trom

Barnespråk var tema i avisen Vårt Land i går 9. mars 2016. Det minnet meg om at jeg tok et kurs i barnespråk ved Agder Distriktshøyskole i 1993. Temaet interesserer meg i dag som bestefar og som tidligere lærer i norsk på Kristen Videregående Skole.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rhododendronen er et rosetre som blomstrer årlig om våren og sommeren. Bildet fotograferte jeg i dag.

Knoppene minner meg om små barnekropper som skal utvikle seg til å bli  store språkblomster til glede for seg selv og andre. 

Grunnlaget og vekstmuligheten for språkutviklinga legges i de første årene i barnets liv. Jeg fant det i dag interessant å tenke over noen spørsmål knyttet til barnespråk.

Kan stemningen og språkbruken i familien påvirke barn allerede i mors mage?

Kan barnets følelse av trygghet som baby og i tiden før skolestart ha betydning for språkutviklinga?

Kan voksnes mangel på bruk av språket i barnets første leveår forsinke og svekke språkutviklinga helt opp i videregående skole?

Hvorfor er det viktig å avdekke barns språkproblemer så tidlig som mulig?

Hvorfor er det viktig at voksne setter av god tid over lang tid til å samtale med barna og lese for barna med pauser til samtale om stoffet?

Hvorfor er generelt jenter bedre i språkbruk enn gutter, og hva kan vi lære av det for å styrke språkopplæringa for gutter?

Hvorfor var vi bare to menn på kurset om barnespråk i 1993, men en stor gruppe kvinner, og hva kan det fortelle om menns prioritering av barn?

Hva betyr det for språkutviklinga for gutter at det er få menn som jobber i barnehager?

Hvorfor kan gutter bli sittende lenger enn jenter å leke uten språklig kontakt med voksne i barnehager?

Hvorfor bør vi drøfte om voksne snakker annerledes til gutter enn til jenter?

Hva betyr det for språkutviklinga at mange barn har liten kontakt med besteforeldre og eldre menn og kvinner?

Hvordan kan tidsklemma i hjemmet virke inn på språkopplæringa i hverdagen?

Hvordan virker barns bruk av sosiale medier inn på språkopplæringa?

Hvilke muligheter har vi til å stimulere språkbruken gjennom lek generelt, og hvilke utfordringer spesielt har vi når det gjelder gutters måte å leke på?

Hvordan kan barn med minoritetsspråk bli stimulert ut fra sitt kulturelle miljø, og hvordan kan disse barna bli en ressurs for et mangfoldig barnemiljø?

Hvorfor er det viktig å drøfte muligheter og utfordringer for barn som to-språklige?

Slik kunne vi fortsette å reflektere over enda flere spørsmål for å styrke språkopplæringa for barn. Gjennom samtaler stimulerer vi både språkbruken og fellesskapet på tvers av alle slags forskjeller.

Lykke til?

Trygve Omland

10. mars 2016

Livet kan være så herlig at jeg bare kan hoppe i det, skriver Marte Wexelsen Goksøyr i sin bok JEG VIL LEVE.

Menneskeverd i Lyngdal hadde lagt årsmøtet og temamøtet med foredrag til møtesalen på KVS. Det var en klok avgjørelse. Mange unge mennesker møtte opp til foredraget, og det var sang og spill ved to ungdommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg opplevde to engasjerende foredrag i går kveld på Kristen Videregående Skole (KVS) i regi av Menneskeverd i Lyngdal. Marte Wexelsen Goksøyr fikk stående applaus for sitt kraftfulle foredrag. Hun er skuespiller og samfunnsdebattant. JEG VIL LEVE er tittelen på ei bok hun har gitt ut. Der forteller hun om sine triumfer, og om diskriminerende holdninger og hindringer i Norge som en ung kvinne med Downs syndrom møter. Hun slåss bokstavelig talt for livet mot fordommer og sorteringssamfunnet.  Hun vil leve, og hun vil at foster med downs syndrom og andre funksjonshemninger skal bli født og få et likeverdig liv som andre i samfunnet.

Jeg vil utfordre alle gjennom et lite utdrag fra boka JEG VIL LEVE s. 137-138:

Dette liker jeg ikke, skriver hun:

Å bli ekskludert.

Å ikke bli tatt på alvor.

Å bli behandlet som om jeg er usynlig.

At folk snakker til meg som om jeg er et barn.

At folk er falske med meg.

At folk ikke forventer noe av meg.

At det blir klaget på meg.

At det blir klaget på meg uten at jeg vet det, fordi folk er redde for å såre meg. For det sårer meg mest.

At jeg ikke får komme inn på skoler.

At jeg ikke får jobb innenfor teater.

At ingen har troen på meg.

Å ikke bli akseptert som et menneske i dette samfunnet vi lever i.

Møtesalen på KVS var full av mennesker i forskjellig alder. Spesielt la jeg merke til at det var mange unge jenter. Vi menn bør vise større interesse for menneskeverd og likeverd. Menneskeverds ungdomskonsulent Elisabeth Qvale Hovland hadde et svært opplysende foredrag om hvordan vi mennesker utvikler oss fra unnfangelse til fødsel, og hun kom med gode tips om hvordan vi kan arbeidet for menneskeverd, likeverd og livsvern. Styret fortjener stor takk for at vi fikk oppleve en kveld full av liv og kamp for livet.

Trygve Omland

9. mars 2016

Farger fascinerer og inspirerer fantasien. Hvis du liker å leke med farger, kan du kanskje ha utbytte av å lese litt videre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Knut Hamsun bruker gulfargen mye i romanen Mysterier til å male mangfoldige, motsetningsfylte og kompliserte personligheter.

Hvorfor bruker Knut Hamsun mange ganger farger i romanen Pan? Spørsmålet kom i dag fra en student som leser Pan som pensum i norskstudiet. Jeg fant fram til en oppgave som jeg skreiv i mitt norskstudium i 1991-1992 om romanen Mysterier av Hamsun som kom ut i 1892, to år før Pan ble utgitt. Hamsun tok del i en litterær protest som vokste fram i 1880-årene mot naturalismen og positivismen. Han tok i bruk symboler som litterære virkemidler.  I Mysterier bruker han farger som symboler på noe skjult som ligger under overflaten eller bak fasaden.

Fargen hvit bruker han mest, ca. 40 ganger i Mysterier. Hvitt vitner om det rene, lyse, hellige, glade, ekte og egentlige. Dagny Kielland, som hører til i prestegården, har lange, hvite fingrer. En hvit due raver soldrukken nedetter himmelen.  Kan det føre tankene i retning en religiøs mystikk?

Hamsun kan forvirre leserne ved å bruke fargen gul som har forskjellig og motstridende betydning. Om sommeren kan gul minne om sol, lys og varme. Men Hamsun bruker ofte gul farge som symbol på falskhet og bedrageri. Hovedpersonen Nagel stikker seg fram fra første øyeblikk i en avstikkende gul kledning, en gul vårfrakk.  Etter hvert viser det seg at Nagel driver med løgn, humbug og lurvete falskneri. Alt er svindel og juks. Nagel bruker det skjønne og synlige til å skjule den indre skitten. Hamsun bruker gul ca. 25 ganger. Kan kunsten gjennom gult både skjule og avsløre sannheten?

Hamsun kan også forvirre når han bruker fargen rød. Han skildrer noen personer slik. Dagny ble rød. Dagny var blitt blussende rød. Dagny gikk med en blodrød parasoll. En mann gikk alltid med et langt, rødt slips, men det var noe narraktig ved han. En bonde fra Setesdalen gikk med et tykt, rødt ullskjerf. En person hadde røde kanter rundt øynene. Fargen rød kan vi forbinde med blod og ild, følelser og feber, kjærlighet og varme, hissighet og sinne. I Mysterier har Hamsun brukt fargen rød ca. 30 ganger. Kan rødfargen være en rød tråd i ny-romantikken som får fram de mangfoldige og kompliserte følelsene?

Fargen grønn bruker han ca. 10 ganger. Grønn er vårens farge, håpets farge, fargen for liv og vekst og modning. Vi leser om en morgen da Nagel følte med en gang en mild, søt vind over seg som om han lå ute i grønt gress. Kan vi merke en lengsel etter nytt liv i det grønne?

Hamsun bruker blåfargen ca. 20 ganger i Mysterier. Dagny har mørkeblått blikk. En person har det uendelige hav av blå himmel ovenfor seg. Kan det ligge noe kaldt og fjernt i de blå øynene og noe drømmende i den uendelige blå himmelen?

Sort bruker Hamsun ca. 10 ganger. En fattig kvinne har sorte, sorte øyne. En dame har en sort, sort fjær i hatten. Vi leser om en person med sort ullskjerf og om en annen person med sort kjole. Kan sort få fram triste, sørgmodige følelser?

Knut Hamsuns romaner Mysterier og Pan farges av fargerike og uforutsigbare personer.

Trygve Omland

9. mars 2016

Kvinner i Jesu følge som forbilder for kvinner og menn, for unge og gamle, for alle.

I dag vil jeg lese i Bibelen om noen av kvinnene som fulgte Jesus .

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Disse kvinnene var med på en messiansk gudstjeneste i New York. Menigheten kalles messiansk fordi den samler jøder som tror at Jesus er Messias. Begrepet Messias er et hebraisk ord for det greske ordet Kristus som betyr frelserkongen.  Vi besøkte denne Jesus-troende menigheten høsten 2015 i regi av Den norske Israelsmisjonen. Den ene kvinnen blåser i et tradisjonelt jødsik instrument. Det kan blant annet brukes til å ære Gud.

1. Den unge Maria, Jesu mor, fødte Guds Sønn.

Luk 1,34-35 Maria sa til engelen: Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann? 35 Engelen svarte:

 Den hellige ånd skal komme over deg,

 og Den høyestes kraft skal overskygge deg.

 Derfor skal barnet som blir født,

 være hellig og kalles Guds Sønn.

Luk1,38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt. Så forlot engelen henne.

2. Mange kvinner sto ved Jesu kors da han døde.

Mark 15,40-41 Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41 De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.

3. Kvinner gikk først til Jesu grav for å salve Jesu døde legeme.

Mark 16,1-4 (Matt 28, 1?10; Luk 24, 1?12; Joh 20, 1?10).

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. 2 Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. 3 De sa til hverandre: Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven? 4 Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor.

4. En kvinne var det første vitne til Jesu oppstandelse fra de døde.  

Joh20,11-14 {Jesus viser seg for Maria Magdalena}.

11 Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 Hvorfor gråter du, kvinne? spurte de. Hun svarte: De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham. 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.

5. Jesus sender først en kvinne til sine disipler for å fortelle om hans oppstandelse.

Joh20,17-18  Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud. Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.

6. Kvinnen Lydia var den første i Europa som trodde på Jesus som Herre og ble døpt  sammen med dem som bodde i huset hennes.

Apg 16,13-15 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. 14 Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa. 15 Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren. Og hun overtalte oss til det.

Trygve Omland ? 8. mars 2016.

Gå til mauren og bli vis. Dette ordspråket kjenner vi igjen fra Bibelen. Jeg gikk nylig nå i vår i 2016 forbi ei maurtue i skogen mellom Birkestøl og Bjørkebu i Lyngdal. Tua så ut som et halvt hode med øyne og munn. Hullene var nok grav ut av dyr på jakt etter mat, tenker jeg. Når vi mennesker er på leit etter visdom, kan maurene hjelpe oss til å gjøre kloke valg.

De fleste maur-artene  er under 1 cm lange. Enda de er så små,  kan store mennesker lære livsvisdom av dem. Det skal være 12 500 arter i verden, men det blir stadig oppdaget nye. Man regner med at det finnes 15 000 arter. Maurene har mindre artsmangfold i kalde klima, og bare 65 arter er funnet i Norge. Maur er sosisale insekter. De lever i kompliserte samfunn. Maurene er vist fram i Bibelen som forbilder for late, dovne mennesker. Maurene er flittige. De arbeider systematisk med å bygge et flott slott i skogen. Mange maurer små, kan lage et stort sted å bo. Klokskapen viser seg gjennom å tenke på framtida og bruke mulighetene om sommeren til å samle føde for vinteren. Maruene vekker de dorske, søvnige til å stå opp og stå sammen for fellesskapet. De lære oss verdiene som ligger i gode systemer, selvdisiplin og orden. Maurene viser vei ut av fattigdom, isolasjon og ensomhet gjennom å arbeide sammen til hverandres beste. Store maurtuer er gjerne vendt mot sola, lyset og varmen. Snart er tida inne til å finne ei stor maurtue der vi kan meditere over maurenes liv og livsstil. De som ser ut til å være små og svake, har Gud skapt for å lære oss tilsynelatende sterke visdom og klokskap.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ordsp 6,6-9
 Gå til mauren, du late,
 se hva den gjør, og bli vis! 7  Den har ingen hærfører,
 verken oppsynsmann eller hersker. 8  Likevel sørger den for mat om sommeren
 og samler inn føde om  høsten 9 Hvor lenge vil du ligge, du late,
når vil du våkne og stå opp?

En idrettsmann i Paulus

Idrett preger programtilbudene i TV både nå og ellers. Bilder og metaforer fra idrett finner vi ganske ofte i Bibelen. I apostelen Paulus bodde det kanskje en idrettsmann eller i alle fall en sportsinteressert. Vi skal løfte fram noen eksempler. Jeg fremhever bilder fra idretten ved å bruke mer sverte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Flekkefjord kirke og mange andre kirker peker opp mot målet, det evige liv hos Gud, seierskransen.

Kan du finne flere eksempler på bildet som peker oppover?

Paulus har kjennskap til å løpe på stadion, og til å bokse. Han er spesielt opptatt av å være målrettet mot seiersprisen, seierskransen og det som ligger foran.

Les 1 Kor 9,24-27:  Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.

Forklaringer: Stadion hadde et lengdemål på ca. 185 m som utgjorde en løpsdistanse. Ordet ble også brukt som betegnelse på hele idrettsarenaen. = mål og vekt. Seierskrans ble laget av olivengreiner eller laurbær. Vinnerne av idrettskonkurranser fikk en slik lagt på hodet.

Les Fil 3,13-14: Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Les Fil4,1: Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

Les 1 Tim 4,8: For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.

Les 2 Tim2,5: Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen.

Les: 2 Tim 4,7-8: Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.8 Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.

Vi lærer av dette at troen på Jesus og livet som kristen må være preget av målet vi har og av håpet om å vinne det evige livet.

Trygve Omland

3. mars 2016

I dag kom bladet Menneskevennen i posten. Siden jeg hører til de eldre, la jeg merke til en liten notis langt bak i bladet. Eldre som drikker mye får oftere slag, sto det i overskriften. Jeg leste videre at folk i 50- og 60 årene øker faren for slag rundt en tredjedel hvis de drikker mer enn to glass vin hver dag. De eldre stordrikkerne risikerer å få slag fem år tidligere i alderdommen, uansett hvordan de har levd da de var yngre eller om de har arvelige anlegg for slag. Vi kan altså slå et slag mot slag ved å velge å drikke mindre alkohol. Jeg klarer meg godt uten alkohol. Bladet Menneskevennen som organ for DNT-Edru Livsstil vil jeg heller anbefale.

Denne notisen viser til følgende kilder:

1. Tsjekkiske forskere som har trukket ut opplysninger fra Svenska Tvillingregister.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

2. Nyhetsmelding fra Journal of the American Heart Association.

Trygve Omland

2. Mars 2016

registrerte Avfallskrise og politisk søppelflom i Libanon. Elven av søppel brer seg gjennom gatene i Beiruts forstader. Folk frykter for liv og helse. Myndighetene er lammet. Byen var en gang Østens Paris. Nå flommer stinkende søppel gjennom gatene i Beirut. Slik står det skrevet i Vårt Land i dag den  29.02.2016.

Hvordan kan Norge hjelpe til her i nærområdene til flyktning? Gjør det lille du kan, tenker jeg. Samarbeid med andre land  om å gjøre noe. Det er bedre å gjøre litt sammen istedet for å drukne i håpløshet. Hvis alle bare kritiserer, skjer det ingenting. Kan vi se et spirende håp i noe som en liten gruppe speidere gjorde? Kan små skritt spre seg som ringer i vann etter at en liten stein har truffet overflaten?

Jeg fløy i tankene tilbake til da jeg var i UNIFIL i Libanon i 1983. Vi så søppel da også, men i mye mindre grad. I byen Ebel Es Saqi i Sør-Libanon der jeg bodde, var det en speidertropp. Vår bataljonssjef kontaktet speiderne for å gjøre noe med søpla i byen. Jeg ser for meg ivrige ungdommer i aksjon for en reinere by. Da de var ferdig med jobben, feiret de den reine byen med fest sammen med bataljonssjefen. På viktige steder i byen var det nå satt ut søppeldunker. Selv om dette var en enkel oppgave å løse der og da, kan vi lære noe. Noen må gripe tak i problemet, vise vilje til å samarbeide, gjøre det som er mulig, og ta et oppgjør med korrupsjon, pengemakt og maktmisbruk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Libanon har en befolkning på 4,5 millioner. Dette tallet har steget til 5,7 millioner pr januar 2015. Det er da 1,2 million flyktninger fra Syria.

Ser styresmaktene i verden alvoret i utfordringen fra et lite, fattig land som  er i politisk kaos?

Bildet er tatt utenfor huset jeg bodde i. Jeg står sammen med en offiser i bataljonsstaben  på min høyre side foran og sjefen for stabskompaniet på den andre siden. I sentrum står heltene, forbildene, framtida – speiderne i byen.

Trygve Omland

29. februar 2016

Vi gikk tur fra Oftebro terrasse og inn i feltet med juletrær, pyntegrønt og sauer. Terrenget er fullt av muligheter for turgåere som velger nærmiljøet i Lyngdal.

Vi reiser videre tilbake i tid til utsikt som gir oss mange varige minner. Utsikt gir oversikt og perspektiv på livet. Vi trenger av og til å løfte blikket så vi ikke blir for nærsynt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utsikt mot Romsåsen og Handelsparken i Lyngdal.

Utsikt i går kveld kl 17.45 på veien fra Nenningsland til Høylandsreet mot Kvavikfjorden.

Utsikt i 2015 fra vandrehjemshytta i nærheten av Prekestolen i Rogaland

Utsikt fra et fjell på Tenerife i 2014.

Utsikt i 2015 fra Rockefeller Center i USA.

Trygve Omland

28.02.2016