trom

Skal vi be til fredens Gud om fred i Brussel, i Paris, i Midtøsten, i Mali, i…?

 
Slik er nyhetsbildet i Brussel:

Under en pressekonferanse søndag kveld 22.11.2015 fortalte Eric Van Der Sypt, talsperson for den føderale påtalemyndigheten i Belgia, at 16 personer ble pågrepet under søndagens politiaksjoner. Salah Abdeslam (26), som er etterlyst etter Paris-terroren, og som politiet mener befinner seg i Brussel, er ikke blant de pågrepne. VG.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jubelparken i Brussel er et nasjonalt landemerke for Belgia. Jeg var i Belgia og Brussel i 2011. Da kunne vi gå trygt rundt i byen som er hovedstad for EU og NATO. Slik er det ikke nå.

Jeg velger å se de tre portalene i Jubelparken som symboler på tre porter in til kjærlighetens høysang i Bibelen. Apostelen Paulus summerer opp 1 Kor 13, 1-13 slik:

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten..

Statuen viser Frans av Assisis i bønn. Statuen er plassert i Kapernaum i Israel.

Bildet tok jeg i 1983 da jeg ledet bibelturer i Israel for norske FN-soldater. Vi var i Libanon i fredsbevarende styrker. Da passert det å se på fredsstatuen og tenke på Frans sin fredsbønn:

Frans av Assisis bønn

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

Trygve Omland

23.11.2015

Jeg har erkjent storheten
i det å være uendelig liten

under Guds himmel
under Guds sol
under Guds løfter

siste søndag i kirkeåret

Hans Børli/Trygve Omland

Solnedgang på Bornholm 2012

Soloppgang på Tenerife 2014

Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet. Sal 113,3

Men for dere som frykter mitt navn,
skal rettferds sol gå opp
med legedom under sine vinger.
Dere skal slippe ut og hoppe som kalver, sier Herren. Mal 4,2

Under Himmelen

Tro ikke at jeg kommer fra små forhold.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske.
Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.
Lys over alt lys

Hans Børli
Skogsarbeider og lyriker.

Trygve Omland

22.11.2015

Da jeg vokste opp  på Rom for 50-70 år siden, var det en flat jordbruksslette med mange små gårder, og alle kjente alle. Jeg satt på kvisten og leste lekser i huset vårt og så opp mot skogen langs Høylandsveien. Skogen var tom for hus. Mellom blåbær, busker og trær gikk det kuer og beitet. Hesten dro ut trestammer til ved. Vi plantet inn grantrær i 1950-årene som ble til juletrær og høyreiste graner som enda minner om andre tider. Like ved veien sto det et epletre. Nå kan vi kjøre inn i Romsåsen på den best asfalterte veien i byggefeltene. Ved Sauestøa som vi møter i værmeldinga, er det lekeplass. De som kjøper de dyreste husene, kan se ut mot Rosfjorden og Kvavikfjorden. Det har skjedd forandringer som ingen kan ha drømt om. Der kuer gikk før og terrengløpere fulgte en sti, ser vi nå biler, lastebiler og store maskiner. Hvordan vil Romåsen opp mot Høyland  se ut om 10-20-30 år? 

Jeg tror dette bildet er fra 1950-tallet. Fra venstre ser vi låven og huset til Torleif og Klara Vintland, Lyngdal Gamlehjem for fattige, syke og svake kvinner og menn, huset til Agnes Marie Roland, huset til Andreas og Anna Katrine Fidjeland, der dattera Lise tok over og ble gift med Tomas Harbakk i 1960, låven og huset til mine besteforeldre Reinert og Olene Rom, der jeg bodde fra 1950 sammen med mine foreldre Andreas Emanuel og Thorhild Omland, låven og huset til Karl Fredrik og Inger Vintland, der Besta Anne Helene Vintland bodde. Disse menneskene var våre gode naboer.

Dette bildet tok jeg 20.11.2015. Vi ser at matjord skrelles av og  fin sand dukker opp. Snart er alt dette skjult av nye forretningsbygg, sportsbutikk og biltema, og enda mer asfalt. I Romsåsen vokser den såkalte byen i rekordfart. Navnet Rom kan bety en krok. Det er iallfall ikke lenger en avkrok i Lyngdal og Lister. Lyngdal kommune har nok ikke satt kroken på dør inn til Rom enda.

Trygve Omland

21.11.2015

Det er søndag morgen den 23.10.1983 i Ebel Es Saqi. Jeg forbereder en preken på engelsk om How do we see God? Joh 12,44-50. Stillhet preger rommet. Den siste setningen jeg har skrevet er : And Jesus himself says: Anyone who has seen me has seen the Father. Da kommer løytnant Svarstad inn. Han er informasjonsoffiser. Han har hørt på radio. Selvmordsangrep i Beirut, sier han. 300 kg sprengstoff har eksplodert. Over 100 amerikanere er drept, sier han. Drapstallet ble ca 300, mange franske og flest amerikanske soldater og offiserer. De deltok i en internasjonal fredsbevarende styrke i Beirut

I Norge har vi Aksjon Menneskeverd på TV, og vi er med på denne årlige TV-aksjonen via Radio Norbatt. I Beirut er det aksjon menneskeforakt. Aldri har jeg opplevd behovet sterkere for å stå opp for menneskeverdet enn da og i dag.

Vi har behov for å søke etter Jesu ansikt som lyser nåde og fred, så vi finner Guds kjærlighet i en verden preget av hat og hevn. Jeg kjenner et skrik etter kjærIighet fra himmelens og jordens skaper i møte med ondskapen, djevelen og brutaliteten. Fredens Gud er vred og harm mot alle som bryter hans fredsvilje og misbruker friheten, tenker jeg. Jesus sier i sin tale om himmelriket: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Jeg leste dette en gang for en libanesisk gutt på ca. 15 år. Han sa: Les det en gang til. Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Vi må aldri gi opp å kjempe for rettferdig fred og frihet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Når skal befolkningen i Libanon få rettferdig fred og frihet til å leve i trygghet? Når skal vi slippe å lese slike vonde nyheter som vi gjør år etter år?

Minst 41 mennesker er drept og mer enn 200 såret i to selvmordangrep sør i Libanons hovedstad Beirut. En IS-tilknyttet gruppe hevder å stå bak angrepet. Publisert 12.11.15.

Minst fire personer ble drept og 20 skadd da en selvmordsbomber gikk til angrep i Beirut. Publisert 21.01.2014.

En grup­pe eks­tre­me isla­mis­ter med til­knyt­ning til al-Qa­i­da tar på seg skyl­den for selv­mords­an­gre­pet nær Irans am­bas­sa­de i Bei­rut. Minst 24 men­nes­ker ble drept og 146 såret i eks­plo­sjo­ne­ne. Publisert 19. november 2013.

Lidelsene i Libanon roper på øyne som ser dem, ører som hører dem og  hjerter som møter dem med praktisk hverdagshjelp.

En sangstrofe av Anders Vassbotn kom til meg:

Å leva, det er å leggja

all urett og lygn i grav.

Å leva, det er som havet

å spegla ei himmel av.

Trygve Omland

20.11.2015

I går kveld var jeg på veterantreff i Mandal. Fjorten mannfolk mimret. Vi så en film om norsk deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Libanon på 1980-tallet. I dag tenker jeg tilbake på gudstjenester jeg hadde i 1983 ute i det vakre, fruktbare landskapet i Libanon. Tankene går også til kristne og alle andre som lider under krigstilstanden i Libanon og i hele Midt-Østen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Velkommen til gudstjeneste med drueklaser som tak i Kaoukaba i Sør-Libanon. Synet av drueklasene fører tankene mine til Åndens frukt i Gal 5,22-23: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! Åndens frukt er som en drueklase.

Her er vi samlet til gudstjeneste ved et oliventre. Olje fra oliven ble i bibelsk tid blant annet  brukt i  brød og til å helle over kaker. Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn, leser vi i Matt 4,4. På bordet står en rød radio. Det var en enkel erstatning for organist og orgel. Jeg satte på en kassett og spilte f. eks. Han er min sang og min glede.

Her er noen av oss samlet på en veranda ved Kfar Hamam i Sør-Libanon, en typisk libanesisk landbruksby. Her lever folk stort sett av geiter, storfe og olivinproduksjon. Jeg møtte soldatene på hjemmebane der de bodde. Jesus har sagt: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut…Se hele sammehengen i  Matt 28,18-19.
 

Jeg ble kjørt rundt til steder der jeg kunne møte soldater og offiserer. Gudstjenesten er her på en posisjon i anvarsomårdet til den norske bataljonen i Sør-Libanon. Vi hopper fram til gudstjenester i Libanon i dag som foregår under helt andre vilkår enn de jeg opplevde i 1983.

Hvor er Gud i krisen?
Stefanusalliansens Thea Haavet besøkte Beirut og ble overveldet av det hun fikk oppleve.. Publisert 10.09.15. Her er et lite utdrag fra Theas erfaringer i Libanon.
På gudstjeneste
Det er søndag. Jeg blir med på den første av to gudstjenester i kirken. Når klokka nærmer seg elleve, begynner bussene å komme. Fem busslaster med syriske flyktninger fra fattige områder i Beirut. De fleste damene har på seg hijab. Kirken er stappfull. Etter lovsangen kan de som vil, dele hva Jesus har gjort i livet deres. Hånd etter hånd går i været. Damer med hijab forteller, den ene etter den andre: «Jesus har gitt hele familien fred!» «Jesus helbredet meg.» «Jesus har gitt meg en fred jeg aldri har opplevd før.» Jeg sitter på bakerste benk og gråter. Disse flyktningene fra Syria har mistet alt, men de forteller om en glede som overgår all menneskelig forstand. Og det er ikke bare teori; den nye troen bærer dem midt i krisen og tragedien.
Livet deres er ikke lett, forteller seniorpastoren meg.
Når en kvinne bestemmer seg for å følge Jesus, begynner kampen. Veldig ofte blir hun slått og misbrukt av sin mann fordi hun vil forlate islam. I mange tilfeller ender det likevel opp med at hun leder sin mann til Jesus, sier pastoren. Det var en mann som i sinne fulgte kona si til et kirkemøte. Da han møtte kjærlighet og respekt, og så at det ikke var drikking og promiskuitet i menigheten, ble han selv en troende. Nå sitter han alltid på fremste rad, forteller pastoren.

Les mer i min kilde: http://www.stefanus.no/no/nyheter/syria/Hvor+er+Gud+i+krisen%3F.b7C_wlLGYy.ips

Trygve Omland 19.11.2015

Står sikkerheten sentralt nok i Norge?

I dette huset bodde jeg i seks måneder i 1983. Veggen vi ikke se på baksida, har mange sår etter skudd. Jeg hadde seng og kontorpult bak vinduet til venstre. Tilfluktsrommet lå ikke langt unna. Jeg følte meg trygg her.

Det er 18. august 1983. Jeg er bataljonsprest for FN i Libanon. Det smeller i døra inn til mitt rom, men jeg sover videre. Klokka er halv tre om natta. Vaktmann Løken roper: Gaupe. Det betyr at jeg må søke sikkerhet i vårt tilfluktsrom. Jeg står opp i hast og skynder meg i sikkerhet.
Stemningen er spent. Vi preges av usikkerheten. Vi blir i tilfluktsrommet til kl 5.30. Mens jeg er i sikkerhet, hører jeg stemmen til bataljonens nestkommanderende (BN NK). Han snakker til oss over kommunikasjonsnettet: En drept, fem skadet.
Jeg begynner å tenke på hva jeg må gjøre viss en eller flere av våre soldater eller offiserer er truffet. Jeg må tenke på den som eventuelt er rammet, kamerater i Libanon og familie hjemme i Norge.
Klokka 5.40 er det oppstilling. Da får vi høre om hva som har skjedd i natt. To raketter ble avfyrt og falt ned i vårt ansvarsområde på et jorde mellom posisjon 4-2 B og 4-2 A nær en gjennomgangsvei. En rakett falt ned i leiren til Israel Defense Forces ved 4-2 B. Ingen av våre folk var truffet. Jeg kjenner meg lettet.
Å sitte i sikkerhetsrom under krigshandlinger skjerper sansen for å prioritere alt som har med sikkerhet å gjøre. FNs fredsbevarende styrker skulle styrke sikkerheten for libaneserne i Libanon.

Hvordan er sikkerheten for Libanon i 2015?

Einar Hagvaag skriver i Dagbladet 27. august 2015 på internett følgende. Libanons sikkerhet er det adskillig å si om. I nabolandet Syria, som i historien alltid har blandet seg inn i libanesisk politikk, pågår en borgerkrig hvor det libanesiske partiet Hizbollah militært støtter regimet til president Bashar al-Assad. 1,1 eller 1,2 millioner flyktninger fra Syria, ingen vet nøyaktig hvor mange, har kommet til Libanon, som har 4,4 millioner innbyggere. Fra før av bor det om lag 300 000 palestinske flyktninger, som ikke har statsborgerskap i landet. Libanon, med halvannen million flyktninger, er så vidt større enn Aust-Agder fylke, med knapt 115 000 innbyggere.

Jeg var trygg i sikkerhetsrommet i Libanon ei natt i 1983. Slik er det ikke for mange mennesker i dag, Vi må gjøre alt som er mulig for å styrke sikkerheten for det enkelte mennesket og for hele vår sivilisasjon.

Trygve Omland
18.11.2015

I kveld 18.11.2015 kl 19 er det veterantreff i Lillens Låve i Mandal. Vi mimrer fra Libanon, står det i innbydelsen fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Avdeling Mandal og Lister. Jeg var i FNs fredsbevarende styrker i UNIFIL Libanon i litt over et halvt år i 1983. Vi var i kamp for å bevare en skjør fred.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg er kommet fram til Beirut flyplass i mai 1983.

Hva leser vi om situasjonen i Libanon i vår tid?
Ifølge FN har Libanon mottatt 38 prosent av alle syriske flyktninger i regionen, og organisasjonen anslår at landet trenger rundt 10 milliarder norske kroner for å håndtere den humanitære krisen. vg.no. (NTB) 04.07.2014.
Etter at konflikten i Syria startet, har over en million syrere tatt seg over grensen til nabolandet Libanon. Fra før av er Libanon mottaksland for palestinske og irakiske flyktninger. http://www.flyktninghjelpen.no (15.03.2015).

Mitt første inntrykk i Libanon i 1983
Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk.
Flyet landet i Beirut den 19.05.83 ca 12.20. Hva møtte oss i Beirut? Et bombet stadion, små, pjuskete, delvis visne palmetrær. Vi tok på oss skuddsikker vest og hjelm på hodet. Svetten trykket på med stor styrke. Kl 13.35 er vi på vei til målet i bil. I Libanon var mye gått i stykker. Lite var fast. Piggtråd langs veien. Store bygninger skutt i filler. Søppel. Klær tørket i ruiner. Vond lukt. Mye støv.

Herre, skap forsoning og fred, ba jeg.

Jeg ser bulkete biler, mange hull i mange hus etter kuler og krig. Jeg ser en korskirke og minareter. Jeg ser druer, tomater, bananer, appelsiner og oliven, kjempestore kålhoder, kaktus, solsikke og roser. Jeg ser mange drivhus av plast. Jeg ser fine hus på høye åser og et hus formet som et fly. Jeg ser uttørkede elver og en stor, grumset elv.

Hus formet som et fly i Sør-Libanon i 1983.

Kl 16.00 kom vi til en by ved Middelhavet som heter Tyr. Jeg ser et veggteppe med motivet Jesus som hyrden for sauene. Vi passerte FN avdelinger: UN Finland, UN Fidji, UN Dutsch, UN Ghana. Svensk MP ledet oss framover, ofte på humpete vei. Det var solnedgang kl 18.00. Det ble fort mørkt og fuktig. Det var overskyet og kjølig. Vi var ved Metulla, en by i Israel ved Libanons grense kl 18.15. Vi kjørte med 15 UN biler i kolonne. Snart var vi framme ved mitt mål: Byen Ebel Es Saqi, der jeg skulle bo i et hus med mange sår etter skudd. Ved inngangen til murhuset var det et sitrontre. Det kan stå som symbol for håp om liv og vekst.
Jeg var nå med i FNs fredsbevarende styrker.

Trygve Omland
18.11.2014

Hvordan kan vi integrere nye flyktninger i våre fellesskap?

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vårt barnebarn Birgitta ( 7 år) og noen venner har laget dette fargerike samspillet mellom ulike blader. 

Kan vi ser at bladene er integrert i helheten?

1. Mat åpner for mange muligheter til fellesskap. Vi kan spørre innvandrere fra ulike land om å presentere sitt land gjennom nasjonale matretter.
2. Musikk er kommunikasjon på tvers av språkbarrierer. Vi kan bruke tid sammen for å lytte til musikk fra ulike folkegrupper som viser særpreg ved land man kommer fra.
3. Solosang, korsang og fellessang er ressurser som kan bli byggesteiner i nye broer mellom ulike folk. Et kor fra Eritrea sang en kveld i temauka. De ville gjerne møte noen fra forsamlinga for å svare på spørsmål om deres tro og tradisjoner. De hadde med seg store bilder som de kunne ha forklart betydningen av. Enkle norske sanger kan etter hvert gi gjenkjennelse for mange. Vi sang på den internasjonale familiefesten kristne barnesanger. På KIA-kvelden sang vi Jo mere vi er sammen og Det er en fin ting å vinne vender.
4. Gjennom Intervjuer kan å bli bedre kjent med hverandres kultur, religion og land.
5. Fadderordning kan passe hvis noen vil knytte seg til hverandre over lengre tid.
6. Spill rundt border, bordtennis, bowling og spill som innvandrere er kjent med hjemmefra kan skape en avslappet stemning.
7. Byvandring og vandring fra hav til hei med guide kan skape enkle samtaler med ord på det vi ser.
8. Forskjellige idretter kan utvikle samspill. Innvandrere kan lære oss i Norge nye former for idrett.
9. Hobbyer byr på store muligheter til å fortelle og vise i praksis hvordan man kan glede seg sammen over felles interesser.
10. Ulike klær er en berikelse som vi må vise respekt og se romslig på.

Disse punktene er blitt til ved at jeg har bearbeidet og supplert tipsene fra Egil Grindland på seminaret i Lyngdal bedehus 14.11.2015.
Dette er bare en kort liste over muligheter til å integrere. Innvandrerne kan forlenge denne lista med nye spennende tips.
Trygve Omland 17.11.2015.

I sommer var vi på gudstjeneste i Sarons Dal. Biskop Stein Reinertsen kom med et kraftfullt budskap fra Bibelen. Under nattverden la jeg merke til to menn som gjorde tjeneste sammen. De sto sammen. Sammen sto de og delte ut brødet og vinen, Jesu blod og Jesu legeme. Så ble det en synlig forbrødring. De ga hverandre en klem. Den ene mannen var jøde og den andre kom til Norge som 13 åring for vel 30 år siden fra Iran. I storpolitikken er Iran og Israel fiender. Her så  jeg to mennesker som bygde bro mellom to folk som kjemper mot hverandre. Det var et lite lys i mørket. Midt-Østen og Europa er i krise. Men Kristus gir oss glimt av lys i nattmørket, lysglimt midt i tunnelene.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det gror mellom steiner i veikanten i Sarons Dal. Dette bildet tok jeg i sommer, da vi var på gudstjeneste der. Guds rike vokser mellom vonde sår og harde minner.

Det merkelige skjer at personen som var innvandrer fra Iran og som jeg så på avstand i Sarons Dal, nå har bodd hos oss fra 11.-15. november. Han har vært hovedtaler under ei møteuke på Lyndal bedehus med fokus på hva Gud gjør blant innvandrere. Han heter Shervin Ebrahimian.

Det er spennende å leve, og det er interessant å se på hvilke muligheter som spretter opp med sikte på å integrere nye mennesker i våre miljøer. 

Jeg begynte å tenke på et dikt om å bygge broer. Her kommer et utdrag:

Regnbuen sier: Se på meg. Jeg er en bro.
Jeg er et tegn på himmelen. Bygg broer.
Bøy dere. Løft armene til en bue.
Bind sammen. Bryt lenker. Bygg.

Se stålsøyler og tårn mot skyene: En bro.
Hør vindfløyten mellom wirene: En bro.
To mennesker møtes. Ansiktene blusser. En bro.
Ord som blir sagt. Hengivelse, fred. En bro.

Rolf Jacobsen

Trygve Omland

17. november 2015

Hva har jeg lært av temamøtene på Lyngdal bedehus 11.-15.11.2015?

Shervin Ebrahimian som var hovedtaler under temauka på Lyngdal bedehus

1. Vi skal ikke la oss styre av det synlige kaoset i verden i dag, men av Guds usynlige rike.
2. Vi er ikke en del av kaoset og forvirringen, men i Kristus er vi forvandlet til et nytt liv.
3. Vi skal være bevisst hva vi er i Kristus. I Ham er vi salt og lys fordi Han bor i oss som Guds folk.
4. Guds kjærlighet, nestekjærlighet og kjærlighet til fiender åpner dører inn til flyktninger som kjenner på tomhet og tunge krav.
5. Mange muslimer i verden i dag tar imot Jesus Kristus, og de trenger ekstra beskyttelse og omsorg.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Takk til alle som har jobbet for at temauka på Lyngdal bedehus skal sette spor inn i framtida?  Takk til organisasjonene som arrangerte disse matrike og matnyttige møtene: Kristent interkulturelt arbeid, Det norske Misjonsselskap, Norsk luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, og Normisjon. Takk til predikantene Shervin Ebrahimian og Egil Grindland som har delt ut rikelig og raust fra Bibelen og fra egne erfaringer om møter med innvandrere.

Trygve Omland

16. november 2015