Fjoneferga i Nissedal er en kulturperle.

Vi var på familietur 20. juni 2017 langs Nisser fra Treungen til Fjonesundet på vestsiden av innsjøen Nisser i Telemark kommune. Nisser er en innsjø i Nissedal og Kviteseid kommuner i Telemark. Den er en del av Arendalsvassdraget. Navnet kommer fra gammelnorsk «Niðsær» som betyr «Den nedre sjøen». Kilde: Wikipedia. 

Allerede i fire-femårsalder var jeg med mine foreldre til Nissedal. Min onkel, Alf Rom, skulle vies i Nissedal kirke til Marie Nordal fra Nissedal. Jeg ser for meg at hjemmet til Marie lå i en bakke som er typisk for landskapet her. Det jeg ellers husker fra bryllupsfesten er en lek. En person slipte en gjenstand mot to grytelokk holdt mot hverandre slik at det så ut som en slipestein. Det ga en skarp lyd, og plutselig fikk personen en sprut med vann midt i ansiktet. Slik ser jeg det for meg i dag.

I går nesten 70 år seinere fikk jeg oppfylt en drøm om kjøre på den vestre siden av Nisser. Vår datter Solfrid var sjåfør. Vi kom til veis ende i Fjodesundet. Der var det ei ferje som gikk hver time til østre side av Nisser fra kl 07.00 til seine kvelden. Ferja var vakkert dekorert med typiske trekk fra kulturen i Telemark. Se bildene under:

 

I Fjodesundet var det kafe med plass til 40 personer, og det var en scene med lysanlegg til opptredener ved artister. På bildet ser vi to personer, jeg og barnebarnet Vibeke, som ikke er artister. Vi nøyde oss med å kjøpe is og koste oss inne og ute. Se bildet:

 

I dette lokalet kunne de ha selskaper ved konfirmasjon, bryllup, bursdag osv. Jeg blir imponert over den storslagne naturen kombinert med fiks bruk av lokal kultur. På veggen på ei lita bu ved ferja inviterte Maranata til stevne på Seljord Dyrskue.

Utenfor allfarvei finner vi ofte fantastiske, fine kulturperler rammet inne av innsjø, skog og himmel. Jeg elsker å oppsøke de små stedene i vårt vidstrakte land. Kan det komme noe godt fra steder, der få mennesker bor? Ja, bare reis og finn det ut.

Trygve Omland

Lyngdal 21. juni 2017.

 

 

Turtips: Skogen bak Oftebro og Akersmyr i Lyngdal gir en variert opplevelse.

Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var der, skriver Knut Hamsun i begynnelsen av romanen Markens grøde som han fikk Nobelprisen i litteratur for i 1920.

I går kveld 16. juni 2017 rundt kl. 20-21 var vi på kveldstur i skogen bak Oftebro og Akersmyr. Vi hadde tenkt å gå i retning Akersmyr. Men så kom det en ukjent mann ut av skogen på en sti bak Oftebro. Han sa at det var mange stier inne i skogen. Vi valgte da en bratt sti inn i en skog som var ukjent for oss. Jeg ble overrasket, da jeg så store, tykke, gamle grantrær dominere området. Grantrærne slapp inn litt lys, så jordsmonnet noen steder var kledd i grønt gress med en og annen blomst iblant. Hvem har plantet disse digre trærne? Når ble de plantet? Skal dette område bli tomter for bebyggelse i framtida? Spørsmålene står i kø.

 


 

For å komme ut av skogen gikk vi på en sti i retning Akersmyr. Fort kom vi inn et kupert landskap som var snauhogd og beplantet med edelgran til juletrær og pyntegrønt. Lyder fra brekende sauer fylte lufta med liv. I det fjerne på et høydedrag så vi en gruppe sauer som gikk og spiste gress mellom små, edle  trær. Sauene er av en spesiell slag som hindrer at små, spirende grantrær blir overvokst og kvelt av andre trær og busker. De spiser ikke grantrær og ødelegger dermed ikke juletrærne. De får  dermed  vokse opp fritt i et åpent landskap.

 

Kan dette bli et velkomponert juletre i 2017?
 

En sau rusler alene rundt under det lave kveldslyset. Bjeller klinger og ringer.

I kanten av skogen står ei vekt som skal veie sauer, tenker jeg, og går glad videre uten å veie min tunge kropp.


Skogen vi gikk i, var fattig på blomster, synes jeg. Men jeg tok bilde av ei klynge med hvite blomster som jeg ikke vet navnet på. Selv om de var korte, små og navnløse for meg, lyste de opp i landskapet mellom de grønne trærne. De små kan være lette å tråkke ned. Men har vi  ikke lært noe av Einar Skjæraasen om å ikke trø i graset, om å være varsom med de små spirene, ?

Du ska itte trø i graset sier Einar Skjæraasen eller i blomstene, sier jeg.

 

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei mening
Du lyt sjå og tenke på.
På Guds jord, og i hass ? hage
Er du sjøl et lite strå
 
Du skal itte røre reiret, 
reiret er ei lita seng
Over tynne bån brer erla
Ut sin vare, varme veng.
Pipet i den minste strupe,
Ska bli kvittring over eng.
 
Du ska itte sette snuru, 
når du si’r et haraspor.
Du skal sjå deg for å akte
Alt som flyg, og spring, og gror.
Du er sjøl en liten vek en,

Du treng sjøl en storebror.
 
Så kommer kvælden, skrev Knut Hamsun til slutt i Markens grøde.
 
Og vi ruslet fornøyd ut av skogen i lyset fra en av de lengste kveldene i året.
 
Trygve Omland
17. juni 2017.
 
 

 

11 Hermon Reiser med glimt av øyeblikk og øyeblink.

Jeg finner det spennende å forsøke å ta bilder fra buss i fart. Øyeblikket blir da viktig. Jeg vet ikke lang tid i forveien hva slags motiver som kan ha interesse for meg. Mange bilder må strykes, fordi jeg ikke traff blink godt nok. Her er noen eksempler på bilder tatt i buss i forskjellig fart med Hermon Reiser 19.-31. mai 2017 gjennom Danmark, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kraotia.

 


Vi kjørte parallelt med denne racerbilen i en kø.


Her kjørte vi ikke fort forbi. Det kan vi se i fronten av bildet.


Vi ser gjerdet langs veien og ei elv med lite vann. Er elva oppdemmet? Eller blir elva brei og full av vann, når is og snø smelter i Alpene? Ser vi en bit av fornybar energi-produksjon? Vi har ikke tid til å undersøke det, men vi kan jo fantasere litt.


Kunstig tre i en rundkjøring kort tid før vi er ved målet vårt i Kroatia – Hotellet Eden i byen Rovinj.

Her ser vi tydelig på de røde blomstene at bildet er tatt i høy fart.


Hadde vi stått stille når dette bildet ble tatt, så hadde hestene blitt skarpere i profilen.


Kuppelen på kirketårnet får meg til å tenke: Kan dette være en ortodoks kirke? Likner den på løk-kupler på ortodokse kirker i Russland? Jeg tror vi kan se Alpene i bakgrunnen.

I hjørnet nederst til høyre på bildet ser vi gjenskinn av vinduet i bussen. Det bør jeg klippe bort.

 

Slike bilder tatt i fart kan vekke nysgjerrigheten og fantasien. Jeg får lyst til å vite mer om det jeg ser i et hastig øyeblikk. En lang busstur blir rik på opplevelser som jeg kan vende tilbake til seinere når mye er glemt.

Trygve Omland

Lyngdal 16. juni 2017.
 

Turtips: Vakkert langs veien mellom Hagekleiva og Herdal i Lyngdal.

Området mellom boligfeltet i Hagekleiva og fjellknusingen nær Herdal  ser ikke vakkert ut ved første øyekast. Men går vi langsomt på veien og tar noen avstikkere, kan vi få oss mange overraskelse. Kom og se. Jeg fant, jeg fant, jeg fant noen flotte blomster. Det er som et eventyr. Askeladden ser og tar med seg det som mange overser og går forbi.

Navnet stemorsblom finnes også i flere andre europeiske språk (bl.a. tysk). Planten har fått sitt norske navn etter dens utseende. Dersom en nøye studerer stemorsblomen, vil en se at de to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre, og at de kun er festet sammen på ett område (en stol). Tidligere ble et slikt par av kronblader ofte sammenlignet med to stedøtre som måtte sitte i lag på den samme stolen og som bare fikk ha på seg blått. De to midterste (og sidestilte) kronbladene er de ekte døtrene som hadde på seg litt finere klær og de får sitte på hver sin stol (hvert kronblad). Nederst er stemoren selv som har en gul, flott kjole (det femte og siste kronbladet). Stemorsblom, og varianter av dette navnet, er vanlig kjent de fleste steder, men er sannsynligvis innført utenfra i relativt ny tid. Det latinske navnet tricolor betyr trefarget.

Navnet natt og dag, med varianter, er kjent fra alle fylker sør for Trøndelag, og i flere fylker er dette navnet dominerende. Det har sin forklaring i blomstens farger, fra den lyse (gule) dagen nederst til den mørke (lilla) natten øverst. Sitat fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Stemorsblomst

Hvis du har noen opplysninger om blomstene nedenfor, er det fint om du deler dem.


 

God tur på den gamle hovedveien.

Trygve Omland

Lyngdal 15. juni 2017.

 

Befaring på tomta til Lyngdal Helsehus

Lyngdal kommune inviterte til befaring på Rom 14. juni 2017 kl. 15.00 om forslag til detaljreguleringsplan for Lyngdal Helsehus.

Bildet: Fremmøtte til befaringen.

Jeg setter pris på å bli informert og få mulighet til å stille spørsmål. Det er gledelig at furutreet i sør-vestre del av tomta er tatt med i planen. Treet kan stå som et symbol for hvordan det sannsynligvis har vært på tomta før i tida.

Planforslaget om rundkjøring virker interessant. Vil denne rundkjøringen bli slik at beboere fra Lyngdal Helsehus kan bruke den på en enkel måte (gangvei, vei for rullator, vei for rullestol, trapp, heis)?

Blir samlingsveien forbi Helsehuset sikker nok, når trafikken øker, spesielt i anleggsperioden? Hvordan blir overgangen fra Helsehuset på samlingsveien?

Blir det parkeringsplass helt in til Høylandsveien?

Blir det satt av plass til park, planter og grønne lunger på tomta til Helsehuset og parkeringsplassen?

Hvis det viser seg at 120 plasser blir for få plasser i framtida, er det da tenkt på muligheter for å bruke deler av Lyngdal bo- og servicesenter og/eller bygge på Helsehuset?

 

Bildet: Treet som vitner om Rom før i tiden

Bildet til venstre: Det nye stjernehuset som skal bli Lyngdal Helsehus, og til høyre det gamle Lyngdal bo- og servicesenter.

 

 

Jeg tar med noen spørsmål som ligger utenfor den aktuelle planen.

 Kan det i framtida tenkes at det bygges leiligheter for eldre på taket til det nye Helsehuset, og på taket til det gamle bo- og servicesenteret eller inne i senteret?

Hvordan vil Helsehuset gå inn i en helhet for området mellom Steinbergåsen og Helsehuset, der vi har skoler, parkeringsplasser, Idrettshall og boliger?

Er det tenkt på tomt til ny ungdomsskole på Rom, hvis det blir behov for det? Hva vil skje med den gamle Å ungdomsskole?

Lykke til med videre detaljregulering og bygging av Lyngdal Helsehus.

Lyngdal 15. juni 2017.

Trygve Omland

10 Hermon Reiser viste oss mange kirketårn i Europa.

Kirken ligger på et høyt sted i bondens bevissthet. Var det ikke Bjørnstjerne Bjørnson som skreiv  dette? Bokstavelig talt er mange kirkehus bygd på en høyde i landskapet. Dette ble jeg minnet om under turen til Kroatia gjennom Tyskland, Østerrike, Slovenia og Kroatia. Kirkebygget står ofte som en markør midt i bebyggelsen rundt. Jeg forsøkte å fange opp noen kirketårn som peker oppover  og utover hverdagen til Den Hellige, himmelens og jordens skaper og verdens frelser.

 

Kirken den er et gammelt hus,

står om enn tårnene faller.

Slik innleder Grundtvig en salme som fletter sammen kirkebyggets betydning med det som foregår inne i det. Gudsordet er levende og ikke avhengig av noe menneskelig byggverk, men kirkene er reist til Frelserens ære, slik Grundtvig formulerer det, og hjelper oss til å bli minnet om hva Kristus har gjort for oss og gitt oss i sin nåde.  

Ut fra Bibelen tenker jeg: Kirken er Guds folk, Guds familie, Jesu Kristi sanne vintre, Jesu Kristi legeme og Den hellige Ånds tempel. En levende kirke er viktigere enn et dyrt kirkebygg. Men kirken som bygning har en sterk symbolkraft og er en samlende identitetsmarkør. De gamle kirketårnene forteller om kirkens store betydning i Europa. Vi trenger i dag levende kirker som er lett synlige, gjerne på et høyt sted i landskapet og i livets hverdag og helg.

Trygve Omland

Lyngdal 14.06.2017 

 

9 Hermon Reiser:Trailere hviler på søndag i Tyskland.

Jeg lærer stadig noe nytt og nyttig med Hermon Reiser. Da vi kom fra Danmark 20. mai 2017 og skulle kjøre gjennom Tyskland på en søndag, endret trafikkbildet seg. De tunge, lange trailerne var ikke å se på veiene. Tett i tett sto trailere  parkert langs veien på store prakeringsplasser. Jeg snakket til en velvoksen kar som satt utenfor en trailer og kokt seg mat.

Har søndagen som hviledag noen sammenheng med kristendommen som religion i Europa? Det inntrykket som sitter sterkest igjen etter den lange kjøreturen til Kroatia, er de mange kirkespirene som vi så langs veien, ofte på en høyde omgitt av hus. Kan det være en link her mellom trailere og kirketårn?

 

Bildet er tatt fra bussen i fart gjennom Tyskland eller Østerrike. Alpene reiser seg i alt sitt velde i bakgrunnen.

 


 

Vår sjåfør, Birger Jorde, fortalte om regler  for tyske veier og kjøretøy. Søndagen er hviledag i Tyskland og andre land for blant annet trailere og tailersjåfører. Jeg fant en artikkel om reglene i Tyskland  på dansk som jeg klipper litt fra.

Weekendkørsel i Tyskland

Mange er klar over, at lastbiler har kørselsforbud på de tyske motorveje om søndagen. Men ikke alle er klar over, at dette kørselsforbud også i nogle tilfælde gælder varebiler med anhængere. Kun fritidskørsel er tilladt med varevogn + anhænger. I Tyskland er der året rundt kørselsrestriktioner på alle veje og motorveje om søndagen og på tyske helligdage. I juli og august gælder disse restriktioner også om lørdagen fra kl. 07.00 til 20.00 på motorveje og enkelte hovedveje.

Se grundigere om kjøreregler i Tyskland på: http://www.fdm.dk/koer-selv-ferie/regler-udlandet/tyskland/veje-koersel-tyskland.

Jeg tar et sideblikk til Frankrike.

Der gjelder det kjøretøyer over 7,5 tonn.
Forbud: Fra lørdag/dag før offentlig fridag kl. 22.00 til
søndag/offentlig fridag kl. 22.00.

Parkeringsplassene langs veiene  i Tyskland var fulle av trailere på søndag. Det ble for meg en påminning om at alt og alle trenger å hvile, trenger faste ordninger for veksling mellom hvile og arbeid. Hvile er viktig for å være uthvilt som sjåfør på veier tettpakket med biler. Hvile er en verdi med lange røtter.

Vi leser i Bibelen i 2 Mos 20,8-10.  Husk sabbatsdagen og hold den hellig.

[sabbatsdagen kan også oversettes hviledagen. = fester og høytider.]

Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine.

Søndagen har blitt vår hvile- og helligdag fordi Jesus sto opp fra de døde på en søndag.

Rytmen mellom arbeid og hvile er en rik ressurs som bidrar til sunnhet og sikkerhet på veiene. Denne rytmen forebygger trafikkulykker og fornyer sjåfører i et krevende yrke.

Trygve Omland

Lyngdal 13. juni 2017.

8 På Hermon Reiser løfter jeg mine øyne mot Alpene.

Alpene er det største fjellområdet i Europa. Det danner en lang bue på omtrent 1200 km. Alpenes høyeste punkt, Mont Blanc, er 4808 moh..

Alpene i hvitt og grønt. Bildet er tatt i fart gjennom bussvinduet.

Alpene i bare grønt. Østerrike tar vare på landbruket, ser det ut til.

Elva nede i dalen er fattig på vann. Er elva brukt til energi, tro? Hva skjer når snøen smelter?

På vår reise med Hermon til Kroatia 22. mai 2017 kjørte vi gjennom Østerrikes vakre alper til Slovenia. Det var en overveldende rik opplevelse å se de grønne bakkene, husene og gårdene i de bratte liene, husdyrene som hadde sitt hjem i det frodige kulturlandskapet.

Reiseleder, Asle Stølsdokken, begynte å synge inne i en av de mange tunnelene i Alpene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Tunnelveggen stengte oss inne for en tid, så vi ikke kunne se de fagre fjellene. Det ble for meg et bilde på livet som veksler mellom å se herlige høydepunkter og føle seg innestengt av angst og depresjon. Inne i livets tunneler glemmer vi lett de faste fjellene og de friske bakkene. Men selv om vi ikke kan se Alpene, når vi er inne i tunnelene, så er like fullt fjellene der, og vi er alltid på vei ut av tunnelen, ut i det åpne Alpelandskapet. Både inne i tunnelene og ute i det fri kan vi synge:

Salme 121 En sang ved festreisene.

1 Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

 Hvor skal min hjelp komme fra?

2  Min hjelp kommer fra Herren,

 himmelens og jordens skaper.

 3  Han vil ikke la din fot vakle,

 din vokter vil ikke blunde!

7  Herren skal bevare deg fra alt ondt.

 Han skal bevare ditt liv.

8  Herren skal bevare din utgang og din inngang

 fra nå og til evig tid.

Alpenes mektig skaper, han som vil frelse alle som tror på Herren, han skal beskytte din utgang av tunnelen og din inngang i Guds vidunderlige skaperverk.

Trygve Omland

Lyngdal 12. juni 2017.

7 Med Hermon reiser til Mozarts fødeby.

Vi kom til Salzburg 21. mai 2017 med bussen til Hermon Reiser. Det første som møtte oss i byen var en stor hvitkalket festning lett synlig på fjellet.

 

 

Dit opp gikk jeg tungpustet om kvelden sammen med de andre i reisefølge. En bane tok oss opp en bratt fjellside til en konsert som inneholdt blant annet EINE KLEINE NACHTMUSIK av W. A. Mozart (1756-1791). Min lite musikalske følelse fikk seg bokstavelig talt en opptur på fjellet. Jeg kan dokumentere at jeg har sett og hørt Kammerkonsert i Mozarts fødeby, der vi hørte klassisk musikk av høy klasse med stykker av W. A. Mozart, J. Haydn, J. Brahms, A. Dvorak og J. Strauss.

Først vandret vi rundt i byen med lokal guide som snakket fort og effektivt. Guiden kom for seint i forhold til avtalen, så vi måtte komme oss fort gjennom programmet.

 

Her ble Mozart født i 1756.

 

Lyngdøler i front med Mozart på sokkel i bakgrunnen i Salzburg. 
 

I denne festningen var vi på konsert. Jeg har en drøm. Jeg drømmer om at vi kunne bytte ut krigens festninger med fredelige byggverk fylt av vakker musikk.

 

Vi så mange mektige, majestetiske, monumentale mesterverk i Salzburg.

Trygve Omland

Lyngdal 12. juni 2017.

 

Liv og overflod

Jesus sier: Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.Joh10,10.
 
 

 
Store planter med overflod av liv blir for meg et bilde på Jesu ord om liv og overflod. Jeg kan bare gå ut på plenen og titte bort til naboer for å bli overveldet av frodig og fargerikt liv i naturen.
 
Trygve Omland
Lyngdal 11.06.2017