Min fred gir jeg dere

Vi satte på Radio Lyngdal da andakten fra Norea skulle komme. Ordene til ettertanke ble som små frø i en kald og hard verden. De jordiske nyhetene handler i stor grad om krangeler, konflikter, kriminalitet og kriger.  Men denne morgenen fikk vi høre om en himmelsk forsoning og fred.

Herre, gi oss fred, ba mannen i lokalradioen. Og så fikk vi høre Jesus ord som svar på bønnen: Min fred gir jeg dere.

Det tomme korset er fullt av fred fra Gud. Jesus sa på korset: Det er fullført. Guds straff over all verdens synd er fullført. Gud er en forsonet Gud. Vi skal vende om til fredens Gud og ta i mot Guds fred. Jesus Kristus er vår fred. Så skal vi gå ut blant menneskene som er i konflikter og krig og forsøke å skape fred mellom oss mennesker.

Mine tanker tok veien tilbake til en opplevelse i Nord-Troms sommeren 1992. Jeg skulle opptre som prest sammen med den russiske ambassadøren i Norge. Vi skulle markere minner på en gravplass for døde russere under andre verdenskrig. Forholdet mellom Norge og Russland var da preget av større åpenhet og tillit. Jeg leste fra Bibelen Jesu ord til sine disipler til alle tider:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27.

Denne freden fra Jesus Kristus er fast og forpliktende enten det er forståelse og forutsigbarhet mellom landene eller det er kulde og mistenksomhet. Nå ruster Russland opp sin militære styrke mot Vesten, og NATO svarer med tilsvarende opprustning i Norge og andre land.  USA vil i større omfang ha militære øvelser i Norge. I denne situasjonen er det trygt å ta imot og godta Guds fred.

Et ord av apostelen Paulus om Guds fred har betydd mye etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006. Jeg hilser ofte andre med dette ordet på facebook. Paulus skreiv som forfulgt kristen fra fengselet følgende:

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7.

Guds fred kommer fra Gud, og freden er Guds eiendom som han gir til en hver som vil ta imot freden gratis. Han beskytter ditt indre liv, selv om ditt ytre liv er truet. Tankene dine tar han godt vare på, selv om du tenker på alt som kan være farlig.

Herre Jesus Kristus, gi meg din fred.

Trygve Omland 17. februar 2016.

Mennesker fra Syria strømmet inn i bedehuset

I går kveld den 12. februar 2016 var det Syriakveld i Lyngdal bedehus i regi av KIA (Kristent interkulturelt arbeid). Jeg kan nesten ikke huske sist at det var så mange samlet i bedehuset. Jeg tror det kunne være rundt 170 personer. Jeg satt til bords med en kurdisk familie fra Syria. Det vrimlet av barn. Mange voksne unge menn møtte opp. Køen til matbordet med syriske retter var lang.

 


En ung mann spilte arabisk og norsk musikk. Ei ung kvinne sang på sitt språk. Vi ba sammen på norsk fadervår og bordverset Gledens Herre vær vår gjest. Fortellingen fra Bibelen om den barmhjertige samaritan ble først lest på arabisk og så vist på film. Vi sang enkle norske sanger og sanger med bevegelse til under ledelse av Bjarne og Unni Torkildsen. En gruppe sto for utdelingen av matrasjoner. Selv om oppslutningen var veldig stor, ble det nok mat til alle. Audhild Sandnes ledet samværet med stø stemme.

Samme dag som dette integreringstreffet var i Lyngdal bedehus, leste jeg i Vårt Land følgende om bakteppet:

11,5 prosent av Syrias befolkning er enten drept eller såret i krigen, som har kostet 470.000 menneskeliv de siste fem årene, ifølge en ny rapport fra et syrisk forskningssenter.

I denne situasjonen vender jeg meg til den treenige Gud vår Far i himmelen, Jesus Kristus Guds Sønn og Den Hellige Ånd.

Herre, himmelens og jordens Skaper, jeg ber om våpenhvile, fred og forsoning i Syria, Irak og hele Midtøsten. Herre, du fredens Gud, bøy de harde hjertene i ydmykhet for deg og for de lidende menneskene. Skap, Herre, nye hjerter og nye tanker som søker  framtid og håp. Herre, åpenbar Guds fred for oss alle, den freden som overgår all forstand og bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Amen.

Trygve Omland

13.02.2016 

Besøk fra Amerika samler slekta

Når det kom besøk fra familie til Norge som var bosatt i USA, samlet mange seg for å feire slektsbåndene. Det var stas å se hverandre igjen. Noen møttes kanskje for første gang. I første del av 1950-årnene, tror jeg, kom Tore på besøk fra USA, Thore Berntsen Herdal eller Bensen i USA.

Tore hørte til i  en søskenflokk i Herdalen på ni barn født mellom1884 og 1899, altså på 15 år. Faren Bernt Kristian Abrahamsen Herdal var født I 1850 og mora Amalie Sofia Finkelsdatter var  født i 1855. Mora var 42 år da Tore ble født i 1897. Tore ble hjemmedøpt samme dag som han ble født, og siden midt i februar i 1898, ble dåpen stadfestet i kirka. Det første barnet til Bernt Kristian og Amalie Sofia døde som liten. Fem søsken bosatt I USA, derav vendte en tilbake ugift og døde i Lyngdal. Tore ble gift rundt 1930 med Agnes Borøy fra Dypvåg i Tvedestrand ,og de fikk to barn.

Behovet var stort for å finne seg et sted utenfor Norge der de kunne arbeide og bo. Utvandringen har ført til mange vonde opplevelser, men også mange gode erfaringer og mye berikelse. Slektsbåndene mellom de som ble boende i Norge og de som bosatte seg i USA er slitesterke.

Nå kommer det mange innvandrere til Lyngdal og Norge, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Selv om situasjonen i dag og situasjonen for 100-150 år siden er forskjellig, kan vi finne noen felles trekk. Den enkelte kan gjøre seg sine egne tanker. Vi kan alle lære noe av historien.

 

Tore står bak i lys jakke og slips. Han er i 50-årene, tenker jeg. Pappa, Andreas Omland, står til høyra for Tore i mørk dress.

Du som ser dette, kan føye til hvem de andre er. Enten er de etterkommer etter Anna Opsahl, Olene Rom eller Abraham Herdal, eller er de gifte med etterkommerne deres. Vi har gode grunner til å minnes alle disse med takknemlig og respekt.

Trygve Omland

11.02.2016.

Bryllupsklær før og nå

Hva er forskjellene og likhetene på bryllupsklær  nå og før som på bildet nedenfor?

Når ble dette bryllupsbildet som du ser nedenfor, tatt? Kan noen hjelpe meg med å finne det ut? Og hvem er med på bildet? I sentrum sitter bryllupsparet som jeg tror er Tore Herdal (f. 1897)  fra Lyngdal og Agnes Borøy fra Tvedestrand. De bosatte seg i USA. Bak Tore er det en mann som likner på Landrudslekta. I O. Lians bok om gard og folk bind III ser det ut til at de ble gift i USA. Siden Tore var født i 1897, kan jeg tenke med at bryllupet var i 1920-årene. Ser jeg på bildet, synes jeg bryllupsparet kan være rundt 30 år. Eller har du som leser dette, et bedre forslag? Tar jeg feil?

 

Vi ser at alle kvinnene, også barna, er kledd i stilige, hvite kjoler. Mennene har hvite sløyfer.  Brudepikene har hvit sløyfe. Alle de seks voksne kvinnene har hver sin store bukett med blomster. Er det roser som dominerer, tro? Hårfrisyrene på kvinnene  ser like ut. Alt virker nøye planlagt, og alt ser pent ut. De ser ut til å være velstående.


Hva vet du om disse? Viss mannen til venstre er Tore Herdal, så er han bror til min mormor Olene Rom.

 

Trygve Omland

9. februar 2016

 

Humorist fra Amerika på besøk

Besøk fra Amerika var store begivenheter i min barndom. Jeg husker spesielt at Tore Herdal, bror til min mormor, var på besøk i Lyngdal da jeg var barn. Han bodde en tid hos oss på Rom. Vi delte soverom, rommet på loftet mot øst. En morgen jeg våknet sto ikke senga mi der den pleide. Senga hadde flyttet seg. Tore sa: Du snorket fælt i natt. Se, senga flyttet seg på grunn av snorking. Tore hadde mye humor og likte å skøye. Humoristisk sans rant nok i flere årer i slekta fra Herdal. Det hjelper på hukommelsen å høre historier som er krydret med humor.


Jeg tror det er Tore Herdal som står til venstre på bildet, så Abraham Herdal, Anna Opsahl f. Herdal og Olene Rom f. Herdal som er min mormor. De var søsken. Her ser det ut til at de tre på høyre side er sammen med sin bror, Tore, på en flyplass. Enten skal han reise til Amerika, eller så har han kommet fra Amerika. 

Tore Herdal er altså bror til mormor Olene Rom.

Tore er  født i 1897. Han bosatte seg i USA. Han ble gift med Agnes Borøy fra Tvedestrand. Disse hørte jeg om hjemme. Ved hjelp av julekort holdt vi kontakt. Jeg husker, som nevnt ovenfor, ett besøk av Tore til Lyngdal.  Jeg tror det var rundt midten av 1950 årene. Se bildet.  Studer hattene og lengden på kåpene. Hvor og når kan dette bilde være fra?

Jeg skulle gjerne vite mer om Tore Herdal og hans familie i USA. Nå går jeg på kurs om slektsgransking. Jeg er spesielt interessert i å samle inn opplysninger om slekta i USA siden jeg var i dette landet i fjor høst.

 

Trygve Omland

9. februar 2016.

Sommer i Salangen er spennende

Sommeren 1993 vikarierte jeg i tre uker som sokneprest for Christian Andersen i Salangen og Lavangen. I kveld får vi besøk av Christian og hans kone 22 år etter at jeg var hans vikar. Jeg fikk lov til å dele noen bilder fra 1993 i Salangen. Kanskje noen kjenner seg igjen. Kanskje du får lyst til å dra nordover.

 


Sokneprest Christian Andersen er ikke bare menneskefisker. Jeg ble med ut i båten på hobbyfiske. Vi så fisk stime rundt like ved båten. Fjorden var blank og gjennomsiktig. Kan vi få det bedre? 

 


Jeg nyter synet av den fine fiskefangsten.

 


Måker i stor mengde bråker og spiser brutalt av havets delikatesser.

 


Vi er på besøk hos familien Andersen i Salangen 1993 sammen med venner fra Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag.

 


Slik kan det være å vikariere som prest i Nord-Norge med utsikt mot fjord og fjell. Jeg anbefaler alle å dra nordover.

Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. (B. Bjørnson).

Gud sige vårt dyre fedreland

og lat det som hagen bløma! (E. Blix)

 

Trygve Omland

8. februar 2016.

Hester i mitt liv

Bestefar, Reinert Rom, forbinder jeg med interesse for hester. Traff jeg postmannen Olav Kvavik som voksen, minnet han meg gjerne om en samtale med bestefar om hest. Reinert kjørte presten fra prestegården i Lyngdal til Kvås kirke. Han var ikke gammel da. På Rom hos Reinert og Olene var det skyss-stasjon. Der var flere hester. 

Jeg var mye sammen med bestefar som barn, men jeg finner ikke bilder der bestefar kjører hest. Jeg ser for meg i fantasien at bestefar kjører hesten Blakken i skogen for å dra ut trær til ved. Jeg ser han kjøre tunge master til strømnettet. Jeg ser han gå ved siden av reisekjerra med bestemor Olene sittende i kjerra på vei til Birkestøl. Jeg ser han kjøre inn tørt høy til løa på Birkestøl med en slede som går over tuer og ulendt terreng. Jeg lurer på om det er noen som har bilder av bestefar med hest.

 


Hesten Blakken står klar til å dra inn tørt høy på låven på grn 156 brn 1 på Rom. Fra venstre: onkel Bjarne Rom, bestemor Olene Rom, pappa Andreas Omland og jeg på lasset for å trø sammen høyet.


Bestemor Olene Rom er klar til å kjøre hesten foran kjerra som vi også kan bruke til å kjøre gjødsel og gress. Bak ser vi løa på Birkestøl. Fra venstre bak står jeg sammen med to fettere, mamma Thorhild  og Martin Birkestøl som bodde noen hundre meter lenger oppe.

 


Jeg står fra venstre sammen med Hans Rom på tomta der Arnt Omland på Rom bor nå. Bak til høyre er huset vårt på Rom.

 

 

Hesteslepp på Vatland var en folkefest fylt med spenning og hester som spratt og spente. Vår gode nabo, Ommund Fidjeland, var ekspert på hester.

 

Føllet finner fort fram til en næringsrik kilde.

Etter at mamma døde i 2007, flyttet Barbro Skretting inn i huset på Rom. Hun ordnet litt i fjøset så det kunne være et par hester der, og hun satte opp et gjerde slik at hestene kunne få luftet seg og spise litt gress. Barbro startet en kristelig rytterforening for unge jenter i regi av Norsk luthersk Misjonssamband. Det var noe helt nytt på Rom. Bildet viser hester med forskjellige eiere.

Trygve Omland

5. februar 2016.

Faddere i Den Norske Kirke

Jeg er med på et kurs om slektsgransking under ledelse av Ådne Fardal Klev. Faddere knyttet til dåpen er en interessant kategori å studere. Den 7. juli 1889 ble min bestefar, Reinert Ludvig Berager døpt, da han var godt tre uker. Han hadde fem faddere, tre menn og to kvinner. De fleste bodde nær bestefar på Rosfjord, da han ble døpt. Sannsynligvis var de fleste, kanskje alle, nære slektninger til dåpsbarnet. Fadderne var blant annet gårdbruker, dreng og pike. Det sier noe om sosial status. Navn som Reinertsen og Reinertsdatter er knyttet til to faddere, og det sier noe om tilknytning i familien. Reinert er oppkalt etter sin morfar med hele tre navn ? Reinert Ludvig Berager.

Ser vi på fadderordningen i Den Norske Kirke i dag, merker vi fort endringer. Barna er gjerne eldre når de blir døpt. De har færre og sannsynligvis yngre faddere. Venner til barnets foreldre trekkes mer inn som faddere i stedet for slektninger. Mange faddere bor ofte langt fra barnet som de har ansvar for. Oppgavene til fadderne i dag er konkrete og tydelige. Fadderne er en del av trosopplæringen.

Jeg er fadder til tre personer, en er jeg venn med og to er jeg i slekt med. En bor i Lyngdal og to bor i Kristiansand kommune. Jeg opplever det som en tillit og et stort ansvar å være fadder. Under kirke.no på Internett kan vi lese om fadderordningen i dag. Se nedenfor.

En fadder er et vitne som har et ansvar.

Fadderne skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderne hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å gå til nattverd.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.  

Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Fadderansvaret dreier seg om å vise omsorg for barnet og bidra i barnets trosopplæring.

KILDE:

https://kirken.no/nb-NO/daap/a-vare-fadder/ 21.3.2014

Trygve Omland

4.02.2016

 

Gå ut med Guds nåde

I går kveld den 1. februar var jeg på et interessant kurs på Lyngdal bedehus om kristen tro i møte med muslimsk tro. Vi brukte ei bok og en CD med tittelen Tro mellom venner som kom ut på Luther Forlag i 2014. Kurset er åpent for alle. Vi samles igjen om fjorten dager. Et nådeperspektiv er overskriften på et stykke.

 

Hva er nåden i kristen tro?

Guds vesen er nåde, velvillighet, vennlighet, godhet og kjærlighet. Gud er også hellig, og Han reagerer med vrede og harme når hans gode vilje blir brutt. Bryter vi Guds vilje, bryter vi ned menneskeverdet og vennskapet mellom oss mennesker. Nåden er nøkkelen inn til fellesskap mellom Gud og oss, og fellesskapet mellom oss mennesker. Et øyeblikk varer hans vrede, hans nåde varer livet ut. Salme 30,6.

Nåden er et hovedbegrep i Det nye testamente. Det er brukt 155 ganger. Paulus har brukt det 100 ganger.

Nåde i gresk språk i Bibelen betyr at Gud har behag i oss og elsker oss.

Nåde i hebraisk språk i Bibelen betyr at Gud er trofast mot den pakten og den avtalen han har bestemt for sitt folk.

Nåde i latinsk språk betyr å være avholdt, ha gunst og få noe gratis.

Nåde i norsk språk betyr blant annet å vise kjærlighet, miskunnhet og mildhet. Nåde går tilbake til et germansk ord som betyr å bøye seg ned. Gud har bøyd seg ned til oss mennesker for å hjelpe oss og frelse oss.  

Frelsen i Kristus Jesus er en følge av Guds nåde. Vi blir frelst ufortjent og gratis av hans nåde. Gud erklærer oss for rettferdige og frikjente ved troen alene på Jesus alene. Rom 3, 24. Guds nåde er det motsatte av lønn og fortjeneste. Nåden er Guds gave som vi kan ta imot her og nå.

Herre, frelst meg du, så blir jeg frelst.

En voksenleder og lærer ved Gosen ungdomsskole i Stavanger hadde et uvanlig stort åndelig overskudd. Han var glad, blid, villig og hjelpsom. Jeg har vanskelig for å forkynne Guds dom og fortapelsen, sa han. Men Guds nåde det har jeg fått så mye av, så det forkynner jeg gjerne.

I samtale med muslimer og folk flest må Guds nåde fylle våre tanker, følelser, kropp og tro samtidig som alvoret med to utganger til evigheten er tilstede i bevisstheten.

Trygve Omland

2. februar 2016

Gamle, glemte presteklær

Nils Jacob Tønnessen og jeg var født samme år i 1944, og vi ble ordinert til prester sammen i 1971 i gamle Lund kirke som seinere brant ned. Nils Jacob husker jeg spesielt for hans engasjement for forfulgte kristne. Han var med i  Misjon bak jernteppe, og han ga blant annet ut boka Vår tids martyrer i 1969 og Kristen bak jernteppe i 1971. Temaet om forfulgte kristne er minst like aktuelt i 2016, rundt 45 år seinere.

 


Bildet: Til venstre Nils Jacob Tønnessen og jeg i Lund gamle kirke, da vi ble ordinert til prester i 1971.

Der ser også ut til at interessen for liturgiske klær er stor, ja, økende. Jeg synes det er litt morsomt å se  den gamle prestekjolen igjen. Den kalles samarie. Den var ikke et liturgisk plagg opprinnelig. Samarien utviklet seg fra å være en borgerdrakt  i Europa på 1500-tallet. Presten brukte den som privat embetsdrakt. Først ved begynnelsen av 1800-tallet begynte enkelte prester å opptre under gudstjeneste i samarie og krage. Alterboka fra 1920 begrenset bruken av samarie noe.

Ved innføring av ny liturgi i 1977 skulle ikke samarien brukes alene under gudstjenesten. En hvit messeskjorte skulle nå brukes uten på samarien. Det kan minne oss om at vi må være kledd i Jesu Kristi rettferdighet og renhet som dekker over vår syndige natur.

Det er mange år siden det ble slutt med å bruke samarien i Norge. Fra 1980 ble samarien og prestekragen avløst av alba, en hvite kjole, slik det er i dag i Norge. Nå har det blitt mer vanlig at flere bruker liturgiske klær i gudstjenesten i Den Norske Kirke. Men det finnes viktigere utfordringer i kirkene i dag enn klær. Vi skal male i ord og gjerning Kristus korsfestet for våre synder så mange kommer til tro på Han.

 

Trygve Omland

1. februar 2016.