Arkeologiske funn på Rom fører til utsettelse for Helsehuset.

Hvorfor graves det opp mange og lange remser med jord på dette jordet langs Høylandsveien? Jeg har vært på reise i utlandet, og jeg er ikke oppdatert godt nok nå. Har dette noe å gjøre med Helsehuset?

 

Hvorfor disse utgravinger langs Høylandsveien? Skal det brukes til noe annet enn landbruk nå? Har det noen sammenheng med Helsehuset?

Utgravinger på tomta til Helsehuset. Se den svarte jorda.

Det er Lister24 som først melder om funnene. Ifølge arkeolog Ghattas Jeries Sayej er ikke funnene på helsehustomta ved dagens Lyngdal bo- og servicesenter spesielt overraskende.

Vi tipper det er snakk om funn fra vikingtiden. Da vi gravde på den andre siden av E39, der Biltema og Europris er nå, fant vi funn stort sett fra vikingtiden, forteller arkeologen til Lyngdals Avis.

Funnene det er snakk om, skal blant annet være restene av en grav, kokegrop og spor fra hus i form av stolpehull.

Funnene fra helsehustomten er sendt til datering. Resultatene kommer om 4-5 ukers tid.

Men hvorfor graves det langs Høylandsveien?

Se min blogg fra 2014: trom.blogg.no etter utgravingene før Handelsparken kunne utvides.

Arkeologiske funn på Rom i Lyngdal

  • 04.03.2014 kl.13:30 i Rom før og nåSpor fra vikingtida. På Romsletta er det funnet spor etter vikinghus og steinalderbosetning. Huset lå på en ås som overså en sydskrånende innmark ned til et myrområde, der det var funnet store mengder steinalderfunn. Christopher Prescott viste oss rødbrent stein oksidert av jernpartikler, samt fayanse – alt tilfeldig funnet på bakken i løpet av noen korte minutter. Funntetheten tatt i betraktning, kan tiltakshaverne ifølge Fayej få en svært dyr utgravning på hendene?
Trygve Omland
Lyngdal 11.06.2017.

6. Lærte etter Hermon Reise: Ny verdensrekord for danske vindmøller.

Med Hermon Reiser kjørte vi gjennom Danmark om kvelden. 19. mai 2017 på vei mot Kroatia. Jeg la merke til de hvite, høyreiste mastene med vinger på som vinden satte i bevegelsen. Vi har noen få slike vindmøller på Lindesnes og Lista.

 

Parlamentet i Danmark har satt seg som mål at i 2020 skal vindkraft stå for halvparten av strømforbruket  i Danmark.

 

Overskudd fra danske vindmøller selges blant annet til Tyskland. Bildet viser strømnett i Tyskland.

Jeg ble nysgjerrig på vindmøllenes betydning i Danmark, og slo derfor opp på internett. Overraskelsen var stor da jeg leste:

Ny verdensrekord for danske vindmøller

Danske vindmøller satte verdensrekord i vindkraftproduksjon i 2015. Vindkraft utgjorde 42,1 prosent av det totale strømforbruket i landet.

Det er det høyeste tallet som noen gang er målt, og det høyeste tallet for noe land i verden. I fjor var rekorden på 39,1 prosent, viser tall fra Energinet.dk.

I løpet av fjorårets totalt 8.760 timer, ble det i Vest-Danmark produsert vindenergi som langt overgikk områdets forbruk som var på 1.460 timer.

? Det er ikke uvanlig at produksjonen er større en forbruket. Men at vi nå produserer mer enn 16 prosent av hva vi trenger, viser at vi i større grad kan ha nytte av å importere og eksportere strøm til andre land i fremtiden, sier rådgiver for Energinet.dk Carsten Vittrup.

Overskuddet fra danske vindmøller selges til Norge, Sverige og Tyskland.

Parlamentet har satt seg som mål at i 2020 skal vindkraft stå for halvparten av alt strømforbruket i Danmark. Ifølge prognoser vil dette målet nås.

Publisert: 08:13 – 15.01.2016, Oppdatert: 13:37 – 29.01.2016

http://e24.no/energi/danmark/ny-verdensrekord-for-danske-vindmoeller/23596546

I Wikipedia leser vi: I den senere tid har man i Norge begynt å bruke vindmøller til produksjon av elektrisk kraft. Det er blitt utbygget en del anlegg langs kysten, og flere prosjekter er under planlegging.

På grunn av gode vindforhold, er Norge kanskje det landet i Europa som har best forutsetninger for å produsere mye vindkraft. Men et lavt støttenivå og motvilje fra kystkommuner har ført til en foreløpig beskjeden utbygging. Kraftverkene fører med seg betydelige inngrep i naturen.

Hva kan vi lære av Danmark når det gjelder bruk av vindkraft?

Trygve Omland

‘Lyngdal 10. juni 2017

 

Minner fra Undeland Misjonsgård

Undeland Misjonsgård har gitt meg mange minnerike øyeblikk. Her er noen få glimt av livet på Undeland.

2016: Misjonsgård og kuer hører sammen.

 

2016: Hvem eier denne hesten?

 

2016: Hvem eier denne hunden?

 

2012: Besøk fra Madagaskar av lærer som var knyttet til landbruk.

 

2014: Snoren klippes av for innvielse av nybygg.

 

2014: Gammelt fjøs og låve og nye leiligheter utfyller hverandre.

 

Trygve Omland

Lyngdal 9. juni 2017.

 

5. Sanger av Herrens glade trubadur på Hermon Reiser.

Herrens glade trubadur inspirerte organist i Den norske statskirke.

Under Hermons Reiser til Kroatia 19.-31. mai 2017 sang vi kjente og mindre kjente sanger under kyndig ledelse av Asle Stølsdokken. Asle sang solo og spilte livlig på gitar. Han fylte bussen med glede og fellesskap mil etter mil.

Reiseleder Asle Stølsdokken serverte kaffe, vann, vitnesbyrd, solosang og fellessang i bussen fra Norge til Kroatia.

Her vil jeg trekke fram en tekst blant mange av Aage Samuelsen som ble sunget i bussen. O Jesus, du som fyller alt i alle, som rik på miskunnhet og nåde er,?Teksten finner vi nå i Norsk Salmebok fra 2013. Aage forteller i boken Herrens glade trubadur fra 1981 om hvordan sangen ble til i 1947. Han hadde møter i Evangeliesalen, Nordregt. 18 B i Oslo. Han skriver. Jeg var da i et hjem og spiste middag. Etter middagen skulle jeg legge meg på sofaen og hvile litt. Klokken var halv fire på ettermiddagen. Jeg hadde bare ligget i 5 minutter, så hørte jeg en vidunderlig melodi og sang. Jeg reiste meg opp, grep blokk og penn og skrev teksten ned med en gang. Da jeg sang denne sangen på møtet, falt ånden over hele salen. (s.34).

Denne evangeliske sangen ble brukt under begravelsen til Egil Hovland i Glemmen kirke. Hovland var en av Norges fremste kirkekomponister i nyere tid. Han ønsket denne sangen ved sin begravelse.

Egil Hovland forteller i biografien Englene danser på tangentene om hvordan han oppdaget Åges tekster.

Ja, at jeg ble kjent med Åge var rett og slett en tilfeldighet. Jeg skulle til Oslo på et komitemøte. Og så fylte jeg bensin?Der sto jeg og skulle betale. Plutselig ser jeg et stativ med kassetter til salgs, med bilde av Åge på. Da var amerikaneren ny (Hovlands bil), og den hadde det nyeste innen musikkanlegg, må vite. Dermed kjøpte jeg en kassett, og spilte den på veien innover til Oslo. Underveis ble jeg mer og mer betatt av stemmen hans, og spillingen, og sangene og det han pratet innimellom. Jeg opplevde han som ekte. Han var seg sjøl, 100 prosent. Han liknet ikke på noen ting.

Og så la jeg merke til hans tro. Jeg skjønte jo at jeg opplevde vitnesbyrdet hans. Da kassetten var ferdig, nærmet jeg meg Oslo, og i det kassetten stoppet, så husker jeg at jeg sa høyt: Dette er den tro som overvinner verden!

Etter det har jeg vært halt sånn fan av Åge Samuelsen.

Det sa Hovland, organist i Den norske statskirke, selv om Åge var kjent for rabiat statskirke-hets. S. 133.

(Forfatteren av biografien på Lunde forlag om Egil Hovland  skriver Åge med Å, og ikke Aage Aa som jeg finner i boken om broder Aage.)

Kilder:

Johannessen, Geir Harald, Egil Hovland Englene danser på tangentene, Lunde forlag, 1999.

Samuelsen, Aage, Herrens glade trubadur, H. Rystad og Sønners forlag, Tennevoll, 1981.

Solvang, Olav, Feirer Herrens hurragutt, Vårt Land 12.12.2014.

Trygve Omland

Lyngdal 9. juni 2017.06.09

4. Energisikkerhet i Tyskland sett fra en Hermon buss.

Da jeg satt i en buss med Hermon reiser gjennom Tyskland i slutten av mai 2017, så jeg mange steder store flater med solcellepanel. Jeg ble interessert i å vite mer om hvorfor Tyskland satset mye på solenergi.

 

Solcellepanel så vi både i Danmark og Tyskland. Jeg fant en interessant artikkel på internett om tankegangen bak bruk av solcellepanel i Tyskland. Jeg gjengir utdrag av den her.

Solenergi gir større energisikkerhet

Bendik Støren, frilansjournalist for NHH Bulletin.

Hvorfor har Tyskland den høyeste produksjonen av solenergi i verden, selv om de kun skjenkes en moderat mengde sol i løpet av året?

Svaret er ifølge NHH-forsker Patrick A. Narbel noe som hittil har blitt nærmest oversett i den akademiske debatten om fornybar energi, nemlig energisikkerhet.

Etter at Russland annekterte Krim og tvang Ukraina til å betale 80 prosent for gassen, har energisikkerhet blitt høyaktuell. 

Det økte spenningsnivået mellom Russland og Europa har fått EU til å se etter andre kilder til gassforsyning enn Russland. Europa trenger sikrere leveranser.

Hvis du ikke har energisikkerhet som en utfordring, har du ikke et reelt incentiv til å gå inn i fornybar energi, slår han fast.

En av de store fordelene med fornybare energikilder som vindmøller og solcellepanel er nemlig at de er lokale og kan settes opp relativt raskt. Dermed blir dette et effektivt middel for å få kontroll over egen energiforsyning, fordi de minsker avhengigheten av import fra ustabile regimer.

Land som Tyskland, som er avhengig av import av fossil energi fra både Russland, Norge og Algerie, vil få mye bedre energisikkerhet hvis de går over til lokale fornybare energikilder.

Usikkerheten i Ukraina vil trolig påvirke EU-landene ytterligere i denne retningen. 

I 2009 stoppet Russland gassforsyningen gjennom Ukraina i nærmere to uker. Flere europeiske land frøs seg gjennom vinteren 2009.

Kilden: http://forskning.no/alternativ-energi-miljopolitikk/2014/04/derfor-er-tyskland-best-pa-solenergi

Jeg tar en reise tilbake i tid til vår enkle hytte ved Jovannet i Lyngdal. Hytta ble bygd i 1977, og 18.11.1995 virket vårt nye solcellepanel. Før den tid brukte vi oljelampe, gasslys og stearinlys. Enda bruker vi solcellepanel, mens elektrisk strøm er det mest vanlige i hytter i dag. Vi har brukt solcellepanel i over 21 år, og det har kostet oss lite i kroner.

Jeg reiser enda lenger tilbake til sollysets morgen. Gud sa: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten. Vi kan lese videre i 1. Mosebok 1,14-18 om det største lyset, sollyset. Og Gud så at det var godt.

Trygve Omland

Lyngdal 7. juni 2017.

 

Åpen gård på Kristen Videregående Skole ble en suksess.

I dag 6. juni 2017 var vi samlet til generasjonstreff på Kristen Videregående Skole (KVS) . Fire aldersgrupper var tilstede. Barn fra Rom gårdsbarnehage fikk prøve å ri på vakre hester. 13 elever på helsefagarbeiderlinja ved Lyngdal videregående skole, avdeling under Eilert Sundt videregående, var med på arrangementet. Elever fra VG 1 Hest og VK 1 Landbruk  KVS viste gjestfrihet og tok godt i mot 20 eldre mennesker fra Lyngdal bo og servicesenter, fem av dem kom i rullestol. De unge og de eldre fungerte godt sammen.

 



Jenta til venstre med gul te-skjorte merket Livsglede for eldre er Ruth Elise Solbjørg Tønnessen. Hun går på linja for  helsefagarbeidere ved Lyngdal videregående skole. Denne linja gir en svært viktig utdannelse for å møte behovet i framtida for eldreomsorg. Innerst i vogna til venstre sitter Anna Bikjørn på 97 år. Hun reflekterer over de enorme forandringene som har skjedd fra hun var barn til i dag. Hesten som drar firehjulsvogna heter Gordon som kanskje noen kjenner igjen fra TV-serien Farmen.

 

Til venstre står Ragnhild Idsø som hadde ideen til dette generasjonstreffet. Med seg her har hun en gjeng elever som har stekt vafler som velkomstmat. Fra høyre Oda Særheim, Helene Define, Steinar Kjosavik. Bak disse dukket det opp en som jeg ikke fikk navnet på.



Barn i fireårsalderen liket å ri på hest godt beskyttet av voksne.

Matilde Breiland (16 år) fra Lyngdal hadde god kontakt med lammene.

KVS har plass til 35 hester. Her er en av mange som det er verd å studere nøye. Skal vi lage ei barneregle: Hest på fest er best?

Til venstre Magnhild Håland sammen med elev Eileen Svendsen fra Flekkefjord. 

Her ser vi elever samlet i møtelokalet  Eden som har  ansvar for å gjennomføre programmet fra 11.00-13.15.

Generasjonstreffet var et samarbeid mellom KVS, Lyngdal videregående skole, Lyngdal frivillighetssentral/hverdagshjelpen, Lyngdal bo- og servicesenter, Livsglede for eldre og Rom gårdsbarnehage.

Ansatte Anders Martin Pedersen og Barbro Skretting fra KVS loste et vellykket generasjonstreff i havn. Barbro sa at hensikten med treffet var: 1. Å legge vekt på det som er til det gode. 2. Å invitere eldre og vise gjestfrihet. 3. Å stolt vise fram KVS.

Rektor Ståle Andersen fortalte at skolen har 100 ansatte, og skolen vil vise fram evangeliet om Jesus. Jeg nevnte i et innlegg at en elev kom til skolen som erklært ateist, men nå kan vi leste på internett at han skal være misjonær. Til slutt sang vi i matsalen Gledens Herre før vi spiste velsmakende lapskaus.

Trygve Omland

Lyngdal 6. juni 2017.

 

 

Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter en suksess.

I 1947 ble det antydet at det aldri vil komme en laksetrapp forbi Kvåsfossen. Nå står en spektakulær laksetrapp ferdig. Jeg var der i går 1. pinsedag den 4. juni 2017 tre dager etter den offisielle åpningen.

Imponerende!

Jeg gratulerer alle som har vært med på å skape Kvåsfossen – Sørnorsk Laksesenter.

 

Her kan vi hvile i en gyngestol, gå rundt i rom preget av elg og bjørn, nyte Kvåsfossen og naturen rundt og gå ned en spennende trapp til tunnelen der laksen viser seg fram sammen med rikelig informasjon.

 

Åpning mot Kvåsfossen 2014.

Kvåsfossen fosser inn i tunnelen i 2014.

Laksetrappa ved åpningen i 2014. 

Hvor er laksen? Gå og se.

 

 

Veien fra Kvåsfossen mot Fidjestøl i 2014.

Jeg ser denne veien fra Kvåsfossen og Laksesenteret som en helhet.

Da jeg kom hjem etter en tur i 2014 i bunnen av veien til Fidjestøl, måtte jeg lese i Oddleif Lians bok om KVÅS GARD OG FOLK fra 1989. Det tok mange år før Dydland og Fidjestøl fikk kjørevei til gards. I 1918 fikk herredsstyret søknad om vei fra Li og nordover på heia, men det hersket delte meninger om dette trasevalget. Omkring 1930 ble man så enig om å gå inn for å legge veien i den bratte ura opp fra Kvåsfossen. Deretter fulgte flere år med mislykkede framstøt. Oppsitterne på Dydland og Fidjestøl opparbeidet nesten 300 meter med vei på egen hånd. De påtok seg å dekke 4/10 av omkostningene for en vei selv, men kommunen var i 1931 lite villig til å skyte inn midler. Hele anlegget var kalkulert til ca 45 000 kr. Møtet i herredstyret endte med at det ble bevilget 100 kr. til Dydlandsveien.  Først i 1936 lyktes det å finansiere veien. Samme år starter arbeidet på veien, og det forsatte i 1936 og 1937. Veien ble ikke fullført og offisielt åpnet før etter andre verdenskrig.

Trygve Omland

Lyngdal 5. juni 2017.

3. Alkoholfri busstur gjennom Europa til Kroatia.

Bussturen 19.-31. mai 2017 med Hermon Reiser med navnet Gledessprederen spredte sprudlende glede gjennom mange land i Europa uten alkohol som stimulans. Da vi kom til middag i hotellet vårt i Østerrike, sto det bare vann på bordene, og vannet var gratis. Hotellet i Danmark som vi bodde på, krevde betaling for vannet til middagen. I bussen drakk vi mye vann fordi varmen virket på kroppen. Vann er liv, sa en guide i Israel til oss på en reise, da det begynte å regne. Hver dråpe er en hellig dråpe, sa guiden. En beduin i ørkenen stoppet ved en vannkilde og sa: Her blir jeg til vannet slutter å renne. Rent vann er viktig for alt sunt liv. 

Det er superviktig å være rusfrie. Den dagen det blir noe som helst alkohol her, har ikke vi mer her å gjøre. Vi skal ikke støtte den med en dråpe. Her er jeg veldig svart-hvit, sier Ruth Håtveit til Vårt Land, 31,01.2017. Arne og Ruth Håtveit driver med  hotell, reiser med mer, og alltid uten tilbud om alkohol. Hermon er et fyrtårn i Norge for sunt liv for hele familien og for alle generasjoner.

Vi er mange som er takknemlig for disse alkoholfrie tilbudene. Jeg ønsker ekteparet Håtveit med alle deres medarbeidere lykke til med 40 års jubileum i år.

Jeg legger ved et bilde av to planter til dere to som et symbol på at dere får fritidsnæringer til å blomstre i ekte, naturlig glede.


Disse blomstene fant jeg på utsiden av hotellet vi brukte i Danmark.

 

Trygve Omland

Lyngdal 3. juni 2017.

2. Busstur mellom glødende gull-åkre i Danmark og Tyskland.

Med Hermons buss Gledessprederen kjørte vi gjennom Danmark den første kvelden 19. mai 2017 med sikte på Kroatia. Kveldslyset kastet et magisk lys over de flate slettene. Jeg ble overveldet av den sterke, gule fargen på åkrene med rapsolje. Fargen var intens og inspirerende å se på. Vi opplevde det samme i Tyskland. De gule åkrene lyste opp landskapet som for øvrig var nokså ensformig. Gulfargen glødet og gjorde meg glad.

Synet av rapsplantene vekker i meg et behov for å vite mer om de sol-gule plantene.

Rapsolje er en vegetabilsk matolje som utvinnes av frøene til rapsplanten. Frøene er små og nesten sorte. De kjennes helt tørre, men inneholder omtrent 50 prosent olje. Frøene høstes og presses og den resulterende massen siles. Omtrent en tredel av massen siles ut som ren olje. De resterende to tredelene er en tyktflytende masse som brukes til dyrefor.

En rapsolje av god kvalitet har minst mettet fett. Når det gjelder de sunnere enumettede- og flerumettede fettsyrer kommer raps på plassen foran olivenolje blant de kjente matoljesortene som oliven, mais og soya. Wikipedia.

Trygve Omland

 Lyngdal 2. juni 2017.

1. Busstur til Kroatia spredte glede.

Gledessprederen fungerte godt på turen til Kroatia 19. -31. mai 2017.
 
 
Vi har vært med Hermon Reiser til Kroatia i buss med følgende budskap i fronten: Gledesspreder. Gleden bølget gjennom bussen i form av kristne sanger, andakter, vitnesbyrd, gode replikker og morsomme historier. Takk til alle som var med på reisen og gjorde turen til en festreise. Sjåfører kjørte ca 450 mil tur retur på en trygg og behagelig måte. Takk.
 
Sjåføren spredte glede og trygghet.

Birger Jorde var en traust, trygg og trafikksikker sjåfør som skapte god stemning i bussen med sine treffende og gode kommentarer. Han spilte ikke gitar i bussen, men han spilte glimrende på lag med reiseleder, Asle Stølsdokken, som spilte spenstig gitar  og sang seg inn i våre hjerter. Birger sto alltid til tjeneste om det var å holde gitaren til Asle eller hjelpe fortvilt deltaker med mobilen.  Takk.

 
 
Sjåføren sørget for at vinduet på bussen var reint, så vi kunne se alt det vakre på markene i Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia, og ikke minst i  Alpene.
 
Busstur med kaffestopp skaper glede og fellesskap.
 

 
Kaffe og kjeks var kjekt å ha på bussturen til Kroatia 19.-31. mai 2017. Vår reiseleder, Asle Stølsdokken, serverte god kaffe på mange forskjellige parkeringsplasser med tunge trailere rundt oss. Vi strakk på beina, snakket med hverandre og gjorde nødvendige ærend. Asle holdt liv i oss også inne i bussen ved å tilby oss vannflasker med og uten gass. Felleskapet på bussreise er avgjørende viktig for å få til en rikholdig reise. Asle ledet an med sine mange sanger krydret med humørfulle historier. Det kristne budskapet om Guds nåde i Jesus Kristus gikk som en rød kjærlighetstråd gjennom det hele løftet opp ved Asles glitrende gitarspill. Takk.
 

Bordet er klart for kaffe og kjeks. Kos dere. Dette er et måltid i all enkelhet.

 
Trygve Omland
Lyngdal 2. juni 2017.