans Børli
(Når kvelden står rød over Hesteknatten,1979)

Et ord
treffer hardt som en fot mot maurtue
dens tunge prakt
skaper maktfull drakt

skriver Halldis Moren Vesaas.

Trygve Omland

6. april 2016

I går kveld ble vi ferdige med et kurs i Lyngdal bedehus om hvordan vi kan formidle Kristus til muslimer. Vi har brukt ei studiebok som har tittelen TRO MELLOM VENNER, utgitt i Norge av Luther Forlag  2. opplag 2014. Kurset var aktuelt, praktisk og informativt. Levende bilder på veggen ble som åpne vinduer inn til studierom i England. Vi så foredrag og intervjuer med mange mennesker som hadde mye erfaring og grundig kunnskap. Dosent i religionsvitenskap, Jan Opsal fra Lyngdal, nå ansatte ved Misjonshøgskolen i Stavanger, har gitt gode råd til arbeidet med manuset. Ett eksemplar av opplegget ligger på Lyngdal bedehus slik at interesserte kan låne det.  Opplegget kan brukes av personer individuelt, av grupper og forsamlinger. Muslimer som er på leting etter å finne ut hva Bibelen og den kristne tro har å gi, kan ha stor nytte av opplegget.

Forsida på studieboka

Jeg skal løfte fram et utdrag av studieboka i forkortet utgave om hvordan noen muslimer finner Kristus. I et amerikansk teologisk institutt ble det uført en undersøkelse blant 600 som tror på Jesus og har muslimsk bakgrunn. De fortalte om grunnene til at de forlot den religiøse delen av muslimsk kultur for å følge Jesus, tross forfølgelse, nød og dødstrusler. Studiet viste blant annet:

Et voksende antall muslimer over hele verden vender seg til Kristus. Huskirker vokser fram over hele Midtøsten, idet de troende trekkes til fellesskap med andre som har samme erfaring. De viktigste grunnene konvertitter oppgir for at de blir Jesu etterfølgere er:

– Vissheten om frelsen i Kristus, sammenliknet med usikkerheten omkring dette i islamsk tradisjon. 

– Kristi tiltrekkende personlighet – hans ydmykhet, og at han ikke tar hevn, og hans kjærlighet til de svake og utstøtte

– Kristnes personlighet – deres engasjement for rettferdighet og barmhjertighetsarbeid blant mennesker i nød, muslimer inkludert

– Kristnes tro og indre fred

– Opplevelsen av overnaturlige  ting som drømmer, syner av engler og/eller Jesus, helbredelser og mirakuløse hendelser

Se s. 81-82.

Samtaler om vår tro er en viktig del av arbeidet med å integrere innvandrere i lokalmiljøet.

Trygve Omland

5. april 2016

I min oppvekst det var gøy å skrive bilnummer. Vi kunne sitte lenge ved veien som i dag kalles E 39, for å se på biler som passerte. Vi noterte i et hefte hvor bilene kom fra ut fra hvilke bokstav som sto først på nummerskiltet. Det var ekstra stas når bilene kom fra fylker som lå langt unna.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Alle hadde ikke sin egen bil i 1950-årene. Min onkel, Robert Rom, født i 1926, hadde flere ulike biler ser det ut til. Han var i Amerika i mange år, og der var det nok mer vanlig å se biler. Onkel sammen med en bil ser jeg på mange bilder i hans fotoalbumer. 

Jeg har lite kunnskap om biler og bilmerker. Derfor kunne det være interessant å få noen kommentarer om biler som onkel Robert kjørte. Noen av de som er med på  gruppa Lyngdal før i tiden på Facebook vet mye om gamle biler, om modeller og mye mer. Jeg legger ut noen bilder av biler i håp å få vite noe om disse bilene, hva slags merke det er, hvor gamle de er, hvilke kvaliteter de har.

Trygve Omland

4. april 2016